De to kjeveleddene kan gi problemer av forskjellig art. Ikke sjelden kan forskyvning av strukturer i kjeveleddet føre til smerter, klikkelyder og manglende gapeevne.
Kjeveleddene og tyggemusklene danner et komplekst bevegelsesmønster, slik at forandringer internt i leddet vil kunne føre til symptomer i omgivende muskulatur og likeledes at disharmoni i muskulaturen kan gi symptomer i leddet. Ofte vil bittforhold, atypisk funksjon som tanngnissing og tannpress og ikke minst stressfaktorer kunne initiere smerter og symptomer.
Vesentlig for behandlingen er grundig undersøkelse og diagnostikk. Ofte må det gjøres en magnetisk resonansundersøkelse (MR). Svært ofte vil behandlingen være konservativ. Denne består i egenøvelser, fysioterapi eller bittskinnebehandling. En bittskinne vil pasientens tannlege kunne fremstille.
Ved struktuelle forandringer i kjeveleddet kan det bli aktuelt med kirurgi, enten i form av artroskopi eller åpen leddkirurgi.
Artroskopi er en såkalt "kikkehullsprosedyre" ved at et endoskop føres inn i kjeveleddet og operatøren kan inspisere forholdene og utføre mindre prodedyrer. Dette er en kombinasjon av diagnostikk og behandling. Behandlingen gjøres i narkose og krever kort innlegging på sykehuset. Behandlingen vil i nær fremtid bli tilbudt som dagkirurgi.
Åpen kjeveleddskirurgi gjøres ved omfattende forandringer i leddene og ved sammenvoksninger som hindrer bevegelse av kjeven eller hemmer vekst av kjeven. Slik behandling gjøres i narkose og krever 3 – 7 dagers sykehusopphold.