Hvor hyppig er restless legs?
Undersøkelser fra flere vestlige land angir forekomsten av restless legs til å være mellom 5 og 15 %. I en norsk spørreundersøkelse fra 2005 tilfredsstilte 14 % av voksne personer kriteriene for restless legs, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Til tross for at restless legs er så hyppig, forblir lidelsen ofte udiagnostisert og ubehandlet.

Hva skyldes restless legs?
Tilstanden finnes i en primær (ukjent årsak) og en sekundær form. Sekundær restless legs betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, medisinbruk, alkohol, koffein eller røyk. Selve årsaksmekanismene til restless legs er ukjente, men en forstyrrelse i et av hjernens budbringersystemer (dopamin) er påvist. Forstyrrelser i jern-omsetningen ser også ut til å spille en rolle. Arv har betydning, og mellom 40-50% av pasienter med restless legs kjenner andre i familien med liknende symptomer.

Hvilke symptomer sees ved restless legs?
Restless legs kjennetegnes av fire selv-rapporterte symptomer:
1. Trang til å bevege beina (og eventuelt armene) på grunn av ubehagelige, kriblende fornemmelser. 2. Denne trangen til å bevege seg eller de ubehagelige fornemmelsene oppstår i hvile eller ved inaktivitet.
3. Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, for eksempel hvis man går eller strekker seg.
4. Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, og ikke tidlig på dagen.
Mange pasienter med restless legs klager over tretthet og søvnighet på dagtid, noe som skyldes at lidelsen ofte gir søvnproblemer.

Hvordan stilles diagnosen restless legs?
Hvis alle de fire kriteriene er til stede, er diagnosen restless legs sannsynlig. Legen vil sjekke om det foreligger en bakenforliggende årsak, det vil si sekundær restless legs. Nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, og problemer med blodsirkulasjonen kan av og til gi liknende symptomer som ved restless legs. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Restless legs er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn, noe som kan avdekkes ved hjelp av en slik søvnregistrering.

Hvilken behandling er aktuell ved restless legs?
Nye og store framskritt har medført at restless legs i dag kan behandles relativt effektivt. Valg av behandling er avhengig av graden av symptomer.
1. Ikke-medikamentell behandling:
Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av muskulaturen i beina kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme.
2. Medikamentell behandling:
Bruk av medikamenter er mest aktuelt hvis plagene er alvorlige. Jern-tilskudd kan ha god effekt, hvis det er tegn på mangel. Det anbefales å gi jerntilskudd ved ferritin-nivå under 50 (ferritin måles ved hjelp av en blodprøve som tas på fastlege-kontoret).
Førstehåndspreparater ved restless legs er i dag medikamenter som stimulerer dopamin i hjernen (såkalte dopamin-agonister). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Det finnes også alternativer til dopamin-agonister, hvis slik behandling ikke gir tilfredsstillende effekt.

Hvordan er prognosen ved restless legs?
Restless legs regnes som nevrologisk lidelse som varer livet ut, men symptomene kan variere fra dag til dag. Selv om symptomene kan gi klart redusert livskvalitet, regner man med at restless legs ikke påvirker livslengden. Det har vært en diskusjon om medikamentene som benyttes kan miste effekt over tid. Dette er ikke avklart. De fleste pasientene opplever god effekt av behandlingen, og kan fungere normalt på arbeid og i sosiale sammenhenger