(28.08.2009) En ny svensk studie har undersøkt ulike sider ved det å ha akutt intermitterende porfyri (AIP). Her finner man informasjon om hvilke symptomer som blir rapportert, når det er mest vanlig å få sitt første anfall, hvor lenge et anfall varer, hvor vanlig sykehusinnleggelser er, utløsende faktorer, biokjemiske verdier, og hvor mange som rapporterte om langvarige sykemeldinger og uførepensjon.
Metodikk
Alle kjente bærere av genmutasjoner som kan gi AIP i Nord-Sverige fikk i 1999 tilbud om å være med i studien. Av disse valgte 356 personer over 18 år (92 %) å delta. Deltagerne ble intervjuet etter en protokoll med åpne og lukkede spørsmål for å få en detaljert sykehistorie (bekreftet av medisinsk journal), de undergikk en fysisk undersøkelse og laboratorietester. De fleste svarte i tillegg på et spørreskjema som omhandlet sykemeldinger og uførepensjon.
Resultater
Hele 42 % av deltagerne hadde manifest AIP, dvs. at de hadde hatt symptomer som var forenelig med AIP diagnosen. Dette er en stor andel i forhold til det som er rapportert i tidligere studier fra andre steder i verden (10-20 %). De fleste med manifest AIP var kvinner (ratio 2:1, kvinner:menn). Årsaken til dette er sannsynligvis at kvinnelige kjønnshormoner spiller en stor rolle i å utløse anfall. Åtte forskjellige mutasjoner for AIP ble funnet blant deltagerne, men hele 89 % hadde mutasjonen W198X, også kalt Arjeplogs-mutasjonen.
Anfall
De fleste fikk sitt første anfall etter pubertet og før fylte 40 år, men åtte deltagere fikk sitt første anfall som barn (7-14 år). De fleste hadde kun hatt 1-3 anfall, men ca. 30 % (flest kvinner) hadde hatt over 20 anfall. Kun 7 % av kvinnene rapporterte om anfall etter overgangsalderen.
Varigheten på anfallene varierte, men litt over 30 % av anfallene varte i 1-3 dager. Hovedtyngden av anfall (mellom 50-60%) varte fra 4-10 dager og noen anfall varte over 10 dager.
Kvinner rapporterte om både flere og lenger varende anfall enn menn. Mest plaget var unge kvinner mellom 20 og 40 år, og plagene var verst de første 5 årene etter første anfall.
Sykehusinnleggelser
Hele 74 % av pasientene med manifest AIP hadde vært lagt inn på sykehus. Kvinner ble oftere innlagt og hadde flere innleggelser enn menn.
Symptomer ved akutte anfall
De fleste hadde flere symptomer under et anfall. Intense magesmerter (86 %) var det mest vanlige symptomet. Andre symptomer som ofte var tilstede ved anfall var:
-fatigue (langvarig fysisk trøtthet) (42 %)
-forstoppelse (41 %)
-oppkast (36 %)
-muskelsmerter (30 %)
-psykiske symptomer (29 %)
-pareser (kramper) (20 %)
-hodepine (13 %)
-hjertebank (10 %)
-sensoriske utfall (7 %)
Kroniske plager
Noen av pasientene rapporterte om kroniske plager som de relaterte til sin porfyrisykdom (18 %). Plagene var uspesifikke og vanskelige å evaluere, som moderate magesmerter (n=11), muskelverk eller pareser (n=9), fatigue (n=5), muskelsvakhet (n=3) og milde psykiske symptom (n=3).
Utløsende faktorer
De mest vanlige utløsende faktorene som ble rapportert var:
-menstruasjon (32 %)
-psykisk stress (31 %)
-medikamenter (20 %)
-fasting (19 %)
-infeksjoner (15 %)
-alkohol (14 %)
-fysisk stress (12 %)
-graviditet (9 %)
-arbeidsmiljø (8 %)
Her var det store forskjeller mellom menn og kvinner, noe som i liten grad har vært rapportert tidligere.
Medikamentbruk
Svært mange med manifest AIP brukte medikamenter daglig (79 %), mens det hos de med latent AIP var 43 % som brukte medikamenter daglig. Cirka halvparten av alle deltagerne brukte legemidler som var klassifisert som utrygge eller sannsynligvis utrygge, dvs. medikamenter som teoretisk sett kan utløse et anfall.
NAPOS vil ut fra disse tallene minne alle med AIP om at man må be fastlegen om å sjekke alle medikamentene før behandling blir igangsatt, også de som ikke er reseptbelagt. Dette kan gjøres på www.drugs-porphyria.org.
Røyking
Studien viste at de som røykte hadde flere anfall enn de som ikke røykte. Halvparten av røykerne hadde hatt over 10 porfyrianfall, mens kun 23 % av ikke-røykerne hadde hatt så mange anfall. Studien konkluderer med at røyking er assosiert med høy anfallsfrekvens, selv om svært få (n=2) rapporterte om at røyking var en direkte utløsende faktor for anfall.
Langtidssykemeldinger og uførepensjon
Hele 27 % av kvinnene og 9 % av mennene med manifest AIP hadde langtidssykemeldinger eller uførepensjon. Gjennomsnittsalder ved innvilget uførepensjon var 45 år, mens 32 % fikk uførepensjon før fylte 40 år.
Halvparten av de med langtidssykemeldinger eller uførepensjon rapporterte at de hadde hatt flere enn 10 anfall, og 46 % opplevde kroniske plager. Uførepensjon var vanligst blant røykere, med hele 31 % av røykerne på uførepensjon, mot 16 % av ikke-røykerne.
Biokjemiske analyser og verdier
ALA- og PBG-verdier i urinen var i gjennomsnitt høyere for de med manifest AIP enn de med latent AIP. Man fant også signifikante forskjeller for lever- og nyreprøver mellom deltagere med latent og manifest AIP.
Andre sykdommer og symptomer
Hypertensjon (høyt blodtrykk) ble funnet hos 40 % av deltagerne med manifest AIP, mot 10 % for de med latent sykdom, noe som tyder på at forhøyet blodtrykk er assosiert med manifest AIP. Når det gjaldt andre sykdommer som slag, hjerteinfarkt, diabetes mellitus (sukkersyke), epilepsi, psykiske lidelser og kreft kunne man ikke finne noen forskjell mellom personer med manifest og latent sykdom. Smerter i muskulatur (myalgi) derimot var assosiert med det å ha manifest AIP.
Leverkreft
I samsvar med tidligere studier så man også i denne studien at leverkreft (hepatocellulær cancer) var vanligere enn ellers i befolkningen hos de med manifest (3 %) og latent (1 %) AIP.
NAPOS har på grunnlag av denne og tidligere lignende studier kommet med nye anbefalinger for oppfølgning av AIP pasienter når det gjelder leverkreft. Anbefalingen går ut på at alle AIP-pasienter (manifest og latent) over 50 år bør gå på årlige kontroller av lever (ultralyd). Se nyhetssak angående dette.
Konklusjon
Studien viser at det er flere faktorer som er viktige for å bedre livskvaliteten og prognosen for mennesker med AIP, inkludert det å få stilt en tidlig diagnose, genetisk veiledning og testing av friske slektninger, å gi kunnskap til bærere så de selv kan forebygge anfall, behandling av anfall, samt screening og behandling av tilleggssykdommer.
Referanse: Clinical aspects of acute intermittent porphyria in northern Sweden: A population-based study. Bylesjö, Wikberg, Andersson. Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation 2009, side 1-7.