Recently Published: Nyheiter

Håper livet mitt skal vare litt lenger

Linda Hilland — Tue, 28 Dec 2010 13:32:08

– Håpet mitt er at behandlinga skal stagnere kreften, slik at eg kanskje kan leve eit par år til før kreften et meg opp, seier Kurt Teigen (50). No får han utprøvande behandling ved Haukeland.
Kurt sit i ein brun sofa ved Kreftpost 1 i Parkbygget. Han et lunsj medan medikamentet bevacizumab renn sakte inn i årene hans. For fem år sidan fekk han diagnosen føflekkreft.

Lite å stille opp med
– Foreløpig har vi lite å stille opp med når det gjeld behandling av føflekkreft med spreiing. Berre 1 av 6 har nytte av standardbehandling som er cellegift, og biverknadene kan vere plagsame. Utsiktene til å gjere folk friske er god dersom ein oppdagar føflekkreft på eit tidleg stadium og får fjerna svulsten kirurgisk. Derimot vil om lag 80 prosent av pasientane døy innan to år dersom kreften spreier seg, fortel overlege Oddbjørn Straume (bilete) ved Kreftavdelinga på Haukeland.

Må anstrenge oss
I Noreg har ein prøvd forskjellige typar behandling utan gjennombrot. Denne kreftforma er resistent både mot cellegift og stråling.

- Difor må vi anstrenge oss for å finne ein behandlingsform som har effekt. Målet vårt er å gje betre hjelp til alvorleg kreftsjuke, seier Straume.

Nytt behandlingsprinsipp
Sidan 2005 har Kreftavdelinga forska på eit nytt behandlingsprinsipp for pasientar som har føflekkreft med spreiing.

Den utprøvande behandlinga går ut på å gje pasientane eit preparat intravenøst kvar 14 dag. Stoffet skal hindre nydanning av blodkar som kreftsvulstane er avhengige av for å vekse og utvikle seg.

- Hittil har vi inkludert 35 pasientar i denne utprøvande behandlinga. Resultata er lovande og det er mange pasientar som har god nytte av denne behandlinga, seier Straume.

Ønskjer å inkludere fleire pasientar
Studien går no inn i ein ny fase. - Vi planlegg å utvide studien slik at ein kan gjere ein direkte samanlikning med standard cellegiftbehandling for å syne at den nye behandlinga er meir effektiv og meir skånsam for pasientane. Vi ynskjer også å utvide slik at studien kan inkludere pasientar også ved andre kreftsentra i Noreg, seier Straume.

Treng midlar til utprøvande behandling
Kreftavdelinga vil no søke om midlar til støtte for denne forskinga som har som mål å tilby utprøvande behandling til kreftpasientar der det finnes få gode alternativ.
I tillegg til det kliniske studien, jobbar Kreftavdelinga parallelt med å avdekkje mekanismane bak kvifor nokon svulstar reagerer godt og andre ikkje.

Nederste CT-bilete til venstre viser kreftsvulsten før behandling. Med en storleik på 14,8 centimeter i diameter. Nederst til høgre ser vi bilete av svulsten etter månader med behandling. Den har krympa til 6,2 centimeter i diameter.

Ein ny sjanse
For Kurt er denne studien ein ny sjanse. Han har flydd frå Oslo til Bergen for å få behandling. Det skal han gjere kvar 14 dag i 24 veker.

- Eg har nyleg blitt inkludert i denne studien, så eg veit ikkje om behandlinga kjem til å virke. Men eg har berre dette håpet å halde meg fast i. Dersom behandlinga har effekt kan det gje meg ein litt annan tidshorisont. Eit par år, og kven veit kva behandling som er på marknaden då. I dag er teknologien til stades og ein vert stadig flinkare til å skreddarsy kreftbehandling, seier Kurt.

Ikkje alle får tilbod om utprøvande behandling
Han fekk ikkje tilbod om å vere med på utprøvande behandling i Oslo der han bur, då dei ikkje tilbyr denne behandlinga. Kurt fekk vite om studien på Haukeland gjennom vener.
- Det er i dag tilfeldig kven som får informasjon og tilbod om utprøvande kreftbehandling, og slik burde det ikkje vere. Det er ikkje lett for pasientar å godta at det ikkje er meir å gjere. Det er naturleg å søke informasjon om utprøvande behandling, men ikkje alle er ressurssterke nok til å finne fram, seier Kurt.

Glad for å vere med på studien
Straume fortel at alle kreftpasientar som har føflekkreft med spreiing i region Vest får tilbod om å vere med på denne studien. Det takkar dei fleste pasientane ja til.

- Dei er glade for å få tilbodet. Dei får ein ekstra sjanse, og det er ikkje noko stor risiko i samband med dette forskingsprosjektet, fortel Straume.

Treng oversikt over utprøvande behandling
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet fremma i desember i fjor eit forslag om at det bør etablerast ein nasjonal kvalitetssikra oversikt over pågåande og planlagde kliniske utprøvande behandlingsprosjekt for pasientar med alvorleg sjukdom, som blant anna kreft.

I 2008 var det 1285 menneske som fekk føflekkreft i Noreg. Vel ti prosent av tilfella er registert med spreiing.

Fotoreportasje: Ventetid

Tekst: Linda Hilland, Foto: Ole-Christian Amundsen — Fri, 29 Oct 2010 23:57:44

Kvar einaste dag blir det venta på sjukehuset, eller ventehuset som det også blir kalla. Ingen andre plassar i Bergen finn du fleire venterom enn på Haukeland. Men kva ventar ein på?

Klikk her for å starte slideshow. For å pause slideshow, klikk på pauseknappen nederst i venstre hjørne.

Fotoreportasjen var på trykk i Hosptalet nr. 4 2009.

Overraskande trillingauke

Gudrun Sylte, På Høyden — Tue, 06 Jul 2010 14:50:04

Førekomsten av trillingar i Noreg har auka jamt dei siste åra. Samstundes er dette høgrisikosvangerskap som bør førebyggast, meiner seksjonsoverlege Anne Tandberg ved avdeling for assistert befruktning på Haukeland universitetssjukehus.

Anne Tandberg har tidlegare undersøkt førekomsten av tvillingar i Noreg. Den auka førekomsten av tvillingar har blant anna ein samanheng med at mor sin alder har auka dei seinare åra. Dette er ikkje tilfelle i like stor grad for trillingar. (foto: Gudrun Sylte)

– Trillingsvangerskap utgjør ein stor helserisiko for både mor og barn, og bør avgrensast så langt det lar seg gjere, seier seksjonsoverlege Tandberg til På høyden. Ho er for tida ph.d.-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.

Jamn auke trillingsvangerskap
Tandberg har undersøkt førekomst og utfall av trillingsvangerskap i Noreg frå 1967 til 2006. Den totale trillingførekomsten tredobla seg frå 1967 til midten av 90-tallet, følgt av ein nedgang frå år 2000. Denne nedgangen skyltes at man satt inn berre eitt eller to befrukta egg ved assistert befruktning, prøverørsbehandling.

Det som overraskar Tandberg, er at dersom ein ikkje regner med tilfella frå assistert befruktning, er det likevel ein jamn auke av talet på trillingsvangerskap per år. Dei siste åra har det vore vel tretti slike svangerskap frå naturlig befruktning per år, ein dobling frå tidleg syttital. Funna til Haukeland-legen er i dag publisert i British Journal of Obstetrics and Gynaecology (BJOG)

I dag berre eitt egg
Anne Tandberg har lang erfaring frå arbeid med assistert befruktning. Medan hun fullfører doktorgraden har ho permisjon frå jobben som seksjonsoverlege på Haukeland. I fagmiljøet har ein tatt konsekvensane av at talet på trillingsvangerskap har auka. I dag set ein berre inn eitt befrukta egg ved assistert befruktning.

Tandberg meiner at ein av forklaringane til den auka førekomsten av både tvilling- og trillingsvangerskap kan være eggløysingstimulerande middel utskrive av lege til kvinner som strever med å få barn. Ved slik behandling, kan to eller fleire egg losne samtidig.

For å unngå dette, bør desse kvinnene kontrollerast betre, og få beskjed om samleieforbod eller kondom viss tre eller fleire egg ser ut til å modna, meiner Tandberg.

Født så alt for tidleg
I sitt materiale har Tandberg undersøkt dødelegheit for trillingar. Talla viser at risikoen for tidlege dødsfall er ti gongar høgare for trillingar enn for enkeltfødde.
Altfor tidlig fødsel er den viktigaste årsaka til dette dårlege utfallet. Det skjer til tross for nøye oppfølging i svangerskapet og medisinske framskritt i nyføddmedisin. For at trillingane skal ha større sjanse til å overleve, er det viktig at svangerskapet blir forlenga forbi 28. graviditetsveke, påpeiker ho.

Studien til Tandberg viser at raten for dødelegheit før og etter denne svangerskapslengda er 50 prosent og 3,8 prosent. I studien er dødelegheita samanlika i to tidsperiodar, 1967-1987 og 1988-2006.

Sjølv om trillingar utgjer ein helserisiko både for mor og barn, har små premature barn likevel langt større sjanse til å overleve i dag enn for førti år sidan.

– Ein grunn er at alle fostre blir oppdaga i dag. Det er ikkje som tidlegare då ein plutseleg oppdaga eitt barn til når ein trudde ei kvinne venta tvillingar.

Trillingfødslar er nå planlagde keisarsnitt, og blir berre utført på sjukehus som har avdeling for nyfødd, og barna får topp service frå første leveminutt. Det kan være opp til tjue personar til stades under slike fødslar, seier Tandberg.

Fakta/trillingar

* Gjennomsnittleg svangerskapslengde for trillingar er 32 veker mot 40 for enkeltfødde. Sjansen for å overleve aukar betydeleg etter 28. uke i svangerskapet. Raten for dødelegheit er 50 % og 3,8% før og etter denne svangerskapslengda.

* Gjennomsnittleg fødselsvekt er 1700 gram for trillingar mot 3600 gram for enkeltfødde.

* Trillingar har ti gonger så stor risiko for å døy innan første leveveke samanlikna med enkeltfødde.

* Medisinsk fødselsregister blei oppretta 1967. Det er eit landsomfattande helseregister over alle fødsler i Noreg. Registeret skal bidra med å avklare årsaker til og konsekvensar av helseproblem i forbinding med svangerskap og fødsel, samt overvake førekomst av medfødde misdanningar.

Kilde: Anne Tandberg/ Folkehelseinstituttet

Skryt på årets klimakonferanse: Haukeland set miljø-fotspor

Linda Hilland — Mon, 04 Oct 2010 11:42:23

- Helse Bergen er eit godt eksempel på eit helseføretak som tar miljøspørsmål på alvor.
Det sa ekspedisjonssjef Per Bleikelia frå Helse- og omsorgsdepartmentet på årets nasjonale klimakonferanse for spesialisthelsetenesta. Administrerande direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF var heilt einig.

Satt av ressursar til miljøtiltak
– Det er svært hyggeleg at Helse-Noreg legg merke til Helse Bergen sine miljøtiltak. Det er kjekt å vere eit føregangssjukehus innan klima og miljø. Det som eg trur er grunnen til at vi har lukkast, er at leiinga ved sjukehuset har satt av både midlar og ressursar til miljøspørsmål. Vi har jobba miljøtiltak i to tiår og vi ser gode resultat av jobbinga, fortel spesialkonsulent Linda Karen Eide ved Ytre miljø.

Viktige miljøtiltak
Av miljøtiltak som Helse Bergen har gjennomført, kan ein nemne at det er slutt på bruk av stoffet PVC i all medisinsk utstyr ved Haukeland. Helseføretaket har også skifta alle vatnlåser i gamle bygg slik at ein reduserer utsleppet av kvikksølv. Sjukehuset samlar inn all flyande legemiddel, og har også laga ein innkjøpsrettleiar, slik at ein tar omsyn til miljøet ved innkjøp.

Eit samfunnsansvar
Helse Vest leier et nasjonalt prosjekt initiert av Helse- og omsorgsdepartmentet som skal sjå på miljø og klimaspørsmål i spesialisthelsetenesta. Årets konferanse var lagt til Oslo og inneheldt eit bredt spekter av foredragshaldarar med ulik tilnærming til miljø-og klimaspørsmålet. Konferansen blei opna av administrerande direktør i Helse Vest RHF, Herlof Nilssen. Han meinte at å setje i verk miljø- og klimatiltak er å ta samfunnsansvar. - Dette utvida ansvaret må inn i den daglege leiinga av norske sjukehus, konkluderte Nilssen.

Kva gjer sjukehusa i dag?
Administrerande direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Aust RHF meinte at spesialisthelsetenesta sitt miljøarbeid har betra seg etter sjukehusreforma i 2002 og ho peikte blant anna på at:

- Samfunnet generelt har blitt langt meir interessert i miljø- og klimaspørsmål
- Det politiske miljøet - ikkje minst regjeringa - har sett miljøspørsmål høgare på dagsordenen
- Lovverket er styrkt
- Spesialisthelsetenesta har fått større einingar som kan arbeide meir effektivt med miljø
- Miljø- og klimaarbeidet blir systematisert
- Spesialisthelsetenesta si viktigaste påverknad av det ytre miljøet er gjennom forbruk av vann og energi - og gjennom behandling av avfall frå verksemdene.

- Det er mogleg å setje eit stort "miljø-fotspor" med forholdsvis enkle grep. Helse Bergen er ein inspirasjon i dette arbeidet, seier Mikkelsen.

Helse Bergen er miljøsertifisert
I mandatet til det nasjonale prosjektet ligg det at vi skal finne ut om miljøsertifisering av alle norske sjukehus skal anbefalast, og i så fall kva for krav som skal setjast i forbindelse med slik sertifisering. Stina Wijk Risberg frå Karolinska Universitetssjukhuset i Sverige fortalte på konferansen om arbeidet med miljøsertifisering av Karolinska Universitetssjukhuset.

Eigardirektør i Helse Vest RHF, Ivar Eriksen, orienterte om arbeidet med å greie ut miljøsertifisering av norske sjukehus. Utgreiinga skal leverast i juni 2010. Som kjent er Helse Bergen eitt av tre norske sjukehus som alt er miljøsertifisert, ved drift/teknisk avdeling.

Sjekker sykepleiernes søvn og skiftarbeid

Hilde Sander Meling — Mon, 04 Oct 2010 11:45:01

Nyutdannede sykepleiere inviteres til å delta i studien som skal kartlegge sammenhenger mellom turnusarbeid og helseproblemer.
Studien er allerede godt i gang, men nå sender forskere ved Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Unifob Helse ut oppfølgingsundersøkelsen til de vel 2000 sykepleierne som deltok i første runde. Samtidig inviteres 3000 nyutdannete sykepleiere fra hele landet med i studien.

Søvnvansker
To tredjedeler av sykepleierne som var med i den første runden hadde nattarbeid som en del av jobben. Blant deltakerne i studien var det 38 prosent som hadde søvnvansker eller tretthet som de knyttet til arbeidstidsordningen sin.

– Svarene vi har fått inn i studien gir grunnlag for å se nærmere på sammenhengen nattarbeid og søvnforstyrrelser, døgnrytmeforstyrrelser, psykisk helse og livskvalitet. Over nyttår vil en undergruppe av sykepleierne bli invitert til å ta blodprøver slik at vi kan se nærmere på sammenhengen mellom nattarbeid og risikofaktorer for hjerte- karsykdommer. Det er også planlagt å undersøke om sykepleiere som tåler skiftarbeid har mer av en variant av "klokkegenet" PER-3, og om nattarbeid hos kvinner er knyttet til menstruasjonsforstyrrelser, forteller prosjektkoordinator Nils Magerøy.

Egnet for studien
Sykepleiere er en svært stor og voksende yrkesgruppe i Norge (over 85 000) og rundt 1/3 har nattarbeid som en del av jobben. Disse forholdene gjør at sykepleiere er vel egnet for studier av skiftarbeid, søvn og helse. Funnene kan også ha relevans for mange andre grupper i samfunnet med nattarbeid.

De første spørreskjemaene går ut mandag 9. november.

Les mer om saken på sykepleien.no

Strikka inn ein halv million

Kristin Gjengedal og Gudrun Sylte — Mon, 24 May 2010 01:20:26

Ei gruppe strikkande kvinner i Nordhordland har i fjorten år strikka til inntekt for diabetesforsking. Det minner professor Pål Njølstad om at arbeidet hans er viktig for fleire enn han sjølv.

– Det var ikkje så mange her i dag, seier ei blid Bibbi Pletten.

FØLING FOR FORSKING: Alle strikkar eller heklar, men ikkje alle er diabetikarar. Strikkegeneral Bibbi Pletten ville hjelpe diabetesforskinga på veg for fjorten år og ein halv million kroner sidan. På biletet ei heklande Bibbi Pletten med Linda Grindheim til høgre.
Foto: Gudrun Sylte

Det er tjukt av snø utanfor Nordhordlandshallen. Inne på eit møterom går praten mellom kvinnene som har forsert føret for å komme på strikkesamlinga denne februardagen. To er på kjøkenet for å lage lunsj, ni kvinner pratar, ler og strikkar. Annakvar torsdag året rundt samlar dei seg, dei strikkeglade damene i Nordhordland. Bibbi Pletten kallar seg adm.dir. Det er ho som er primus strikkemotor. Då ho gjekk av som lokallagsleiar for Diabetesforbundet, oppstod det eit tomrom.

– Det er jo nokre år tilbake i tid dette. På denne tida var det slik at ein som diabetespasient nesten visste meir enn legane. Så me tenkte me fekk hjelpe forskinga litt då, seier Pletten.

Ho samla kvinner som var heime på dagtid, og som var glade i å strikke. Både diabetikarar og ikkje-diabetikarar. Gruppa har kun eitt enkelt formål: Å samle pengar til diabetesforsking.

Takkar for hjelpa
Med jamne mellomrom dreg diabetesforskar Pål Njølstad til Knarvik for å halde føredrag for det spesielle lokallaget under Norges diabetesforbund. Det er hans måte å takke for deira hjelp: Kvinnene i foreininga er ivrige strikkarar, og opp gjennom åra har basarane deira kasta av seg om lag ein halv million kroner som er oversendt til Njølstad si forskargruppe og deira arbeid med barnediabetes.

Med jamne mellomrom dreg diabetesforskar Pål Njølstad til Knarvik for å halde føredrag for det spesielle lokallaget under Norges diabetesforbund. Det er hans måte å takke for deira hjelp: Kvinnene i foreininga er ivrige strikkarar, og opp gjennom åra har basarane deira kasta av seg om lag ein halv million kroner som er oversendt til Njølstad si forskargruppe og deira arbeid med barnediabetes.

– Og det er mykje pengar! Det er kjempeflott å få pengar frå aktørar som skal finansiere forsking, men å få det frå ei slik foreining er noko heilt spesielt, seier Njølstad, som er professor ved institutt for klinisk medisin.

På same tid er det ei stor og spanande utfordring å fortelje damene om forskinga han driv med. Mange av dei har diabetes sjølve, dei er oppe i åra og fordriv ikkje dagane på internett.

– Etter føredraga kjem det gjerne eitt eller to spørsmål om emnet, og resten er praktiske spørsmål knytt til deira kvardag som pasientar. Då forstår ein kor ulik situasjonen er for forskar og pasient, og kor viktig det er å gjere noko som fører til betring for desse pasientane. Og ein forstår kvifor media er så opptekne av pasientane våre – det er fordi dei skriv for folk som desse kvinnene.

Må ikkje overselje
Njølstad er ikkje ukjend med å fortelje om forskinga si til utanforståande. Bergen Diabetesforskingsgruppe har fleire gonger gjort oppdagingar som er blitt publiserte i topp internasjonale tidsskrift, og han meiner at som forskarar har dei eit ansvar for å få desse resultata ut til publikum.

– Før vi går ut i media, er det to ting eg tenker på: For det første må vi vere seriøse. Kollegaene våre skal kunne lese det og vite at det vi seier, er rett. For det andre skal ein ikkje kaste blår i augo på folk med diabetes. Då misser vi truverdet vårt. I dag har folk enorme forventingar til alt det fantastiske som helsevesenet kan tilby, og nettopp difor må vi passe på at vi ikkje oversel bodskapen vår, seier Njølstad.

Lang veg mot behandling
Likevel medfører medieoppslag ein del telefonar frå folk som vil vite korleis forskingsresultata kan bli til nytte for deira eige lille barn. Men i medisinsk forsking tek det lang tid frå nye forskingsresultat blir oppdaga, til dei blir ein del av behandlingstilbodet og mange er frustrerte over dette. I tillegg kjem at nye behandlingsmetodar spreier seg til dels gjennom tilfeldige mekanismar. Ein lege kan ha vore på ein konferanse og plukka opp eitt eller anna som han byrjar ta i bruk i behandlinga, medan andre ikkje høyrer om det før mykje seinare.

– I dag er pasientar mykje meir rettigheitsorienterte enn før. Mange les om behandlingar i utlandet på nettet og spør kvifor dei ikkje kan få det same her. Då meiner eg det er viktig å ikkje avfeie dei, men møte dei på sak, spørje kva dei viser til og kanskje oppklare misforståingar. Det kan ta mykje tid, men det er viktig å gjere det, seier Njølstad.

Han meiner at forskarane også får mykje tilbake av å fortelje om det dei driv med.

Artikkelen er hentet fra Universitetet i Bergen sitt forskingsmagasin HUBRO

Betre kvalitet på ernæringsregistreringa

Camilla Crone Leinebø — Wed, 30 Jun 2010 15:15:43

Ein fjerdedel av vaksne pasientar på Haukeland er underernærte. Det viser ei fersk ernæringsregistrering frå sjukehuset.
Ernæringsregistreringa som blei gjennomført førre torsdag på Haukeland, viser at førekomsten av sjukdomsrelatert undernæring har vore stabil dei siste to åra.

- Gjennom totalt åtte ernæringsregistreringar dei siste to åra viser framleis tala at om lag ein fjerdedel av dei vaksne pasientane i somatikken er underernærte, fortel klinisk ernæringsfysiolog Kari Sygnestveit.

Fokusområde
Ho meinar dette bekreftar kor viktig det er å ha fokus på pasientane sin ernæringsstatus. Ho meinar dette bekreftar kor viktig det er å ha fokus på pasientane sin ernæringsstatus.

- Dei alle fleste avdelingar har pasientar som er underernærte. Forsking viser at underernæring aukar risikoen for komplikasjonar, reduserer motstand mot infeksjonar, kan forverre fysisk og mental funksjon, reduserer livskvalitet, muleggjer forsinka rekonvalesens og aukar dødelegheita, seier ernæringsfysiologen.

Rutinar
- Mange jobbar med å innføre rutinane slik at underernærte pasientar på sjukehuset blir identifisert og får god behandling. Vi har blant anna rutinar for screening og identifisering av pasientar i risikosona, og veger desse regelmessig. Vi gjer pasientane nok og tilpassa mat når det er nødvendig, forklarar Sygnestveit.

- Mange jobbar med å innføre rutinane slik at underernærte pasientar på sjukehuset blir identifisert og får god behandling. Vi har blant anna rutinar for screening og identifisering av pasientar i risikosona, og veger desse regelmessig. Vi gjer pasientane nok og tilpassa mat når det er nødvendig, forklarar Sygnestveit.

Ernæringsbehandling er til dømes å gje pasientar ekstra måltid, næringsdrikkar, energitett kost og enkelte gonger sondeernæring og parenteral ernæring.

Bra innsats frå postane
- Resultata frå torsdagens ernæringsregistrering visar at stadig fleire postar gjennomfører ernæringsregistreringa meir fullstendig. Dette kan vi sjå ved at mange postar har registert alle sine pasientar inn i registreringsprogrammet og at det blir færre manglande verdiar. Dette er veldig bra, skryt Sygnestveit.

- Vi veit at målretta ernæringsbehandling har effekt når pasientar er i risikosona. Denne ernæringsregistreringa viste at 93 av dei 145 pasientane i risikosona allereie fekk, eller allereie var tiltenkt snarlege hjelpetiltak, påpeikar ho, men legg til;

- Sjølv om over halvparten er fanga opp, viser tala at vi har eit forbetringspotensiale. Det vil vi gjere noko med!

Skifter til ny pasientjournal

Øyvind Blom — Fri, 16 Apr 2010 15:17:57

I dagane før og etter 26. april kan pasientar ved sjukehus i Bergensområdet måtte vente noko lenger. Årsaka er at sjukehusa innfører ny felles elektronisk pasientjournal.
- Målet vårt er at pasientane skal merke omlegginga til ny pasientjournal minst mogleg. Men vi er nødt til å ha litt lågare aktivitet i nokre dagar for å sikre at vi greier overgangen på ein god måte, seier administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Sjølve innføringa skjer 26. april. Frå den dagen har Haukeland, Voss, Kysthospitalet, Haraldsplass og Betanien det same elektroniske pasientjournalsystemet.

Bedre datatryggleik og personvern
Det nye systemet gir betre kontroll med kven som skal ha innsyn til kva i pasientjournalen, såkalla avgjerdsstyrt tilgang. Dette er i tråd med nasjonale lovar og reglar.

Berre helsepersonell som treng bestemte opplysningar om ein pasient skal ha tilgang til nettopp dei nødvendige opplysningane. Alt innsyn i alle journalar blir loggført og loggen over innsyn blir lagra like lenge som journalen.

Felles journal på Vestlandet
Helse Stavanger innførte den same elektroniske pasientjournalen i november 2008. Helse Fonna og Helse Førde følger etter seinare i år og tidleg neste år. Alle sjukehusa og dei private, ideelle insitusjonane på Vestlandet kjem dermed til å bruke den same pasientjournalen i løpet av 2011.

Men sjølv om alle sjukehusa på Vestlandet no har det same pasientjournalsystemet, så betyr ikkje det at opplysningar kan flyte fritt mellom sjukehusa.

Strenge retningslinjer og føringar for utveksling av pasientinformasjon mellom sjukehus gjer at ein ikkje utan vidare kan utveksle opplysningar og pasientjournalar sjølv om det er teknisk mulig.

Likevel inneber felles elektronisk journal ein tryggleiks- og effektiviseringsgevinst for det enkelte sjukehuset. Eitt felles system i staden for åtte til ti ulike er både kostnadssparande og effektivt med tanke på drift, vedlikehald og standardisering.

Tilpassa av tilsette
Den nye elektroniske pasientjournalen er lokalt tilpassa institusjonane som no tar den i bruk. Tilsette frå avdelingar på Haukeland, Haraldsplass og Betanien har i fellesskap utarbeida rutinar som skal sikre korrekt bruk og arbeidsflyt for alle aktørar i pasientbehandlinga. Det gjeld for eksempel rutinar for poliklinikk, sengepost, rapportering av aktivitet eller for økonomi.

Største IKT-satsing nokon sinne
Innføringa av felles elektronisk pasientjournal i Helse Vest har ei samla investeringsramme på 131 millionar kroner i 2010.

Halvparten av innleggingane skuldast sjølvmordsrisiko

Linda Anette Hilland — Thu, 03 Jun 2010 20:47:49

Ein ny studie viser at sjølvmordrisiko er årsaka til meir ein halvparten av alle innleggingane i akuttpsykiatrien ved Haukeland universitetssjukehus.
– Jo fleire gonger ein pasient har vore innlagt, desto større sjanse er det for at innlegginga er relatert til sjølvmordsrisiko, seier stipendiat og forskingssjukepleiar ved Haukeland universitetssjukehus, Liv Mellesdal.

Studien byggjer på eitt års kartlegging av 1245 fortløpande innlagte pasientar ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen. PAM er det mottaket som tar imot flest akuttinnleggingar per år i Noreg.

Sjølvmordstankar
Sjølvmordsrisiko i samband med psykiatrisk innlegging kan handle om at pasienten har uttrykt sjølvmordstankar og sjølvmordsplanar. Eller ei samla vurdering av pasienten si sjukehistorie, aktuelle tilstand og situasjon tilseier at slik risiko kan vere tilstades. I nokre tilfelle kan det handle om risiko for gjentaking etter eit sjølvmordsforsøk.

– Sjølvmordsrisiko var hovudgrunn eller medverkande årsak til omkring 54 prosent av alle innleggingane. Etter den første innlegginga vart eventuelle gjeninnleggingar registrert over ei periode på omkring halvanna år, seier Mellesdal.

Over 60 prosent av gjeninnleggingane var relatert til sjølvmordsrisiko, noko som kan henge saman med at ei lita undergruppe hadde særleg mange slike innleggingar.

Vil førebyggje sjølvmordsadferd
Studien er eit samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo. Og resultata er nyleg publisert i det internasjonale forskingstidsskriftet Psychiatric Services.

Hensikta med studien er å få kunnskap som kan danne grunnlag for å førebyggje sjølvmordsåtferd blant pasientar som behandlast i psykiatrien, då tidlegare studie viser at ein stor del av dei som tek sitt eige liv, eller prøver å ta sitt eige liv, tidlegare har vore innlagt i psykiatrisk sjukehus. I Noreg er det om lag 500 personar som kvart år tek sitt eige liv.

Studien viser óg at pasientar med ruslidingar og personlegdomforstyrringar hadde auka risiko for gjeninnlegging, samt dei som er arbeidsledige eller mottakarar av sosiale ytingar.

Kva behandling får pasientane?
– Vi har no skaffa oss eit oversiktsbilete over personar som blir innlagt i akuttpsykiatrien og kva som kjenneteiknar dei som blir gjeninnlagt. No skal vi sjå på kva behandling desse pasientane har fått i psykiatrien. I tillegg skal vi undersøke kor mange av desse som også har blitt lagt inn på somatiske sjukehusavdelingar på grunn av at dei har skada seg sjølv, seier Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging.

Tydelige skilnader på antipsykotiske legemiddel

Thu, 03 Jun 2010 20:48:53

Dagens moderne legemiddel mot psykose er likestilte. – Vi vart derfor svært overraska over at legemidla hadde forskjellig effekt både på reduksjon av psykosesymptom, generell sjukdomsgrad og i forhold til funksjonsnivå, seier stipendiat og konstituert overlege Erik Johnsen.
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har han sett på kva biverknader og effektar moderne antipsykotiske legemiddel gir pasientar innlagt på sjukehus med psykosesymptom. 213 pasientar har deltatt i studien over to år.

Første disputas på Sandviken
- Når det gjelder biverknader fant vi veldig små skilnader. Men legemidla hadde forskjellig effekt på pasientane. Det vi fant ut var at legemiddelet quetiapin var klart best både i forhold til å redusere psykosesymptom, redusere grad av psykiske sjukdomssymptom generelt, og å betre pasientane sitt funksjonsnivå, seier Johnsen. Han disputerer ved Universitetet i Bergen fredag 8. januar med avhandlinga: "Second generation antipsychotics in a naturalistic setting: effects and side effects."

Disputasen er historisk då det er aller første gong at disputasen skal skje på Sandviken då Psykiatrisk divisjon har fått eit tilrettelagt auditorium.

Kva legemiddel er best for pasienten?
Johnsen håper at ein i framtida i større grad kan skreddarsy medikamentbehandlinga til pasientar med psykosesymptom.
- Problemet er at legemidla er likestilt og det er litt tilfeldig kva for legemiddel pasienten får. Når det no viser seg at legemidla kan ha forskjellig effekt, bør ein forske vidare på kva legemiddel som i det lange løp er det beste for pasientar med psykose, uavhengig av legemiddelindustrien, seier Johnsen.

Startar Bergen psykoseprosjekt 2
Doktorgradsarbeidet er basert på Bergen psykoseprosjekt, ein 2-årig klinisk uavhengig legemiddelstudie som samanlikner fire moderne antipsykotiske legemiddel under vanlege kliniske forhold. Johnsen planlegg no å leie eit nytt prosjekt som skal heite "Bergen psykoseprosjekt 2" som er ein vidareføring av studien.

Stor risiko for hjarte- og karsjukdommar
Doktorgraden viser også at pasientane med psykose som var med i studien hyppigare hadde for høgt blodtrykk (58% av menn) og var langt oftare røykarar (71% av menn, 63% av kvinner) samanlikna med den generelle befolkninga, og at der var indikasjonar på at risikofaktorar for hjerte- og karsjukdommar er underdiagnostisert og underbehandla hos psykosepasientar.

- Resultata bør føre til auka merksemd på risikofaktorar for hjerte- og karsjukdommar i denne pasientgruppa, og at relevante risikoreduserande tiltak settes i verk.

Nokre legemiddel betre egna
Styrker ved studien var at eit langt breiare utval menneske med psykoselidingar enn det som er vanleg, kunne delta, og at studien er uavhengig av legemiddelindustri .

- Studien viser at nokre legemiddel kan vere meir egna som førstevalgsmedikament til psykosepasientar enn andre legemiddel, men resultata frå Bergen psykoseprosjekt må gjentakast av andre i tilsvarande studiar før sikre konklusjonar kan trekkast, seier Johnsen.

Haiketorg på Haukeland: Reis saman på jobb

Linda Hilland — Thu, 15 Apr 2010 21:40:46

For å betre luftkvaliteten innfører Haukeland universitetssjukehus Haiketorget, eit tilbod til alle tilsette ved sjukehuset.
- Sjukehuset er ein storprodusent av transport som bidrar til luftforureining. Difor set vi i gang tiltak som vi håper kan betre miljøet, og som kan hjelpe tilsette å kome seg raskare på jobb, seier miljørådgivar Kristin Patterson ved HMS senteret.

Fleire kan kjøre saman
På Haiketorget kan dei tilsette enkelt annonsere på intranett om ledig plass i bilen, eller ein kan ytre ønske om å få sitte på med nokon som reiser same veg. Alle lagar avtale seg i mellom om å dele på utgifter som bensin, bompengar og parkering. Målet med dette er å få ned talet på bilar og at fleire kan kjøre saman.

Bruker kortare tid med bil
Bakgrunnen for Haiketorget er at HMS senteret gjennomførte ei spørjeundersøking om dei tilsette sine reisevanar i 2008. 3400 tilsette svarte. 2000 svarte at dei kjørte bil.
- Dårleg kollektivtransport og at ein bruker kortare tid med bil var hovudårsakene til at dei tilsette velgjer bil. Undersøkinga viser at dei som kjører med buss bruker desidert lengst tid til og frå jobb, forklarer Patterson.

Kva skal til for at du kan kjøre kollektivt, spør undersøkinga.
- Bussen må vere meir presis og konkurransedyktig på tid, svarar dei tilsette.

Tung, røykfull luft over Minde i går: Færre bilar til blant anna Haukeland tyder også bedre miljø i byen.

Vil ha fleire arbeidsbussar
- I tillegg til Haiketorget er vi no i dialog med Skyss for å få innført fleire arbeidsbussar til Haukeland. Nokre arbeidsbussar går framleis, men vi treng fleire. Spesielt frå sør, seier Patterson.

HMS senteret har og fokus på at nybygg ved sjukehuset skal ha betre dusj og garderobefasilitetar slik at det er lettare for dei tilsette å sykle til og frå jobb.

Ungdomsrommet: Ein fristad for unge med kreft

Linda Hilland — Thu, 28 Oct 2010 09:38:55

- Eit fritidstilbod til unge med kreft er noko sjukehuset har sakna i alle år. Difor er vi svært glade for at Ungdomsrommet no er på plass, sa avdelingsdirektør Olav Mella under den offisielle opninga onsdag 13. januar.

Ungdomsgruppa i Kreftforeningen har vore med på å designe ungdomsrommet, som er eit nytt fritidstilbod for unge med kreft på sjukehuset. (foto: Ole Christian Amundsen) For å sjå fleire bilete trykk på frosken.

– Gi ungdom med kreft eit fritidstilbod på sjukehuset, var oppmodinga frå Kreftforeningen då dei oppfordra institusjonar til å søke om midlar etter insamlingsaksjonen Krafttak mot kreft i 2008.

PGVtYmVkIHNyYz0iaHR0cDovL3d3dy5mbGlja3IuY29tL2FwcHMvc2xpZGVzaG93L3Nob3cuc3dmP3Y9NzE2NDkiIHdpZHRoPSI2MjQiIGhlaWdodD0iNDY4IiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgZmxhc2h2YXJzPSJvZmZzaXRlPXRydWUmYW1wO2xhbmc9ZW4tdXMmYW1wO3BhZ2Vfc2hvd191cmw9JTJGcGhvdG9zJTJGaGF1a2VsYW5kJTJGc2V0cyUyRjcyMTU3NjIzMTg3MDIxODMwJTJGc2hvdyUyRiZhbXA7cGFnZV9zaG93X2JhY2tfdXJsPSUyRnBob3RvcyUyRmhhdWtlbGFuZCUyRnNldHMlMkY3MjE1NzYyMzE4NzAyMTgzMCUyRiZhbXA7c2V0X2lkPTcyMTU3NjIzMTg3MDIxODMwJmFtcDtqdW1wX3RvPSIgYWxsb3dGdWxsU2NyZWVuPSJ0cnVlIiAvPg==

Stor takk til Kreftforeningen
Tilsette frå Kreftavdelinga heiv seg rundt og sendte inn ein søknad. Sjukehuset vart tildelt ein million kroner som er brukt til oppussing, innreiiing og no til vidare drift av Ungdomsrommet.

- Vi har ikkje hatt midlar til et Ungdomsrom. Difor vil eg rette ein stor takk til Kreftforeningen som har gjort dette muleg, sa Mella.

Døgnope alle dagar
Ungdomsrommet er eit tilbod for unge mellom 15 - 35 år som har kreft. Eit rom som er ope heile døgnet alle dagar for kreftpasientar som ønskjer å ta seg ein pause frå sjukehusavdelinga.

Her finn du TV, Playstation, DVD-/CD-spelar, X-box, bøker og blad. I tillegg til kjøkken og toalett. Der er og eit eige rom med dempa fargar om ein vil trekke deg litt tilbake.

Både for innlagte og dagpasientar
– Tilbodet er spesielt aktuelt for innlagte pasientar, men er og tilgjengeleg for dagpasientar, pårørande, familie og vener fortel drift- og fritidsleiar av Ungdomsrommet, Lilly Vinje.

Her er det ingenting som minner om eit sjukehus, Ungdomsrommet er ein kombinasjon av ei heimekoseleg stove og eit gute- /jenterom. Ungdomsrommet er vel 30 kvadratmeter og ligg i underetasjen av Sentralblokken nær Atriet.

Jobben gav vibrasjonsskade

Hilde Sander Meling — Thu, 03 Jun 2010 20:49:56

Dag etter dag med handhalden vibrasjonsmaskin gjer at Anfinn Fuglestrand (36) ikkje lenger er i arbeid. Han kan heller ikkje leike i snøen med ungane sine, kjøre bil på kalde dagar eller leite etter mat i frysaren. 36-åringen har fått diagnosen hand-arm vibrasjonssyndrom.
Hand-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) er skade på blodkar, nerve eller musklar og skjelett i hand eller arm som følgje av for mykje jobbing med handhalde vibrasjonsmaskinar.

– I løpet av eitt år får vi tilvist rundt 15 personar i helseregion Vest med dette syndromet, fortel overlege og spesialist i arbeidsmedisin, Kristin Buhaug som legg til at dette talet ser ut til å vere toppen av isfjellet.

HAVS-ramma Anfinn Fuglestand har fått nedsett førlegheit i fingarne etter å ha arbeidd med vibrerande maskin dagleg over tid. Her testar han fingerferdigheitar saman med overlege og spesialist i arbeidsmedisin, Kristin Buhaug.

Mannsdominert
– Dei som kjem til oss har – dessverre – som oftast fått permanente skadar på blodkar eller nervesystemet, opplyser Buhaug.

Sidan ho starta på Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i 2003, har ho undersøkt om lag 90 pasientar med HAVS, 85 prosent av desse er menn, resten kvinner.

– Eg begynte å merke prikking, kvite fingrar og at eg vart nummen etter halvanna år i arbeid, men tenkte ikkje så mykje over det. Eg hadde aldri høyrt om vibrasjonsskadar før eg begynte å nemne symptoma for mine kollegaer, fortel Fuglestand.

Det er ingen tvil om at denne typen skadar er hyppigast blant menn. Yrkesgruppene som er mest utsett for vibrasjonsskadar er blant anna industrirørleggarar, anleggsarbeidarar, elektrikarar, sveisarar, skogsarbeidarar og bilopprettarar.
Anfinn Fuglestand tilhøyrde ei av desse yrkesgruppene. I eit par år arbeidde han dagleg med vinkelslipar som har gjort at han i dag har fått skadane godkjent som ein yrkessjukdom.

Anfinn Fuglestrand måtte gjennom ein kuldeprovokasjonstest for å finne ut kor hardt råka han er av vibrasjonsskadane han har fått.

Fleire i same båt
Straks han starta å snakke om sine opplevingar på jobben, fekk han forklart kva det kunne vere. Fleire av dei han jobba saman med hadde enten same skaden sjølv eller kjente andre med hand-arm vibrasjonssyndrom.

– Frå eg fekk symptoma til eg fekk påbod om å arbeide med noko anna enn vibrerande maskinar, gjekk det eit halvt år. Arbeidsgjevar tok dette på alvor og eg vart fort omplassert til anna arbeid i bedrifta, seier 36-åringen.

I Noreg reknar ein med at fem prosent av alle yrkesaktive arbeidarar er utsett for vibrasjonar frå handhalde verktøy meir enn 25 prosent av arbeidsdagen. Det vil sei at i overkant av 100 000 personar er i risikosonen for å utvikle HAVS.

I dag er ikkje Fuglestrand lenger i arbeid, men går på yrkesretta attføring i håp om å finne ein jobb han vil trivast i.

– Eg er ikkje arbeidsufør, men eg kan ikkje jobbe i yrker som krev at eg må vere i kontakt med vibrasjonsverktøy. For å ikkje forverre min tilstand må eg halde meg heilt unna, fortel Anfinn Fuglestrand.

Nedsett førlegheit i fingrane er ein av skadene Anfinn Fuglestrand har pådratt seg.

Unngår kulde
– Fuglestrand har utvikla HAVS og bør halde seg heilt unna for å unngå forverring av tilstanden, presiserar overlege Kristin Buhaug.

Ho kan opplyse at den beste "medisinen" mot HAVS er fråver av eksponering.

– Det verste er at skaden allereie i stor grad er skjedd og eg får såkalla likfingrar når eg utset hendene for kulde, forklarar Anfinn Fuglestrand.

Når han får desse anfalla vert fingrane heilt kvite, han får først prikking og smerter, før han mister kjenslene i fingrane og dei vert heilt stive. Då mister han evna til å gripe, bære og løfte og det tar tid før han får førlegheita tilbake.

– Skaden hemmar meg i kvardagen, men så lenge eg unngår å fryse på hendene har eg det stort sett OK, seier han.
Nyleg fekk 36-åringen batteridrive varmehanskar som gjer at han kan vere ut og leike med ungane i snøen eit par timar i staden for eit kvarter.

– Men eg unngår nærkontakt med snøen så det vert dårleg med snøballkrig og hjelp til å lage snømann.

Få melde sakar
Tall frå Arbeidstilsynet viser at berre mellom 3 til 5 prosent av alle legane melder frå om muleg yrkessjukdom – uansett diagnose.

– Vi reknar med at det er ei ganske stor underrapportering ut frå alle som er i risikosona, seier Buhaug.

Det siste stell

Tekst: Anette Hellstrøm, Foto: Ole-Christian Amundsen — Thu, 15 Apr 2010 22:14:19

Eit brennande lys i resepsjonen på Medisinsk intensiv og overvakning (MIO) vitnar om eit liv som nyleg tok slutt.

Travle føter senkar tempoet og høge stemmer dempar seg i det dei kvitkledde får auge på den oransje flammen i resepsjonen. Dei tonar ned kvardagen for å vise respekt for den som ligg i senga, og familien som skal ta avskjed.

– Vi ønskjer å synleggjere at dette er eit dødsfall, og at vi av omsyn til den døde og dei etterlatne ønskjer ro og verdigheit rundt den siste tida på avdelinga, forklarar spesialsjukepleiar Marianne Sætrang Holm.

Ho er engasjert i MIO si ressursgruppe for palliativ omsorg. Gruppa har fokus på å auke kvaliteten rundt pleie og omsorg av pasienten og dei pårørande i tida før og etter dødsfall.

Eit verdig punktum
Det dør mellom 100 til 150 pasientar på MIO kvart år. Avdelinga, som behandlar indremedisinske intensivpasientar og hjerteovervakingspasientar, har både pasientar som brått går bort i tillegg til dei som ligg over lengre tid. Her inne er ikkje menneske udødeleg. Ofte er det berre veggane mellom romma som skil liv og død. I slike tilfelle er det naturleg å spørje på kva måte helsepersonell kan vere med på å sette eit verdig punktum for den døde og dei etterlatne?

– For dei pårørande kan denne tida vere full av blanda kjensler, særleg når dødsfallet skjer brått og uventa. Vi må leggje til rette for at pasienten sin verdigheit blir oppretthaldt, og om muleg at dei etterlatne sin sorgprosess vert lettare, understrekar Sætrang Holm.

Medan musikken spelar i bakgrunnen passar Torbjørg Bjørnraa Høidal på at blomane held seg til syninga. Kvar dag dør det i underkant av tre personar på Haukeland universitetssjukehus.

Pårørande som deltek
Dei kvite veggane går i eitt med lakenet som om litt skal pakkast rundt kroppen i senga. Musklane kjemper ikkje lenger, auga er tomme og ansiktstrekka er glatta ut. Alle dei medisinske apparata som tidligare var kopla til, er slått av og er ikkje lengre framtredande i rommet. I det kroppsvarmen sløkkjer veit sjukepleiarane at dødsstivleiken er på veg. Det er derfor viktig å ikkje vente for lenge med å kle om den døde.

Dei er alltid to under det siste stell. I dag er det Torbjørg Bjørnaraa Høidal som er med Marianne S. Holm på vakt. Erfarne armar svingar stelleskjorta rundt kroppen. Utanfor rommet står morsbrettet klart til bruk. Dette er ein kurv med alt utstyret dei treng for å stelle den døde. Av og til er også dei pårørande med inn.

Marianne S. Holm held fram morsbrettet. "Mors" er latin og betyr død. Bøyel for å halde opp haka, handkle, og klutar er nokre av tinga som blir brukt under det siste stell.

– Viss det er naturleg å spørje får dei etterlatne tilbod om å vere med på stell av den avdøde. Dei kan eventuelt kle pasienten i eigne klede viss dei ønskjer det, fortel Sætrang Holm.

Ei hand blir løfta forsiktig opp og blir vaska over med ein klut. I det lunkne vatnet ligg det spor av små såpeboblar.

Musikk
Dei to sjukepleiarane snakkar lågt, medan dei jobbar seg nedover frå hovud til føter. I bakgrunnen trillar rolege tonar ut i frå høgtalarane på ein cd-spillar og fyller rommet. Musikk er ein del av sjølve stellet, og som innslag når dei pårørande er hos den avdøde viss dei vil.

– Musikk gjer rom for ettertanke, både for sjukepleiaren og dei etterlatne. Ofte kan det vere godt å ha musikken på. Det blir ein høgtideleg markering av overgangen frå liv til død, fortel Sætrang Holm.

Det er ingen ord til musikken, berre sarte tonar som står i kontrast til dei aktive sjukepleiarhendene. Lakenet er allereie bytta i det ein kvit duk blir lagt på bordet ved sida av senga. Bjørnraa Høidal fyller vatn i ei vase med raude og kvite blomar. Sætrang Holm tenner ein fyrstikk og lar den smelte i saman med lyset på stellebordet. Dei let musikken spele seg ferdig medan dei pakkar saman morsbrettet. Alt er klart til syning.

Etterlattemappa
Sidan 2005 har mange av dei som har mista ein av sine nærmaste på sjukehus, fått ei mappe med informasjon, praktiske råd og ord til ettertanke frå sjukehuset.

Mappa "Til deg som har mista ein av dine nærmaste" inneheld eit hefte med viktig informasjon om korleis ein skal meistre sorga og tida etter eit dødsfall, og ei minnebok spesielt laga for barn.
Å sjå den døde
– Mange etterlatne opplever det som meiningsfylt å sjå den døde. Særleg viss dødsfallet kom brått og uventa, seier Sætrang Holm. Ho forklarar vidare at det kan vere til hjelp i sorga å få ta avskjed ved å sjå den døde, men at ein sjølv bestemmer kva man vil. Nokon ønskjer å huske den døde slik den var, medan andre vil ta ein siste personleg avskjed.

Dei to sjukepleiarane tar eit siste overblikk over rommet. Cd-en blir starta på nytt. Utanfor vindauget er det allereie blitt mørkt, og små regndråpar treff glaset. Lydlaust. Inne blafrar flammen på trillebordet. Det er fredeleg.

Snørik grillkveld for barna

Kari Louise Nytun — Thu, 15 Apr 2010 22:52:48

I det mørket breier seg mellom Sentralblokken og Barneklinikken blir snølyktene tent i den vesle hagen. Det er grillfest på Barneklinikken.

Sjukepleiar Olafur har laga lykter av isflaka som låg på hagebenkane. Det er måka veg til rullestolar og varme teppe er lagt fram.

Ungar og foreldre blir lokka ut i hagen av levande lys og duft av grillmat.

- Det er om å gjere at alle finn noko dei har lyst å ete, seier Olafur.

Her er mykje forskjellig å smake på, og i kveld kan alle blande salaten sin sjølv. Eit par sjukepleiarar kjem lett hutrande i sandalar og får med seg litt grillmat før dei spring inn att på seinvakt.

Nokre foreldre kjem ned og hentar ein smak til dei ungane som er inne. Oppover i etasjane er mange av vindauga opna og fleire har funne plass i vindaugskarmen. Småpraten går lett.

Christoffer har fått både fotball, ballong og refleks. Han går litt rundt og ser på snølyktene som er laga for kvelden.

Ein av portørane har lystig frakt i kveld. Han kjem med gassballongar til alle som vil ha. Rundt bordet glimtar det snart i blanke selar og dragar. Dei av ungane som orkar, spring ein liten runde med ballongen høgt i været.

Så blei denne ondagskvelden litt annleis enn vanleg på Barneklinikken.

Vi takkar gjengen frå Pustehullet, Barneklinikken, Driftsteknisk og Portør og transport for litt varme i vinterkvelden.

Forskerskolen i klinisk medisin 5 år: Forsking på utstilling

Linda Hilland — Thu, 15 Apr 2010 22:23:37

– Forskingsaktiviteten er med på å kvalitetssikre helsetenestene på Vestlandet, seier leiar for Forskerskolen Amund Gulsvik. Frå måndag 26. januar synleggjer Forskerskolen mangfaldet gjennom ei posterutstilling på Haukeland.

Er det ein samanheng mellom passiv røyking i barndommen og utvikling av KOLS i vaksen alder? Har diabetikarar auka risiko for astma? Korleis er det for ei kvinne å vente på ein brystkreftoperasjon? Og korleis står det til med intelligensen hos fem år gamle barn som var født ekstremt premature?

Her får du svaret
Dette og meir til kan du få svar på når Forskerskolen i klinisk medisin stiller ut fjorårets forskingsproduksjon knytt til Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen. Det blir gjort gjennom ei posterutstilling i foajeen i Sentralblokken på Haukeland frå måndag 25. januar til fredag 29. januar.

Meir publikumsvenleg
Dei 55 postarane presenterer eit breitt spekter innan klinisk medisin, frå basal molekylærbiologisk/genetisk forsking på diagnostikk og behandling til befolkningsstudiar av store pasientgrupper. Kvar poster har eit norsk samandrag for å gjere utstillinga meir publikumsvenleg. Dei ulike forskarane kjem også til å vere tilstades for å fortelje om sine prosjekt på tysdag mellom kl. 10.30 til 15.00.
- Eg oppfordrar alle til å stille spørsmål til forskarane, seier Gulsvik.

Pris for best presentasjon
Nokre av forskingsarbeida skal også presenterast munnleg. Det skjer torsdag 28. januar mellom kl. 10-15 i auditorium B301 i 3. etasje Sentralblokken.

Premiar på 5000, 3000 og 2000 kroner til dei tre beste presentasjonane, både skriftlege og munnlege, blir delt ut den nye prodekanus, professor Robert Bjerknes i foajeen fredag 29. januar kl. 12.00. I tillegg deler Kommunikasjonsavdelinga på Haukeland ut Formidlingsprisen.

Betre forståing
– Eg er svært fornøgd med fjorårets forskingsproduksjon. Våre forskingsresultat er blant anna med på å gi en betre diagnostikk, behandling og forståing av de alvorlige sjukdomane som krev sjukehusinnlegging i vår befolkning, seier Gulsvik.

Nest største forskingsmiljø
Det er Institutt for indremedisin, Institutt for kirurgiske fag og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen som saman med Haukeland universitetssjukehus i desember 2005 starta Forskerskolen i klinisk medisin. Desse tre institutta har til saman det største pasientgrunnlaget for klinisk forsking i Noreg og samlar nærare 100 forskarar og 150 doktorgradstudentar.

Haukeland universitetssjukehus står for nær 20 prosent av den helsefaglege forskinga i Noreg. Føretaket har satsa systematisk forsking gjennom fleire år, og har no det nest største medisinsk- og helsefaglege forskingsmiljøet i Noreg.

Åttande posterutstilling
Alle posterane i utstillinga på Haukeland har vore presentert på nasjonale eller internasjonale konferansar og møter i løpet av 2009.

– Vi ønskjer alle interesserte velkomen til forskingspresentasjonane, seier arrangementsansvarleg Petter Schandl Sanaker.

Det er åttande gongen det blir arrangert posterutstilling og forskingspresentasjonar på Haukeland.

På haiketur til Haukeland

Anette Hellstrøm — Mon, 04 Oct 2010 11:46:04

Forureining, samkjøring, krisemøte, gratisbussar og oddetalskøyring. Krisetiltaka for å betre luftkvaliteten har vore mange. På Haukeland kan kollegaer spare både miljøet og lommeboka ved å finne ein reisepartner på Haiketorget.

Det er stille før morgonrushet på Askøy. Foto: Anette Hellstrøm

Gradestokken viser nøyaktig to kalde i det klokka slår kvart over sju. Det er nok ein bekmørk morgon på Askøy. Frosten riv i nasa medan eg trekk jakka saman i halsen. Eg hadde aldri trudd at snøen skulle bli liggande så lenge, tenkjer eg for meg sjølv medan eg kikkar spent mot venstre. Ein og annan bil svingar forbi busshaldeplassen.

Når eg tenkjer meg om på nytt så hadde eg vel heller ikkje trudd eg skulle kontakte ein framand kollega på nettet for å spørje om eg kan sitte på til jobb.

Haiketorget
Hadde det ikkje vore for at redaksjonen i kommunikasjonsavdelinga insisterte på at eg måtte lage sak om Haiketorget, så hadde eg putra meg på jobb ved å kjøre sjølv. Eg likar å svi gummi medan eg lyttar på nyheitssendinga på NRK P1. Men å sitte på med ein framand? Kor kjekt kan det vere? Kva skal vi snakke om?

Motvillig trykka eg meg inn på Haiketorget, nettsida kor kollegaer på sjukehuset kan melde i frå om dei har ledig plass i bilen eller om dei ønskjer å sitte på. Kompiskjøring. Prinsippet er at ein deler på utgifter, samstundes som ein sparar miljøet for unødige utslipp. Eg las igjennom lista, og fann fram til ei dame som skulle same vegen som meg. Avtalen gjekk i boks på telefon.

Dårleg respons
Ein snerten svart golf svingar inn på busshaldeplassen. Der er ho, Marianne Espelid. Operasjonssjukepleiar på Kirurgisk serviceklinikk. Eg handhelsar.

Eg blir plukka opp i ein snerten golf. Foto: Anette Hellstrøm

– Så flott at eg kan sitte på med deg, opnar eg.

– Det er berre kjekt, svarar Marianne.

– Som du ser så er det glissent i baksetet, ler ho medan ho rettar rattet mot byen. Eg er einaste haikar.

– Er det ingen som har kontakta deg, undrar eg.

Marianne fortel at det var ein gut som kontakta ho på sms for å spørje kor mykje det ville koste å sitte på. Ho var litt i stuss, men bestemte seg for å svare 25 kroner. Etter det høyrte ho ikkje eit pip.

– Det er merkeleg at ikkje fleire har tatt kontakt. Kanskje folk kvir seg, seier Marianne.

På fram i samkjøringsfeltet
Klokka nærmar seg halv åtte, og motorvegen byrjar å fyllast opp. Alle som kjører aleine må over i venstre felt. Eg og pleier å ligge der og gremme meg over den lange køen. I dag susar Marianne og eg forbi. Radioen hennar spelar musikk. Eg føler meg eigentleg litt heime i den svarte golfen.

Vi snakkar om laust og fast. Jobb, forureining og kø.

– Dette er jo ein kjekk måte å treffe nye menneske på. Samstundes så sparar ein pengar på bensin, og ein slepp å stå i kø, understrekar sjåføren.

– Dette går jo i eit radig tempo. Mykje betre enn å stå i stampe, nikkar eg, og kjenner meg med eitt litt meir miljøvennleg.

På veg opp Møllendalsbakken begynner vi å samanlikne kjøreruter. Kor kjem ein raskast opp til Haukeland, og kor er det mest kø?

Marianne fører oss trygt fram i trafikken. Foto: Anette Hellstrøm

– Eg orkar aldri å stå i køen opp mot Ibsensgate, seier Marianne. Ho svingar bilen trygt forbi dei som strømmar til jobb. Alle er godt oppkledd i tjukke jakker og heimestrikka luer.

– Håpar det tar seg opp
I det klokka nærmar seg kvart på åtte rullar den svarte golfen med dei to kjørekompisane inn i parkeringshuset på Sentralblokka.

– Her står det jo ein ledig plass og ventar på meg, seier Marianne fornøgd.

Marianne har parkert, og er klar for ein ny dag på jobb. Foto: Anette Hellstrøm

Eg er også fornøgd. Både med selskapet og turen. Haiketorget er jo faktisk ingen dum idé når eg tenkjer meg om. Det er berre dumt at det er så få som har respondert.

– Eg håpar det tar seg opp, viss ikkje så må eg prøve å haike litt sjølv, seier Marianne i det vi tar farvel i Sentralblokken. Ho skal redde liv, medan eg skal skrive sak.

Nærmar oss kontroll med økonomien

Mona Høgli — Thu, 15 Apr 2010 22:35:05

– Vi har aldri vore så nær å ha kontroll med økonomien som no. Det kjem både pasientar og tilsette til gode, seier administrerande direktør Stener Kvinnsland.

Rekneskapet ved utgangen av desember viser at Helse Bergen har lukkast godt med den økonomiske styringa i 2009.

- Med om lag fem millionar i pluss på eit budsjett på 7,2 milliardar kroner, er det vanskeleg å komme nærare. Det endelege årsoppgjeret er ennå ikkje heilt klar, men alt tyder på at det endelege resultatet er noko betre enn resultatet etter desember, seier Kvinnsland.

Det verste vi kan gjere
I 2008 hadde Helse Bergen eit driftsunderskot på 183 millionar kroner. I 2009 blir det pluss i rekneskapen, noko som er resultat av krevjande omstilling over fleire år og betra rammevilkår.

Kvinnsland er opptatt av at vi framleis har mange utfordringar framover.

- Det verste vi kan gjere no, er å lene oss tilbake og tru at jobben er gjort. Resultatet for 2009 er delvis skulda nokre forhold som ligg utanfor Helse Bergen, for eksempel lågt rentenivå og finanskrisa. Den økonomiske balansen er derfor skjør. Vi ser også at det framleis er nokre avdelingar og klinikkar som har ein veg å gå før dei er i balanse og som har omstillingsutfordringar også i 2010, det vil merkast. Men vi er på rett veg, no gjeld det å halde fram med det gode arbeidet innanfor dei tildelte økonomiske rammene også i åra som kjem, seier direktøren.

Ikkje lengre ventetider
Han understrekar at det gode resultatet er takka vere ein kjempeinnsats frå alle medarbeidarane i føretaket.

- Leiarar og tilsette har jobba mykje for å finne tiltak slik at drifta på dei ulike avdelingane no er meir tilpassa den økonomiske ramma politikarane har gitt oss, seier Kvinnsland.

Han er aller mest glad for at verken ventetider eller ventelister totalt sett har auka det siste året.

- Det er sjølvsagt skilnader i føretaket, og vi har nokre område med utfordringar som vi tar tak i. Men sett under eitt, så har vi greidd den økonomiske snuoperasjonen utan at pasientane har vorte råka.

Pluss for pasientane
Men korleis kan han forklare at økonomiske balanse kjem pasientar og tilsette til gode? Kan det å legge om drifta for å halde budsjettet vere positivt for pasientane?

– Ja, det er ein samanheng. Greier vi å halde orden på økonomien får vi rom for å tenke meir langsiktig og utvikle tilbodet til pasientane i staden for å bruke energi og ressursar på å finne nye kortsiktige tiltak for å kutte kostnader. Med god økonomistyring blir det også meir til investeringar i heilt nødvendig medisinsk utstyr, nybygg, it-utstyr og liknande. Vi får ein pengesum kvart år og tar med oss både over- og underskot inn i neste år. Alt blir brukt i Helse Bergen, anten til drift eller til investering, forklarar direktøren.

HMS-tiltak
Men så var det dei tilsette, korleis forklarer han at økonomisk balanse er positivt også for dei tilsette? Betyr ikkje dei innstrammingane som har vore at tilsette spring fortare og har ein tøffare kvardag?

- Dei tilsette har i ulik grad merka dei omstillingane som har vore nødvendig i føretaket. Omstilling betyr ikkje nødvendigvis at det blir vanskelegare og meir hektisk for dei tilsette, det kan også vere å organisere arbeidet på andre og betre måtar. Dei avdelingane og klinikkane som er i økonomisk balanse slepp å starte året med nye og vanskelege omstillingstiltak. Dei kan no bruke energien på meir langsiktige utviklingstiltak. Spissformulert kan ein seie at økonomisk balanse er eit av dei beste HMS-tiltaka i ei avdeling, seier Kvinnsland.

Driftsresulatet for desember blir behandla i styret for Helse Bergen torsdag 28.januar. Det endelege årsresultatet blir klart i februar.

Helse Bergen-leiarar markerte seg godt

Mona Høgli — Thu, 15 Apr 2010 22:37:41

Dei tre deltakarane frå Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, gjorde ein god innsats i konkurransen "Årets unge leder". Trond Søreide var blant dei ti beste og kom til finalen i Oslo tirsdag ettermiddag.

- Dette er svært gledeleg, seier administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

-God leiing er ein føresetnad for at vi skal lukkast. Vi har eit program for lederutvikling som vi no har ein prosess for å utvikle vidare. Det at vi meldte på tre av leiarane våre i denne konkurransen, er eit ledd i denne satsinga, seier Kvinnsland.

Stor konkurranse
I alt hundre unge leiarar under 40 år frå heile landet var med i konkurransen. Dei var gjennom ein omfattande vurderingsprosess med både testar, tilbakemeldingar frå medarbeidarar og eigen leiar og ei rekke praktiske oppgåver.

Dei tre leiarane som deltok frå Haukeland universitetssjukehus, kjem frå ulike delar av sjukehuset. Brede Aasen er leiar for Psykiatrisk akuttmottak på Sandviken, Trond Wæhle er leiar for Intensivmedisinsk seksjon mens Trond Søreide er personal- og organisasjonsdirektør.

Verdifull erfaring
Seksjonsleiar for organisasjons- og lederutvikling, Gisken Holst, seier erfaringane som desse deltakarane har fått, er verdifulle også for resten av føretaket.

- Vi har følgd med i heile prosessen og har fått nyttig informasjon som vi tar med oss i det vidare arbeidet med lederutviklingsprogrammet, seier Holst. Ho fortel at ho har fått tilbakemelding om at alle dei tre deltakarane frå Haukeland har gjort det svært godt og har vore gode representanter for føretaket.

Satsningsområde
Trond Søreide var den einaste frå offentleg sektor i finalen. I konkurransen var det om lag like mange frå privat og offentleg sektor.

- Leiarar i offentleg sektor har tradisjonelt ikkje hatt like godt "rykte" som leiarar i det private. Det er kjekt å bidra til at offentleg sektor er representert i finalen i ein slik konkurranse. Det har vore svært interessant og lærerikt å delta. Leiarutvikling er eit prioritert område i Helse Bergen i åra framover, seier Søreide.

Vinnaren
Tirsdag var det utdeling av førsteprisen, og den gjekk til Solfrid Flateby, kommunikasjonsdirektør i Reitangruppen.

Bak kåringa av "Årets unge leder" står Assessit, et nordisk konsulentselskap som bl.a. fokuserer på leiar- og medarbeidarutvikling, i samarbeid med Dagens Næringsliv og Handelshøyskolen BI og testleverandøren Cut-e.

Vinnaren og finalistane har vore presenterte i Dagens Næringsliv.

Eitt år med Lytteposten: Godt å bli lytta til

Camilla Crone Leinebø — Thu, 15 Apr 2010 22:52:06

Sidan Lytteposten vart oppretta har over 400 personar tatt kontakt for å formidle si oppleving av møtet med Haukeland. – Folk set pris på å bli høyrt, seier ansvarleg for Lytteposten, Atle Halvorsen.

Atle Halvorsen er ansvarleg for Lytteposten

Lytteposten starta som eit prøveprosjekt hausten 2008. No er det bestemt at prosjektet skal være eit fast tilbod til både pasientar og pårørande som har noko dei ønskjar å seie frå om. Anten det er ris eller ros.

Ris og ros
Omtrent ein tredjedel av dei som kontaktar Lytteposten, har utelukkande ros å komme med. Halvorsen fortel om ein mann som var så nøgd med behandlinga han fekk i samband med ein hjartestans.

- Han spøkte om å få eit bitte lite nytt infarkt berre for å få møte personalet igjen, ler ansvarleg for Lytteposten.

Men frå spøk til alvor, seier Halvorsen

- Dei to andre tredjedelane er mindre positive opplevingar, men ikkje så alvorlege at dei ønskjer å opprette ei formell klagesak. I dei aller fleste tilfella handlar det om å bli lytta til og få følelsen av å bli høyrd.

Alle skal bli høyrd
Halvorsen har ansvar for å vidareformidle absolutt alle tilbakemeldingane til leiinga innan kvar enkelt eining det gjeld. I nokre saker har dette ført til eit møte mellom dei to partane der de har rydda opp seg i mellom.

Dei aller fleste einingane er gode på å respondere hurtig og ta tak i eventuelle problemstillingar som kommer frem via Lytteposten.

- Men det er alltid rom for forbetring og eg forventar at dette er eit område som prioriterast blant leiinga på dei enkelte einingane, understrekar han.

Overlevde hærverket: 350.000 kroner for pepperkakehus

Anette Hellstrøm — Thu, 15 Apr 2010 22:45:26

Aktiv Eiendomsmegling auksjonerte bort det einaste pepperkakehuset som overlevde hærverket. Dei oppnådde den høgaste kvadratmeterprisen nokonsinne, og 357 000 kroner til Barnas Energisenter på Haukeland.

For sjuande år på rad auksjonerte Aktiv Eiendomsmegling bort eit hus frå peparkakebyen i Bergen. 28. januar ble sjekken på det innkomne beløpet gitt til Psykisk helsevern for barn og unge på Haukeland universitetssjukehus.

– Denne gongen auksjonerte vi vekk det einaste peparkakehuset som overlevde hærverket i november, fortel eigedomsrådgjevar Yvonne Silden Stephensen.

Høg kvadratmeterpris for pepperkakehus. F.v: Tor Visnes, Fredrik Stuhr, Yvonne Silden Stephensen, Frode Devik, Maren Hegre.

Ny rekord
Rundt tretti meklarar frå Bergen har ringt rundt til ulike bedrifter med ønskje om bidrag, og denne gongen ble det satt ny rekord.
– Ikkje berre knuste vi den tidlegare rekorden vår, men dette må jo vere den høgaste kvadratmeterprisen nokonsinne, seier eigedomsrådgjevar Fredrik Stuhr fornøgd.

Det var B. Friele og Sønner AS som fekk tilslaget med eit bod på 30.000 kroner.

Takknemleg
For at Barnas Energisenter skal realiserast, er Haukeland avhengig av privat finansiering. Klinikkdirektør Tor Visnes er derfor svært takknemleg då han mottok sjekken som bringer dei eitt skritt nærmare drømmen.

– Totalt har Aktiv Eiendomsmegling samla inn over ein million kroner, og dei seinaste åra har desse pengane vore øyremerka Barnas Energisenter. Bistand som dette er for oss uunnverleg, seier Visnes.

Barnas Energisenter
Barnas Energisenter er planlagt som ein del av det nye barne- og ungdomssenteret på Haukeland universitetssjukehus. Senteret skal gi rom for og inspirere til fysisk aktivitet både for fysisk friske barn og barn med ulike handikap.

Gjennom forsking skal senteret også gi kunnskap om verdien av fysisk aktivitet for barn og unge, og spesielt som reiskap for tilheling etter sjukdom og skade.

Nye flatskjermar til pasientane

Anette Hellstrøm — Thu, 15 Apr 2010 22:49:10

For tredje gong i år var det utdeling av gåver frå Haukelands venner. Denne gongen var det flatskjermar som stod på dagsorden.

Representantar frå fem ulike avdelingar på Haukeland universitetssjukehus møtte spent fram i foajeen torsdag 28. januar. Avdelingane hadde gjennom loddtrekning blitt trekt ut som vinnarar av fem splitter nye flatskjermar – ein premie som er svært ettertrakta.

Fornøyde med nye flatskjermar:
Bak f.v: Mette Dale (BUP Åsane), Hilde M. S. Dale (Medisinsk avdeling post 6), Hege Hybertsen (Kirurgisk klinikk post 3), Grethe Ekanger (Nevrologisk avdeling), Ingvild Brunborg Morton (BUP Åsane).Foran f.v: Birgit Rekk (Ortopedisk avdeling 1 øst), Atle Halvorsen (Kulturbrygger), Venke Klubben(Ortopedisk avdeling 1 øst).

Kjekt for pasientane
– Det er kjempekjekt å få nye fjernsynsapparat til pasientane. Ikkje berre tar dei nye apparata mykje mindre plass, men det gir også pasientane noko å gjere på medan dei er hos oss, fortel Hege Hybertsen, avdelingssjukepleier på Kirurgisk klinikk post 3.

Avdelingane som fekk nye fjernsyn var Medisinsk avdeling post 6, Nevrologisk avdeling, Ortopedisk avdeling 1 øst, BUP Åsane og Kirurgisk klinikk post 3.

Tidlegare i år har Haukelands venner også delt ut Brann-drakter og kosebamsar på sjukehuset.
– Det er fantastisk at vi har venner som vil oss vel, og som bidrar til å skape ein lettare kvardag både for pasientane og tilsette ved sjukehuset, understreka kulturbrygger Atle Halvorsen under utdelinga.

Paraplyorganisasjon
Haukelands venner er ein paraplyorganisasjon for enkeltmenneske, bedrifter og organisasjonar som ønskjer å bidra overfor ulike pasientgrupper både innanfor og utanfor sjukehuset.

Eldsjelene bak Haukelands venner starta i si tid Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond, og har tidlegare samla inn rundt 5 millionar kroner som har gått inn i finansieringa av PET/CT-skanner og kirurgroboten da Vinci.

Lovande for framtida

Tekst: Camilla Crone Leinebø Foto: Ole-Christian Amundsen — Fri, 16 Apr 2010 14:50:51

Fredag formiddag blei førstepremiane for beste poster, beste foredrag og formidlingsprisen delt ut under den årlege markeringa av Forskerskolen i klinisk medisin.

- Det har til tidar vore uro for framtida til forsking innan klinisk medisin, men kvar gong dette arrangementet blir avvikla, blir i alle fall eg litt mindre uro, sa visedekan på Medisinsk-odontologisk fakultet (MOFA) ved Universitetet i Bergen, Robert Bjerknes då dei forskjellige prisane vart utdelt.

- Særleg er det kjekt å sjå at det er så mange unge forskarar som gjer det godt. Det er desse som er framtida, og det ser lovande ut. Dei er eit forbilde for alle som driv med forsking, påpekte Bjerknes.

Alle vinnarane samla, sammen med juryen

Vanskeleg å velje
Hele 55 postere har vore utstilt i foajeen i Sentralblokka denne veka, og 15 munnlege framlegg har blitt presentert.

- Sjølv om det ikkje har vore ei lett oppgåve å velje ut dei aller beste, blei juryen einige til slutt, sa juryformann Eystein Husebye, professor på Institutt for indremedisin. Han delte ut prisen for beste poster og beste foredrag.

Vinnaren for beste posterpresentasjon ble Marta Ebbing, stipendiat ved preventiv kardiologi og registerepidemiologi, Hjerteavdelinga. Ho har forska på "Combined results and extended follow-up of two homocysteine-lowering trials in ischemic heart disease patients".

Vinnaren av beste foredrag ble Elisabeth Wik, assistentlege på Kvinneklinikken. Forskinga hennar omhandlar "Estrogen- and progesterone receptor status is reflected in transcriptional signatures indicating targets for therapy in enometrial cancer".

Formidlingsprisen
For andre gong ble det også utdelt pris for populærvitenskapleg formidling. Alle forskarane måtte skrive eit kort samandrag av forskningsprosjektet sitt, og målet var å gjere det forståeleg for den delen av publikum som ikkje har medisinsk eller helsefagleg utdanning.

Eirik Søfteland vant formidlingsprisen 2010. Han er lege i spesialisering på Medisinsk avdeling og hadde to bidrag som til saman ga han prisen. Dei var kalla "Endret smertebearbeidelse i hjernen hos personeer med diabetisk autonom nevropati" og "Høy insulin gir økt følsomhet i tarmen"

- Eirik Søfteland får prisen blant anna fordi han på ein god måte har klart å formidle forskinga si på folkeleg vis, sa utdelar Mona Høgli, kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen.

EirikSøfteland vann formidlingsprisen 2010

- Eg meinar måten å presentere forskinga på er alfa og omega for at det skal nå ut til flest muleg, seier formidlingsprisvinnaren.

Årleg tradisjon
Arrangementet har i år femårsjubileum. Det er Institutt for indremedisin, Institutt for kirurgiske fag og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen som saman med Haukeland universitetssjukehus starta Forskerskolen i klinisk medisin. Desse tre institutta har til saman det største pasientgrunnlaget for klinisk forsking i Noreg og
Haukeland universtistssjukehus står for nær 20 prosent av den samla helseforskinga i Noreg.

Alle posterane i utstillinga på Haukeland har vore presenterte på nasjonale eller internasjonale konferansar og møter i løpet av 2009.

Vinnarar av beste poster:
1. Marta Ebbing
2. Bjørn Jostein Christensen
3. Magnus Hilland

Vinnarar av munnleg presentasjon:
1. Elisabeth Wik
2. Elisabeth Silden
3. Kristian K. Starheim

Formidlingsprisen 2010:
Eirik Søfteland

Hederleg omtale:
Magnus Hilland
Inga-Cecilie Sørheim
Øyvind Thomassen

Sjå fleire bilde på Flickr:
http://www.flickr.com/photos/haukeland/

Årsresultat som styrkar investeringsevna

Mona Høgli — Fri, 16 Apr 2010 14:55:12

Helse Bergen HF hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner i 2009. Dette gir føretaket rom for framtidig auke i investeringsbudsjettet.

– Eg er særs nøgd med den innsatsen som tilsette i Helse Bergen har gjort, seier Ranveig Frøiland, styreleiar i Helse Bergen. Den endelege årsrekneskapen viser for første gong på mange år grøne tal, og det samstundes som statistikken viser at pasientane ikkje har venta lenger på behandling gjennom året.

– Føretaket nærmar seg no balanse i økonomien. Det at vi no greier å halde oss innanfor dei økonomiske rammene som samfunnet har stilt til vår disposisjon, gjer at vi får større fridom til å investere og videreutvikle sjukehuset til beste for pasientane, seier Frøiland.

Ikkje slokke varsellampene
Ho er imidlertid klar på at det gode resultatet for 2009 ikkje betyr at vi kan slokke varsellampene og slå oss til ro med at jobben no er gjort.

– Vi skal ta oss tid til å glede oss over det engasjementet og den innsatsen som har ført fram til at vi no for første gong er i balanse og ikkje har underskot. Men vi blir aldri ferdige, ein så stor organisasjon som Helse Bergen vil alltid måtte vere i endring for å tilpasse seg utviklinga. Vi har mange spennande utfordringar framfor oss, til dømes samhandlingsreforma, seier Frøiland.

Sjølve drifta i 2009 er nær balanse i høve til budsjettet, men føretaket har hatt positiv effekt av fleire andre utanforliggande forhold, for eksempel:

Netto finanskostnader er kr. 52 mill. lågare enn i vedtatt budsjett for 2009
Etterbetaling av ekstraordinære inntekter knytt til prisregulering av innsatsstyrt finansiering (ISF) for 2008 utgjer 17 mill.kr.

Endring frå 2008
Helse Bergen sitt resultat i 2009 er kr. 283 mill. betre enn resultat for 2008. Dette er ei vesentleg resultatforbetring som har samanheng med ei rekke forhold. Dei viktigaste er:

Auka løyvingar frå Statsbudsjettet i høve til 2008 – mellom anna ny inntektsfordeling - kr. 128 mill.
Lågare netto finanskostnader i 2009 enn i 2008 – kr. 34 mill.
Lågare vekst enn føresett i lønns-, pensjons- og personalkostnader– ca. kr. 50 mill. som indikerer at det har vore betre styring av dette området i 2009 enn tidlegare.
Etterbetaling for prisreguleringar ISF frå 2008 – kr. 17 mill.

Styring
– Helse Bergen sitt årsrekneskap viser at styringa av økonomien er i ferd med å komme under kontroll. All honnør til alle medarbeidarar som har bidratt i dette arbeidet. Eit driftsoverskot frigjer midlar til å investere i medisinteknisk utstyr, nybygg, IKT-utstyr og anna som trengs for å gi eit enda betre tilbod til pasientane, seier Frøiland.

Pasientrettane ivaretatt

Mona Høgli — Fri, 16 Apr 2010 14:57:09

Det er ikkje funne uregelmessigheiter i innkalling og oppfølging av pasientar i Helse Bergen. Om lag 10 000 tilvisingar er kontrollert.
Fagdirektør i Helse Bergen, Alf Henrik Andreassen, er glad for at føretaket no har hatt ein gjennomgang av korleis pasientrettane knytt til innkalling og oppfølging blir praktisert i Helse Bergen.

– Vi kan aldri gardere oss mot at det skjer enkeltfeil slik at pasientar ikkje får den oppfølginga dei skal ha. Men gjennomgangen viser at så langt vi kan sjå, så er rutinar og praksis i tråd med det regelverket krev, seier Andreassen.

Kartlegginga
På bakgrunn av det som har skjedd ved Asker og Bærum sykehus, har Helse Vest bedt om ei kartlegging av rutinar og praksis knytt til innkalling og oppfølging av pasientar.

I Helse Bergen har kartlegginga skjedd ved at kvar einskild avdeling har rapportert inn sine rutinar pluss at Seksjon for styringsdata har gjennomført kontroll med om lag ti tusen tilvisingar for å sjå om behandlingsfristen er endra.
Dei sjukaste pasientane, dei med såkalla rett til naudsynt helsehjelp, får ein juridisk rett til behandling innan ein gitt dato.

Årsak til endringar
Tilbakemeldingane frå avdelingane viser at det ikkje er noko som tyder på at det har skjedd ulovlege endringar av denne datoen. Dei endringane som har skjedd, er etter ønske frå pasienten eller at det er medisinske grunnar for å gi pasienten ein kortare ventetid.
I Seksjon for styringsdata sin gjennomgang av 10 000 tilvisingar, kom det opp 20 tilfelle der dato var flytta. Ved nærare undersøkingar viste det seg at desse skuldast registreringsfeil.

Informasjon til pasientane
Eit sentralt spørsmål har også vore om pasientane får brev med informasjon om dei rettane dei har. Alle avdelingar rapporterer at dei sender ut slik informasjon saman med svaret på tilvisinga. Ein kortare periode hausten 2009 vart det på grunn av ei misforståing ikkje sendt ut slik informasjon frå ei avdeling, men dette vart endra straks avdelingsleiinga fekk vite om dette.

Ikkje klagesaker
Ein gjennomgang av avvikssystemet der tilsette skal melde inn forhold som ikkje er i tråd med lovar og regler, viser at det dei to siste åra ikkje har vore meldt saker knytt til den aktuelle problemstillinga. Det har heller ikkje vore slike saker i Skade- og klageutvalet i den same perioden.

Positivt med fleire skademeldingar

Tekst: Linda Hilland, Foto: Ole Christian Amundsen — Fri, 16 Apr 2010 15:15:52

Talet på skademeldingar ved Haukeland universitetssjukehus i 2009 har auka med over 40 prosent samanlikna med året før. – Det er vi glade for. Tala viser at dei tilsette er opptekne av pasienttryggleik, seier leiar i Skade- og klageutvalget Haldor Slettebø.

Årsmelding 2009 om pasienttryggleik i Helse Bergen

I 2009 vart det registert 1391 pasientrelaterte skademeldingar, også kalla meldingar om uønskte hendingar. Året før vart det registert 990. Skademeldingar på grunn av feil i legemiddelhandtering og på grunn av fall, er dei største kategoriane.

Nokre medlemmer i utvalet (frå venstre): Audny Stuen, Grete Hansson (sekretariatet) Haldor Slettebø – leiar, Per Otto Svendsby (sekretariatet) Stig Gjerde, Kjellaug Shandiz.

Flinkare til å melde
- Auken skuldast ikkje nødvendigvis at det faktisk skjer fleire uønskte hendingar. Vi ser ei kulturendring rundt på avdelingane på sjukehuset. Våre tilsette er flinkare til å melde og er meir opne om feil, fortel Per Otto Svendsby, jurist og sekretariatsleiar for Skade- og klageutvalget ved Haukeland.

Ei uønskt hending er ei hending som ikkje skuldast pasienten sin sjukdom, men den kan peike på eit forbetringspotensial i helsetenesta.

– Eit døme på dette kan vere at pasienten blir feilmedisinert eller opplever svikt i administrative rutinar, fortel Svendsby.

Viktig med god meldekultur
Slettebø påpeiker at det er langt betre å ha mange meldingar enn å ikkje ha nokon.

– Dersom ei avdeling har null meldingar er dette ikkje utan vidare eit teikn på god kvalitet. I ei avdeling med god meldekultur er det sannsynleg at dei tilsette er opptekne av å forbetra behandlingtilbodet. Difor ser vi positivt på mange meldingar, seier Slettebø.

Naturleg auke
Han meiner auken er naturleg av fleire årsaker.

- 1391 skademeldingar gjeld berre kring 1 prosent av dei rundt 100.000 pasientane som årleg blir innlagt på sjukehuset. I andre land som Danmark og USA ligg dette talet på nærare ti prosent, påpeiker Slettebø.

Han legg også til at meldesystemet Synergi framleis er nytt for sjukehuset, og at fleire tar det i bruk.

– Målet er at terskelen for å melde skal vere låg, og at systemet skal vere lett å bruke, seier Slettebø. Difor arbeider Senter for pasientsikkerhet stendig med å forbetra det elektroniske meldesystemet.

Skademeldingar om uventa dødsfall
Skade- og klageutvalet har behandla ti meldingar om uventa dødsfall, kor sju av dei er frå psykiatrien.

- Dette er meldingar vi tek svært alvorleg og som sjukehuset har plikt til å melde. Vi går gjennom saka nøye og ser om dødsfallet har noko å gjere med det behandlingstilbodet pasienten har fått hos oss. Alle slike saker blir melde vidare til Helsetilsynet for ei grundig gjennomgåing. Kvart dødsfall er i seg sjølv tragisk, men det er ikkje alle som treng å ha med svikt i våre behandlingstilbod å gjere. Men nokre av meldingane har det, og har ført til at vi har endra våre rutinar, seier Slettebø.

Ikkje eit tabberegister
Svendsby påpeiker at meldesystemet ikkje er eit tabberegister.
- Vi gjer ikkje systemet betre ved å peike på personlege feil. Sjølv om ein personleg feil har skjedd, er det meir lærerikt for sjukehuset å gripe fatt i dei underliggande årsakene til at det skjer igjen. Desse årsakene kan vere mange, til dømes mangelfull organisering av arbeidet, fysisk og psykisk arbeidsmiljø eller mangelfulle rutinar.

- Poenget er at vi ønskjer å legge til rette for ein open meldekultur slik at vi kan forbetre pasienttryggleiken. Vi er ikkje oppteken av å fordele skuld, seier Svendsby.

Pasienthotellet stenger ikkje

Hilde Sander Meling — Wed, 03 Aug 2011 13:08:59

Pasienthotellet ved Haukeland universitetssjukehus stenger likevel ikkje etter at det i dag vart tvungen lønnsnemnd i sjukepleiarstreiken.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har avgjort at sjukepleiarstreiken er avslutta. Det vert tvungen lønnsnemnd mellom partane NHO Service og Norsk Sykepleierforbund.

Det betyr at Haukeland Hotell likevel ikkje stenger slik sjukehuset frykta og alle planlagde og bestilte overnattingar for pasientar og pårørande går som normalt.

Ei seng på vegen heimatt

Linda Hilland — Fri, 29 Oct 2010 13:12:44

Jan Rottmann (63) har operert høgre kne. Han er for frisk til ei sjukehusseng, men for sjuk til å reisa heim. Samarbeid mellom fire kommunar og Haukeland har derfor gitt pasientar som Jan ei skreddarsydd avdeling på Straume.

Jan Rottmann på rom 765 på Ortopedisk avdeling. Snart på veg til den nye avdelinga på Straume. - Eg treng ikkje ta opp ei sjukehusseng. Andre treng den sikkert meir enn meg.

Jan sit på sengekanten på rom 765 ved Ortopedisk avdeling post 2 syd på Haukeland. Han har alt pakka den svarte sekken sin og den mørkeblå trillebagen.
- Eg ble innlagt førre onsdag og operert dagen etter. Eg kjenner meg fin, sjølv om eg har ein del smerter i kneet. Eg kan ikkje reise heim, men eg treng ikkje ta opp ei sjukehusseng då andre treng den sikkert meir enn meg, seier Jan.

Den tanken har også andre tenkt, noko som gjer at Jan er første pasient ut i eit samhandlingsprosjekt mellom Haukeland universitetssjukehus og kommunane Askøy, Sund, Øygarden og Fjell. Prosjektet har oppretta ei heilt ny avdeling ved Fjell sjukeheim på Straume. Den skal gje pasientar behandling og omsorg etter dei har vore på sjukehus.

Behandling mellom nivåa
- Vi er no i gong med pilotprosjektet vårt. Vi disponerer 6 senger som skal gje behandling til ortopediske og nevrologiske pasientar som kjem frå Haukeland. Pasientane frå desse fire kommunane skal få behandling på nivået mellom spesialist- og kommunehelsetenesta, fortel prosjektleiar og sjukepleiar Turid Kjenes.

Difor heiter kallar dei den nye avdelinga intermediær avdeling. Med intermediær behandling forstår ein behandling på eit lågare nivå enn sjukehuset, men høgare enn vanleg sjukeheimsplass. Ordet intermediær tyder mellom nivåa.

Omsorgssjef i Fjell kommune, Line Barmen, og styrar ved den nye avdelinga på Straume, Morten Amundsen.

Bu lengre heime
- Formålet er å få pasientane raskt på beina og at dei oppnår eit funksjonsnivå som gjer at dei kan bu lengre heime utan institusjonsplass. Men prosjektet føreset at alle partar dreg nytte av det. At sjukehuset oppnår redusert liggjetid og kommunane får auka kompetanse, seier Kjenes.

Prosjektet er heilt i tråd med korleis samhandlingsreforma kan realiserast som eit interkommunalt samarbeid, noko omsorgsjef Line Barmen i Fjell Kommune er svært nøgd med.
- Auken i talet på eldre vil setja krav til kapasitet og kompetanse som ikkje kan løyast innanfor dagens helsetenester. Sjukehusa må no konsentrere seg om spesialisert behandling mens etterbehandling og førebygging i større grad må utførast på interkommunal basis, seier Barmen

Hospitantordning
Ho legg til at tenestene krev høg kompetanse og må difor utviklast saman med sjukehuset.
- I pilotprosjektet har vi ein hospitantordning der helsepersonell frå både sjukehus og dei fire kommunane jobbar saman.

Både Barmen og Kjenes har tru på at prosjektet ikkje berre skal få pasientane fortare ut av sjukehuset, men det skal også gje dei helsegevinst.
- Forsking viser at pasientar som får tilpassa behandling og opptrening utanfor sjukehusavdelingar, dei får færre komplikasjonar, betre funksjonsevne og er meir tilfredse, påpeiker Barmen.

Daglegstova ved den nye intermediære avdelinga på Straume.

Ser fram til medisinsk senter
Ho viser oss rundt i den nye avdelinga som er lokalisert i sjukeheimspaviljongen på Straume. På avdelinga er det fleire sjukepleiarar enn vanleg, legetilsyn kvar dag, fysioterapeut og ergoterapeut. Alle pasientane får enkeltrom med eigne bad. I gangen treff vi Jan som tidlegare på dagen låg i ei seng på Haukeland. Han humpar av garde på krykker og viser oss sitt nye rom.

Vel framme på den nye avdelinga. No skal Jan trene opp kneet sitt slik at han klarer seg sjølv heime.

- Det var fint her. Kjekt med eige rom kor familie og vener kan besøke meg når dei vil. No skal eg berre trene kneet mitt opp slik at eg klarer å gå sjølve og kan kome meg heim att , seier Jan.

På sikt skal det etablerast eit større felles lokalt medisinske senter for dei fire kommunane i nært samarbeid med Haukeland universitetssjukehus. Senteret er lokaliset på Straume med truleg oppstart i 2012.

- Slike tilbod vil det bli fleire av dei nærmaste åra. Det er flott at kommunar kan samarbeide om dette tilbodet, seier viseadministerande direktør ved Haukeland Anne Sissel Faugstad.

Eigen kropp gir sopp

Camilla Crone Leinebø — Tue, 08 Jun 2010 10:10:50

Ny forsking viser at det er kroppen sjølv som øydelegg sitt eige forsvarssystem mot soppinfeksjonar.

Dr. Anette Bøe Wolff ved Institutt for indremedisin på Universitetet i Bergen med fleire, publiserer no i samarbeid med fleire forskarar på Haukeland universitetssjukehus - det som betraktast som et gjennombrot innan forsking på autoimmune sjukdommar.

Spennande funn
Funna som er gjort, seier at immunsystemet i kroppen øydelegg sitt eige forsvarssystem mot soppinfeksjonar hos personar med autoimmunt polyendokrint syndrom type I.

Ein har antatt at pasientar med kroniske og tilbakevendande soppinfeksjonar har ein svikt i immunsystemet. No har forskarane oppdaga at ein forsterka immunrespons er den sannsynlege årsaka til soppinfeksjonar.

Beskyttelsen fjernes
I studiet observerte ein redusert utskilling av cytokinene IL17A, IL17F og IL22 og reduserte nivå av Th17-celler. Dette er komponentar som alle er viktige i forsvaret mot soppen Candida albicans. Då forskarane undersøkte dette ytterlegare, viste det seg at årsaka var at kroppen danna antistoff som bind og fjernar cytokinene som beskyttar mot soppen.

Dei same mekanisme kan muliges også forklare soppinfeksjonar hos pasientar med andre sjukdommar.

Nytenking
Dette opnar for heilt ny tenking innan behandlinga av soppinfeksjonar. I staden for behandling som stimulerer immunsystemet, trenger kanskje desse pasientane behandling som setje ned responsen frå immunsystemet.

Dr. Bøe Wolff er prosjektleiar for forskinga som omhandlar autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 og inngår i professor Eystein Husebye si forskingsgruppe ved Medisinsk avdeling og Institutt for indremedisin, UiB.

Stort pasientmateriale
Sjukdommen er ein modellsjukdom for autoimmunitet, og i Register for organ-spesifikke autoimmune sjukdommar (ROAS), Helse Bergen, har ein samla eit av verdas største pasientmateriale med denne viktige modellsjukdommen.

Auto betyr sjølv, og ein autoimmun liding er en sjukdom kor immunforsvaret angrip celler og vev i den same kroppen som det skal forsvare. Prosjektet er støtta av Helse Vest.

Vil du lese meir om dette?
Referanse: Chronic mucocutaneous candidiasis in APECED or thymoma patients correlates with autoimmunity to Th17-associated cytokines
Kai Kisand*, Anette S. Bøe Wolff*, Katarina Trebusak Podkrajsek, Liina Tserel, Maire Link, Kalle V. Kisand, Elisabeth Ersvaer, Jaakko Perheentupa, Martina Moter Erichsen, Nina Bratanic, Antonella Meloni, Filomena Cetani, Roberto Perniola, Berrin Ergun-Longmire, Noel Maclaren, Kai J. E. Krohn, Mikulás Pura, Berthold Schalke, Philipp Ströbel, Maria Isabel Leite, Tadej Battelino, Eystein S. Husebye, Pärt Peterson, Nick Willcox, and Anthony Meager (* these two authors contributed equally)
J. Exp. Med. 2010 0: jem.20091669v1-jem.20091669.
[Abstract] [Full Text] [PDF]

Eit godt skritt nærare helikopterlandingsplass

Tekst: Anette Hellstrøm — Sun, 18 Apr 2010 13:47:13

Helikopterlandingsplass på taket er spikra på årets budsjett. No gjenstår det berre formalitetar før prosjektet kan realiserast.

Slik ser skissa av helikopterplattforma på sør/vestre hjørnet av Sentralblokken ut. Plattforma vil vere vridd litt rundt hjørnet mot Parkbygget, og vil bli flytta litt meir mot høgre enn vist på bilete. Illustrasjon: Eirik Aarli.

– No gjenstår det for Bergen kommune å godkjenne reguleringsplanen for området, og så er vi i gang, seier sjefsingeniør Terje Sørensen ved prosjektkontoret i Drift/teknisk divisjon.

Hovudmålet med helikopterlandingsplass på sjukehuset er å sikre dei mest skadde og sjuke pasientane rask og effektiv tilgang til Akuttmottaket, utan tidkrevjande og uheldig overføring slik det er i dag frå basen i Grønneviken.

På taket til Sentralblokken
Den nye landingsplattforma skal ligge i andre etasje på det sør/vestre hjørnet av Sentralblokken, mot Parkbygget.

– Plattforma er planlagt plassert 16 meter over bakkenivå. Frå denne plattforma skal det gå eit heissystem direkte ned i første etasje i Sentralblokken med kommunikasjon til Akuttmottak, forklarar Sørensen.

På god vei
Landingsplassen er godkjent for eit trafikkomfang på rundt 400 inn- og utflygingar per år med bruk heile døgnet. Føretaket har også fått godkjenning frå Luftfartstilsynet på den flytekniske løysninga for plattforma. Inn- og utflygingstrasear er allereie kartlagt, og Sørensen bekreftar at det både er gjort prøveflygingar og utført lydmålingar.

– No er vi eit godt skritt nærare helikopterlandingsplass. Frå Prosjektkontoret si side kan vi på kort varsel gå ut med førespurnad til entreprenørar om plattforma, seier Sørensen.

Eit fargerikt bygg for framtidas medisin

Linda Hilland — Sun, 18 Apr 2010 13:59:53

- Laboratoriebygget står fram som den mest kompakte campusen mellom forsking og helsefag som eg kjenner til. Det blir interessant å følgje utviklinga vidare, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen då ho opna Laboratoriebygget måndag.

Administrerande direktør Stener Kvinnsland fortel mens helseministeren betraktar etasjane oppover i det nye Laboratoriebygget.

Det var ein tydeleg stolt styreleiar i Helse Bergen som ønska velkommen til opninga av det største bygget ved Haukeland universitetssjukehus sidan Sentralblokka sto ferdig for 27 år sidan.
- Dette er ein stor dag. Det er jammen ikkje ofte same styreleiaren får leggje ned grunnsteinen til eit bygg og vere med på opninga, spøkte Ranveig Frøiland medan ho såg oppover dei ni etasjane.

23.000 kvadratmeter
Det 23.000 kvadratmeter store bygget går ikkje akkurat i eitt med terrenget. Ikkje berre på grunn av høgda, men òg på grunn av fargebruken. Store delar av bygget har glasfasade, med plater i raudt og gult. Inni desse ni etasjane jobbar det i dag om lag 550 menneske.

Tanken om bygging av eit nytt laboratoriebygg ved Haukeland vart lansert på 90-tallet av førre eigar, Hordaland fylkeskommune, men spaden ble ikkje satt i jorda før juni 2006.

Etter opninga av Laboratoriebygget i atriet var det servering av fingermat og drikke i frå høge glas.

Laboratoria samla under eit tak
- Tidlegare var laboratoria spreidd rundt på ulike bygg på sjukehuset, dels med dårleg standard og det vart ikkje lagt til rette for fagleg samordning. Med Laboratoriebygget styrker vi koplinga mellom sjukehusdrift og forsking. Både når det gjeld forskingslaboratorium og laboratorium til dagleg pasientdiagnostikk, seier Helge Bøe, divisjonsdirektør ved Medisinsk servicedivisjon og viser til at verksemd frå både Haukeland og Universitet i Bergen er no samla under eit tak.

Frigjer areal
Bygget er og eit viktig element i arealutviklingsplanen for Haukeland.
- Ved å flytte alle laboratoria til eit bygg, har en frigjort viktig areal i blant anna Sentralblokka. Så vidt eg forstår er sjukehuset allereie i full gang med å planlegge korleis desse areala skal nyttast til å vidareutvikla oppgåver ved Haukeland, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Laboratoriebygget er ein historisk milepæl, sa styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen.

Viktig for Vestlandet
Helseministeren synes også det er imponerande kva det er plass til å bygge på Haukelandsområdet.
- Dessutan er det flott at sjukehuset har realisert bygget innan det budsjettet som ble lagt. Nok ein gong gratulerer med dagen, og eg håper bygget vil gi eit løft for heile institusjonen og dei tilsette. Laboratorieverksemd er naudsynt, og difor er det pasientane på Vestlandet som har størst grunn til å vere nøgd når vi i dag opnar dette bygget, sa Strøm-Erichsen.

Trygg overføring

Camilla Crone Leinebø — Fri, 29 Oct 2010 13:42:59

Korleis kan pasientar overførast frå primærhelsetenesta til sjukehuset og tilbake, på ein tryggast muleg måte? Tre postar på Medisinsk avdeling er i gong med prøvetiltak for å finne det ut.
- Ein av hovudmålsetjingane i prosjektet er å få til ei tryggare overføring av pasientar som til dømes får heimesjukepleie eller bur på sjukeheim. Både når dei kjem til sjukehuset og ikkje minst når dei skal heim igjen, fortel assisterande avdelingssjukepleiar på Medisinsk post 8, Åshild Bjørnethun.

Foto: Colourbox

Sidan 2007 har Medisinsk avdeling på Haukeland universitetssjukehus hatt eit samarbeidsprosjekt med Bergen kommune og Høgskolen i Bergen om å kvalitetssikre overgangen for pasientar mellom ulike tenestenivå. Post 8, post 1 vest og post 1 nord er dei på Haukeland som er med i prosjektet, som skal halde på fram til 2011.

Fase 2
- Å seie at det er tryggare, betyr i denne samanhengen eit betre tverrfagleg samarbeid og større grad av standardisert kommunikasjon mellom tenesteytarane som har med pasienten å gjere - både før, under og etter ein innlegging på Haukeland, seier Bjørnethun.

Ho fortel at prosjektet starta med bakgrunn i rettleiingsmidlar for studentar, som sidan ble til utviklingsmidlar. I fase 1 av prosjektet ble journalgransking og intensive intervju gjennomført med sjukepleiarar.

- Resultatet avdekte ein rekkje flaskehalsar som var til hinder for samhandling mellom spesialist- og primærhelsetenesta. Det er dei vi tar tak i no når vi er gått inn i fase 2 av prosjektet, forklarar ho.

Konvolutt med sjekkpunkter
- Det banale, men også mest geniale er denne, seier sjukepleiaren og viser fram ein stor konvolutt.

Denne konvolutten skal følgje pasienten heile tida og er utarbeidd for å sikre at alt som skal ordnast i samband med utskriving til primærhelsetenesta, blir gjort systematisk. I tillegg til konvolutten er det også laga ei sjekkliste. Heimesjukepleia som er involvert i prosjektet, har tilsvarande konvolutt og sjekkliste som dei bruker når pasienten reiser frå dei til sjukehuset.

- Sjekklistene og konvolutten er utarbeidd med utgangspunkt i dei nye rutinane for samhandling mellom sjukehuset og kommunane. Vi tek dei i bruk allereie første dag etter innlegging slik at vi kartlegger og samarbeidar med primærhelsetenesta og sikrar at vi snakkar om det same samtidig, påpeiker Bjørnethun.

Tverrfagleg samarbeid
Eit anna tiltak som allereie er satt i gong, er auka samarbeid mellom sjukepleiarar, legar og ergoterapeutar på dei tre postane.

- Sjukepleiarane har rolla som koordinator og skal ha ein oversikt over oppgåvene til alle faggruppene som har med pasienten å gjere. Det fører ofte til at dei gjer litt av alt. Avdelinga opplever at fagkompetansen til ergoterapeutane har ført til ein kvalitetsforbetring knytt til kartlegging av pasientane sitt funksjonsnivå ved utreise, seier Bjørnethun.

Berre starten
- Tiltaka som er satt i gong no er berre nokre av fleire tiltak og er ein god start på det som skal fortsette å vere eit veldig nyttig samarbeid mellom ulike faggrupper, samt mellom stat og kommune, poengterer Bjørnethun.

Styremøte i Helse Bergen 25. februar

Mon, 19 Apr 2010 20:46:53

Innkalling og saksliste til styremøte i Helse Bergen torsdag 25. februar er no lagt ut.

Stad: Radisson Blu Hotel Norge, salong 5. Nedre Ole Bulls Plass 4, 5087 Bergen.

Møtetidspunkt: Torsdag 25. februar 2010 kl. 14.00–18.00.

Møtet er ope for publkum og presse.

Sakslista til styremøtet

Største brannøving på fleire år

Tekst: Kari Louise Nytun, Foto: Ole Christian Amundsen — Tue, 08 Jun 2010 17:34:30

Inne på seksjon for Hyperbarmedisin øver personale på evakuering av ein pasient frå trykkammer. Dei er uvitande om røykmaskina som elektrosjef Tom Erik Jonberg startar rett utanfor døra på Gamle medisin B. Snart ligg røyken tett og brannalarmen går.

Varabrannsjef Karl Otto Nesdal og brannleiar Atle Åstveit startar brannøvinga.

Torsdag ettermiddag blei det satt i scene brannøving på Haukeland universitetssjukehus i samarbeid med Bergen brannvesen. Ei så stor øving utfordrar både brannvesen, Hospitaldrift Sikkerhet, dei tilsette og huseigar, seier brannvernleiar Atle Åstveit. No får vi sjå om brannberedskapen er så god som vi ønskjer, fortsetter han.

Veit ikkje at det er øving
Alarmen om brann i ein trykktank går utan at Hospitaldrift Sikkerhet og mannskapet i Bergen brannvesen veit at det er øving. Når dei kjem til brannstaden, blir dei møtt av brannvernleiar utanfor den røykfylte gangen.

-Hospitaldrift Sikkerhet har ei sentral rolle ved brann. Vi vil sjå kor raskt dei kjem til staden og kva dei gjer, seier Åstveit.

Varabrannssjef Karl Otto Nesdal står ved sidan av og lyttar til meldingane som går over sambandet. Han ventar på brannfolka for å sjå dei i aksjon. Nesdal kjem rett frå ei stor brannutrykking i Bergen sentrum kor mange av brannfolka deltok.

Kjem brannbilane seg fram?
Oppe på taket står ein mann frå Teknisk avdeling med kamera og filmar utrykkinga. Opptaka skal brukast til evaluering av øvinga. Åstveit og Nesdal ser seg rundt og er einige i at her er det mange utfordringar for brannbilane. Ein veg er sperra av ei stor gravemaskin og på andre sida av bygget er vegen stengd av ein låst bom. Ettermiddagstrafikken er tett nede på vegen.

Det er trangt om plassen, men brannbilane kjem seg fram.

Røykdykkar finn pasienten
Personale frå Hyperbarmedisin har kome seg ut i frisk luft i god tid før brannvesenet kjem. Innsatsleiar er nøgd med at dei til og med har tatt med seg øvingsdokka, som vart dekomprimert ut frå trykkammeret på berre eitt minutt og tjue sekund. Røykdykkarane er på veg. Ole Budal melder seg frivillig som pasient og spring inn att på Hyperbarmedisin for å bli leita opp av røykdykkarane.

Første brannbil er framme og tar fatt på utrulling av brannslangar. Etter kvart kjem røykdykkarar både frå Sandviken og Fana. Masker blir tredd på og dei startar søket gjennom kjellaren på Gamle medisin B. "Pasienten" blir snart funne i god form. Etter ein time kan røykdykkarane trekke seg ut og aksjonen er ferdig.

Røykdykkar på søk

Tar lærdom av kvar øving
- Vi er tilfredse med det vi har sett på øvinga i dag, seier varabrannsjef Nesdal – Men ved kvar øving er det noko å lære for alle involverte, presiserer han.

- Haukeland har i fleire år hatt fokus på brann og våre tilsette er generelt sett godt førebudd på brann. Det er viktig at vi får testa samsvar mellom teori og praksis. Mange avdelingar har gjennomført varsla øvingar og er no blitt godt drilla. Det er på tide å heve ambisjonsnivået med fleire "ikkje varsla øvingar", seier Åstveit.

Sjå alle bileta frå brannøvinga

Styremøte i Helse Bergen 28. januar

Mon, 19 Apr 2010 22:13:00

Innkalling og saksliste til styremøte i Helse Bergen torsdag 28. januar er no lagt ut.

Stad: Møterommet Ulriken i gamle personalkantina på Haukeland universitetssjukehus.

Møtetidspunkt: Torsdag 28. januar 2010 kl. 10.00–14.00.

Møtet er ope for publikum og presse.

Sakslista til styremøtet

Nytt styre i Helse Bergen

Mon, 19 Apr 2010 22:21:01

Styret i Helse Vest RHF har i dag oppnemnt nye styre i helseføretaka. Den nye styresamansetjinga blir stadfesta i føretaksmøte fredag den 19. februar, og gjeld frå same dag.

- Vi ser ei god utvikling i fleire av føretaka og meiner at vi denne gongen er best tente med å gjere relativt små endringar, seier Oddvard Nilsen, styreleiar i Helse Vest RHF.

Oppnemninga omfattar dei eigaroppnemnde styremedlemmene og gjeld for to år.

I tillegg til dei eigaroppnemnde styremedlemmene er det fire styremedlemmer som er valde av og blant dei tilsette. Desse er ikkje ein del av denne prosessen.

Det nye styret i Helse Bergen:

Ranveig Frøiland – styreleiar
Magnar Lussand (Sp) – nestleiar
Oddny Miljeteig (Sv) - styremedlem
Sigurd Hille (H) – styremedlem
Ivar Eriksen - styremedlem
Liv Røssland (FrP) – styremedlem (ny)
Signy Midtbø Riisnes – styremedlem

Valde av og blant dei tilsette:

Mette Mikkelsen – styremedlem
Eli Moldeklev – styremedlem
Brita Ommedal Tarberg – styremedlem
Kjell Vikenes - styremedlem

Oslo universitetssykehus: Psykiatrien i Bergen på rett veg

Linda Hilland — Mon, 19 Apr 2010 22:30:02

– For å betre behandlingskvaliteten for pasientane har vi bedt fagpersonar frå Ullevål om å sjå oss i korta. Har Psykiatrisk divisjon tatt dei riktige vegvala? Sluttrapporten viser at vi gjer ein god jobb, men at vi framleis har utfordringar, fortel konstituert divisjonsdirektør Geir Lien.

Dei siste åra har Psykiatrisk divisjon ved Haukeland universitetssjukehus arbeidd mykje med å betre tenestene sine. Divisjonen har sett i verk ei rekke tiltak for å sikre forsvarleg drift, ein har utarbeidd ein ny struktur for dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) og det er gjennomført endringar for å få meir spesialiserte sjukehusfunksjonar.

Nyttige liksskapstrekk
- Vi trengte nokon eksterne til å sjå på om Psykiatrisk divisjon fungerer godt slik den er i dag. Difor tok vi kontakt med fagfolk frå Ullevål. Dei har viktig erfaring etter ei omfattande omorganisering i 2004. Samstundes er dei, i likskap med oss, eit stort sjukehus som har ansvar for ein stor befolkning, og dei møter storbyproblematikk på same måte som vi, seier Lien.

Sluttrapporten frå Ullevål

Positive trekk
Hovudkonklusjonen er at Psykiatrisk divisjon er driven på en fagleg forsvarleg måte. Rapporten trekk fram positive område ved verksemda

Oppdragsdokumentet er godt kjent
Det er god kjennskap til nasjonale retningsliner
Divisjonen er i budsjettbalanse
Akutthjelp på DPS er innført fra 1.09.09
Eit omfattande kvalitetsarbeid
Gode rutiner for nytilsatte

Nulltoleranse for fristbrot
Men Psykiatrisk divisjon har også forbedringspotensiale på fleire område. Rapporten slår ned på fristbrot.
- Alle pasientar med rett til nødvendig helsehjelp skal få hjelp innan ein tidsfrist for kor lenge det er ansvarleg å vente. Vi har i enkelte tilfelle brote fristen. Det skal ikkje skje. Vi må endre arbeidsmetodane våre slik at absolutt alle pasientar får oppfylt rettane sine, pluss at ventetidene må ned, påpeiker Lien.

Avvikle ventelister
Han understrekar at Psykiatrisk divisjon på lengre sikt har ambisjonar om å avvikle ventelister i dei psykiatriske poliklinikkane. Målet er at pasienten i framtida skal få timeavtale, ikkje brev om at han står på venteliste og vil få innkalling seinare.

Samarbeid på tvers
Rapporten seier også at det er for lite samarbeid mellom klinikkane. Dette har Psykiatrisk divisjon gripe fatt og etablert sju tverrgåande programområde som kvar av klinikkdirektørane har ansvar for. Dette gjeld mellom anna områder som leiarutvikling og spesialistutdanning av psykologar.
- Eg trur dette vil styrke samarbeidet og samkjensla i divisjonen slik at vi kan lære meir av kvarandre, seier Lien.

Ny fagssjef
Rapporten etterlyste også fagkompetanse i leiinga i Psykiatrisk divisjon.
- Vi har nyleg tilsett ein fagsjef i divisjonsleiinga og for å styrke det faglege grunnlaget, har vi no etablert faste møter mellom forskingssjef, kvalitetsoverlege og fagsjef, fortel Lien.

Utskrivingsklare pasientar
I rapporten kom det også fram at Psykiatrisk divisjon hadde om lag 50 utskrivingsklare pasientar til primærhelsetenesta. Eit for høgt tal, meinte Ullevål.
- Dette har vore ei prioritert oppgåve for oss lenge og vi har nå fått til eit godt samarbeid med Bergen kommune. Det vert i desse dagar underteikna ein avtale som gjer at 20 av pasientane vil få eit kommunalt tilbod i løpet av 2010, fortel Lien.

Han legg til at det er starta opp eit pasientflytprosjekt for å utvikle gode pasientforløp. Prosjektet skal klargjere ansvarsdelinga mellom primær- og spesialisthelsetenesta.

Honnør for viktig initativ
Fagsjef i Psykiatrisk divisjon ved Ullevål, Ewa Ness, synes det er spanande at Noregs to største psykiatriske verksemder har innleia eit samarbeid som har som mål å betre behandlingskvaliteten for pasientane. I rapporten skriv ho; Helse Bergen fortener honnør for å ha tatt eit slikt initiativ.

- Denne rapporten er viktig for Haukeland universitetssjukehus. Den gir oss stadfesting på at vi er på rett veg, samstundes som vi får gode råd om korleis vi skal løysa det vi ikkje er så gode på, seier Lien.

Kvalitetsprisen til lungelege

Tekst: Siri Tjessem Fjælberg, Helse Vest RHF, Foto: Bjørn Erik Larsen — Mon, 19 Apr 2010 22:37:44

Overlege PhD Christian von Plessen (45) er tildelt Helse Vest sin kvalitetspris for 2010. Han fekk prisen for sitt arbeid for kvalitetsforbetring gjennom fleire år ved Lungeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen.

- Det er ei stor glede og ære å få prisen. Eg er veldig takknemleg for at arbeidet mitt er verdsett. Samtidig motiverer prisen meg til auka innsats for ei djupare forståing og forbetring av helsesystema våre, seier prisvinnar von Plessen.

Frå venstre: Fagdirektør Baard-Christian Schem, Helse Vest, prisvinnar Christian von Plessen, seniorrådgivar Anne Grimstvedt Kvalvik, Helse Vest og styreleiar Oddvard Nilsen, Helse Vest.

Samrøystes innstilling av von Plessen
von Plessen har leidd fleire kliniske forbetringsprosjekt og han er ein mykje brukt foredragshaldar om emnet, både innanfor og utanfor Helse Vest. Han har leidd logistikkprosjekt og systemutvikling ved Haukeland universitetssjukehus og oppretta eit såkalla klinisk mikrosystem for lindrande behandling for pasientar med lungekreft, skriv komiteen i si grunngiving.

von Plessen er opprinneleg frå Tyskland, men har sidan 2003 arbeidd i Noreg, blant anna som overlege ved Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Han er spesialist i generell indremedisin og for lungesjukdommmar. von Plessen disputerte i 2008 for PhD-graden ved det Medisinske Fakultetet, UiB, for ei avhandling om kvalitetsforbetring av cellegiftbehandling for pasientar med lungekreft.

Målet er å sørgje for system som bidrar til betre helse for pasientane

– Innanfor fagfeltet kvalitetsforbetring har vi i løpet av dei siste 15 åra utvikla og utprøvd mange gode konsept, metodar og verktøy som kan vere nyttige for klinikarar som ønskjer å forbetre kvaliteten og verknaden for pasientane, seier von Plessen.

Kvalitetsprisen blir tildelt ein eller fleire personar som gjennom sitt arbeid har betra kvaliteten på tenestetilbodet i spesialisthelsetenesta ved å støtte opp under kvalitetssatsinga i Helse Vest.

Prisen er på 100 000 kroner og eit kunstverk av kunstnaren Annette Bryne (50 år) frå Stavanger.

Inngår avtale om utskrivingsklare pasientar

Linda Hilland — Fri, 29 Oct 2010 13:10:57

Bergen kommune har vedteke å inngå ein samarbeidsavtale med Haukeland universitetssjukehus om butilbod for inntil 20 utskrivingsklare pasientar med psykiske lidingar.

- Vi er svært glade for at kommunen vil inngå ein samarbeidsavtale med oss. Pasientane har venta lenge på eit butilbod i heimkommunen Bergen, fortel konstituert divisjonsdirektør Geir Lien.

Haukeland tok initiativ
Pasientane skal få plass i busenter og bufellesskap i Moldbakken i Sandviken. Det er Haukeland universitetssjukehus som har tatt initiativ til eit samarbeid og sagt seg villig til å leige ut Moldbakken. Føretaket har også gått med på å betale halvparten av utgiftene i år og ein tredjedel neste år.

Busenter og bufellesskap
Busenteret med 12 bueiningar skal fungere som ein kommunal institusjon med døgntenester. Mens bufellesskapet med 8 leilegheiter skal ha eit litt lågare omsorgsnivå for personar som har eit større potensiale for å meistre sin eigen kvardag.

Startar 1. september
Planen er at tilbodet skal starte opp 1. september 2010. Men Psykiatrisk divisjon har allereie planar om å flytte utskrivingsklare pasientar frå Knappen til Moldbakken tidlegare.

Auka kapasitet
- Dette vil legge grunnlaget for at vi kan auke kapasiteten vår ved Allmennpsykiatrisk døgnbehandling ved Knappen, og tilbodet til befolkninga vil bli betre, seier Lien.

Førstehjelp til vanskelege tankar

Camilla Crone Leinebø — Mon, 19 Apr 2010 22:49:20

Kva gjer vi når barn slit med tankane sine? Eller når ungdom er lei seg eller redde? BUP Voss har laga Noregs første psykologiske førstehjelpsskrin for barn og unge. I dag skal det leggast fram for Stortinget.
Psykologspesialist Solfrid Raknes ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Voss sjukehus er kvinna bak sjølvhjelpskonseptet. Utgjevinga heiter "Psykologisk førstehjelp" og er utforma som eit førstehjelpsskrin. Konseptet formidlar grunnprinsippa i kognitiv terapi slik at barn, unge og vaksne kring dei, kan få hjelp til å hjelpe seg sjølve.

Foto: Vidar Herre

Psykologspesialist Solfrid Raknes ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Voss sjukehus er kvinna bak sjølvhjelpskonseptet. Utgjevinga heiter "Psykologisk førstehjelp" og er utforma som eit førstehjelpsskrin. Konseptet formidlar grunnprinsippa i kognitiv terapi slik at barn, unge og vaksne kring dei, kan få hjelp til å hjelpe seg sjølve.

Eit godt arbeidsverktøy
- Foreldre, men også helsepersonell i alle sektorar, kan ta førstehjelpsskrinet i bruk når dei skal hjelpe barn og unge med førebygging av psykiske vanskar. I sjukehussamanheng kan skrina til dømes vere nyttige i samtalar der barn er sjuke, og der barn er pårørande. Og sjølvsagt som del av eit tilbod der det blir gitt kognitiv terapi for psykiske vanskar, seier Raknes.

Raude og grøne tankar
Skrina hjelper barn og unge til å oppdage at tankar påverkar kjensler. Vi snakkar med oss sjølve støtt, og har ein rekkje tankar vi kan la oss styre av. Raude tankar gjer at vi blir meir sinte, lei oss og redde. Grøne tankar gjer oss meir glade og trygge.

Per Finne står for illustrasjonar og design

Brukar figurar i samtalar
I skrinet er det blant anna ein raud og ein grøn figur.
- Eg hadde ei jente til behandling som var redd for å lese høgt framfor dei andre i klassen. Ho fekk raude tankar som "Eg les berre feil" og "Dei ler av meg" når ho stod framfor klassen. Ved hjelp av førstehjelpsskrinet og særleg figurane, fekk vi fokuset over på dei gode grøne tankane, som "Eg les godt" og "Øving gjer meister". Undervegs i samtalen ble den raude figuren lagt vekk frå bordet og vi satt igjen med den grøne. Jenta les høgt framfor dei andre elevane den dag i dag, seier Raknes.

Gode verkemiddel
Raknes forklarar at skrinet bidrar til at vanskelege situasjonar blir lettare å takle, og at tunge tema blir enklare for barn og unge å snakke om.

- Det er så lett å tenkje at "det er berre meg det er noko i vegen med". I nokre tilfeller, kan det vera nyttig å øve på å sjå på tankane våre som noko utanfor oss sjølve. Dei raude og grøne figurane i skrinet er gode virkemiddel for å få dette til hos barn og unge, forklarar psykologspesialisten.

Vil påverka politikarane
I dag dreg Raknes til Oslo i møte med stortingspolitikarar. Der vil ho fortelje om førstehjelpsskrina og om erfaringar frå pilotstudiar med skrinet det siste året.

- Eg håper at eg klarer å formidle at alle barn og unge har nytte av å lære seg å bruke positive sjølvinstruksjonar tidleg i livet. Om eg kan bidra til at politikarane prioriterar førebygging av psykiske vanskar høgare, har eg jo gjort ein kjempejobb på denne Osloturen, seier Raknes.

Draumen
- No kan skrina kjøpast i bokhandlarar. Endå betre hadde det vore om dei ble i sal hos Rema 1000. Men det optimale hadde vore om alle barn og unge kunne få skrina, til dømes i samband med helsestasjonsbesøk eller på skulen. Draumen er at alle barn og unge kan få denne vesle hjelpa til å tenkje grøne tankar.

Med døden som følgje

Mon, 19 Apr 2010 23:33:27

Inge Morild og Anne Christine Johannesen identifiserer døde for å gje dei levande sjelefred. Som tilsette på Gades institutt er dei omreisande i død og ulykker.

Inge Morild og Anne Christine Johannessen på Gades institutt står parat til å rykke ut om det skjer store hendingar, og hjelper politiet med å identifisere omkomne og å finne dødsårsak.

Les meir om dette her.

Artikkelen er henta frå Hubro, som er Universitetet i Bergen sitt eige forskingsmagasin.

Årets første nummer av Hubro har fått tematittelen "Kunnskap blir praksis". Her møter du forskarar som på ulike måtar møter samfunnet i si forsking.

Nummeret kjem ut kring 18. mars.

Pasientar med ryggmergskade: Dobla risiko for å døy

Linda Hilland — Thu, 10 Jun 2010 10:18:32

Personar med ryggmergskade etter ei ulykke har dobla risiko for å døy samanlikna med normalbefolkninga av same kjønn og alder.

Det går fram av doktoravhandlinga til assistentlege Ellen Merete Hagen ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Hagen disputerer onsdag 17. mars med avhandlinga "Traumatic spinal cord injuries. A clinical and epidemiological study."

Kvinner redusert levetid
Hovudmålet med doktorgraden har vore å auke kunnskapen om ryggmergsskadar som skyldast ulykker på Vestlandet.

Avhandlinga viser at risikoen for å døy er størst dei første 10 åra etter skaden, og kvinner har redusert forventa levetid i forhold til menn.

Komplett ryggmergsskade gir redusert forventa levetid uavhengig av kor i ryggsøyla skaden er. Personar med ryggmergsskade døyr oftare av lungesjukdom, sjølvmord og forgifting.

Les også saka om doktorgradavhandlinga ved På Høyden.

Fall vanleg
Den vanlegaste årsaka til ryggmergskade er fall (45,5 prosent av dei skadde). Trafikkulykker er den nest hyppigaste årsaka til skaden (34,2 prosent).

Trafikkulykker og menn under 30 år
Førekomsten av ryggmergskadar som var forårsaka av trafikkulykker, auka i løpet av observasjonsperioden, spesielt blant menn under 30 år. Medan Førekomsten av ryggmergskader ved fall auka blant menn over 60 år, (77 prosent) kor meir enn ein tredjedel datt over ende frå ei høgd på under ein meter.

Psykiatriambulansen utvidar til helg

Linda Hilland — Tue, 08 Jun 2010 10:08:43

Frå 24. mai utvidar "Psykebilen" til helgedrift. – Dette er noko vi har ønska oss lenge, og som pasientane vil ha stor nytte av, seier seksjonsleiar Jarle Johannessen.

Den psykiatriske ambulansen er blitt tatt godt i mot av både pasientar, pårørande, politi og helsevesenet etter at den starta å køyre for snart fem år sidan. Særleg gunstig har det vore for pasientar å bli henta av helsepersonell i staden for politi, noko som kan opplevast som stigmatiserande for psykisk sjuke og deira pårørande.

Ein mjukare transport
Til no har spesialambulansen vore i drift i vekedagane, men behovet for å ha sjukebilen på vegen sju dagar i veka, er absolutt til stades.
- Vi har fått tydelege signal frå kollegaer og politiet om at dette er ei teneste som ein ønskjer å ha heile veka. Å bruke politiet til å hente ein sjuk og kaotisk pasient er ikkje alltid noko god løysning. Psykiatrisk sjukebil er ein mjukare måte å gjere det på. Derfor er vi etterspurt i helgene då det er mange innleggingar i Psykiatrisk akuttmottak, seier Johannessen,

Fant pengar til drift
I desember i fjor vart det "ikkje funne midlar til utviding og helgedrift av psykiatriambulansen" i budsjettforslaget frå Psykiatrisk klinikk til styret i Helse Bergen. Men psykiatriambulansen har heile tida stått høgt på prioriteringslista til administrerande direktør Stener Kvinnsland.

– Så sant som eg klarer det, så skal eg få det på plass, sa Kvinnsland den gongen. No er pengane til utviding på plass på grunn av omprioriteringar internt. Så frå 24. mai er psykiatriambulansen i drift måndag til og med søndag frå klokka 10.00 til 21.00.

Frå grå til gul
For dei som ikkje kjenner psykiatriambulansen, ser den ut som ein vanleg ambulanse, berre litt større. Det er plass til både pasient, helsepersonell og pårørande bak i bilen, og den er utstyrt med det same som ein vanleg sjukebil.
Den første psykiatriske ambulansen var grå og anonym. Det same var arbeidsantrekket til dei tilsette. Etter to år valde ein å gå over til raude klede og gul bil, som anna ambulansepersonell.
- Med gul bil og raude klede signaliserer vi klart og tydeleg at vi er helsearbeidarar. Psykisk og fysisk sjukdom blir likestilt, seier Johannessen.

Fem utrykkingar per vakt
I løpet av fem år med drift har psykiatrisk ambulanse i Bergen utført heile 5215 oppdrag. I dag er det i gjennomsnitt fem utrykkingar per vakt. Men på enkelte skift kan det vere opptil 13 turar. Oppdrag kan gjelde både frivillig innlegging, men også tvangsinnlegging, tvungen legeundersøking og tvangsmedisinering. I tillegg blir den psykiatriske sjukebilen også brukt i oppdrag innan somatikken, det vil seie det som gjeld fysiske sjukdommar.

Fakta/Psykiatrisk ambulanse

Psykiatrisk ambulanse starta opp som den første i sitt slag i landet i mai 2005.
I 2009 hadde ambulansen 1208 oppdrag, 280 var somatiske oppdrag
Målet er å sørgje for at psykisk sjuke får eit tilbod om transport til behandling som er prega av respekt og likeverd.
Psykiatrisk ambulanse skal motverke stigmatisering og kriminalisering av menneske med ein psykisk sjukdom.
Tenesta er eit samarbeid mellom Psykiatrisk akuttmottak og Akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus.
I ein evalueringsrapport frå juni 2009 kjem det fram at tilbakemeldinga frå politiet er udelt positiv. Politiet får frigjort ressursar til anna politiarbeid.
Frå pasientar og pårørande blir det framheva spesielt at det er gunstig i å bli møtt av helsepersonell i staden for politi.

Tida er avgjerande ved slagbehandling

Helse Vest RHF — Tue, 08 Jun 2010 10:03:38

Når personar blir ramma av hjerneslag, er det viktig med rask behandling. Derfor er det viktig at folk flest har god kjennskap til symptoma, og ikkje nøler med å ringje 113 dersom ein person får slag.

Hjerneslag er ein av dei tre store og alvorlige folkesjukdommane i landet, etter kreft og før hjarteinfarkt.

Årleg blir om lag 15 000 personar i Noreg ramma av hjerneslag. Sjukdommen er den viktigaste årsaka til at personar blir uføre eller innlagde på sjukeheim, og ein av dei hyppigaste årsakene til død.

Kva er symptoma på hjerneslag?
- Personen blir skeiv i ansiktet
Test: Be personen om å smile eller vise tenner.

- Personen blir lam i den eine armen
Test: Be personen om å løfte armane.

- Personen får språk- og taleproblem (vanskeleg å finne og uttale ord)
Test: Be personen seie ei enkel samanhengande setning.

Ved mistanke om hjerneslag – Ring 113!
Symptoma på hjerneslag skal bli tekne på alvor på lik linje med brystsmerter og mistanke om hjarteinfarkt.

Skriv ned når plagene begynte! Det er viktig for behandlinga at helsepersonell veit klokkeslettet. Personar med symptom på akutt hjerneslag skal sendast rett til akuttmottak for legeundersøking og bildediagnostikk.

Dersom symptoma går fort over kan det ha vore eit såkalla "drypp". Eit drypp er veldig ofte eit forvarsel om eit hjerneslag, og må bli teke på alvor. Legevakt eller fastlege skal derfor alltid kontaktast med ein gong for undersøking og behandling.

Kvifor er det viktig å handle raskt?
Kvart minutt teller i den akutte behandlinga av hjerneslag. Ved hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen hindra. Hjernen er sårbar for svikt i blodtilførselen og skader kan oppstå etter få minutt. Muligheitene for å hindre permanent hjerneskade og funksjonshemning aukar dersom den slagramma får rask behandling.

Pasienten må komme til sjukehus innan tre timar for å kunne få medisin som løyser opp blodproppar (trombolyse).

Les meir på Helsedirektoratet sine nettsider

Frå Folkevogn til Jaguar innan ultralyd

Camilla Crone Leinebø — Tue, 27 Apr 2010 16:08:49

- Eg kan ikkje få understreka nok kor makelaus denne maskina er for arbeidet vårt vidare i pasientbehandlinga, takka avdelingsdirektør Clara Gjesdal.

Det var ein spesiell stemning då Revmatologisk avdeling mottok gåva frå GC Rieberfondane og Rebekka Ege Hegermanns Legat.

Christian Rieber frå GC Rieberfondane og styreleiar Øyvind Digranes frå Rebekka Ege Hegermanns Legat fekk æra av å opne den nye ultralydmaskina.

Tysdag føremiddag fekk Revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus overrekt ein ny ultralydmaskin med meir avansert bildeteknologi. Bakgrunnen er ei pengegåve på over ein million kroner.

Fag i endring
- Faget vårt er i ein veldig endring og spesielt innan behandling av leddgikt. Tidlegare kunne vi lindre smerter og funksjonstap. I dag kan vi stoppe sjukdomsprosessen og kanskje til og med håpe på heling. Ultralydmaskina er ein enorm ressurs i arbeidet med dette, seier Gjesdal.

Ho fortel også at den nye maskina vil forandre kvardagen til dei som jobbar på avdelinga. Apparatet er i ein heilt eigen klasse.

Givarane ville sjå korleis maskina fungerar og følgde nøye med under demonstrasjonen

Sjå det vi kjenner
- Vi er gode på å stille diagnosar og ved hjelp av den nye maskina kan vi sjå det vi kjenner. Vi kan ha pasienten på benken, snakke, kjenne og sjå samstundes. Bileta er så skarpe som MR-bilete, og når pasientane våre skal ta MR må dei til Radiologisk avdeling. Der kan det vere ventetid på opp til 4 månadar. Som revmatolog er det umulig å ikkje bli begeistra, seier Gjesdal.

Styrkar pasientbehandlinga
Avdelingsdirektøren påpeikar at det ikkje berre er personalet på Revmatologisk avdeling som har grunn til å vere oppglødd over den nye ultralyden.

- For pasientane våre inneber dette at vi kan stille diagnosen tidlegare. Vi kan sørgje for at dei får riktig behandling og vi kan hindre ytterlegare skade i ledda.

531.250 kronar x 2
- Endeleg var det Revmatologisk avdeling sin tur. Vi er nøgd til å bidra i eit så vellukka prosjekt som dette. Ikkje minst fordi det er så tydeleg at revmatologiske pasientar kan få mykje betre behandling på grunn av denne maskina, sa Christian Rieber frå GC Rieberfondane under den offisielle overrekkinga.

Saman med Rebekka Ege Hegermanns Legat har dei to gitt 531.250 kroner kvar til den nye supermaskina.

Mellombels slutt med timeinnkalling på SMS

Anette Hellstrøm — Mon, 04 Oct 2010 11:47:25

Onsdag 21. april stopper Haukeland universitetssjukehus utsending av timeinnkalling for pasientar på SMS.

- Ny løysing for timeinnkalling på SMS er på plass hausten 2010, seier assisterande seksjonsleiar ved Seksjon for IKT Alexandra Reksten Osland.

Det er i samband med innføringa av det nye elektroniske pasientjournalsystemet at SMS ordninga i ei periode ikkje vil vere operativt.

- Det er viktig å understreke at dette ikkje har konsekvensar for innkallingsbrev som pasientane får. Alle vil få brev som vanleg i posten, forklarar Osland.

Beredskap i samband med oskeskya over Noreg

Linda Hilland — Wed, 21 Apr 2010 21:15:17

Haukeland har styrka beredskapen etter at luftambulansen ikkje kunne fly på grunn av oskeskya frå Island. Helseføretaket følgjer no utviklinga kontinuerleg.

Både Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger har på plass tiltak for å kompensere når Luftambulansen ikkje kan brukast i oppdrag.

Det er inngått avtalar som sikrar at både båtar og bilar vil utføre oppdrag dersom det behov for det. Norsk Luftambulanse oppdaterer sine nettsider kontinuerleg om kor dei kan fly.

Helseføretaka har svært god trening i å legge optimale beredskapsplanar og å omsetje dei i praksis dersom situasjonen krev det.

Helsedirektoratet er koordinator av helsemyndigheitene si handtering av saka. Du kan følgje utviklinga på Helsedirektoratet sine nettsider.

Fredag 16. april fatta regjeringa vedtak om at fullmaktene i lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap kjem til bruk. – Dette gir departementet heimel til for eksempel å beordre personell som tenestegjer i den offentlege helsetenesta og rekvirere utstyr, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i ei pressemelding.

Foreløpig er det uvisst kor lengje denne situasjonen vil vare. Beredskapstiltaka vil bli endra dersom det skulle vere behov for det. Situasjonen blir nøye følgd og ein er klar til å gjere omleggingar på kort varsel dersom det skulle vise seg å vere nødvendig.

Les også Styrker beredskapen

Siste stikk til professor Lærum

Tone Rønning Vike — Tue, 08 Jun 2010 09:59:35

Professor og overlege Ole Didrik Lærum set seg ikkje ned og blir trist fordi han fyller sytti. Då dreg han til København. Og blir i alle fall ikkje pensjonist.

NESTOR: Ole Didrik Lærum må gå av for aldersgrensa når han fyller sytti 23. april. Men pensjonisttilveret er for dei gamle. Fredag regisserte han sin eigen avgang i store auditorium på Haukeland. (Foto: Marita Aarekol, Bergens Tidende.)

- Åra har berre løpt, men eg trur eg har vore flink til å fylle dei. Eg set meg ikkje ned for å gruble og blir sånn trist, seier han.

Sentimentalitet ligg ikkje for Ole Didrik Lærum. Men i det siste har han faktisk byrja å ta toget ein time seinare om morgonen frå Voss. Klokka sju.

- Eg har visst byrja å fallere. Forferdeleg.

Han humrar. For så gale er den no ikkje den falleringa hans.
Han skal halde fram forskinga som heidersdoktor ved Københavns Universitet når han pakkar ned kontoret og har sin siste arbeidsdag 1. juli.

- Det er ei lita hevn. I Danmark er det forbode å diskriminere folk på grunnlag av alder.

Forferdeleg nyfiken
Etter 36 år er det slutt ved Gades Institutt og Avdeling for patologi ved Haukeland universitetssjukehus. Undervegs har han vore rektor ved Universitetet i Bergen i seks år, og hatt ei rekkje utanlandsopphald.

- Heile universitetsmiljøet er prega av ekstrem forvitenskap. Og eg er forferdeleg nyfiken. Det var vel difor eg opplevde dei seks åra som rektor som dei mest meiningsfulle eg har hatt.

Stygt gjort
Det veks i fotefara hans. Han har vore rettleiar til 43 doktorgrader, skrive 29 bøker, og bidrege med 450 vitskaplege og andre artiklar.

- Aldersgrensa på sytti synes eg er ganske fornøyeleg. Eg berre ler av ho. At du frå ein bestemt dato går for å vere fullt kompetent, til å bli heilt ubrukeleg, tykkjer eg i grunnen er stygt gjort. Grensa tek ikkje omsyn til at samfunnet har endra seg. Ein sekstiåring er i dag like sprek som ein førtiåring var for tretti år sidan. Fleire og fleire er i god form, og kunne godt gjort ein god jobb.

Han må le litt for seg sjølv når han tenkjer på kor utenkjeleg det ville ha vore om far hans, gamledokteren på Voss, skulle ha jogga rundt i gatene på Voss, men det er nye tider no.

- No joggar folk og hoppar i fallskjerm til dei er nitti. Visste du at den raskast voksande befolkningsgruppa ikkje er innvandrarar, men hundreåringar?

Ikkje rart han har vunne Forskningsrådets formidlingspris. Han er poengtert.

- Det er berre i ein samanheng alder tel, og det er i høve til etterkommarane dine. Då skal du vere far og bestefar. Ikkje jamngamle bestevener.

Sjølv har han fem barn og tolv barnebarn.

- Eg gler meg til å få meir tid til familien min no.

Og så skal han ta til med jazzmusikk og speletimar på trompeten igjen. I København. Og halda fram med spansken.
Han snakkar dessutan engelsk, tysk, fransk og flytande islandsk. Så då han gifta seg med folkemusikar Reidun Horvei på Island i 1999, svara han klårt: «jau».

For full musikk masjerte Ole Didrik ut av store auditorium etter eit festføredrag om patologien si historie og utvikling fredag 16. april. (Foto: Marita Aarekol, Bergens Tidende)

Arbeidsam
- Det har vore mykje arbeid. Eg legg vekt på å organisere tida, seier han.
- Du ser kan hende ikkje på fjernsyn, du?
- Nei, der får eg to timar meir til rådvelde kvar dag i høve til dei fleste nordmenn. Av og til ser eg på nyheitene, om eg ikkje blir for trist.

Viss du vil vite noko om Ole Didrik Lærum kan du til dømes lesa ein god del om han i Store Norske Leksikon. Det står om kronobiologi og kreftbehandling, at han har vore ein pådrivar for nye metodar i kreftforskinga. Du kan og ringe til kollegaer, eller gå i avisenes nyheitsarkiv. Han har vore mentor for mange og eig knappast genet for å vere sjølvhøgtydleg.

Omtenksam, nyfiken, høfleg, humoristisk, ein gentleman til fingerspissane og ein utruleg nøyaktig fagmann, seier vener og kollegaer om han. Han har og utmerkt seg som ein kulturhistorisk-forkjempar. Både årestovene på Voss, treskjerarkunsten, og den medisinske historia har fått sin beskyttar i Lærum.

- Eg vaks opp i ei kulturbygd med gamle tradisjonar. Utan innsikt i historia er det vanskeleg å få det rette perspektivet.

Det forferdelege faget
Vi sit på kontoret hans på Gades Institutt. Der står mikroskopet. Der står kaffitraktaren, bøkene.

Professor Lærum har ikkje tal på kor mange timar han har opphaldt seg foran mikroskopet.

Patologi er ikkje det det ein gong var, forklarer professoren. Det er ikkje berre død. Ikkje berre «det forferdelege faget», tittelen på avskjedsførelesinga på Haukeland fredag 16. april.

– Patologi er snarare forferdeleg interessant, seier han oppglødd.

– For kvar obduksjon, tar vi tre hundre prøvar av levande pasientar. Vi kartlegg kva cellene gjer. Det dreier seg først og fremst om å stille diagnosar, men døden heftar framleis ved faget. Patologen er legen pasienten ikkje ser.

Snubla inn i patologien
Nyfikne folk fylgjer instinktet sitt og finn ut av det dei lurer på. Men forvitenskap er ikkje alt i forskinga.

- Du må dele kunnskapen din med andre. For meg har det vore ein viktig del av jobben. Kunnskap er den einaste ressursen som vert dobla når du deler han, seier Lærum.
Han har ein oldefar, farfar og far som alle var lækjarar bak seg i rekka, og no to søner etter seg. Sjølv snubla han inn i patologien som følgje av ei rekke uhell.

- Etter første avdeling medisin i Oslo, tapte eg loddtrekninga og måtte vente eit semester før eg kunne halde fram. Eg tok eit semester ved Pasteur-Instituttet og lærte meg ein teknikk der som eg brukte for å hjelpe ein doktorgradsstudent ved Rikshospitalet. Så kom eg ut for ei skiulykke. Dei synes synd i meg på patologien på Rikshospitalet då eg sat der med begge beina i gips og ga meg sommarjobb.

Etter at alt gjekk galt med undersøkingane i starten, hadde han flaks.

- Eg kunne ikkje gje meg. Eg har vore fantastisk privilegert som alltid har fått drive med det eg har brunne for. Men du skal ikkje drive med det same for lenge, heller. Då stivnar du. Eg hadde ikkje vilja sitte her til eg vart hundre.

Styrker beredskapen

Wed, 21 Apr 2010 22:17:47

Haukeland styrker no beredskapen etter at luftambulansen ikkje lenger kan fly på grunn av askeskya frå Island.

Jan Agdestein, assisterande avdelingsleiar for Akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus, fortel at beredskapen no blir endra for å ta høgde for at det ikkje lenger er mogleg å frakte pasientar i helikopter.

- Alle pasientar som har behov for det, vil komme fram til sjukehus. Men det kan i enkelte tilfelle ta lengre tid, seier Agdestein. Han meiner den medisinske beredskapen kan oppretthaldast på eit forsvarleg nivå.

Ambulansetenesta blir styrka ved at ambulansebilar som vanlegvis bare er i bruk på dagtid, no bli bemanna til å vere i beredskap heile døgnet ute i distriktet.

Det kan også bli aktuelt å styrke bemanninga på fleire ambulansar slik at dei kan frakte dei alvorlegast sjuke pasientane.
- I tillegg vil vi bruke legebilen som er knytt til luftambulansen, seier Agdestein.

Så langt har det ikkje vore situasjonar der flyforbodet for luftambulansen har fått alvorlege konsekvensar for pasientar. Situasjonen blir overvaka kontinuerlig, og om nødvendig, blir beredskapen styrka enda meir.

Sykehuset på Haukeland

Mona Høgli — Wed, 21 Apr 2010 22:23:28

Dersom alt går etter planen, blir det sendt 40 program frå Haukeland på TV3 denne hausten. Serien har tittelen "Sykehuset" og skal følgje ulike yrkesgrupper i det daglege arbeidet.

- Eg har stor tru på at dette er ein god anledning til å gi folk eit lite innblikk i korleis kvardagen er på eit sjukehus, seier administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Han har deltatt på møter med produksjonsselskapet som skal lage serien, og lagt grunnlaget for den dialogen som har vore mellom sjukehuset og produksjonsselskapet.

- Eg må innrømme at eg var skeptisk i utgangspunktet, det er utfordringar i å seie ja til ein så omfattande TV-serie. Men etter å ha fått vite litt meir om det opplegget dei såg for seg og erfaringane frå tidlegare produksjonar, har eg tru på at dette vil bli bra, seier Kvinnsland.

God profilering
I dialogen med produksjonsselskapet har sjukehuset fått gjennomslag for mange idear til ulike problemstillingar sjukehuset ønskjer å få sett søkelyset på. Deltakinga i serien vil såleis kunne vere med på å profilere sjukehuset på nye måtar.

Dette kan bidra til å skape auka forståing i befolkninga rundt dei prioriteringane som må gjerast, og forhåpentlegvis også auka tryggleik i befolkninga. Det kan også ha positive effektar på rekruttering av ulike yrkesgrupper.

Tilsette på Haukeland skal delta
Serien skal produserast av Limelight Film & TV. Dei har tidlegare produsert ein liknande serie frå Akershus universitetssjukehus som vart sendt i 2009. Dersom serien frå Haukeland blir ein realitet, skal den sendast måndag til torsdag i 10 veker. Kvart program varer 42 minutt.
Det er i utgangspunktet tilsette som skal vere hovudpersonane i desse programma.

- I den grad pasientar skal delta i serien, er det laga gode rutinar for å sikre at pasientane skal oppleve det på ein god måte. Sjukehuset har som ein klar føresetnad at arbeidet med serien ikkje skal føre til negative opplevingar for pasientane, seier Kvinnsland.

Direktøren skal orientere om TV-serieplanane i ulike fora, mellom anna i styret 21. april, før prosjektet er endeleg avklart og avtalane underskrivne.

Giardia gir langvarig magetrøbbel

Wed, 21 Apr 2010 22:26:47

Forsking på giardiautbruddet i Bergen viser at fleire pasientar slit med langvarige magesmerter.

Helsepersonell trudde det skulle vere ein lett sak å handtere giardiaparasitten då den skapte utbrudd i Bergen. Men den har ført til langvarige plager.

Knut-Arne Wensaas er ein av de første som har utført ein oppfølgingsstudie på girardiapasientar frå medisinsk allmenpraksis.

Helse Bergen, Universitetet i Bergen og Uni Helse publiserte nyleg ein studie kor dei såg på 118 vaksne som fekk påvist giardia under utbrotet i Bergen i 2004.

Eit halvt år etter behandling sleit 37 prosent framleis med magesmerter og laus mage. Etter eitt år hadde 19 prosent framleis desse plagene.

– Då giardia kom til Bergen, trudde helsepersonell at infeksjonen var ein lett sak å handtere når årsaka først blei avdekka. Langvarige plagar var lite kjent før ein såg på utbrotet her i Bergen, seier forsker Knut-Arne Wensaas ved Uni Helse.

Resultatane blei nyleg publisert i det anerkjente tidsskriftet Family Practice.

Les heile artikkelen i På Høyden

Startar unik søvneining på Haukeland

Camilla Crone Leinebø — Fri, 11 Jun 2010 12:36:25

Snorkar du? Eller har du pustestopp om natta? For fyrste gong i Noreg skal fleire spesialistar innan ulike felt jobba tett saman for å hjelpe personar med søvnproblem. Ein ny søvneining på Haukeland er på veg.

- Mange pasientar har blitt mangelfullt behandla, anten feilbehandla eller behandla for seint fordi det har vore for dårleg struktur på pasientflyten innan søvnfeltet, seier seksjonsoverlege ved Lungeavdelinga på Haukeland universitetssjukehus, Sverre Lehmann.

Han forklarar det med at pasientar som kjem til fastlegen sin med søvnproblem, blir sendt vidare til den spesialisten som har minst ventetid, eller at fastlegen heilgarderar og tilvisar til fleire spesialistar samstundes.

Unik organisering
- Derfor såg vi nytta av å samle både lungespesialistar, øyre-nase-hals-spesialistar og nevrologar under same eining. Desse spesialistane kan i lag bidra til ein meir heilskapeleg behandling for pasientar med søvnproblem, fortel Lehmann.

Tanken er at alle tilvisingar frå fastlegane kjem til søvneininga.

- Det er unikt at så mange spesialistar er organisert på denne måten. Søvneininga vil sikra alle pasientar eit likt tilbod, og alle vil få riktig behandling under same tak.

400 kvadrat med søvnspesialistar
Den nye søvneininga er forventa klar i løpet av hausten. Då flyttar dei inn på over 400 kvadratmeter i det som no tilhøyrer Nevrologisk avdeling i Gamle hovudbygg på Haukeland.

- Målet er å samlast og flytte inn i løpet av hausten, men slike prosessar visar seg ofte å endrar seg stadig, så eg kan i alle fall seie at vi er på plass innan årsskiftet, seier Lehmann.

Nasjonal funksjon
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar blir ein sentral del av den nye søvneininga, og flyttar inn i Gamle hovudbygg saman med dei andre spesialistane.

- Vi på søvneininga skal blant anna kurse, rettleie og vidareutdanne helsepersonell frå heile Noreg, understrekar Lehmann.

Midlertidig papirløysing for brev og epikrisar

Tue, 11 May 2010 09:37:57

Denne veka vil over 200 fastlegekontor i området innanfor Helse Bergen få brev og epikrisar frå Haukeland på papir i staden for elektronisk.

Den elektroniske utsendinga av brev og epikrisar er forsinka frå DIPS, Helse Bergen sitt nye elektroniske pasientjournalsystem som starta opp måndag 26. april kl. 08.00.

Overgangen har ført til at utsendingane av desse dokumenta ikkje er på plass for alle legekontor, men det skal komme i orden i løpet av denne veka.

Inntil då fører feilen med seg ein del meirarbeid for dei tilsette på legekontora som no må leggje inn brev frå sjukehuset manuelt i sine system.

Helse Bergen jobbar med å løyse problemet og legekontora vil få epikrisar og brev elektronisk etter kvart som dei blir satt opp riktig. Dei breva og epikrisane som blir sendt på papir på grunn av denne feilen, vil ikkje bli ettersendt elektronisk.

Laboratorie- og radiologisvar vil ikkje bli påverka av dette og blir sendt ut elektronisk no.

KK verdsleiande på medikamentell abort

Anette Hellstrøm — Mon, 10 May 2010 13:44:25

Ferske forskingsresultat gjer Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus til ein føregangsklinikk både nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med å innføre bruk av medikamentell abort mellom 9-12 svangerskapsveke.

Kvart år blir det utført rundt 14 000 provoserte aborter i Noreg. Omtrent 1000 av desse blir gjennomført ved Kvinneklinikken på Haukeland.

Medikamentell abort er ein veletablert behandlingsmetode for svangerskapsavbrot, men er tradisjonelt sett berre vore brukt fram til niande svangerskapsveke. Etter dette er det kirurgisk inngrep som har vore den leiande behandlingsmetoden.

Vellykka behandling og gode resultat
I 2005 innførte Kvinneklinikken også medikamentell behandling til kvinner som vel å avslutte eit svangerskap mellom 9-12 veke.

Forskingsresultat som klinikken nyleg har fått publisert i tidsskriftet Obstetrics and gynecology viser så gode resultat at andre klinikkar både innanlands og utanlands følgjer etter.

Tal frå undersøkninga viser at over 90 prosent av dei som tok medikamentell abort mellom 9-12 svangerskapsveke ikkje trengte kirurgisk inngrep i etterkant.

- Ved medikamentell abort unngår ein både narkose og kirurgisk inngrep, noko som er med på å redusere faren for komplikasjonar. Erfaringane våre med dette er så gode at vi helst nyttar oss av kirurgiske inngrep når metoden for medisinske abortar sviktar eller den ikkje kan brukast, forklarer lege Mette Løkeland ved Kvinneklinikken.

- Gjer ikkje situasjonen enklare
Løkeland har saman med professor Ole Erik Iversen og Line Bjørge, overlege og prosjektleiar for forskingsprosjektet, systematisk følgt pasientgruppa samstundes som dei har forsøkt å forenkle og forbetre behandlinga.

- Vi ser det at innføringa av medikamentell abort ikkje har gjort situasjonen enklare for kvinnene som tar abort. Valet er framleis det same. Det er ikkje til å kome i frå at det å vere uønska gravid er å vere i ei uønska situasjon, seier Løkeland.

Ny felles elektronisk pasientjournal

Tue, 08 Jun 2010 10:01:38

Etter ei vekes drift med nytt elektronisk pasientjournalsystem, viser erfaringane at overgangen har gått greitt. Den nye løysninga vil danne basis for ein elektronisk arbeidsdag for omlag 10 000 brukarar.

- Vi ser i oppstarten at dei tilsette har vist stor forståing og tålmod, mange har støtt på større og mindre utfordringar med det nye journalsystemet. Men sett i lys av det kolossale løftet det har vore å skifte system, er det ikke fleire problem enn vi måtte vente i eit så omfattande og gjennomgripande prosjekt , seier administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Løysinga har samhandling til 19 andre system, så det vil vere naturleg at enkelte brukarar vil møte nokre problem i den første tida.

- Prosjektet har teke høgde for handtering av desse. Det er etablert eit eige beredskapsrom, og det er 80 personar til å hjelpe brukarane med å ta i bruk den nye løysinga, seier Kvinnsland.

All overgang er krevjande
Overgangen blei gjennomført presis klokka 8.00 måndag 26. april. I løpet av første arbeidsdag var cirka 3 400 unike brukarar pålogga.

- Sjølv om innføringa så langt har vore rimeleg vellukka, er dette ein krevjande periode for alle involverte partar. Det vil vere utfordringar med å ta i bruk den nye løysinga, og ikkje minst for dei tilsette å bli fortrulege med bruken. Dette er noko prosjektet no har fokus på, fortel Henning Hytten, prosjektleiar for innføringsprosjektet.

Samarbeidsprosjekt
Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid mellom Felles elektronisk pasientjournal-programmet i Helse Vest, helseføretaka, dei private ideelle institusjonane, Helse Vest IKT og DIPS. Programmet starta med innføringa av Felles elektronisk pasientjournal i Stavanger november 2008. I 2011 er det Helse Førde og Helse Fonna som står for tur.

Førstehjelp på to hjul

Camilla Crone Leinebø — Tue, 08 Jun 2010 10:05:41

Haukeland universitetssjukehus debuterte med to nye ambulansesyklar under årets 17. mai feiring. Pågangen vart etterkvart så stor at dei ikkje fekk sykla ferdig i toget.

Pål Christian Nesfossen (foto) og Iselinn Jensen, begge syklande ambulansearbeidarar, fekk ein pangstart på debuten som ambulansesyklistar på 17. mai.

På 17. mai debuterte ambulansesyklane i Hovudprosesjonen og tenestegjorde resten avdagen i sentrum. Og det skulle vise seg å vere nødvendig.

- Under prosesjonen fekk vi vårt aller første oppdrag og måtte gå ut av toget. Det gjekk slag i slag og fleire gonger måtte vi ut av toget hjelpe folk langs traseen. Det heile enda med at vi måtte avbryte poseringa i prosesjonen, seier Pål Christian Nesfossen, paramedic ved Akuttmedisinsk seksjon KSK og leiar av sykkelgruppa.

Han legg til at resten av dagen gjekk roleg for seg utan mange oppdrag.

Blålys og sirener
17. mai og andre større arrangement er gode eksempel på når ambulansesyklane frå Haukeland vil bli nytta.

Fakta

Rekrutteringa av helsepersonell til sykkelambulansane består av fysiske opptakskrav, kombinert med vurdering av akuttmedisinsk erfaring og om personen er eigna.

Interessa for denne tenesta er stor.

Tenesta tilbyr ein annan kontakt med publikum samt å vere representantar for Helse Bergen og ambulansetenesta ute.

- Per i dag har vi seks syklistar fordelt på tre lag, pluss ein liten "reservestyrke". Syklane er utstyrt med eit utval av det akuttutstyret som fins i ambulansane og dekker dei viktigaste livreddande behova. Blålys og sirener er montert på syklane som har same farge som ambulansebilane, fortel Brattebø.

Tilbodet er til for å bli
- Eg synes det er flott at vi no kan tilby publikum god akuttmedisinsk service også på dagar der det er vanskeleg å komme raskt fram med ambulansebilane i Bergen sentrum, uttalar seksjonsoverlege og leiar for Akuttmedisinsk seksjon KSK, Guttorm Brattebø.

Sykkelambulansane består av eit lag på to ambulansearbeidarar som vil fungere som ein "first-responder-eining" i Bergen sentrum. Primært vil sykkelteamet behandle pasientane til dei får bilstøtte, men dei vil også vurdere behovet for ambulansetransport i enkelte tilfelle.

- Tenesta vil vere i drift på dagar det er mykje folk i sentrum. Målet vårt er å komme raskast muleg fram til pasientar med akutte og livstruande skadar og sjukdommar, seier seksjonsleiaren.

17. mai i Sentralblokka

Kommunikasjonsavdelingen — Thu, 20 May 2010 14:28:18

Over 330 medarbeidarar med familie starta nasjonaldagen med frukost i Sentralblokka. Sjå bileta.

PGVtYmVkIGhlaWdodD0iNDUwIiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgd2lkdGg9IjYwMCIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3LmZsaWNrci5jb20vYXBwcy9zbGlkZXNob3cvc2hvdy5zd2Y/dj03MTY0OSIgZmxhc2h2YXJzPSJvZmZzaXRlPXRydWUmYW1wO2xhbmc9ZW4tdXMmYW1wO3BhZ2Vfc2hvd191cmw9JTJGcGhvdG9zJTJGaGF1a2VsYW5kJTJGc2V0cyUyRjcyMTU3NjIzOTUzMjk1MjU1JTJGc2hvdyUyRiZhbXA7cGFnZV9zaG93X2JhY2tfdXJsPSUyRnBob3RvcyUyRmhhdWtlbGFuZCUyRnNldHMlMkY3MjE1NzYyMzk1MzI5NTI1NSUyRiZhbXA7c2V0X2lkPTcyMTU3NjIzOTUzMjk1MjU1JmFtcDtqdW1wX3RvPSIgYWxsb3dGdWxsU2NyZWVuPSJ0cnVlIiAvPg==

Verdsensasjon på Haukeland: Trakk pusten sjølv for aller første gong

Linda Hilland — Thu, 10 Jun 2010 10:20:45

Angela Stadven (7) har vore kopla til respirator i heile sitt liv. I dag fekk ho operert inn ein pacemaker slik at ho klarar å puste sjølv. Angela er verdas yngste pasient som har vore gjennom denne typen operasjon. Den har aldri tidlegare vore gjennomført i Skandinavia.

Angela fekk eit brot i nakken under fødselen som gjer at ho er lam frå nakken og ned. Tverrsnittskaden i nakken lammar pusten noko som gjer at jenta har vore avhengig av respirator 24 timar i døgnet gjennom sitt sju år gamle liv.

Pustemusklane trekk seg saman
Professor Raymond Onders frå University Hospitals Case Medical Centre i USA har gjennom fleire år utvikla metoden som no gir Angela sjansen til å puste sjølv. Under ein to timar lang operasjon saman med overlege Kjell Øvrebø ved Avdeling for akutt- og gastrokirurgi opererte han inn fire tynne elektrodar under huden i mellomgolvet til jenta. Elektrodane stimulerer nervane i mellomgolvet og får pustemusklane til å trekke seg saman.

Kirurg Kjell Øvrebø (midten) og professor Raymond Onders (t.h) gjer seg klare til å operere inn ein pacemaker som gjer at Angela skal få puste sjølv for aller første gong.

Håper Angela lærer å snakke
Onders står ved senga til Angela og viser korleis pustemusklane hennar i mellomgolvet jobbar opp og ned når pacemakeren vert kopla på.
- Pustemusklane hennar er framleis veldig svake. Dei har jo aldri vore i bruk. Men Angela vil gradvis trene seg opp. Målet er at ho skal klare seg utan respirator det meste av døgnet og på sikt få luft gjennom stemmebanda slik at ho kan begynne å snakke, fortel overlege Ove Fondenes, senterleiar for Nasjonalt kompetansesenter for heimerespiratorbehandling ved Haukeland. Fondenes har halde kontakten med Onders gjennom fleire år og er primus motor for at denne type behandling no blir muleg i Noreg.

- Vi ser for oss å operere fem pasientar dette året, fortel Fondenes.

Opererte Supermann
Onders har gjort 350 slike operasjonar tidlegare, og den mest omtale var då han opererte Christopher Reeve, tidlegare kjent som Supermann. Men ein viss spenning var knytt til operasjonen i dag då Angela er den yngste pasienten i verda som får denne typen behandling.

- Operasjonen i dag gjekk nesten betre enn venta. Samarbeidet med Haukeland har vore svært godt, og eg har tru på at sjukehuset på sikt kan gjennomføre slike operasjonar sjølv, seier Onders.

Glade for innsatsen
- Denne dagen vil eg alltid huske. Angela har aldri pusta sjølv, så det er veldig spesielt for meg å sjå, seier mor Eva Stadven. Ho fortel at no kommuniserer ved hjelpa av bilete og blikkontakt. Det vil bety mykje for Angela om ho klarer å utvikle eit språk og snakke.

Pappa Morten Stadven er svært glad for all innsatsen som er lagt ned for å få til denne operasjonen.

- Det er mange som har jobba hardt for få dette til. Dette er Angela sin store sjanse, seier Stadven.

Overlege Ove Fondenes (t.v) og professor Raymond Onders forklarar foreldra til Angela, Eva og Morten Stadven, korleis dei skal koble på pacemakeren. Foto: Ole-Christian Amundsen.

Ein stor dag
Overlege Kjell Øvrebø er spent på kva erfaringar denne nye operasjonar vil gje Haukeland.

- På sikt ser eg kanskje for meg at vi kan anvende denne metoden på andre pasientgrupper. Ein muleg metode ved behandling av vanskelege pasientgrupper, seier Øvrebø.

- Det er i alle fall ein stor dag for oss alle, både menneskeleg og medisinsk, fortel Fondenes.

NRC-konferanse: Forsking i fokus

Anette Hellstrøm — Fri, 11 Jun 2010 12:35:54

For femte år på rad samlast medisinsk og helsefaglege forskarar frå heile Norden til forskarkonferanse. - Nytt av året er at også legemiddelindustrien er representert, seier primus motor og leiar av styringskomiteen Jan Olafsson.

Gleder seg: klinikksjef ved Klinikk for hode-hals og leiar av styringskomiteen i NRC, Jan Olofsson, ser fram til konferanse på Solstrand Hotell.

Nordic University Hospital Research Conference (NRC) er ein konferanse for alle som arbeider med forsking på universitetssjukehus i Norden. Konferansen, som går av stabelen 10.-12. mai på Solstrand Hotel, er arrangert etter initiativ frå Helse Bergen, Innovest AS, Universitetet i Bergen og Bergen teknologioverføring AS.

– Dette er ikkje ein vitskapeleg konferanse. I ein travel sjukehuskvardag er ofte hovudfokus produktivitet og budsjett, men det er også viktig å sette av tid til forskinga. NRC fokuserar på kor viktig det er å byggje infrastruktur som fremmar klinisk forsking, forklarar Olafsson.

Deltakarrekord
Årets overordna tema har fått namnet "Why clinical research?", og skal vi tru Olafsson blir dette den beste konferansen til no.

– Tema i seg sjølv er jo særs spennande, samstundes som programmet er fullt av godbitar, seier han og viser til foredragsholdere som Mia Englund, Barbara Bierer, Gunnar Kristensen og Nina Langeland.

Det tverrfaglege programmet har også falt i smak hos årets deltakarar. Olafsson er sjølv nøgd med påmeldingstala.

– I år har vi deltakarrekord på nærmare 150 påmeldte. Dette viser at NRC har blitt ein sentral arena kor både forskarar og sjukehusleiarar kan møtast og lære av kvarandre, seier Olafsson.

Deltakarane vil i løpet av dei to konferansedagane bli servert suksesshistorier frå forskingsfronten i heile Norden, samstundes som dei vil få innblikk i kva som skal til for å få satt forsking på dagsorden ved eit universitetssykehus.

- Målet er å lære av kvarandre for å få til meir og betre forsking, avsluttar Olafsson.

Færre fleirlingar etter assistert befruktning

Camilla Crone Leinebø — Tue, 06 Jul 2010 14:42:03

For åtte år sidan blei 38 prosent av kvinnene som lykkast med assistert befruktning ved Haukeland gravid med fleire enn eitt barn. I dag ligg talet på om lag 8 prosent.

- Vi vil gjerne hjelpe kvinnene å få barn, men straks det er fleire enn eitt barn i maga til mor aukar risikoen for komplikasjonar for mor og barn. Og det vil vi helst unngå, seier sjefingeniør ved Seksjon for assistert befruktning på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, Siren Skrede.

Utgangspunktet til Haukeland for å redusere fleirlingesvangerskap er i all hovudsak fokuset på tryggleiken til mor og barn.

Fleirlingar aukar risikoen for mor og barn
- Fleirlingesvangerskap aukar risikoen for at den gravide får for høgt blodtrykk, svangerskapsforgifting og svangerskapsdiabetes, seier seksjonsoverlege Knut Hordnes.

- Mor føder oftare for tidleg og barnet kan ha lav fødselsvekt med dei farane det kan medføre. Fleirlingar er derfor utsett for ein vesentleg høgare risiko enn eitt barn som er aleine i mors liv, forklarar Hordnes.

Godt pasientmateriale
- Under ei behandling hos oss vil kvinna få modna fleire egg enn i ein normal syklus. I gjennomsnitt hentar vi ut mellom 8 og 10 egg per behandling. Vi set sjeldan inn att meir enn eitt befrukta egg. Tidlegare fekk kvinna ofte inn to egg for å auke sjansen for å bli gravid, og derfor vart det høgare førekomst av fleirlingar, seier Siren Skrede.

- Vi er blitt betre på å identifisere dei gode egga og sjølv om talet på kvinner som blir gravid per innsetjing har minska noko, så er talet på gravide per egguttak blitt mykje betre. Det er fordi vi frys ned resten av dei gode egga som ikkje blir satt inn fersk etter uttaket, og forsøker igjen med desse sidan. Til saman blir det dermed fleire fødde born per egguttak.

Systematisk og målretta arbeid
Haukeland starta med assistert befruktning i 1987. Sidan 2002 har Skrede og kollegaene hennar jobba systematisk med å få ned fleirlingeraten. Det har vore ein gradvis nedgang, og no har vi passert målet, nemleg under 10% tvillingar.

- Dei foreløpige tala frå 2009 viser at vi no er noko nærmare det som er normalt elles i befolkninga (1,8%). Dette er vi veldig stolte over og tala er eit resultat av dyktige fagfolk, målretta og hard jobbing. Det har vore eit klart mål for oss å få ned talet på svangerskap med fleirlingar som følgje av assistert befruktning, nettopp fordi fleirlingesvangerskap er forbunden med ein auka risiko både for mor og barn, forklarar ho.

Vestlandet utan luftambulanse

Anette Hellstrøm — Thu, 27 May 2010 15:14:10

Ei oskesky som ligg over Vestlandet onsdag kveld har tvunge luftambulansen til å halde seg på bakken.

- Det blir ikkje aktuelt å fly no. Truleg blir vi ståande på bakken til i morgon tidleg, men etter kvart som prognosane endrar seg foretar vi nye vurderingar, forklarar seksjonsleiar ved Akuttmedisinsk seksjon på Haukeland universitetssjukehus, Guttorm Brattebø.

Følg med utviklinga på Norskluftambulanse si nettside.

Forsterka beredskap
For å kompensere for at luftambulansen står på bakken er ambulanseberedskapen i Norheimsund, Fusa og Voss forsterka.

- Vi har satt inn ekstra ambulansar i områda utanfor Bergen. Sjølv om flya må stå på bakken er kjøreforholda så gode at det ikkje skal vere problematisk å frakte pasientane fort til sjukehuset, seier Brattebø.

- Det har så langt ikkje vore alvorlege hendingar kor ein var avhengig av luftambulansen for å redde liv, seier han.

Kva skal byggast i 2010?

Linda Anette Hilland — Thu, 10 Jun 2010 10:11:35

Med eit investeringsbudsjett på 255 millionar kroner er det mykje som skal byggast, ombyggast eller rivast i løpet av året. Her er eit lite innblikk i nokre av dei største prosjekta som skal gjennomførast i Helse Bergen i løpet av året.

Ny Helikopterlandingsplass
Bergen kommune har no vedtatt reguleringsplanen for området slik at Haukeland kan bygge helikopterlandingplass på taket til Sentralblokka. Arbeidet skal starte i år.

Landingsplassen skal ligge på hjørnet av Sentralblokka over 3. etasje, ut mot Parkbygget. Plattforma skal vere for å sikre at dei mest skadde og sjuke pasientane får raskt tilgang til Akuttmottaket, utan tidkrevjande overføring frå basen i Grønneviken. Det kjem også ein heis ned til Akuttmottaket. Landingsplassen skal vere ferdig tidleg neste år.

Slik ser skissa av helikopterplattforma på sør/vestre hjørnet av Sentralblokken ut. Plattforma vil vere vridd litt rundt hjørnet mot Parkbygget, og vil bli flytta litt meir mot høgre enn vist på bilete. Illustrasjon: Eirik Aarli, Teknisk avdeling.

BUSP og riving av Psykiatrisk klinikk
Haukeland har starta første etappe av nytt senter for barn unge og psykosomatisk medisin (BUSP). Første fase av BUSP inneheld den psykiatriske delen av utbygginga. Den somatiske delen er lagt inn i fase to. Prosjektet er avhengig av at Haukeland får ta opp lån til deler av investeringa. Dette vil bli avklart i samband med statsbudsjettet for 2011. Dersom Haukeland får ta opp lån, kan riving av Psykiatrisk klinikk på Haukeland starte allereie i 4. kvartal i år. Trinn ein av BUSP er planlagt ferdig i 2014.

Psykiatrisk klinikk ved Haukeland universitetsjukehus. Foto: Linda Hilland.

Ombygging av Sentralblokka
Store areal i Sentralblokka er frigjort etter at Laboratoriebygget er tatt i bruk. Mest ledig plass er det i 2. etasje. Her er det planlagt eit nytt dagkirurgisk senter, operasjonsstuer for hjerte og thorax, samt at ein mottaksklinikk for pasientar som er under avklaring. I tillegg er det aktuelt med eit Ferdighetssenter i 3. etasje.

– Samla investering for desse prosjekta er ikkje avklart, men vil minst ligge på 500 millionar kroner og gå over fleire år, seier Pedersen.

AHH skal delast
Armauer Hansens Hus (AHH) skal delast mellom Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. AHH vil utelukkande bli eit kontorbygg og Haukeland skal disponere 40 prosent av bygget. Bygget skal renoverast i regi av universitetet. Leiinga i Psykiatrisk divisjon har allereie flytta inn i oppussa kontorlandskap i 3. etasje. Bru mellom AHH og Sentralblokka (bilete) er nesten ferdig og vil være klar for bruk i april i år.

Distriktspsykiatrisk senter på Danmarksplass
Kronstad distriktspsykiatriske senter skal samlast i nybygg på Danmarksplass. Detaljplanlegginga er i sluttfasen. Arbeid på tomta startar før sommaren 2010. Bygget blir på omlag 11.000 kvadratmeter.

Kronstad DPS skal stå fram som eit moderne psykiatrisk lokalsjukehus med behandlingstilbod innan ambulant, poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling. I nybygget skal også Psykiatrisk ungdomsteam, dagbehandling av ruspasientar og Avdeling for rusmedisin lokaliserast. Byggt er planlagt ferdig i 2012 med innflytting våren 2013.

Sjå fleire bilete av nye Kronstad DPS her

Floenkollektivet skal forsterkast

Foto: Ole-Christian Amundsen

Floenkollektivet på Radøy skal forsterkast slik at fleire pasientar kan bli behandla for sine rusproblem. I løpet av neste år skal det stå ferdig eit bygg med tolv rom med tilhøyrande fellesrom. Før dette bygget kan plasserast, må eksisterande driftsbygging rivast og erstattast av ein ny driftsbygning som er tilpassa verksemda.

Les reportasjen om livet i Floenkollektivet.

Sandviken – nybygg på parkeringsplassen

Hausten 2010 startar bygginga av eit nybygg på parkeringsplassen ved Sandviken. Eit nybygg for unge schizofrene som skal liggje opp mot fjellet i enden av parkeringsplassen mot aust. Bygget skal vere 2500 kvadratmeter. Eininga skal ha 16 døgnplassar og fungere som ein tvillingpost med ein open og ein lukka post. I tillegg skal det vere ein gymsal i bygget som heile Sandviken kan bruke. Bygget er ein del av planen om å samle all vaksenpsykiatrien på Sandviken.

Fjell kommune bygger nybygg til Øyane DPS
12. januar 2010 markerte det første spadetaket byggjestarten av Øyane Distriktspsykiatrisk Senter på Straume i Fjell kommune. Det er Fjell kommune som står som utbyggar medan Haukeland universitetssjukehus skal vere leietakar. Senteret skal plasserast ved Blombakkane vest for Fjell sjukeheim på Straume. Arbeidet er venta ferdig våren 2011.

Administrerande direktør for Haukeland universitetssjukehus, Stener Kvinnsland (t.h), og ordførar for Fjell kommune, Lars Lie, er klare for å ta i eit tak. Foto: Kjell Andersland.

Endeleg MR-maskin til Voss
Bygginga av eit MR-bygg på Voss sjukehus startar før sommaren. Bygget blir eit tilbygg til fødeavdelinga og vil vere 150 kvadratmeter over to etasjer. Bygget skal huse den nye MR-maskina som blir levert tidleg i 2011. Prislapp: 22 millionar kroner.

Nye Kvinneklinikken
Nybygget på to etasjer på baksida av KK er ferdig med nye fødestuer. Men framleis er det mykje som gjenstår før KK får ferdig med tre moderne kombinerte føde- og barselsavdelingar. I år startar bygginga av to dagkirurgiske operasjonsstover som skal vere ferdige våren 2011. Det skal og gjennomførast mindre arbeid ved fødeavdelinga i 1. etasje for å gjere desse areala betre tilpassa dagens behov for fødande og personale. Dette arbeidet vert starta i 2010 og avslutta i 2011.

Foto: Ole-Christian Amundsen.

Riving av Hudbygget
Rivinga av Hudbygget er no inne i sin siste fase. Alt innvendig er tatt bort og det er berre delar av skallet igjen.

– I løpet av april månad er nok heile bygget revet, seier sjefsingeniør Geir Pedersen ved prosjektkontoret. Riving av Hudbygget var eit prosjekt som kom inn under den statlege krisepakke for å halde folk i arbeid.

Foto: Ole-Christian Amundsen.

Foreløpig kjem det ikkje noko nytt bygg på tomta. Området er i siste fase når det gjeld regulering og framtidige planar om nytt kreftbygg, ny veg frå Sentralblokka, langs denne og ned til der Hudbygget er i dag, og helikopterplattform på taket over 3. etasje.

– I første omgang skal området planerast ut etter Hudbygget er rive, seier Pedersen.

Arbeid gjennomført av Teknisk avdeling
Teknisk avdeling har dei siste åra gjennomført viktige investeringsprosjekt som blant anna fasaderenovering av Hagavik, Administrasjonsbygget, Gamle hovudbygg og Kvinneklinikken. Andre prosjekt har vore utskifting av rulletrapper i Sentralblokka. I tilegg har avdelinga jobba mykje med brannsikring av Sentralblokka og Gamle hovudbygg. Totalt er det dei seinare år brukt nesten 20 millionar kroner i ulike brannsikringstiltak.

– I tillegg er det små byggeprosjekt som skal gjerast ferdige. Dette er planen over dei store prosjekta som skal byggast, men planane kan endra seg i løpet av året, påpeiker Geir Pedersen.

Alle byggeprosjekt er ein del av den overordna arealplanen. Denne planen blir rullert fortløpande, og omfattar totale investeringar ved Haukeland universitetssjukehus innafor ei tidsramme på 10-15 år.

Svimlande nettips

Camilla Crone Leinebø — Mon, 24 May 2010 12:01:54

Trur du at svimmelheita går over om du held deg i ro? – Det rådet er feil, seier Øyre-nase-hals-spesialist Frederik Goplen ved Balanselaboratoriet på Haukeland.

Meir enn 400 000 nordmenn er plaga med svimmelheit og dårleg balanse. Balanselaboratoriet ved Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sjukdommar på Haukeland hjelper årleg mellom 8-900 pasientar frå heile Noreg.

Balanselaboratoriet ved Haukeland universitetssjukehus tar imot svimle pasientar frå heile landet. Her er ei kvinne som holder på å utfordre sine eigne balansekunstar på plattforma ved Balanselaboratoriet. No har Haukeland utvikla en sjølvhjelpspakke for svimmelheit på internett.

Veit for lite
Både pasientar og legar veit for lite om korleis plagene skal behandlast. Goplen påpeikar at mange pasientar ofte blir sendt til fleire spesialistar for omfattande og langvarig utreding.

- Sjølv om helsevesenet brukar mykje ressursar på desse pasientane, føler ofte pasientane at dei ikkje får den hjelpa dei treng, seier han.

Hjelp der du er
- Mange bur ikkje i nærleiken av den kompetansen vi har her hos oss. Vi såg difor behovet for auka tilgjengelegheit og slik kom vi på ideen om å lage ein sjølvhjelpspakke på internett, fortel Goplen.

Sjølvhjelpspakka er ein del av ein nettstad som informerer både pasientar og legar og anna helsepersonell som gjer dei behandling for svimmelheit.

- På http://www.balanselaboratoriet.no/ har vi delt inn informasjonen etter kven som er målgruppa; ei side retta mot pasientar og ei side retta mot helsepersonell. Eit av måla er å opplyse pasientar om at dette ikkje er farleg og at det som regel er mogleg å gjere noko med. Håpet er at mange blir mindre engsteleg av å bli informert om det som står på sidene våre. Vi har fått fleire tilbakemeldingar frå pasientar og legar om at nettstaden er nyttig for dei, seier spesialisten.

Trening gjer godt
Han trur at det er nytt for mange at dei blir friskare av å bevege seg meir.

- Det er mogleg å trene opp balansefunksjonen i hjernen. I dei aller fleste tilfella, blir du betre om du beveger deg meir, enn om du held deg i ro. Kanskje du vil føle deg meir uvel i starten, men på sikt er til dømes turar i ulendt terreng svært god balansetrening. Derfor oppfordrar vi pasientar som er plaga med svimmelheit til å bevege seg meir, seier Goplen.

Mest leste saker i 2009: Arbeidsmiljølov, oppussing og svineinfluensa

Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 01:47:39

Eit hendingsrikt år nærmar seg slutten. På helse-bergen.no sine nettsider er det tema om arbeidsmiljølov, oppussing og svineinfluensa som engasjerte flest lesarar i året som gikk.

Foto: Coulourbox.com

Tidleg på året presenterte media fleire brot på Arbeidsmiljøloven i Helse Bergen. I saka Tar arbeidsmiljøloven på alvor forklarte fungerande personal- og organisasjonsdirektør Anne Randi Skirbekk at mange av brota ikkje er reelle, men skyldast blant anna feil oppsett og feil bruk av datasystemet.

Til vanleg er oppgåva deira å ta i mot nye verdsborgarar når dei er på jobb. I februar bytta dei tilsette på Storken ut jordmorstetoskop med sparkel og tok målarkosten i eigne hender.

Svineinfluensa og samhandling
I april vart det i USA meldt om ein ny type influensavirus A (H1N1) frå svin som såg ut til å smitte mellom menneske. Fire månader seinare hadde Haukeland universitetssjukehus beredskapsplanane klare. Hovudmomenta i pandemiplanane var å halde influensapasientane mest muleg samla, ha eit nært samarbeid med andre sjukehus og institusjonar og ulike tiltak for å erstatte sjuke tilsette.

Ein onsdag i april gikk det første samhandlingsmøtet mellom Helse Bergen og kommunane i føretaket sitt nedslagsfelt av stabelen. Målet var å byggje opp faste kontaktpunkt for informasjon og samarbeid på begge nivå. Viseadministrerande direktør, Anne Sissel Faugstad, hadde ønskjer om at samhandlinga skulle bli meir enn ein festtale.

Auka samhandling i psykiatrien - Skal tidlegare fange opp elevar med psykiske vanskar:
Eit unikt samhandlingsprosjekt i Nordhordland skal føre til at ungdom med alvorlege psykiske problem tidlegare blir oppdaga, og blir gitt eit meir heilskapleg tilbod. Spesialisthelsetenesta og kommunale tenester skal samarbeide tettare om ungdom med psykiske lidingar i aldersgruppa 16 til 23 år.

Haukeland universitetssjukehus opna i 2009 opp for ei ny gruppe lærlingar: helsefagarbeidarar. Seksjonsleiar ved Læring og kompetanse på FoU-avdelinga, Anita Lyssand, meinte dei framtidige helsefagarbeidarane gjennom praksisen ville få verdifull kunnskap om samhandling og pasientflyt mellom kommunane og spesialisthelsetenesta.

Julaften i Foajeen: Stor vennefest på Haukeland

Mona Høgli — Mon, 24 May 2010 01:58:14

Haukeland sjukehus har mange venner. På julekveldskonserten delte dei ut gåver i form av song, musikk, pengar, massasjestolar – og 200 elefantar.

Foajeen i Sentralblokka på føremiddagen julekvelden: Alvorleg sjuke pasientar låg i sengene sine, andre gjekk forsiktig rundt med bandasjane sine eller intravenøs-stativet. Pårørande trilla rullestolar, kvitkledde tilsette stoppa opp i travelheita. Alle ville vere med på song- og govefesten.

Song og musikk i 20 år
I 20 år har Rune Larsen, Tor Endresen og Helge Nilsen og ei lang rekke artistar stilt opp på julekvelden for å gi ei muskalsk gåve til pasientar, pårørande og tilsette på Haukeland. Det var derfor ein skikkelig jubileumskonsert der de tradisjonsrike julesongene og dei meir rocka julemelodiane kom som perler på ei snor.

Anne Sophie og Tor Endresen med sin versjon av "The prayer", godt akkompagnert av mellom andre Lasse Fjellbirkeland (t.v.) og Bjarte Aasmul. Foto: Frode Lie

Gåvetradisjon
Ei annan tradisjon som har vore fast dei siste åra, er at Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond har delt ut pengar dei har samla inn til medisinsk utstyr. I år hadde leiar Ingunn Hansen med seg ein sjekk på 1,1 millionar kroner som skal gå til da Vinci-roboten, ein kirurgisk robot som gjer behandlinga betre for mange pasientgrupper.

Sjukehusdirektør Stener Kvinnsland fekk 1,1 million kroner til daVinci-robot frå Medisinsk Høgteknologisk Forskningsfond v/Ingunn Hansen.

Sjukehusdirektør Stener Kvinnsland tok i mot sjekken, og han kunne ikkje få fullrost nok givargleda som ligg bak tradisjonen med både konsert og pengegåver på julekvelden på Haukeland. Foto: Frode Lie

– Det er heilt fantastisk at vi har slike venner som ønskjer å bidra på denne måten for pasientane våre, sa Kvinnsland.

Venneforening
Men nytt av året er at alle venner av Haukeland no har fått si eiga forening. Dei samme ildsjelene som tidlegare har samla inn pengar til medisinsk utstyr, har no starta ei venneforening, Haukelands Venner.

- Vi skal vere ei forening for alle dei som ønskjer å bidra til det lille ekstra som kan gjere kvardagen betre for pasientane på sjukehuset, sa leiar Ingunn Hansen då ho delte ut gåver og oppmoda alle om å bli venner av sjukehuset.

Haukelands Venner delte ut mange gåver. Her får kulturbryggar Atle Halvorsen 25 Brann-drakter til eit fotball-lag for psykiatriske pasientar. Foto: Frode Lie

Avdelingar på sjukehuset har tidlegare sett opp ei ønskjeliste, og Haukelands Venner var julenisse og delte ut gåver slik at nokre av ønskene no kan strykast frå lista. Fire flatskjermar til pasientopphaldsrom, to massasjestolar, blender til å mikse gode drikker til pasientane, 20 spabehandlingar og 25 Brann-draktar til fotball-laget for psykiatriske pasientar. Og heile 200 mjuke, gode tøyelefantar som nok vil glede mange barn i året som kjem

– Vi har også fått inn fleire tiltalls tusen kroner frå venner av sjukehuset no i førjulstida som vi skal bruke på ein god måte for pasientane, fortalte Hansen.

Og då gåvene var fordelt og allsang av Deilig er jorden tonet ut, vart nokre av pasientane trilla i seng tilbake til romma sine, nokre greide å ta seg fram på eiga hand, nokre hadde sine pårørande til hjelp. Og nokre kunne gå frå sjukehuset og heim til seg sjølve. Alle hadde dei fått ei gåve, både dei som ga og dei som fekk.

Heldig er det sjukehuset som har venner som desse!

Ny flyttbar CT-maskin: Hjelper kritisk skadde pasientar

Linda Hilland — Tue, 08 Jun 2010 10:13:24

Den første flyttbare CT-maskina i Noreg er no på plass ved Haukeland. – Flytting av kritisk sjuke med hovudskadar og hjernebløding medfører høg risiko. Difor er det fantastisk med ei mobil røntgenmaskin, seier overlege Morten Lund-Johansen ved Nevrokirurgisk avdeling.

Seksjonsleiar ved KSK Intensiv Trond Wæhle og seksjonsleiar Dagrunn Johnsen ved Radiologisk avdeling demonstrerer den nye flyttbare CT-maskina som gir eit bedre tilbod til pasientar med alvorlege hjerneskadar. Foto: Øyvind Blom

Tenk deg at det ligg ein kritisk sjuk pasient med hovudskadar på Intensivmedisinsk seksjon på Haukeland. Å flytte pasienten til røntgen medfører høg risiko, samstundes treng pasienten å få tatt bilete av hjernen for å fram livsviktig informasjon.

- Ofte står vi oppe i denne problemstillinga. Nokon gonger er pasientane så kritisk sjuke at vi ikkje kan flytte dei. Difor blir det ei stor forbetring både for pasientane og dei tilsette å ta i bruk denne flyttbare CT-maskina, seier Hans Flaatten, leiar for Intensivmedisinsk seksjon.

Betre utnytting av ressursar
Initiativtaker Lund-Johansen fekk ideen til maskina etter eit foredrag ved universitetssjukehuset i Linkøping i Sverige.

- Korleis spare hundre turar frå intensivavdelinga til røntgen var overskrifta. Sjukehuset hadde gjennomført undersøkingar som viste at transport av kritisk sjuke med hovudskade kan vere farleg og samstundes svært ressurskrevjande for sjukehuset, seier Lund-Johansen.

Statistikk viser at Haukeland tar om lag hundre CT-undersøkingar av alvorlege hovudskadar og hjerneblødingar årleg.

- Dette er eit prosjekt som både Nevrokirurgisk avdeling, Intensivmedisinsk seksjon og Radiologisk avdeling har jobba hardt for å få til, understrekar Lund-Johansen.

Trillast inn til pasienten
Den transportable CT-maskina er på rundt 400 kilo og kan trillast inn på rommet til pasienten og ein tek bilete av hovudet til pasienten der. CT-maskina (Ceretom) kosta 4,7 millionar kroner og er den første av sitt slag i landet.

- Teknologien har forandra seg slik at det no er muleg å lage flyttbare CT-maskiner, fortel Dagrunn Johnsen, seksjonsleiar for CT og intervensjon at ved Radiologisk avdeling.

Johnsen legg til at den nye CT-maskina hovudsakleg skal brukast til pasientar ved kritiske hovudskadar ved Intensivmedisinsk seksjon. Men det kan også bli aktuelt å bruke maskina ved nevrokirurgiske inngrep ved Sentraloperasjonen på Haukeland.

Frå opningmarkeringa 22. des: Takknemleg gjeng som markerer at ny maskin no er på plass.Foto: Øyvind Blom

Rause givarar
Innsamlinga av midlar til CT-maskina starta for tre år sidan. Ein søknad til Rebekka Ege Hegermanns legat resulterte i 467.000 kroner. Trond Mohn har gitt 2,6 millionar av gåva på 200 millionar som Haukeland fekk i fjor.

Resten av pengane er bevilga frå investeringsbudsjettet til medisinsk-teknisk utstyr ved Haukeland.

- Eit viktig tiltak som gir betre kvalitet på tilbodet til denne pasientgruppa, og vi er svært takknemlege for dei mulegheitene dette gir, sa administrerande direktør Stener Kvinnsland ved markeringa av at maskina no er tatt i bruk.

Opning av Mohn Kreftforskningslaboratorium

Torunn H. Olsnes og Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 02:13:49

Måndag 21. desember opna Mohn Kreftlaboratorium. – Dette har mange av oss drøymt om i over tjue år, sa professor og overlege ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Per Eystein Lønning.

Her mottek Trond Mohn blomster frå dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Nina Langeland. Foto: Torunn H. Olsnes

Det er midlar frå Bergens Medisinske Forskningsstiftelse (BMFS) og Trond Mohn med familie som har gjort det muleg å opprette laboratoriet for translasjonell kreftforsking.

Mohn var sjølv til stades under opninga, og fikk blant anna ei omvisning på laboratoriet.

Laboratoriet ligg plassert mellom Bygg for biologiske basalfag og Sentralblokken. Plasseringa av bygget er eit symbol på korleis translasjonell forsking er relevant for den grunnleggande forskinga på universitetet og den kliniske verksemda på sjukehuset.

Mohn Kreftforskningslaboratorium har som mål å auke kompetansen både på laboratoriet og i klinikken, innanfor kreftforsking og behandling.

Ny forståing for utvikling av diabetes 2

Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 12:11:25

Eit internasjonalt team av forskarar har i samarbeid med Haukeland universitetssjukehus lokalisert gen som kan knyttast til diabetes 2.

Foto: Colourbox.com

– Dette kan gi ei ny forståing av diabetesutvikling og på lengre sikt få betyding for diagnose og behandling av pasientane, seier overlege ved Barneklinikken på Haukeland universitetssjukehus og professor ved UiB, Pål R. Njølstad.

Rammar 350 000
Diabetes er ein kronisk sjukdom med risiko for akutte og kroniske komplikasjonar. Type 2 diabetes (alderdomsdiabetes) skyldast ein kombinasjon av arv og miljø, og blir ofte sett i samanheng med overvekt. Rundt 350 000 nordmenn har type 2 diabetes, og nærmare halvparten av desse lever med sjukdommen utan å vite det.

Dei siste åra er det funnet rundt 20 genetiske risikovariantar for type 2 diabetes. Hittil har ein ikkje visst korleis dei genetiske variantane fungerer, men no har forskarar frå Noreg, Spania, Storbritannia og Italia gått saman og løyst eitt av mysteria.

– Tidlegare har ein trudd at genet som ligg nærmast ein slik risikovariant, er det genet som er involvert i sjukdomsprosessen. Funna frå den ferske studien viser at gena ikkje nødvendigvis ligg nærmast ein risikovariant for diabetes 2, men kan vera lokalisert eit stykke unna, forklarar Njølstad.

Tverrfagleg samarbeid
I tillegg til det brede internasjonale samarbeidet er studien også eit vellykka samarbeid mellom tre ulike miljø ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus innan dataanalyse, biologi og medisin.

Ei rekke forskarar ved UiB, Sarssenteret for marin molekylær biologi, Bergen Center for Computational Science, Institutt for klinisk medisin og Senter for diabetesgenetikk, Barneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, og Gades institutt står også bak artikkelen.

Resultata frå undersøkinga blir publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences USA (PNAS) i januar.

18,9 millionar kroner til yngre forskarar

Mon, 24 May 2010 12:10:16

Bergens Medisinske Forskningsstiftelse har tildelt 18,9 millionar kroner til yngre forskarar.

Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus har oppretta eit forskingsprogram i translasjonell medisin, retta mot unge forskarar som er ferdige med sin postdoktorperiode.

Midlane frå Bergens Medisinske Forskningsstiftelse skal brukast til å styrke forsking i skjeringspunktet mellom laboratoriet og pasient, og går til forskarar som driv med translasjonell forsking tilknytt Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB.

Totalt 24 søknader kom inn, og etter vurdering hos sakkyndig komité ble stipend tildelt seks av søkarane.

Desse seks forskarane får 1 050 000 kroner kvar i tre år:

Lise Gundersen (Institutt for klinisk medisin)
Daniela Elena Costea (Gades Institutt)
Hrovje Miletic (Institutt for biomedisin)
Tomas Eagan (Institutt for indremedisin)
Xisong Ke (Gades institutt)
Øyvind Halskau (Institutt for biomedisin)

- Når ein postdoktorperiode går ut, kan det vere vanskeleg å halde på dei gode hovuda. Då er det ekstra gledeleg at satsing på translasjonell forsking nå kombinerast med målretta tiltak for å behalde yngre forskarar og kvalifisere dei til vidare vitskapeleg arbeid, seier dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Nina Langeland.

Vil styrke tilbodet til unge schizofrene

Mon, 24 May 2010 12:09:35

Styret i Helse Bergen ønskjer å vidareutvikle tilbodet til unge nysjuke schizofrene. Eit av tiltaka er å opprette eit team som sikrar tidleg oppdaging av psykose.
– Vi vil no prioritere fleire tiltak for tidleg oppdaging av psykose. Dette vil føre til at vi når fleire tidleg i sjukdomsforløpet. Dessutan viser forsking at tiltak for betre oppdaging kan betre prognosen for pasienten, seier klinikkdirektør ved Psykiatrisk klinikk, Kristin Jordheim Bovim.

I tillegg til eit tidleg oppdagingsteam, ønskjer ein også å opprette ei eiga avdeling for tidleg psykose lokalisert på Sandviken. Ei avdeling med både døgnplassar, dagplassar, familiearbeid, poliklinisk og ambulant verksemd.
– Vi ønskjer oss ei så spesialisert avdeling som råd er for å samle fagkompetansen på dette området, noko som vil vere vanskeleg å etablere på alle distriktspsykiatriske senter i vårt område, seier Bovim.

Men sjølv om det er foreslått ei sjukehusavdeling, vert dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkane (BUP) sentrale i arbeidet med denne pasientgruppa.
– Nysjuke schizofrene treng tett oppfølging dei første to åra. Når utgreiing og behandling i sjukehus er gjennomført vil DPS og BUP stå for vidare oppfølging, seier Bovim.

Dei nye tiltaka skal også sørgje for at unge nysjuke i opptaksområdet får tilgang til eit godt fagleg tilbod uavhengig kvar ein bur.

– Vi tek mål av oss til å utvikle eit behandlingstilbod som skal vere blant dei beste i Noreg, seier Bovim.

Våren 2009 vart det satt ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppdrag å skissere eit spesialisert tilbod til unge menneske med den alvorlege psykiske lidinga schizofreni og schizofreniliknande tilstandar. I mandatet var det lagt inn at gruppa skulle vurdere innhald i tilbodet, lokalisering, organisering, pasientforløp og brukarmedverknad.

No har arbeidsgruppa lagt fram ein samla strategi for korleis helseføretaket kan gje eit fagleg oppdatert tilbod til unge menneske mellom 15 og 30 år som har eller står i fare for å utvikle schizofreni. Gruppa har kartlagt kunnskapsstatus på dette området både nasjonalt og internasjonalt.

– Arbeidsgruppa skal ha ros for måten dei har nærma seg fagleg vanskelege problemstillingar, seier Bovim.

Torsdag 17. desember fekk styret i Helse Bergen orientering om strategien for å styrke tilbodet til unge schizofrene. Ein konkret handlingsplan og ei oversikt over den framtidige organiseringa av sjukehuspsykiatrien vert lagt fram for styret på nyåret.

Budsjett 2010: Stramt, men betre enn tidlegare

Mon, 24 May 2010 12:14:36

– Budsjettet for 2010 er stramt, men det er totalt sett betre enn det vi har hatt i år, seier Ranveig Frøiland, styreleiar i Helse Bergen. Torsdag vedtok styret eit budsjett med ei ramme på 7,6 milliardar kroner.

Det vanka mange lovord frå styret under økonomidelen av styremøtet. Først la administrerande direktør Stener Kvinnsland fram resultata så langt i dette året, og dei viser at Helse Bergen ser ut til å greie å halde budsjettet samstundes som ventetider og ventelister har blitt kortare enn for eit år sidan.

Styreleiar Frøiland gir ros til både leiinga og dei tilsette for den innsatsen som ligg til grunn for det gode resultatet.

– Dette gir eit godt utgangspunkt for neste år, føretaket slepp no å stramme inn på drifta for å dekke opp underskot. No har vi større fridom til å sjå korleis vi skal utvikle Helse Bergen vidare, seier Frøiland.

Auke i aktivitet
Det er lagt opp til ei auke i pasientbehandlinga på 1,3 % neste år. Innan psykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal aktiviteten aukast 2,5 %.
– Dette er områder som vil få spesiell merksemd i året som kjem, seier Frøiland.

Driftsbudsjettet for 2010 er balansert med eit overskot på 110 millionar kroner. Dette overskotet kjem ikkje frå innstrammingar i drifta, men frå den siste tilleggsløyvinga knytt til oppretting av skeivdelinga mellom regionane i Noreg. Overskotet går inn i investeringsbudsjettet. Drift og investeringar blir no sett under eitt i tråd med dei nye rekneskapsreglane som kom i 2009.

Dei fire representantane for dei tilsette ville redusere overskotet og overføringane til investeringar med 60 millionar kroner. Dette fekk ikkje fleirtal i styret.

Investeringar
Styret vedtok også investeringsbudsjett for 2010, og det er lagt opp til at det skal investerast for 415 millionar kroner det kommande året.

Dei største postane her er det såkalla BUSP (som er er nytt senter for barn og unge og psykosomatisk medisin), Kronstad DPS, MR-bygg på Voss, nybygg Sandviken, Kvinneklinikken, ombygging Sentralblokka, landingsplattform for helikopter på Haukeland, IKT-utstyr og medisinteknisk utstyr.

–Det er svært gledeleg at vi kan komme i gong med mange viktige byggeprosjekt. Men rammene er trongare enn vi skulle ønskt, det er heilt naudsynt at vi i dei kommande åra kan finne rom for større investeringar dersom vi skal kunne utvikle føretaket vidare, seier Frøiland.

Styret vedtok også eit langtidsbudsjett med dei store linene for aktiviteten i åra som kjem.

Tilbod til barn og unge med psykiske lidingar: Talet på ventande er halvert

Linda Hilland — Mon, 24 May 2010 12:30:45

Talet på barn og unge som blir tilvist til Haukeland universitetssjukehus på grunn av psykisk lidingar har auka med meir enn 50 prosent dei siste fire åra. Likevel har helseføretaket klart å halvere talet på ventande.

Dette gjeld både dei med rett til nødvendig helsehjelp og dei med rett til annan helsehjelp. I dag er det 200 barn og unge som ventar på psykiatrisk helsehjelp ved Haukeland. Av 200 har 140 rett til nødvendig helsehjelp. Når det gjeld ventetida for behandling er den i dag i snitt 44 dagar for prioriterte pasientar mot 65 dagar som er kravet frå nasjonale styresmakter.

Glad for framgangen
– Vi er sjølvsagt svært glade for gode resultat og god framgang. Men vi er ikkje heilt i mål med alt, og ved nokre poliklinikkar er det framleis utfordringar å ta fatt i. Vi jobbar no knallhardt for at barn og unge med psykiske vanskar skal få hjelp så fort som råd er, seier Tor Visnes, klinikkdirektør for Klinikk psykisk helsevern for barn og unge.

Fleire spesialistar
Han fortel at mykje av årsaka til at dei har klart å få ned talet på ventande er at klinikken har fått midlar til å tilsette fleire spesialistar, både når det gjeld legar og psykologar. Talet på psykologar har dei siste fire åra auka frå 85 til 100.

– I tilegg har vi gjennom systematisk arbeid fått auka talet på legespesialistar frå 8 til 15, og talet på legar i spesialisering til å bli barne- og ungdomspsykiater er no stabilt og høgt, 11 i 2009, fortel Visnes.

Behandlar barn tidlegare
Talet på ventande har også gått ned på grunn av eit meir systematisk behandlingstilbod til barn og unge. Helseføretaket har også hatt fokus på å innarbeide like vurderingsrutinar i alle einingar.

– Vi brukar meir av ressursane våre på poliklinisk verksemd enn på behandling ved innlegging på sjukehus. På den måten behandlar vi langt fleire barn og unge på eit tidlegare tidspunkt, seier Tor Visnes.

Voss med ventetid på 34 dagar
Også ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Voss sjukehus har ventetida gått ned.

- Vi har no ei ventetid på 34 dagar for behandling for prioriterte pasientar, fortel psykologspesialist Gerd Blomhoff Pedersen. Poliklinikken har fått eit påbygg med nye behandlingskontor og spesialrom for utgreiing og behandling. I tillegg har dei tilsett fleire fagfolk.

- Vi er opptatt av å gje alle som treng det eit godt tilbod. I fjor behandla vi fleire pasientar enn vi nokon gong har gjort, påpeiker Blomhoff Pedersen.

Ventar på barn- og ungdomssenteret
Visnes seier at dei no ventar på det nye barne- og ungdomssenteret som vil bli eit tidsskifte i utviklinga av det psykiske helsevernet for barn og unge på Haukeland. Senteret vert det siste og avgjerande leddet i utbygginga av eit framtidsretta behandlingstilbod til barn og unge.

– Vi har i løpet av dei siste åra etablert polikliniske tilbod i nye og hensiktsmessige lokale både i Bergensområdet og på Voss sjukehus. På den måten har vi fått realisert behandlingstilbod i eigna lokale for alle våre tenestetilbod, seier Visnes.

Når senteret kjem på plass ser Visnes for seg at Haukeland frå 2015 skal ha det mest moderne tilbodet i landet til denne pasientgruppa.

Borte bra, heime best

Hilde Sander Meling — Wed, 22 Sep 2010 15:22:50

Ordtaket borte bra, men heime best passar bra for dei aller fleste brystkreftpasientane som vert operert på Haukeland. Ei fersk undersøking viser at dagkirurgiske pasientar er svært nøgd med tilbodet dei får.

18. august fekk Hardine Hammernes fjerna det eine brystet på grunn av forstadium til kreft. Ho er ikkje i tvil om at dagkirurgi er beste tilbodet om ein elles er frisk nok.

- Det gjer meg mindre sjukeleggjort og eg kjem meg fortare heim til mine syslar, seier Hardine Hammersnes. Foto: Hilde Sander Meling

– Dersom eg hadde muligheita til å velje fritt mellom dagkirurgisk inngrep med den oppfølginga ein får eller ein operasjon og innlegging på Haukeland, er eg ikkje i tvil. Eg ville blitt operert på dagen og sendt heim om kvelden, fortel Hardine Hammernes.

Dagkirurgi
Diagnosen fekk ho i juni i år etter ein rutinemammografi. Først prøvde legen ved sjukehuset å bevare brystet, men då det viste seg å ikkje vera nok, måtte Hardine fjerna heile.

Illustrasjonsfoto:www.colourbox.com

- Eg opplever meg mindre sjukeleggjort ved å få reise heim eller på pasienthotellet få timar etter operasjonen, fortel Hammernes. Og akkurat denne skildringa er det mange av dei brystkreftopererte som er samde i.

– Vi har gjennomført ei undersøking for å sjå om pasientane er like nøgde med tilbodet i dag som i 2003 då vi starta med dagkirurgisk behandling, opplyser avdelingssjukepleier Kari Britt Hagen ved Avdeling for bryst og endokrinkirurgi. Undersøkinga den gong viste at pasientane var svært nøgde.

Nøgde pasientar
Resultata frå undersøkinga som vart gjennomført no i vinter og vår, viser ein høg gjennomsnittsscore på tilfredsheita hos pasientane.

– Vi har fått svar frå 49 kvinner som er operert i tidsrommet 1. februar til 31. mai. Høgast score er fem poeng, og gjennomsnittsscoren er på 4,88. Det er vi veldig nøgd med, seier Hagen.

Spørsmåla som er stilt til dei brystkreftramma, handlar om tryggleik, ivaretaking, informasjon, smertebehandling, kontrollar og oppfølging.

– Vi er mest glad over at vi har klart å bygge opp tilbod som pasientane stort sett er nøgde med, seier Hagen. Fleire pasientar skriv i kommentarfeltet på undersøkinga at dei opplevde seg ivaretatt fordi sjukepleiar og lege har tid til å svare på spørsmål.

Godt tilbod
Denne undersøkinga er med på å stadfeste at dagkirurgi er like godt eller eit betre tilbod enn det vi hadde før, legg overlege og avdelingssjef Turid Aas til. Ho presiserer at dagkirurgisk behandling er effektivt og medfører kortare ventetid for pasientane til operasjon.

– Men vi skal ikkje legge skjul på at dagkirurgi hos denne pasientgruppa er arbeidskrevjande og at det er viktig med god planlegging og utveljing av pasientar, seier Aas.

- Vi må være fleksible når vi har dette tilbodet. Mellom 10 og 20 prosent trenger innlegging ei natt etter operasjon. Oftast på grunn av praktiske eller sosiale forhold. Det er veldig viktig at det er satt av god tid til informasjon og oppfølging både før og etter operasjon, legg Hagen til.

Avdelingssjukepleiar Kari Britt Hagen, kreftsjukepleiar Birgit Raunsgård, og kreftsjukepleiar Elna Apelthun ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi har sett på tilfredsheita til brystkreftpasientane som får dagkirurgisk tilbod.Foto Kari Nytun.

Endring
I september 2003 gjennomgjekk Avdeling for bryst og endokrinkirurgi ei endring som medførte at pasientar med brystkreft fikk tilbod om å bli operert dagkirurgisk.

- Vi gjennomførte undersøking på tilbodet då vi etablerte det, og ville samanlikne tilfredsheita med det tilbodet vi har i dag, seier Hagen.

I 2003 fikk 55 pasientar utlevert skjema. På spørsmål om kor nøgde dei var med informasjon, mottaking før operasjon, observasjon før utreise, smertebehandling og kontroll dagen etter operasjon låg svara med ein gjennomsnittscore på 4,77. 48 av 55 pasientar ville anbefale dagkirurgi.

I 2009 er det kome inn 49 skjema så langt og resultatet viser ein gjennomsnittscore på 4,88. 45 av 49 pasientar ville anbefale dagkirurgi til andre, fortel Hagen.

Artikkelen er hentet fra Hospitalet NR3 2009.

Du grøne glitrande tre god dag

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 14:46:22

Gløgg og julekaker gikk som varme kveitebrød då administrerande direktør Stener Kvinnsland tente juletreet i Foajeen 11. desember.

Vognstølen barnehage syng jula inn. Foto: Anette Hellstrøm

Og til tross for dei fem varmegradane utanfor Sentralblokka, vart det skikkeleg julestemning inne då Vognstølen barnehage slapp stemmebanda laus. Over hundre frammøtte smilte frå øyre til øyre medan ungane song seg klokkereint gjennom fleire juleklassikarar.

– Det kan ikkje bli betre. Dette var heilt konge, proklamerte kulturbryggar Atle Halvorsen.

Kransekake og refleks
På sidelinja fekk Frode Lie seld om lag seksti kransekaker, medan Kommunikasjonsavdelinga delte ut refleksar til forbipasserande. Inntektene frå kransekakesalet kommer pasientane til gode gjennom arrangement i Pustehullet og Kulturbryggeriet.

Kari L. Nytun frå Kommunikasjonsavdelinga delte ut julekaker. Foto: Anette Hellstrøm

Det blir fleire ulike konsertar og hyggelege arrangement for alle, både pasientar, pårørande og besøkande, i førjulstida.

Budsjett for 2010: 7,6 milliardar kroner skal brukast neste år

Mona Høgli — Mon, 24 May 2010 12:35:39

– Helse Bergen er i ein budsjettmessig betre posisjon neste år enn vi har vore i 2009, seier administrerande direktør Stener Kvinnsland.

Han understreker at det ikkje betyr at det blir eit enkelt økonomisk år i 2010.

– Nei, vi har framleis mange utfordringar. Og enkelte avdelingar som har store underskot i år, vil ha ein stor jobb å gjere med å tilpasse seg budsjettet for det kommande året. Men Stortinget har gitt oss ein sum pengar til å drive sykehuset for, og vi må alle gjere det vi kan for å sikre vi ikkje brukar meir pengar enn det samfunnet har sagt at vi skal gjere, seier Kvinnsland.

Godt utgangspunkt
Utgangspunktet for neste års budsjett er betre enn nokon gong. Når ein månad gjenstår, kan det sjå ut som om Helse Bergen for første gong greier å halde seg innanfor dei økonomiske rammene som føretaket har fått tildelt.

– Og det viktigaste av alt: Dette har vi greid samstundes som både talet på ventande pasientar og tida dei ventar, har gått ned. Korleis vi handterar pasientkøane er den viktigaste peikepinnen på kor godt sykehuset blir drive, seier Kvinnsland.

Satsingar
Strategiplanen for føretaket peikar på tre strategiske satsingsområde i 2010:

Utvikling av kjerneverksemda
Leiing og forvalting av ressursar
Samhandling og relasjonsbygging

Når det gjeld styrking og utvikling av kjerneverksemda, er dette synleggjort i budsjettet for 2010 gjennom mellom anna styrking av rehabilitering, rus og psykiatri, styrking av fedmekirurgiverksemda ved Voss sjukehus, styrking av beinmargstransplantasjonsaktiviteten, etablering av søvnsenter samt særskilt styrking til klinisk spesialallergologi og Senter for maritim medisin.

Fleire usikre område
Dei store usikkerhetsmomenta i budsjettet for neste år, er lønns- og pensjonskostnadane. Lønnsoppgjeret i 2010 er eit hovudoppgjer, og det er fleire moment som kan gi store utslag for lønnskostnadane i Helse Bergen.

Innføringa av DIPS, ny elektronisk pasientjournal, inneber også ein stor risiko, også for økonomien. Dersom innføringa fører til lågare aktivitet i ein periode, vil det føre til svikt i inntektene.

– Det er også fleire risikoområde, men eg har tru på at vi no legg fram eit realistisk budsjett som det skal vere råd å gjennomføre, seier Kvinnsland.

Overskot
Driftsbudsjettet for 2010 er utarbeidd med eit overskot på 110 millionar kroner i tråd med kravet frå Helse Vest.

– Det er viktig å understreke at det ikkje betyr at vi skal spare inn 110 millionar for å få til eit overskot. Dette er friske pengar som vi har fått i samband med oppretting av skeivdelinga mellom regionane i Noreg. Overskotet er heilt nødvendig for at vi skal kunne investere i nybygg, medisinteknisk utstyr og IKT, seier Kvinnsland.

Styret i Helse Bergen skal handsame budsjettet for 2010 i sitt møte 17.desember. Då skal dei ta stilling til driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og langtidsbudsjettet.

Ny influensa A(H1N1): Vaksine til personar med alvorleg eggallergi

Linda Hilland — Mon, 24 May 2010 12:39:43

Noreg har no mottatt 1000 doser av den eggfrie vaksinen Celvapan og vil formidle den gjennom helseføretaka. Haukeland universitetssjukehus vil truleg få inntil 100 doser av denne, og kvar person må ha to doser. Sjukehuset kan difor gi eit tilbod til inntil 50 personar.

I Haukeland universitetssjukehus sitt opptaksområde, (inkludert Voss sjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus) er det to avdelingar som vil foreta vaksineringa: Barneklinikken (frå 6 månader og opp til 18 år) og Seksjon for klinisk spesialallergologi (SKS), Yrkesmedisinsk avdeling.

Aller fleste kan ta Pandemrix
Få personar i Noreg har så alvorleg eggallergi at dei ikkje kan få pandemivaksinen (Pandemrix) som resten av innbyggarane får. Pandemrix inneheld så lite rester av eggprotein at dei aller fleste personar med eggallergi kan ta vaksinen utan risiko.

Anafylatisk sjokk
Celvapan er eit tilbod til dei som har så alvorleg allergi at vaksinering med Pandemrix ikkje er tilrådeleg. Vaksinasjon med Celvapan er dermed aktuelt for nokon få personar, på streng indikasjon. Dette gjeld personar som tidligare har reagert med anafylaktisk sjokk etter:

• å ha spist egg i rein form
• å ha spist matvarer som inneheld egg
• vaksinasjon med vaksine basert på egg

Svært få dosar
I første omgang vil den eggfrie vaksinen berre bli gitt til pasientar som tilhører risikogruppene for alvorlege komplikasjonar av den nye influensaen. Grunnen til det er at det er svært få dosar av vaksinen, og pågangen hittil kan tyde på at det på langt nær er nok av den eggfrie vaksinen til alle som meiner dei er allergisk mot egg.

Tilvising fra fastlege
Fastlege må sende tilvising om vaksinasjon til dei aktuelle sjukehusavdelingane. Det skal kun sendes tilvisning på personar som oppfyller kriteria som er nemnt ovafor, som står på eggfri diett, har ein positiv allergitest (prikktest eller blodprøve) på eggekvite og som tilhøyrer risikogruppene.

Innkalling til vaksine vil skje telefonisk på kort varsel. Vaksinasjon med Celvapan må skje i grupper då kvart vaksineglas inneheld ti dosar og er ikkje er haldbar meir enn nokre timar etter opning.

Anafylaksiberedskap
Personar som har hatt mindre alvorlege reaksjonar etter inntak av eggprodukt, til dømes urticaria/elveblest, forverring av eksem, diaré eller magesmerter kan normalt vaksinerast med Pandemrix i primærhelsetenesta, under vanleg anafylaksiberedskap. Det kan her vere aktuelt å prikkteste med vaksinen før den blir satt, eventuelt sette den som fraksjonert vaksinering.

Meir informasjon om vaksinasjon av personar som er allergisk mot egg ligg på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Jula 2009: Når ein peparkaker baker…..

Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 12:46:55

– Dette såg godt ut, konkluderte administrerande direktør Stener Kvinnsland i det Nevrokirurgisk avdeling for sjette år på rad opna den lokale peparkakebyen.

Delar av peparkakebyen på Nevrokirurgisk avdeling. Foto: Anette Hellstrøm

På veg opp i sjuande etasje i Sentralblokka kunne ein lukte seg fram til godsakene. Over 20 hus forsiktig plassert på rekkje og rad, pynta med nonstop, seigmenn og mandlar hadde for anledninga skvisa ut dei akademiske bøkene som vanlegvis opptek plassen.

Fleire av sjukehusets kvitkledde saman med ein handfull pasientar hadde satt av tid til å vere med på opninga, drikke gløgg og sjølvsagt ete peparkaker. Sjølve avdukinga var det byråd for helse og inkludering Christine B. Meyer, og direktør Kvinnsland som tok seg av.

– Vi er stolte av årets peparkakeby, som er den største så langt, sa initiativtakar og avdelingssjukepleier Torhild Vedeler.

Teambuilding

Sjefspyntar Synnøve Flotve (t.v) og designar Jenifer Cena er strålande nøgde med årets peparkakeby.
Kvart år inviterer Vedeler kollegaene på avdelinga heim til seg for teambuilding ála peperkakebaking. Foto: Anette Hellstrøm

– Dette er ein fin måte å ha det gøy saman på, og vi får fleire tilbakemeldingar frå pasientane at dei set pris på julestemninga, forklarar Vedeler.

Det er ikkje til å leggje skjul på at Nevrokirurgisk avdeling legger mykje av æra si i peparkakebygginga. Dei har både sjefspyntar og designar.

– Husa har kome i stand gjennom mykje latter, men og litt sveitte. Nokon av oss er til tider i overkant detaljfokusert, ler sjefspyntar Synnøve Flotve og designar Jenifer Cena.

Ingen av dei to er så langt gått lei av peparkakebaking, men på heimebane er det ungane som står for pyntinga.

Bedriftsidrettslag med medlemsrekord

Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 12:51:29

Haukeland sjukehus idrettslag (HSI) kan no skilte med nærmare 1400 medlemmar. Det er ny rekord. – Vi er strålande nøgde med oppslutninga, seier styreleiar Rune Haagensen.

Over 340 av medlemmane er nye av året. Haagensen meiner at eit modernisert styrkerom, fokus på helsegevinst og forenkla søknadsprosess har æra for dei rekordhøge medlemstala.

- No satsar vi friskt mot 2010. Auka medlemsinntekter gjer det muleg å vidareutvikle tilboda som vi har i dag, seier han.

Foto: Ragnhild Dårflot Olsen

Færre sjukemeldingar
Tilstrømminga av nye medlemmar er jamt fordelt på det varierte idrettstilbodet som HSI tilbyr. I tillegg til tradisjonell bedriftsidrett som handball og fotball, er det og muleg å melde seg på alt i frå badminton, orientering, og symjing til innebandy, bowling og yoga. Og skal vi tru Haagensen ligg det og andre frynsegode i idretten forutan det sosiale aspektet;

– Vi har den siste tida fått fleire tilbakemeldingar frå tilsette som snakkar om færre sjukemeldingar på avdelinga etter at aktivitetsnivået blant dei tilsette har auka.

Å skape ein møteplass
Og det er nettopp dette som er eit av satsingsområda for HSI på nyåret.

- Trinn 1 har vore å skape eit godt tilbod for tilsette i jobb uavhengig om dei hare vore medlemmar eller ikkje. Neste trinn vil vere å skape eit tilbod for tilsette som er sjukemeldte, slik at dei kan kome seg raskare tilbake i jobb. Målet er å starte opp ein ny type møteplass kor det er fokus på variert aktivitet og førebygging, forklarar Haagensen.

Og for dei av dykk som står i fare for å ramle av aktivitetslasset i juletida, er det ingen grunn til bekymring;

- Vi er der for deg i januar viss du treng hjelp til å kome i gang igjen. Nyttårstider er jo også tida for nye forsett, avsluttar Haagensen.

Kva skal Bergen helseklynge vere?

Linda Hilland — Mon, 24 May 2010 12:53:56

Det er no satt ned eit interimstyre som i perioden fram til mai 2010 skal finne ut kva Bergen helseklynge skal vere, for kven og med kva målsetting?

Måndag 7. desember var det første møte i Bergen helseklynge ved Haukeland universitetssjukehus. Store aktørar innan helsesektoren, forsking og næringsliv i Bergen var samla for å diskutere ei muleg helseklynge i Bergen.

Konklusjonen var å etablere eit interimstyre som består av Haukeland universitetssjukehus, Høgskulen i Bergen, Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Administrerande direktør ved Haukeland, Stener Kvinnsland er valt til leiar av interimstyret.

Bergen helseklynge skal vere eit organ for samarbeid og samhandling mellom sentrale aktørar i Bergen, innanfor helse- og omsorgsområdet.

Jula 2009: Juletreet tennast i foajeen

Anette Hellstrøm — Mon, 24 May 2010 12:56:27

Er pulsen over middels høg når du tenker på gåver som skal kjøpast, hus som må pyntast, og kaker som skal bakast? Fortvil ikkje, det er framleis muleg å finne roen i førjulstida!

Fredag 11. desember klokken 11.00 tenner administrerande direktør Stener Kvinnsland juletreet i foajeen, og Vognstølen barnehage syng jula inn.

Vi serverer gløgg og julekaker, og passar på at du kan ta helg med skikkeleg julestemning.

Velkommen til alle store og små nissar!

Brannsikrar to slott

Hilde Sander Meling — Mon, 24 May 2010 13:00:32

Kilometervis med rør og mengder med sprinkelhovud blir i tida fram mot jul montert på Haukeland for å gjere branntryggleiken enda betre.

På Haukeland universitetssjukehus er ein i full gong med å brannsikre rundt 40.000 kvadratmeter. Overingeniør ved Teknisk avdeling Atle Åstveit fortel at det i all hovudsak dreiar seg om pasientareal. Foto: hilde Sander Meling

Eit område på om lag 40 000 kvadratmeter, vel to gongar så mykje som Det Kongelege Slott, skal brannsikrast etter dagens forskrifter. Når jobben er gjort, kan sjukehuset skryte av å ha brannsikra både gamle hovudbygg og sengepostane i fjerde til og med sjuande etasje i Sentralblokken. Arbeidet går ut på å både supplere og bytte ut delar av det gamle sprinkelanlegget.

Ekstra pengar
I starten på 2009 kom regjeringa med ein krisepakke på ein milliard kroner til oppgradering og vedlikehald av sjukehus. 188 millionar kroner gjekk til Helse Vest, som så vart fordelt mellom helseføretaka i regionen. 70 millionar blei tildelt Helse Bergen.

– Nytt sprinkelanlegg har vore planlagt ei stund, men utan den ekstrabevillinga som kom frå Helse Vest på nyåret, hadde vi ikkje fått gjort unna så mykje areal på så kort tid, fortel overingeniør ved Teknisk avdeling Atle Åstveit.

Betre kvalitet
Både i gamle hovudbygg og i Sentralblokken er sprinkelanlegga like gamle som bygga. Utskifting av det gamle anlegget betyr betre kvalitet på sikkerheita den dagen ein eventuell brann oppstår.

– I tillegg til sprinkelanlegget, skiftar vi ut mange av dørene slik heile fløyer kan fungere som ei branncelle. Dette betyr at vi får eit meir brukarvenleg bygg sidan det til dømes ikkje vert dørstokkar inn til kvart einaste pasientrom, seier Åstveit som ønskjer å rose avdelingar og postar dei arbeider i.

– Det er godt at dei tilsette ser nytten av auka branntryggleik. Vi føler oss velkommen når vi skal utføre arbeidet sjølv om dette ofte inneber ei belastning medan arbeidet føregår, fortel overingeniøren.

Stor jobb
Firmaet som har fått oppdraget med å brannsikre delar av bygningsmassen på Haukeland fortel at det er blant dei største jobbane dei har hatt og at det trengs stor aktivitet kvar dag for å bli ferdig i løpet av 2009.
– Når jobben er gjort, vil både gamle hovudbygg og sengepostane i Sentralblokken vere godkjent etter dagens krav. Det er vi svært glade for, seier Atle Åstveit.

Artikkelen er henta frå hospitalet NR 3, 2009.

De for tidlig fødtes talerør

Anette Hellsrøm — Tue, 08 Jun 2010 10:15:15

- Ved første øyekast kan de ørsmå miraklene virke hjelpeløse, men sannheten er at de kommuniserer med oss hele tiden. Vi må bare lære oss å tolke signalene.

– Han er liten, men han er her, understreker spesialsykepleier ved Barneklinikken, Bente Johanne Vederhus. Omringet av tre kuvøser, vasker hun hendene med omhu. Klokken er nærmere ni, og det gjøres klart for morgenstell på nyfødtavdelingen.

Foto: Ole-Christian Amundsen

Ingen pingle
Kristoffer var i magen til mamma i bare litt over seks måneder før han ville ut. Fostervann og navlestreng er nå byttet ut med smokk, lue, teppe og slanger. Den lille knerten, som veide under 800 gram da han så dagens lys, er ikke større enn at han akkurat fyller to voksne håndflater.

Den lille knerten, som veide under 800 gram da han så dagens lys, er ikke større enn at han akkurat fyller to voksne håndflater. Han er under kontinuerlig oppsyn av både mennesker og elektronikk, og den eneste kontakten han har med omverdenen skjer igjennom fire hull i kuvøsen. Der ligger han, i 34 grader med 70 prosent luftfuktighet, og venter på å bli stor.

"Stakkars liten" tenker du kanskje – mens du lar øynene dine gli over bildene av det som ligner verdens minste lilletå. Størrelse til tross, han skal ikke undervurderes. Det er ingen pingle som venter på at lungene, musklene og hjernen skal få vokse seg ferdig. Kristoffer er en tøffing som vet hvordan han skal gi beskjed til de som er rundt ham. Han har et språk. Han forteller hvordan han har det, hva han liker, hva han ikke liker, og hva han trenger for å vokse seg stor. Det eneste han trenger er noen som kan lytte til signalene han gir.

Senskader
I Norge fødes det hvert år omtrent 4 000 barn for tidlig, det vil si mer enn tre uker før termin. Til tross for at overlevelses-ratene er gode, har disse barna en høyere risiko enn barn født til termin for å få senskader. Alvorlige hjerneskader, angst, cerebral parese, konsentrasjons- og atferdsproblemer er bare noen av problemstillingene som kan prege livene til for tidlig fødte barn. Forskning viser at den behandlingen som skjer i svangerskapet, under fødselen og av premature barn i nyfødtperioden, er av stor betydning for å unngå kroniske følgetilstander.

Individuell behandling
Det er gått tre dager siden Kristoffer ankom den mekaniske livmoren. Her skal han bo en god stund fremover. Han vet ennå lite om hva som skjer rundt ham, men alt er lagt til rette for at opplevelsen skal være så behagelig som mulig for den lille kroppen. I dempet belysning og minimalt med støy får han tilførsel av oksygen, næring og medisiner. Den gule luen stikker så vidt opp, og ser man godt etter skimter man to trøtte øyne under teppet.

Pusten er stødig, men ujevn. Inn i gjennom hullene i kuvøsen kommer fire hender. To av dem legger seg forsiktig rundt hodet og kroppen til Kristoffer, mens de to andre arbeider med stellet. Hendene tilhører Mona Troland og Bente Johanne Vederhus.

Bleien skal av, og ny skal på. Laken og teppe skal skiftes, og ansiktet skal vaskes. Hjerterytmen til Kristoffer øker. Han er skeptisk til besøket. De uferdige lungene fylles med luft, og ut kommer gråten.

Stressreduserende tiltak
Ved nyfødtavdelingen på Haukeland benytter man seg av NIDCAP-metoden (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program). Her står stressreduserende tiltak og barnets individuelle behov i fokus. Forskning viser at denne måten å pleie premature barn på kan føre til raskere vektøkning, tidligere utskrivelse fra sykehuset og bedre generell funksjon de første årene. NIDCAP er med andre ord et omsorgsprogram som er utviklet for å tilpasse miljøet og pleien rundt hvert enkelt for tidlig født barn.

–Det handler om dempet belysning, rolige omgivelser, og et leie som formes som et lite rede i kuvøsen, forklarer Vederhus, før hun fortsetter: – Sterkt lys, støy, lukter, for mye berøring og synsinntrykk kan forårsake unødige stressreaksjoner og ubehag hos barnet. Vi prøver derfor ikke å forstyrre oftere eller lenger enn vi må, og vi prøver å hele tiden ta hensyn til barnets individuelle døgnrytme.

Mona Troland (tv) og Bente Johanne Vederhus sørger for bleieskift. Foto: Ole-Christian Amundsen

Lære andre å observere
Vederhus ble ferdig utdannet NIDCAP observatør i 2007. Hun er en av to sertifiserte observatører på avdelingen. Deres oppgave fremover vil være å lære andre å benytte seg av atferdsobservasjoner. Dette skal brukes i arbeidet videre for å enda bedre kunne tilpasse den individuelle behandlingen av premature barn.

– Det handler om umodne, men kompetente barn som må tas på alvor. Åndedrett, farge, sirkulasjon, fordøyelse, bevegelser, oppmerksomhet og våkenhetsgrad spiller inn. Atferden blir med andre ord barnets talerør. Og gjennom NIDCAP sin observasjonsteknikk kan vi lære oss til å tolke disse signalene, sier hun.

Familien i sentrum
Å få et for tidlig født barn er som regel en uventet og ofte skremmende hendelse. Barnelege og forskningskoordinator Trond Markestad, beskriver nok situasjonen best:– Foreldrene blir kastet inn i en ukjent verden med høyintensiv medisin der det altfor lille barnet forsvinner i en skog av teknisk utstyr.

For at foreldrene skal bli så trygge som mulig i sin omsorgsutøvelse av barnet, er en av helsepersonellets viktigste oppgaver å lære dem barnets språk. – NIDCAP er en familiesentrert metode som betyr at foreldrene deltar aktivt i stellet og omsorgen for barnet. Dette gir gode utviklingsmuligheter for barnet, samtidig som samspillet mellom foreldre og barn også blir bedre, sier Vederhus.

Pulsen til Kristoffer normaliserer seg i det de sterile hendene forlater åstedet. Han finner igjen tilbake til smokken, og gråten stilner. Øyelokkene er tunge. Fargen på huden i ansiktet
nærmer seg rosa, etter å ha vært illrød da den nye bleien skulle på. Om han tenker noe i det øynene glir igjen er det ingen som vet, men det er lett å se at han har funnet drømmeland.

Mekanisk livmor: Med dempet belysning og tilpassede forhold får Kristoffer tid til å utvikle seg ferdig. Quiltteppene er gaver fra Arna, Bergen og Årdal Quiltelag. Foto: Ole-Christian Amundsen

Artikkelen er hentet fra hospitalet NR 3, 2009.

Etablering av Bergen helseklynge

Mon, 24 May 2010 13:09:38

Store aktørar innan helsesektoren, utdanning, forsking og næringsliv går saman for å etablere samarbeidet Bergen helseklynge.

Bergen helseklynge skal vere eit organ for samarbeid og samhandling mellom sentrale aktørar i Bergen, innanfor helse- og omsorgsområdet. 7. desember er det konstituerande møtet på Haukeland universitetssjukehus.

Desse deltar på det første møtet:
Høgskolen i Bergen
Helse Bergen
Universitetet i Bergen
Hordaland fylkeskommune
Bergen kommune
Business Region Bergen
Bergen Næringsråd

Lab-info: Serum hCG analysen for gravide overføres til ny analysemetode

Wed, 16 Jun 2010 15:48:26

Fra 25. mai 2010 vil alle serum hCG analyser på Haukeland universitetssykehus bli utført ved Kjernelaboratoriet, Laboratorium for klinisk biokjemi. Analysen vil bli utført på døgnbasis og kan rekvireres som øyeblikkelig hjelp.

Indikasjon: hCG i serum analyseres ved mistanke om patologisk svangerskap (ekstrauterin graviditet eller abort) og rutinemessig som kontroll etter medisinsk abort. Vurdere prognose og behandlingskontroll ved mola hydatidosa og hCG-produserende svulster.

Referanseområde (for ikke-gravide): < 5 IE/L

Tolkning av analyseresultat
Det blir ingen vesentlige endringer i referanseområdene for hCG ved graviditet.

Typiske intervaller for s-hCG under svangerskap
Uker etter siste menstruasjon     hCG-konsentrasjon (IE/L) i serum
          0-2                       0-5
          3-4                       5-156
          5                          101-4870
          6                          1110-31500
          7                          2560-82300
          8                          23100-151000
          9                          27300-233000
          10-13                    20900-291000
          14-18                    6140-103000
          19-23                    4720-80100
          24-41                    2700-78000



Ved svangerskap
Dersom det finnes lavere verdi enn forventet ut fra svangerskapets lengde kan dette være forenelig med ekstrauterin graviditet. Normalt vil hCG konsentrasjonen dobles hvert 2-3 døgn de første ukene av svangerskapet. Dersom en mindre stigning enn forventet ses kan dette være forenelig med spontan abort. Etter en abort skal hCG konsentrasjonen falle til normale verdier innen 6-8 uker.

Ved malign sykdom
Ved mola hydatidosa og hCG-produserende svulster påvises som regel meget høye verdier. Målbare hCG-konsentrasjoner hos menn ses ved testikulær eller ekstragenitalt koriokarsinom. Høye hCG-verdier kan også påvises finnes ved karsinom i lunger, pankreas, magesekk, tykktarm, lever eller bryst.

Prøvemateriale
0,5 mL serum

Rekvirering
Det blir ingen endringer i rekvirering av analysen.

Sverre Sandberg, avdelingssjef Lab. for klinisk biokjemi.
Ernst A. Lien, avdelingsoverlege Hormonlaboratoriet

Lab-info: Analyse av spormetaller

Tue, 08 Jun 2010 23:52:48

Laboratorium for klinisk biokjemi kan nå analysere bly, kadmium, kvikksølv, kobber, sink og selen med ny og bedre metode.
PRØVETAKING

Bly, kadmium og kvikksølv i blod
Spesialrør tilsatt EDTA (mørk blå kork med lys blå strek), blandes og sendes uåpnet.
Analysetid: ca. 1 uke

Kadmium og kvikksølv i urin
Sendes i metallfri plastbeholder. Urinen må ikke komme i kontakt med gummi.
Analysetid: ca. 1 uke

Kobber, sink og selen i serum
Spesialrør uten tilsetning (mørk blå kork), sentrifugeres og serum overføres til plastrør. Hemolyse medfører falsk forhøyet resultat av sink.
Analysetid: 1-3 dager

Kobber og sink i urin:
Sendes i metallfri plastbeholder. Må ikke komme i kontakt med gummi. Analysetid: ca. 1 uke

Bly
Bly finnes overalt i miljøet. Blybatterier, kabler, gammel maling, keramikk og bijouteri er eksempler på eksponeringskilder. Absorbert bly fordeles til alle vev og organer. Det frigjøres med halveringstid 1 – 2 måneder fra bløtdeler og 10 – 20 år eller mer fra ben, og utskilles i urin og galle.

Lavgradig eksponering kan påvirke kognitive funksjoner, særlig hos barn. Bly hemmer syntesen av heme, noe som fører til opphopning av protoporfyrin og anemi. Langvarig eksponering kan gi allmenn påvirkning og abdominalsmerter, og ha skadelig effekt på nyrer og nervesystem.

Indikasjoner for prøvetaking: Mistanke om unormal eksponering. Kontroll av personer som er yrkeseksponert.

Tolkning: Økt konsentrasjon i blod reflekterer særlig akutt eksponering. Ved tidligere eksponering kan konsentrasjonen i blod være normal selv ved forhøyet blyinnhold i kroppen.

Kadmium
Kadmium er en miljøgift som akkumuleres i næringskjeden. Miljøet eksponeres fra industri, gruvedrift m.m., og kadmium finnes i betydelige mengder i tobakk. I kroppen lokaliseres kadmium særlig i nyrene. Biologisk halveringstid er 10 – 30 år.

Kadmium er nefro- og nevrotoksisk. Kronisk eksponering kan føre til proteinuri og nyresvikt. Akutt forgiftning er sjelden, men inhalasjon av kadmiumholdig gass kan gi lungeødem eller pneumonitt.

Indikasjoner for prøvetaking: Mistanke om unormal eksponering. Utredning av tubulær proteinuri. Både blod- og urinprøve bør tas.

Tolkning: Forhøyet konsentrasjon i blod reflekterer akutt eksponering. Urinkonsentrasjonen er bedre korrelert til vevskonsentrasjoner.

Kvikksølv
Eksponering for kvikksølv er økende pga. industrielle utslipp. Elementært kvikksølv blir toksisk når det oksideres i miljøet til uorganisk Hg2+. Mikroorganismer kan konvertere dette til metylkvikksølv som er svært giftig og akkumuleres i næringskjeden, særlig i sjømat.
Kronisk forgiftning, særlig med metylkvikksølv, gir affeksjon av sentralnervesystemet med kognitiv svikt og nevrologiske utfall. Inhalasjon av kvikksølvdamp kan skade lunger og nervesystem. Inntak av større mengder kvikksølv kan føre til nyresvikt og kardiovaskulær kollaps.

Indikasjoner for prøvetaking: Mistanke om unormal eksponering. Blodprøve bør suppleres med urinprøve ved eksponering for uorganisk kvikksølv (fra industri m.v.). Kvikksølvfrigjøring fra amalgamfyllinger er vanligvis for liten til å kunne skilles fra «normal» eksponering, og er derfor ikke indikasjon for måling.

Tolkning: I blod måles total kvikksølvkonsentrasjon (organisk og uorganisk). I urin utskilles kun uorganisk kvikksølv (ikke metylkvikksølv, dvs. ikke kvikksølv fra sjømat m.v.)

Kobber
Kobber i serum er for en stor del bundet til ceruloplasmin som er et akuttfaseprotein. Utskillelse skjer hovedsakelig i gallen, og gallestase kan føre til akkumulering av kobber.
Kobbermangel er sjelden, men forekommer ved alvorlig ernæringssvikt, malabsorpsjon, ved parenteral ernæring og hos premature nyfødte. Kobbermangel kan føre til nedsatt absorpsjon av jern, anemi, leukopeni, affeksjon av bensystemet og myelonevropati.
Ved Wilsons sykdom er syntesen av ceruloplasmin defekt, noe som fører til nedsatt nivå av kobber i serum og akkumulering i lever, nyrer, hjerne og andre organer. Ved Menkes syndrom fører en defekt i intestinal absorpsjon til alvorlig kobbermangel som kan føre til cerebral affeksjon og død.

Indikasjoner for prøvetaking: Mistanke om mangelfull tilførsel eller unormal eksponering. Alvorlig leversykdom. Kontroll ved parenteral ernæring. Kontroll av kelaterende behandling. Man bør samtidig måle serum ceruloplasmin.

Tolkning: Lave verdier ses ved lav tilførsel av kobber, ved Wilsons sykdom og Menkes syndrom. Forhøyede verdier kan ses ved akuttfasereaksjon, kolestase, graviditet eller inntak av østrogenholdige preparater og ved økt eksponering. Ved kobberforgiftning, Wilsons sykdom og kolestatisk leversykdom øker utskillelsen i urinen.

Sink
Sinkmangel kan føre til redusert sårtilheling, infeksjonstendens, vekstretardasjon og hudmanifestasjoner. Acrodermatitis enterohepatica er en sjelden, autosomalt recessiv arvelig tilstand hvor absorpsjonen av sink er nedsatt.
I plasma er sink ca. 80 % bundet til albumin. Sink utskilles i feces og urin.

Indikasjoner for prøvetaking: Dårlig sårtilheling, brannskader, ernæringssvikt, malabsorbsjon. Parenteral ernæring. Mistanke om for høyt inntak eller eksponering. Kontroll av kelaterende behandling. Mistanke om acrodermatitis enterohepatica.

Tolkning: Sink er strengt regulert og serumkonsentrasjonen kan være normal selv ved unormalt høyt eller lavt sinkinnhold i kroppen. Ved sinkmangel kan proteinuri likevel medføre høy urinutskillelse. Lave serumverdier: Akuttfasereaksjon, hypoalbuminemi. Sinkmangel. Lave verdier i urin: Sinkmangel. Høye verdier: Høy eksponering. Høyt nivå av sink kan også være et tegn på kobbermangel.

Selen
Selenmangel er assosiert med nedsatt immunforsvar. Alvorlig selenmangel har ført til kardiomyopati (Keshan disease).
Forgiftning kan gi lungesymptomer, gastrointestinale, kardiale og nevrologiske symptomer, hudsymptomer og mental affeksjon.
Selen i plasma faller ved akuttfasereaksjon. Selen utskilles hovedsakelig i urinen.

Indikasjoner for prøvetaking: Langvarig underernæring, særlig ved kardiomyopati, kanser eller graviditet. Kontroll ved langvarig parenteral ernæring. Mistanke om forgiftning.

Tolkning: Lave verdier: Selenmangel (sjelden). Akuttfasereaksjon. Høye verdier: Høy eksponering, særlig fra industri.


                 Sverre Sandberg            Bjørn Bolann
                  avdelingssjef                  overlege

LAb-info: Analyse av gammahydroksybutyrat GHB ved mistanke om forgiftning

Tue, 08 Jun 2010 23:54:03

Det er nå mulig å sende serum- og urinprøver til Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) for analyse av det narkotiske stoffet GHB. Prøvene vil i første omgang bli videresendt til Avdeling for legemidler ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Forventet svartid er ca. en uke.

GHB har en meget kort halveringstid og kan påvises i blod kun i noen få timer etter inntak, og i urin i opp til ett døgn. Det er derfor nødvendig at prøvene tas tidlig i forløpet av en forgiftning dersom analyseresultatet skal ha diagnostisk verdi.

Serumkonsentrasjonen av GHB vil til en viss grad kunne relateres til graden av påvirkning eller forgiftning, mens påvisning av GHB i urin kun viser at stoffet er inntatt i løpet av det siste døgnet forut for prøvetakingen.

Analysemetoden egner seg ikke som øyeblikkelig hjelp (ØH), men resultatet vil kunne brukes til å verifisere diagnosen i ettertid.

Urinprøven tas i urinprøverør som ikke inneholder tilsetningsstoffer. For analyse av GHB i serum trengs ca 2 mL serum fra eget prøverør uten tilsetning. Fyll røret som trekker 5,5 mL blod helt. Prøven må ikke tas på gelrør.

Sverre Sandberg                   Bettina Riedel
avdelingssjef                        overlege
                                         Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Nye rutiner for rapportering av sterkt avvikende og uventede analyseresultater

Tue, 08 Jun 2010 23:56:52

1. januar 2010 innførte Laboratorium for klinisk biokjemi nye rutiner for rapportering av sterkt avvikende og uventede analyseresultater til alle rekvirenter.

Rutinene medfører følgende endringer for rekvirentene:

Det er laget nye og strengere ringegrenser for analyser som skal meldes rekvirent når analyseresultatet er sterkt avvikende og uventet, se under.
Ringegrensene er basert på analyseresultater som er assosiert med akutt fare for pasientens liv og helse, og hvor tilstanden ikke nødvendigvis medfører symptomer.
Rekvirent blir ikke kontaktet dersom pasienten har hatt lignende patologisk analyseresultat tidligere.
Spesielt anmerkes at analyser der rekvirenten antas å forvente et patologisk analyseresultat, som CRP og D-dimer, ikke lenger vil rapporteres per telefon.
Sterkt avvikende hematologiske analyseresultater hos pasienter ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk og ved Medisinsk avdeling, Hematologisk seksjon vil ikke bli ringt.
Avvikende analyseresultater på legemiddelanalyser representerer ikke nødvendigvis risiko for bivirkninger og forgiftning, men medfører at behandlende lege orienteres med tanke på behov for endret dosering.
Dersom rekvirent ønsker å bli kontaktet etter arbeidstid må privat mobilnummer påføres rekvisisjonen, ellers vil laboratoriets personale gi beskjed direkte til legevakt i den kommunen der pasienten er hjemmehørende.

De nye rutinene og ringegrensene er avklart med praksiskonsulenter og kommuneoverlegen i Bergen.

Sverre Sandberg Anne Grete Thue avdelingssjef sjefbioingeniør

Grenseverdier for direkte rapportering

Barn > 1 måned
NB! Barn på respirator: svar på alle arterielle blodgassanalyser ringes

Komponent	Nedre grense	Øvre grense
S-Bilirubin(>1måneds alder)		> 257 mmol/L
S-Natrium	< 121 mmol/L	> 156 mmol/L
S-Kalium	< 2,8 mmol/L	> 6,2 mmol/L > 8,0 mmol/L ved hemolyse
S-Klor	< 77 mmol/L	> 121 mmol/L
S-Magnesium	< 0,50 mmol/L	> 1,77 mmol/L
S-Kalsium	< 1,65 mmol/L	> 3,0 mmol/L
S-Kalsium, ionisert	< 0,85 mmol/L	> 1,54 mmol/L
S-Kreatinin		> 335 mmol/L
B-Hemoglobin	< 6,5 g/dL
B-Nøytrofile granulocytter	< 0,5 x 10⁹/L
B-Trombocytter	< 20 x 10⁹/L < 10 x 10⁹/L (for pasient med kjent trombocytopeni)
S-Glukose	< 2,5 mmol/L	> 25,0 mmol/L
CSF-Glukose	< 1,7 mmol/L

Barn ≤ 1 måned
NB! Barn på respirator: svar på alle arterielle blodgassanalyser ringes

Komponent	Nedre grense	Øvre grense
S-Bilirubin 1. levedøgn		> 170 mmol/L
S-Bilirubin 2. levedøgn		> 250 mmol/L
S-Bilirubin 3. levedøgn		> 350 mmol/L
S-Natrium	< 130 mmol/L	> 152 mmol/L
S-Kalium	< 2,8 mmol/L	> 6,0 mmol/L > 8,0 mmol/L ved hemolyse
S-Kalsium, ionisert	< 0,8 mmol/L	> 1,54 mmol/L
S-Magnesium	< 0,5 mmol/L
S-Kreatinin fra 2. levedøgn		> 100 mmol/L
S-CRP		> 30 mg/L
S-Glukose	< 2,0 mmol/L	> 10,0 mmol/L
B-Hemoglobin	< 13 g/dL	> 22 g/dL
B-EVF	< 0,33	> 0,71
B-Leukocytter	< 6 x 10⁹/L	> 50 x 10⁹/L
B-Nøytrofile granulocytter	< 1,5 x 10⁹/L
B-Trombocytter	< 50 x 10⁹/L

Medisinsk biokjemiske analyser

Komponent	Nedre_grense	Øvre grense
S-CK		> 6000 U/L
S-Glukose	< 2,0 mmol/L	> 28,0 mmol/L
S-Kalium	< 2,5 mmol/L	> 6,2 mmol/L
S-Kalsium	< 1,8 mmol/L	> 3,0 mmol/L
S-Kreatinin		> 500 mmol/L
S-Magnesium	< 0,5 mmol/L	> 2,5 mmol/L
S-Natrium	< 115 mmol/L	> 160 mmol/L
S-Troponin T		> 14 ng/L (ringes kun eksterne rekvirenter)
B-Hemoglobin	< 6,5 g/dL
B-Leukocytter	< 1,0 x 10⁹/L	> 100 x 10⁹/L
B-Nøytrofile granulocytter	< 0,5 x 10⁹/L
B-Trombocytter	< 20 x 10⁹/L
INR		> 6,0
FT4	< 4,0 pmol/L	> 50,0 pmol/L
TSH		> 100,00 mIE/L

Legemiddelanalyser

Analysenavn	Nedre_grense	Øvre grense
S-Amitriptylin		> 1500 nmol/L (sum moderstoff + metabolitt)
S-Buprenorfin		> 20 nmol/L
B-Ciklosporin	< 75 µg/L	> 400 mg/L
S-Diazepam		> 3,0 mmol/L
S-Digitoksin		> 45 nmol/L
S-Digoksin		> 3,0 nmol/L
S-Doxepin		> 1500 nmol/L (sum moderstoff + metabolitt)
S-Etanol	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Etylenglykol	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Fenobarbital		> 150 mmol/L
S-Fenytoin		> 100 µmol/L
S-Flunitrazepam		> 75 nmol/L
S-Imipramin		> 1500 nmol/L (sum moderstoff + metabolitt)
S-Isopropanol	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Karbamazepin		> 50µmol/L
S-Klomipramin		> 1500 nmol/L (sum moderstoff + metabolitt)
S-Klonazepam		> 300 nmol/L
S-Lamotrigin		> 60 mmol/L
S-Litium		> 1,2 mmol/L
S-Metadon		> 4000 nmol/L
S-Metanol	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Metotrexat	Ringes alltid ved høydosebehandling
S-Mianserin		> 2000 nmol/L
S-Nortriptylin		> 800 nmol/L
S-Okskarbazepin		> 150 mmol/L
S-Paracetamol	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Salisylat	Ringes alltid ved spørsmål om forgiftning
S-Teofyllin		> 130 µmol/L
S-Trimipramin		> 800 nmol/L
S-Valproat		> 700 mmol/L

Lab-info: Laboratorium for klinisk biokjemi er akkreditert av Norsk Akkreditering

Wed, 16 Jun 2010 15:58:54

Avdelingen ble den 23. februar 2009 akkreditert etter NS - EN ISO 15189: Medisinske laboratorier. Særskilte krav til kvalitet og kompetanse av Norsk Akkreditering med registreringsnummer TEST 231.

Dette innebærer at avdelingens tjenester og produkter oppfyller definerte krav til kvalitet og at det finnes et system for å overvåke og dokumentere at kravene tilfredsstilles. Omfanget av akkrediteringen fremgår av akkrediteringsdokumentet som finnes på avdelingens internettsider.

Standarden er spesielt tilpasset medisinske laboratorier og omfatter hele prøveprosessen fra rekvirering, prøvetaking, prøvehåndtering, analysering og til svarrapportering, rådgivning og tolkning. Det settes også spesifikke krav til intern kvalitetskontroll og deltakelse i ekstern kvalitetsvurdering.

LKB vil nå utstede svarrapporter som er i samsvar med akkrediteringsvilkårene. Dette medfører

* Svarrapportene utstyres med logo som vist ovenfor (TEST 231). Analyser som ikke er utført etter akkrediterte metoder, merkes særskilt. Dette har ingen betydning for den kliniske bruken av resultatene, da disse også holder god kvalitet.

* Brukere innen Helse Bergen som kun mottar elektroniske svarrapporter, må skrive under ny avtale om dette. Dette vil skje ved at alle nivå-2 ledere vil bli tilskrevet innen kort tid. Tidligere inngåtte avtaler må trekkes tilbake.

* Brukere utenfor Helse Bergen som kun mottar elektroniske svarrapporter, må også skrive under ny avtale om dette. Dette vil skje som del av "Meldingsløftet" som er under innføring. Tidligere inngåtte avtaler må trekkes tilbake.

Sverre Sandberg, avdelingssjef
Erik Stensland, kvalitetsleder

Laboratorienes brukerhåndbok 2010

Wed, 16 Jun 2010 16:03:57

Laboratoriene ved Haukeland universitetssjukehus har nå oppdatert sin Brukerhåndbok med veiledning for rekvirenter.

Boken kan bestilles på epost hos tone.brekke@helse-bergen.no

Eksterne brukere også bestille den på vanlig bestillingsskjema for forbruksmateriell.

Haukeland med på å oppgradere ambulanseyrket

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 10:17:54

Dei første Paramedicstudentane frå Betanien diakonale høgskole er i praksis på Haukeland universitetssjukehus. Målet med utdanninga er å styrke kompetansen hos ambulansepersonell.

Paramedicstudent Arne Peder Johansen er på praksis på Haukeland. Foto: Anette Hellstrøm

Ambulanseyrket er i rask og omfattande endring. Det som tidlegare var ei rein transportteneste, er i dag ei avansert og spesialisert teneste ved ulykker, akutt sjukdom og forverring av kronisk sjukdom.

Sikre nasjonal kompetanse
For å sikre den nasjonale kompetansen anbefalte Sosial- og helsedirektoratet i 2007 at vidareutdanning for ambulansepersonell burde bli formalisert og vere studiepoenggivande. Året etter starta Betanien diakonale høgskole, i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer, Nasjonal Paramedicutdanning for ambulansepersonell.

– Ei felles utdanning på høgskolenivå er eit viktig tiltak for å oppgradere ambulanseyrket i forhold til dei nye kompetansekrava, og samstundes tilføre yrkesgruppa ei høgare akademisk utdanning, seier Astrid Forstrønen, høgskolelektor ved Betanien diakonale høgskole.

Skreddarsydd utdanning
– Nasjonal Paramedicutdanning er ei vidareutdanning for faglært ambulansepersonell og er skreddarsydd for ambulansepersonell i Noreg, forklarar Forstrønen vidare.

Fagplanen er utarbeida i samarbeid med Akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland. Leiar for Akuttmedisinsk seksjon, Guttorm Brattebø, er ikkje i tvil om betydinga av å praktisere utanfor ambulansane;

– På denne måten blir Paramedicane meir kjent med sjukehuset kor dei mest alvorleg sjuke eller skadde pasientane blir behandla.

I praksis
– Den kvite uniforma henger uvanleg løyst i forhold til ambulanseuniforma, seier medan han samanliknar dei to arbeidsantrekka.

Etter tjue år som ambulansearbeidar virka det spennande å vidareutdanna seg, og det har ikkje vore mangel på aha-opplevingar i løpet av praksisperioda på Haukeland. Johansen er ikkje i tvil om at det er eit stort fagleg behov for utdanning ut over grunnutdanninga til ambulansepersonell;

– Det er stor variasjon på kva folk kan. Paramedicutdanninga er svært lærerik, ein får masse trening og ein kan reflektere over ting på ein heilt annan måte. Eg har allereie lært mykje nytt, til tross for at eg har jobba i bransjen i tjue år.

Berre den siste veka har Johnsen vore plassert på fleire avdelingar både i Sentralblokka og på Kvinneklinikken. I tillegg til meir kunnskap, har praksisperioda i helseføretaket og vore med på å gi betre sjølvtillit.

– Ambulansepersonell skal være i stand til å handle rasjonelt og vite kor langt eigne kunnskapar og kvalifikasjonar strekk til. Med åtte vekers praksis er eg mykje tryggare på meg sjølv og mine ferdigheiter. Alle helseforetak burde satse på å vidareutdanne folka sine.

Pasientar, pårørande og besøkande: Gratis trådlaust internett

Tue, 25 May 2010 10:20:05

Du som kjem til oss kan bruke gratis trådlaust internett fleire stader. Vi har lagt ut ein oversikt over stader med dekning her på nettsidene våre.

Trådlaust internett Haukeland universitetssjukehus

Slik koblar du deg til
Du treng ingen passord eller brukarnavn for å bruke det trådlause nettverket for pasientar og pårørande på sjukehuset. Koble deg til nettverket som heiter gjest.ihelse.net.

Utnemnt til Ridder av 1. klasse

Anette Hellstrøm & Linda Hilland — Wed, 22 Sep 2010 15:33:07

- Dette var svært uventa, men og varmande gledeleg. Eg tek det som eit teikn på at arbeidet som vi gjer har stor betyding, sa dagens hovudperson Jan Erik Varhaug då han fredag 27. november vart utnemnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Fylkesmann Svein Alsaker fester ordensteiknet. Foto: Anette Hellstrøm

Dei hissige regndråpane utanfor tok seg ei velfortent pause då Legenes hus fylte seg til randen av feststemte menneske.

Saman med den prestisjefulle ordenen overrekte Fylkesmann Svein Alsaker også rosande ord til jubilanten.

– Mange har god grunn til å takke deg for din pionerinnsats. Du og din stab er høgt skatta av pasientane, og ditt arbeid har komme store pasientgrupper til gode, utdjupa Fylkesmannen.

Dr. med. Jan Erik Varhaug er professor II ved UiB og overlege ved Kirurgisk klinikk på Haukeland universitetssjukehus. Han blir tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden blant anna for sin betydelege innsats innan medisinsk forsking.

Rosande ord frå Kvinnsland
Dei siste 25 åra har Varhaug vore ein pådrivar innan endokrin kirurgi og brystkreftkirurgi, både nasjonalt og internasjonalt. Han har vore sterkt engasjert i Norsk Brystkreft Gruppe og Norsk Nevroendokrin Tumor Gruppe, samstundes som han har vore med i fleire utval og komitear. Varhaug har rettleia fleire doktorgradskandidatar og publisert ein rekkje vitskapelege artiklar.

– Eg set stor pris på å ha deg som venn og kollega, og nyttar anledninga til å rose din faglege dyktigheit, dine organisatoriske evner og ditt behagelege vesen, understreka administrerande direktør for Haukeland Universitetssjukehus Stener Kvinnsland.

Satsar vidare

Ridder av 1. klasse Jan Erik Varhaug. Foto: Anette Hellstrøm

Til tross for ei lang og fruktbar karriere er ikkje Varhaug klar for å kaste inn handkle:

- Motivasjonen for arbeidet har ikkje dabba av, tvert imot. Eg tar eitt år av gongen. Vi er inne i ein meir aktiv fase no enn det vi nokon gong har vore, og det er framleis bruk for fleire metodar og medikament, sa Varhaug.

Førsteklasses kirurgisk arbeid
Jan Erik Varhaug er opphavleg frå Kristiansand og legeutdanna i Oslo i 1967. Varhaug har arbeida ved Haukeland universitetssjukehus sida 1973. I 1985 vart han førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og seinare utnemnt til professor i endokrin kirurgi i 1991 - som den første av sitt slag i landet.

Ifølge dei som har anbefalt tildelinga er Varhaug særleg kjent for "førsteklasses kirurgisk arbeid, og oppfølging av den enkelte pasient som går langt utover arbeidslivets vanlige rammer ".

Økt samhandling i psykiatrien: Skal tidligere fange opp elever med psykiske vansker

Linda Hilland — Fri, 29 Oct 2010 13:14:14

Et unikt samhandlingsprosjekt i Nordhordland skal føre til at ungdom med alvorlige psykiske problem tidligere blir oppdaget, og gis et mer helhetlig tilbud.

Helse- og omsorgdepartementet har nylig gitt 750.000 kroner til BUP Nordhordland (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) sitt unike samhandlingsprosjekt. Prosjektet går ut på at spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester skal samarbeide tettere om ungdom med psykiske lidelser i aldersgruppen 16 til 23 år.

Foto: colourbox.com

– Vår erfaring er at ungdom med psykiske vansker har lett for å falle mellom to stoler på grunn av at det ikke er god nok kontakt mellom de ulike instansene. Spesielt gjelder dette i overgangen mellom tilbud som gis til barn og tilbud som gis til voksne, sier Magne Furevik, seksjonsleder ved BUP Nordhordland.

Han forklarer at dersom deltakerne klarer å samarbeide tettere på tvers av tjenestene og forvaltningsnivåene, vil man kunne redusere drop-out fra behandling og øke muligheten for tidlig oppdagelse av ungdom med psykiske vansker.

– Prosjektet er unikt i Norge fordi det har de alvorligst syke ungdommene som målgruppe, og at de sentrale instanser som kommer i kontakt med ungdommene er med, sier Furevik.

Et av tiltakene er å flytte behandlere (psykologer og psykologspesialister) fra spesialisthelsetjenesten, BUP og VOP, inn på Knarvik videregående skole for å samarbeide med helsesøstere og rådgivere.

Pionerprosjekt
Prosjekt 16-23 er et samarbeidsprosjekt mellom Voksenpsykiatrisk poliklinikk og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Nordhordland, Knarvik videregående skole og Lindås kommune.

Furevik forklarer at Knarvik videregående skole er valgt som deltaker i prosjektet, fordi den er en av de største videregående skolene i Hordaland.

Rektor ved Knarvik videregående skole, Inge Alver, sier at han er svært glad for at hans skole får være med på dette pionerprosjektet:

– Alle instansene som deltar i prosjektet har vært positiv til deltakelse fra første stund. Vi har blitt møtt med stor entusiasme.

Det blir presentasjon av Prosjekt 16-23
Tid: fredag 20. november kl. 10.30 - 11.30
Sted: Knarvik vidaregåande skule, Juvikstølen

Fotoutstilling i foajèen

Tue, 25 May 2010 10:31:08

Fra og med i dag kan du nyte flotte fotografier fra Bekkalokket fotoklubb i 0. etasje i Sentralblokken.

Besøk gjerne fotoklubben på nett:
www.bekkalokket.com

Flotte foto i foajèen

Folsyre kan gi økt kreftrisiko

Tue, 25 May 2010 13:33:43

En studie utført av Universitetet i Bergen og Tromsø viser at behandling med folsyre kan gi økt risiko for kreftsykdom og død blant hjertepasienter.

Folsyre er den syntetiske formen for B-vitaminet folat. I Norge er det ikke lov å tilsette folsyre til matvarer, men i mange land, blant andre USA og Canada, blir hvetemel og andre kornprodukter tilsatt folsyre for å sikre nok folat til kvinner i fertil alder. Dette reduserer forekomsten av medfødte misdannelser som ryggmargsbrokk.

Økt kreftforekomst og dødelighet
Totalt 6837 hjertepasienter deltok i de to norske B-vitamin forsøkene NORVIT og WENBIT som ble gjennomført i tidsrommet 1998 til 2005. Nå har forskere fra universitetene i Tromsø og Bergen tatt for seg data fra disse undersøkelsene, og innhentet nye opplysninger om krefttilfeller og dødsårsaker ut år 2007.

Analysene viser at det var økt risiko for å få kreft blant de pasientene som fikk behandling med folsyre, sammenliknet med pasientene som ikke fikk slik behandling. Videre var det noe økt risiko for å dø blant dem som hadde fått folsyre.

- Studien viser hvor viktig det er å utføre store og grundige kliniske forsøk før man konkluderer om effekten av ulike behandlinger, og at det er nødvendig med en styrket overvåkning av helsesituasjonen i forhold til befolkningens inntak av folsyre, sier lege og stipendiat ved Hjerteavdelingen på Haukeland Marta Ebbing.

Les hele artikkelen på Høyden

Les studieresultatene i JAMA (The Journal of the American Medical Association)

Er du tidligere WENBIT deltaker og har spørsmål, kan du ringe Hjerteavdelingen på tlf 55976744.

Influensa A (H1N1): Testing av vaksine på babyar i gong

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 10:39:29

15 spedbarn i alderen åtte til tolv veker skal no vaksinerast mot svineinfluensa på Haukeland universitetssjukehus. Det er første gong så små babyar får vaksinen.

Første stikk: Ida (9 veker) er ei av dei første babyane som får svineinfluensavaksinen i Noreg. Foto: Anette Hellstrøm

I dag er nedre aldersgrense for å vaksinere barn mot svineinfluensa seks månader både i Norge og i resten av Europa.

Bakgrunnen for den vaksineringa av spedbarn som no er i gong, er ein landsomfamnande klinisk studie som skal kartleggje effekten av vaksinen på små barn.

For og imot
Ho er berre 9 veker gamal, men er allereie med på sitt første forskingsprosjekt. Ida er den andre av totalt 15 spedbarn som får vaksine mot svineinfluensa på Haukeland.

Tappert ligger ho på sjukehussenga med smokken godt plassert mellom leppene, medan dei vaksne tek tempen. Bomullsdotten på høgrearmen vitnar om blodprøva som blei tatt nokre minuttar tidlegare. Ho veit det ikkje enno, men snart skal ho få sprøyte i låret.

Mamma Bodil Bjaanes (31) vog saman med pappaen til Ida for og imot fleire gonger før dei vart samde om å la dottera bli vaksinert.

– Ida har eldre sysken heime som går i barnehage, så vi er rimeleg sikre på at ho på eit eller anna tidspunkt ville blitt sjuk. Det er meir ekkelt å ikkje vite korleis ho vil reagere på sjukdommen, enn å la ho få vaksinen, fortel Bjaanes, som sjølv ble vaksinert for ikkje så lenge sida.

Spedbarn er ei risikogruppe

Professor og overlege ved Barneklinikken på Haukeland, Ansgar Berg, er prosjektleiar for utprøvinga i Noreg. Foto: Anette Hellstrøm

Det er legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline, produsent av Pandemrix, som står bak prosjektet. Målet er 60 vaksinerte spedbarn over heile landet, og resultata frå desse blir avgjerande for seinare anbefalingar.

Spedbarna får halv dose av det som eldre barn og vaksne får, og vaksinen blir deretter gitt to gonger med nokre vekers mellomrom. Det blir tatt fleire blodprøvar undervegs og barnet blir nøye undersøkt av lege i samband med studien.

Professor og overlege ved Barneklinikken på Haukeland, Ansgar Berg, er prosjektleiar for utprøvinga i Noreg. Berg er ikkje i tvil om kva resultata av studia kan bidra til:

– Spedbarn er definert som ei av risikogruppene når det gjeld svineinfluensa, så det er særs viktig at denne aldersgruppa også kan få moglegheit til å vaksinere seg.

Eit krav om å hjelpe andre
Studien, som hadde oppstart i november, skal forgå i nærmare eitt år. Berg understrekar at prosjektet er svært viktig for barnehelsa, ikkje berre i Noreg, men over heile verda.

– Med våre erfarne sentre og gode system ligger det eit krav på oss om å hjelpe andre. Viss studien viser eit godt resultat, vil spedbarn over heile verda snart kunne ta denne influensavaksinen i bruk, seier Berg.

Interessert minister på Haukelandsbesøk

Mona Høgli — Tue, 25 May 2010 10:45:10

Det var ein interessert helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som fekk eit innblikk i sjukehuskvardagen på Haukeland måndag. Her fekk ho informasjon om alt frå det mest høgteknologiske utstyret til det meir mjuke omsorgsarbeidet.

Foto: Anette Hellstrøm

Helseministeren kom i spissen for ein stor delegasjon frå departementet, og gjestane vart tekne imot i toppetasjen på det nye Laboratoriebygget.

Der fekk ho mellom anna ein gjennomgang av det som administrerande direktør Stener Kvinnsland kalla sekundærforebyggjande tiltak. Desse går rett inn i tankegangen bak den store samhandlingsreforma, eit arbeid som vart starta av deg forrige helseministeren og som Strøm-Erichsen no skal vidareføre.

Levevanar
Helseministeren vart spesielt interessert i dei data Kvinnsland la fram om korleis pasientenes levevanar påverkar behandlingsresultata.

Kvinnsland fortalde ministeren om "Helsedøgnet", eit prosjekt der levevanane til pasientane vart kartlagd.

– Det er ei stor utfordring at vi ikkje får vite noko om levevanane til pasientane våre. Særleg når vi veit at til dømes det å halde seg borte frå alkohol i ei viss tid før store inngrep og etter ulike typer behandlingar, har stor effekt på resultatet av behandlinga, sa Kvinnsland.

Samhandling trengs
Like stor utfordring er det at sjølv om no sjukehuset i større grad får kunnskap om levevanar og kan gi råd om endringar for betre effekten av behandlinga, så blir ikkje risikoåtferd følgd opp etter sjukehusopphaldet.

– Her trengst det betre samhandling, sa Kvinnsland som også ga gjestane frå departementet eit innblikk i den ernæringsstrategien som er laga for Helse Bergen.

– Det er flott å sjå at det no har kome nasjonale faglege retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og eg er glad for å sjå at desse er bygd på dei retningslinjene som vi har utvikla her i Helse Bergen, sa Kvinnsland.

Barn som pårørande
Barn som pårørande er ei gruppe som har fått alt for lite merksemd i sjukehuset. Det er no bestemt at frå nyttår skal alle avdelingar på sjukehus i Norge skal ha ein barneansvarleg ressursperson.

Kreftsjukepleiar Annelise Elholm har arbeidd med dette felte i fleire år, og ho ga ministeren eit godt bilde av kvifor dette er viktig for barna og korleis dei tar hand om barna til alvorleg sjuke pasientar.

Medviz
"Morgondagens medisin" vart presentert av Odd Helge Gilja frå Nasjonalt senter for gastroenterologisk ultrasonografi og leiar for Medviz, som er eit samarbeid mellom Haukeland, Universitetet i Bergen og Chr.Michelsen Research.

Gilja tok gjestene med på ei reise inn i dei moglegheitene som ligg i bruken av avansert bildediagnostikk.

Rune Kløvtveit fortalte hvordan det har vært å være pasient på Brannskadeavsnittet til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og styreleder i Helse Vest, Oddvard Nilsen.

Brannskadesenter
Besøket vart avslutta med Brannskadeavsnittet. Assisterande klinikkdirektør ved Kirurgisk klinikk, Kari Lybak, ga eit kjapt tilbakeblikk på dei 25 åra Brannskaden har eksistert.

Ho presenterte også ei avdeling som har spennande planer for framtida og som ønskjer å videreutvikle seg til eit brannskadesenter med ansvar for heile pasientforløpet, inklusive rehabiliteringa.
Ministeren fekk også tid til eit besøk på sengeposten og fekk treffe tre brannskadepasientar.

Influensa A: Dobler analysekapasitet for H1N1

Tue, 25 May 2010 10:45:35

Mikrobiologisk avdeling dobler analysekapasiteten for svineinfluensaprøver (H1N1) fra mandag 16. november.

Analysekapasiteten ved Mikrobiologisk avdeling dobles fra 60 til 120 prøver per dag. Dermed blir analysetilbudet til allmennhelsetjenesten betydelig forbedret. Avdelingen ber fortsatt om gode kliniske opplysninger på rekvisisjonene.

Hilsen
Elling Ulvestad
Avdelingssjef

Verdas diabetesdag 14. november: På jakt i bukspyttkjertelen

Anette Hellstrøm — Thu, 23 Sep 2010 12:23:01

Nærmare 30 prosent av alle med type 1-diabetes har mage- og tarmproblem. Med hjelp av nye metodar skal overlege Erling Tjora ved Haukeland universitetssjukehus finne ut korleis diabetes verker inn på fordøyinga.

Parat: overlege Erling Tjora førebur seg på tre år med forsking. Foto: Anette Hellstrøm

Lørdag 14. november markerast verdas diabetesdag. Dette er ein verdsfemnande kampanje som sett fokus på diabetes, ei av vår tids mest vanlege kroniske sjukdommar.

Norges diabetesforbund reknar med at 375.000 nordmenn lever med sjukdommen i dag. Av desse har 25.000 type 1-diabetes, også kalla insulinavhengig diabetes, medan resten har type 2-diabetes.

Fordøyingsproblem
Overlege Erling Tjora ved Barneklinikken på Haukeland er i startgropa på eit nytt forskingsprosjekt. Han veit at mage- og tarmproblem hos dei som lever med type 1-diabetes skyldast svikt i bukspyttkjertelen. Symptom som oppblåst mage, kvalme, avføringsproblem og anna type mageplager er ikkje uvanleg.

Ved å ta prøver av fordøyingssafta til menneskjer med diabetes, er målet hans å kartlegge kvifor plagene oppstår og kva som kan gjerast for å løyse dei.

– Svikt av fordøyingsfunksjonen inne i bukspyttkjertelen gjer at kroppen ikkje tar opp næringsstoffa som den trenger. For å finne ei god behandlingsform for desse lidingane er det viktig at vi forskar nærmare på forholdet mellom cellene i bukspyttkjertelen, seier Tjora.

Prøvane skal utførast ved bruk av kamera (gastroskopi) og MR-undersøking.

Puslespel
Tjora reknar ikkje med å løyse heile gåta om diabetes aleine, men han ønskjer å bidra med å finne ein liten bit av eit stort puslespel.

– Håpet er at vi skal komme eit skritt nærmare ei løysing med dette forskingsprosjektet. Eg trur det blir ein spennande del av puslespelet, ler Tjora.

"Haukelands venner" er stiftet

Mona Høgli — Tue, 25 May 2010 12:02:13

Det ble etter hvert en boblende entusiasme blant de fremmøtte som deltok på stiftelsesmøtet i Haukelands venner torsdag. Venneforeningen skal bidra til å gi pasientene "det lille ekstra" slik at sykehusoppholdet blir så bra som mulig.

Det er mange som allerede er sykehusets venner, og på møtet kom eksempler på ulike gaver som har gledet pasienter: Den unge kreftpasienten som fikk oppfylt ønsket om Bruce Springsteen-konsert, nye, fargerike gardiner til barnekirurgisk avdeling, den syke gutten som fikk være maskot på Brann stadion, den alvorlig syke pasienten som fikk en egen julesangkonsert ved sengen. Rørende historier om ting som ikke koster all verden, men som er "det lille ekstra" og som betyr enormt mye.

Rune Larsen, Tor Endresen og Bjarte Aasmul er venner av sykehuset og underholdt på stiftelsesmøtet i Haukelands venner. Foto: Trygve Hillestad

Viseadministrerende direktør i Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus, Anne Sissel Faugstad, sa på møtet at en slik venneforening som Haukeland venner er gull verd for sykehuset.

– Vi har årlig over 7 milliarder kroner på budsjettet, en kolossal sum. Men vi må prioritere å bruke disse pengene på medisinsk behandling og pleie. "Det lille ekstra" er det lite rom for innenfor budsjettene. Derfor er jeg utrolig glad for at dere vil være en venneforening som ønsker å bidra til å gjøre oppholdet litt bedre for pasientene våre. Mange kronikere går ut og inn av sykehuset i årevis, og tilbringer store deler av livet sitt hos oss. Det er klart at da er det viktig at det er noen tiltak som bidrar til økt trivsel, sa Faugstad.

Ildsjelene bak Haukelands venner er godt kjent med de behovene som finnes på Haukeland. De startet i sin tid Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond, og har i årenes løp samlet inn rundt 5 millioner kroner som har gått inn i finansieringen av PET/CT-skanner og kirurgroboten da Vinci (døpt Kjiket på bergensk).

Nå har de lagt om profilen fra høyteknologisk utstyr i millionklassen til mindre kostnadskrevende, men ikke mindre viktige, trivselsfremmende tiltak.

Haukelands venner ønsker å være en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner som på ulike måter ønsker å bidra til trivselen for pasientene på Haukeland.

Noen ganger kan det være litt tilfeldig hvor gaver fra glade givere havnet i sykehuset. Venneforeningen skal i det videre arbeidet samarbeide med sykehuset slik at de kan ha en oversikt over hvilke avdelinger og pasientgrupper som har spesielle behov. Så kan giverne selv velge hvem de ønsker å støtte.

Kommunikasjonsavdelingen skal være venneforeningens kontaktledd inn i sykehuset, og målet er å styrke koordineringen av alt det flotte, frivillige arbeidet som gjøres i sykehuset.

Torsdagens stiftelsesmøte var en gedigen vitamininnsprøytning for alle venner av Haukeland. Leder av venneforeningen, Ingunn B. Hansen, var svært fornøyd etter møtet.

– Dette var virkelig oppløftende. En slik entusiastisk forsamling er det sjelden man møter. Nå må vi være flinke til å følge opp. Jeg gleder med til å fortsette, sa Hansen.

Helse Bergen overtar pasientreiser frå NAV

Camilla Loddervik og Anette Hellstrøm — Wed, 09 Jun 2010 10:35:22

Helse Bergen overtek det fulle ansvaret for pasientreiser frå NAV 12. og 19. november. Overtakinga betyr nokre praktiske endringar for deg som pasient, men rettane dine er uendra. Ny ordning blir innført gradvis i heile regionen i løpet av vinteren.

Foto: Kjetil Alsvik

I Helse Bergen skjer endringa:

12. november for deg som bur i Bergen.

19. november for deg som bur i Ulvik, Granvik, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden.

For pasientane blir den største endringa at dei ikkje lenger skal oppsøkje NAV for å få tilbakebetalt reiseutgifter. I staden må dei sjølve fylle ut eit reiserekningsskjema og sende det i ein ferdigadressert konvolutt til Helseforetakenes senter for Pasientreiser.

Skjemaet er tilgjengeleg hos alle behandlarar, fastlegar, NAV og på www.pasientreiser.no. Dersom alt er i orden vil pasientane få utbetalt det beløpet dei har krav på.

Pasientreiser 05515
Ved behov for informasjon eller hjelp kan pasientar og andre ringje Pasientreiser 05515. Telefonnummeret er felles for heile landet. Pasientane skal også ringje 05515 for å bestille ei pasientreise med rekvisisjon, og for å få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod.

Praktiske endringar – uendra rettar
Sjølv om det er nokre praktiske endringar, er rettane til pasientane uendra. Hovudregelen er at ein får dekka billigaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling som er dekt av det offentlege.

Reiserekning – slik gjer du:
1. Du finn reiserekning og ferdigadressert konvolutt hos din behandlar. Last ned reiserekningsskjema.
2. Fyll ut reiserekninga og legg ved alle originalkvitteringar.
3. Sett frimerke på den ferdigadresserte konvolutten eller bruk en konvolutt du har sjølv, og send den til Helseforetakenes senter for pasientreiser.

Finn oppdatert informasjon og reiserekningsskjema.

20 millioner til schizofreniforskning i Bergen

Linda Hilland — Tue, 08 Jun 2010 10:16:08

Hvor kommer stemmene fra i hodet hos schizofrene? Hjerneforsker og professor Kenneth Hugdahl ved Haukeland universitetssykehus og UiB har fått tildelt 20 millioner kroner over fem år på å finne det ut.

Hjerneforsker Kenneth Hugdahl har fått tildelt 20 millioner kroner i forskningsmidler. Foto: Anette Hellstrøm.

- Det kom litt som en bombe denne tildelingen, men den gir oss unike muligheter til å drive langsiktig forskning på et meget høyt nivå, sier professor Kenneth Hugdahl.

Den uken fikk hjerneforskeren vite at han har fått et European Research Council (ERC) Advanced Grant på 20 millioner kroner over de neste fem årene for forskning på hørselshallusinasjoner ved schizofreni.

En av nordens ledende forskere
Forskningen skjer blant annet ved hjelp av funksjonell magnetresonans avbilding av hjernen. Disse såkalte fMRI-undersøkelsene skjer ved å ta bilde av pasientens hjerne i en MR-maskin. Maskinen består av en stor og kraftig ringformet magnet som virker i samspill med radiobølger og datateknologi slik at det er mulig å se hjernens funksjoner.

- I søknaden min fokuserte jeg sterkt på en problemstilling: Hvordan oppstår hørselshallusinasjoner ved schizofreni i hjernen? Dersom man klarer å finne frem til mekanismene i hjernen som gjør at schizofrene hører stemmer, er det et stort gjennombrudd, forklarer Hugdahl som er en av Nordens fremste hjerneforskere og leder forskningsgruppen i kognitiv nevrovitenskap ved Universitet i Bergen (UiB), fMRI-gruppen ved Haukeland universitetssykehus.

En av de gjeveste utmerkelsene
Hørselshallusinasjoner er et av de mest alvorlige symptomene på schizofreni. Om lag 1 prosent av befolkningen har diagnosen schizofreni, og av disse har 90-95 prosent hørselshallusinasjoner.

Tildelingen ERC Advanced Grant betraktes som en av de gjeveste utmerkelser en kan få innenfor EU sine forskningsprogrammer, og tildelingen til Hugdahl er en av de ytterst få som er gitt til Norge noensinne.

Lab-info: Nytt laboratoriedatasystem

Tue, 08 Jun 2010 23:58:48

Fredag 5. juni tok Laboratorium for klinisk biokjemi i bruk nytt datasystem, og selv om omleggingen i hovedsak har gått bra, har det som forventet vært noen problemer.

Vi har rettet feil etter hvert som de er blitt oppdaget, men det kan fortsatt være mindre mangler i systemet. Elektronisk svarrapportering har hele tiden gått som normalt. Det har vært gjennomført en svært omfattende testing av systemet, men feil kan dessverre likevel forekomme.

Vi er takknemlige for tilbakemelding om det er analyse-resultater som ikke er rapportert til normal tid, eller annet som er avvikende fra det som er forventet.

Henvendelse kan rettes til Preanalytisk seksjon på tlf, 55 97 31 00 eller på e-post til lkb@helse-bergen.no.

Sverre Sandberg Anne Grete Thue
avdelingssjef sjefbioingeniør/driftsleder

Influensa a(H1N1): Får beholde pensjonen

Tue, 25 May 2010 12:46:49

Et nytt lovforslag skal sørge for at pensjonister som melder seg til frivillig arbeid i den offentlige helsesektoren i forbindelse med svineinfluensane, ikke får noen avkorting av pensjonen.

-Dette gjør det enklere for oss å mobilisere mange av de spreke pensjonistene som vi trenger til å gjøre en innsats dersom pandemien gir oss utfordringer i driften av sykehuset, sier personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide.

Dersom pandemien blir omfattende, kan det gi store utfordringer for sykehuset. Det kan bli problemer med å opprettholde driften dersom det blir stor tilstrømning av pasienter samtidig som mange ansatte blir borte fra jobb på grunn av egen eller barns sykdom.

I pandemiplanen er det tatt høyde for at sykehuset skal få bistand fra helsefagstudenter, universitetsansatte og pensjonister. Sykehuset har mange pensjonister med kompetanse og kunnskap som vil være til nytte for sykehuset i en pandemisituasjon.

Utfordringen har vært at pensjonistene ville tapt pensjon dersom de fikk lønn fra sykehuset for innsatsen. Det nye lovforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet løser denne utfordringen ved at pensjonistene nå er garantert å få beholde pensjonen selv om de arbeider under pandemien.

Les pressemeldingen fra departementet

Kvinneklinikken set standard for fostervekst

Anette Hellstrøm — Tue, 22 Jun 2010 15:48:08

Som det einaste forskingssenteret i Noreg er Kvinneklinikken ved Haukeland plukka ut av Verdens Helseorganisasjon til å delta i ei internasjonal kartlegging av fostervekst.

Først ut: Jordmor Ine Hildershavn Moen (t.h) kontrollerer fostervekst. Lena Teigland følger spent med. Foto: Anette Hellstrøm

Studien, der i alt 15 land er med, skal registrere fostervekst i populasjonar med god ernæring og ulik etnisk og geografisk bakgrunn. Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil ut i frå dette lage veksttabellar som skal brukast som standard for fostervekst og aldersbestemming over heile verda.

– Dei vekstkurvane som blir brukt internasjonalt i dag er av varierande og til dels dårleg kvalitet. Behovet for ein felles standard aukar ettersom stadig fleire land, også utviklingsland, tek i bruk ultralyd, forklarar prosjektleiar og seksjonsoverlege ved Seksjon for fostermedisin Synnøve Lian Johnsen.

Første land ut
Kvinneklinikken, som hadde prosjektstart for eitt par veker sida, har hittil rekruttert gravide kvinner gjennom fastlegar og helsestasjonar. Nå ønskjer dei at gravide kvinner som vil vere med på studien tar direkte kontakt med Kvinneklinikken.

– Vi er det første landet som så langt har starta opp. Til saman skal 1875 kvinner frå alle kontinent delta, og 125 av disse skal undersøkast i Bergen, seier Lian Johnsen.

Kvinnene som deltek i studien får 8 ultralydundersøkingar, den første ved 8 til 12 vekers svangerskap.

– Fosteret vil bli målt både med vanleg todimensjonal ultralyd, og ved hjelp av tredimensjonale opptak. Høgde, vekt og storleik hos mor vil også bli registrert. Etter fødsel, vil barnet bli målt og veid på tilsvarande måte, forklarar Ine Hildershavn Moen, jordmor ved fødeavdelinga på Kvinneklinikken.

Eit internasjonalt verktøy
Ultralydmåling av fostervekst er eit viktig hjelpemiddel i overvaking av risikosvangerskap. I tillegg til å få betre innsikt i korleis fosteret utviklar seg, håper Lian Johnsen at ein gjennom forskingsprosjektet enklare vil kunne identifisere foster som er veksthemma.

– Veksthemming er ei av dei største årsakene til dødelegheit i svangerskaps-, fødsels- og nyføddperioden. Ved å få eit felles internasjonalt verktøy for å identifisere foster med veksthemming, håper vi å få redusert dei triste tala.

Dersom du ønskjer å delta i studien, send e-post til:
guro.kyte.borsheim@helse-bergen.no
ine.hildershavn.moen@helse-bergen.no

Kriterium for deltaking:
• Friske gravide som ikkje har hatt komplikasjonar i tidligare svangerskap.
• Sikker siste menstruasjons dato og svangerskapslengde mellom veke 8 og 12.
• Ikkje hatt meir enn 2 aborter etter kvarandre.
• Ingen blødingar i svangerskapet.
• Eitt barn i magen.
• Ikkje røkt dei siste 3 månadene før svangerskapet starta eller i svangerskapet.
• Ikkje blitt utreda og behandla for barnløyse.
• Ingen kroniske sjukdommar eller medisinbruk.
• Alder mellom 18 og 34 år.

Hjelp meg, mamma er syk

Linda Hilland — Tue, 25 May 2010 12:55:45

For å ta bedre vare på barn som pårørende, skal det opprettes barneansvarlig helsepersonell på flere sykehusavdelinger ved Haukeland universitetssykehus.

Haukeland er et av syv pilot-sykehus i Norge som nå i høst utdanner barneansvarlige. Prosjektledere ved sykehuset er Anne Line Thingnes Førsund (t.v) og Anne Lise Elholm. Foto: Linda Hilland.

- Jeg visste ikke engang at min mor var syk, jeg ble fortalt at hun bare hadde vondt i hodet, forteller barnerepresentant Ellen Wallum ved Klinikk for psykisk helse ved Sørlandet Sykehus.

Hun forteller historien om hvordan det var å vokse opp med en mamma som var schizofren og var innlagt på sykehus lange perioder i livet sitt. Om sykehuspersonell som verken så eller hørte henne som liten pike.

Barnas vaktbikkjer
I salen sitter nærmere 70 ansatte ved Haukeland og lytter og lærer. De er utpekt til å lære mer om barneansvarlige i Helse Bergen. Barneansvarlige skal være barnas vaktbikkjer. Å sørge for at ingen glemmer pasientenes barn verken i psykiatrien eller somatikken.

- Haukeland er et av syv sykehus i Norge som nå i høst utdanner barneansvarlige. Vi er med i et pilotprosjekt der utvalgte ansatte skal være ressurspersoner i sine enheter, holde fokus på barns og foreldres situasjon, veilede og støtte ansatte i konkrete saker, forteller Anne Line Thingnes Førsund som er prosjektleder for Barn som pårørende i Psykiatrisk divisjon.

Lovendring for barnas beste
Grunnen til at helseforetak nå oppretter barneansvarlige er en lovendring som ble vedtatt i Stortinget i sommer. Den skal gi barn med alvorlig syke foreldre bedre oppfølging. Det er endringer i Helsepersonelloven og i Spesialisthelsetjenesteloven som skal sikre dette. I praksis betyr lovendringen at helsepersonell får en plikt til å sørge for at barn av alvorlige syke får riktig informasjon og, om nødvendig, tilrettelagt hjelpetiltak. Endringen i loven gjelder fra 1. januar 2010.

- Mange fagpersoner på sykehuset har allerede et fokus på barn som pårørende og på det å være syk forelder, men dette har gjerne vært mer personavhengig enn systemavhengig, og kan derfor bli varierende. Lovpålegget gir oss en mulighet til å gjøre en samlet offensiv til beste for barn og foreldre, sier Thingnes Førsund.

Snakke om det vanskelige
En del av de barneansvarlige ved Haukeland har nå begynt opplæringen, og flere skal læres opp ved et senere tidspunkt. Opplæringen innebærer blant annet å lære seg og snakke med barn, stille de riktige spørsmålene, tørre å være direkte og å snakke om tabufølelser som skyld og skam rundt foreldrenes sykdom.

- Å møte barn kan gjøre sterkt inntrykk på oss helsepersonell. Jeg har jobbet mye med barn som pårørende ved Kreftavdelingen. Jeg vet hvor viktig det er at vi vurderer barnas og familiens behov. Enkle, men viktige tiltak kan gjøre hverdagen bedre for den syke og deres barn, sier spesialsykepleier Anne Lise Elholm ved Kreftavdelingen.

Det er Barnsbeste som arrangerer kurset. Barnsbeste er et Nasjonalt kompetansesenter, underlagt Helsedirektoratet, som skal samle, systematisere og videreformidle tiltak for barn som pårørende.

Sjekker sykepleiernes søvn og skiftarbeid

Hilde Sander Meling — Tue, 25 May 2010 13:35:30

Nyutdannede sykepleiere inviteres til å delta i studien som skal kartlegge sammenhenger mellom turnusarbeid og helseproblemer.

Studien er allerede godt i gang, men nå sender forskere ved Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Unifob Helse ut oppfølgingsundersøkelsen til de vel 2000 sykepleierne som deltok i første runde. Samtidig inviteres 3000 nyutdannete sykepleiere fra hele landet med i studien.

Egnet for studien
Sykepleiere er en svært stor og voksende yrkesgruppe i Norge (over 85 000) og rundt 1/3 har nattarbeid som en del av jobben. Disse forholdene gjør at sykepleiere er vel egnet for studier av skiftarbeid, søvn og helse. Funnene kan også ha relevans for mange andre grupper i samfunnet med nattarbeid.

De første spørreskjemaene går ut mandag 9. november.

Les mer om saken på sykepleien.no

Vaksinering av risikogrupper

Tue, 25 May 2010 13:05:47

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa A (H1N1). For de fleste vil influensaen være mild, men noen blir likevel alvorlig syke.

Sykdommen kan i sjeldne tilfeller være dødelig. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Helsemyndighetene anbefaler at alle personer i disse risikogruppene vaksinerer seg. Personer i risikogruppene vil være de første som får tilbud om vaksinen.

Kontakt kommunen for å få vite tid og sted for vaksinering

Vaksinasjonsinformasjon norsk, samisk og 14 oversatte språk
Informasjonsmateriell og skjemaer pandemivaksinasjon

Influensa A (H1N1): Jobber videre med beredskapsplanene

Linda Hilland — Tue, 25 May 2010 13:08:24

– Vi ser at epidemien tiltar i samfunnet, men foreløpig ser vi ingen grunn til å utløse pandemiberedskapen, sier administrerende direktør Stener Kvinnsland.

Tallet på innlagte influensapasienter ved sykehuset har vært stabilt gjennom hele helgen.

Beredskapsgruppen har jevnlig møte sammen med Bergen kommune og Haraldsplass Diakonale Sykehus for å drøfte status i forhold til Influensa A (H1N1). Bergen legevakt har hatt stor pågang i helgen, mens innlagte pasienter på sykehuset har vært stabilt.

Vanlig drift
Torsdag 5. november er det innlagt 24 pasienter på sykehuset med mistenkt eller bekreftet influensa A (H1N1).

Sykehuset har foreløpig vanlig drift. Beredskapsledelsen jobber nå videre med detaljene i beredskapsplanen, og det holdes jevnlige møter for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige å sette i verk og eventuelt når.

Venter på nye vaksinedoser
Haukeland har tidligere fått 3000 doser med vaksine mot svineinfluensa til sine ansatte. – Neste leveranse av vaksine er forespeilet i uke 46, sier overlege ved Senter for smittevern, Per Espen Akselsen.

Pris for eineståande forskingsmiljø på Haukeland

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 13:14:34

Helse Vest sin forskingspris for 2009 går til Broegelmanns Forskningslaboratorium ved professor Roland Jonsson. – Dette er ei stor ære, seier prisvinnaren.

Frå venstre fagdirektør i Helse Vest, Odd Søreide, prisvinnar professor Roland Jonsson for Broegelmanns forskningslaboratorium og styreleder i Helse Vest, Oddvard Nilsen. Foto: Kjetil Alsvik

Jonsson har frå 1991 vært både styrar ved laboratoriet og professor i immunologi ved Universitetet i Bergen. Komiteen legg i si grunngiving særskild vekt på Jonsson sitt forskingsarbeid innan revmatologi, særleg for pasientar med sjukdommar som leddgikt og Sjögrens syndrom.

Jonsson blir vidare lovprisa for å ha utvikla Broegelmanns Forskningslaboratorium til eit ressursmiljø for forskarutdanning på tvers av institutt og fakultetsgrenser.

– Det er svært gledeleg og overraskande å vinne. Dette er ei erkjenning av det arbeidet som vi har heldt på med i mange år, seier Jonsson.

Brubyggjar
Broegelmanns Forskningslaboratorium er i dag lokalisert i laboratoriebygget ved Haukeland universitetssjukehus, og er integrert med Avdeling for mikrobiologi og immunologi ved Gades institutt (UiB).

Denne samlokaliseringa, med Jonsson i spissen, har fungert som brubyggjar mellom dei ulike fagmiljøa lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Laboratoriet har medverka til rekruttering av fleire medisinske toppstillingar ved Haukeland og andre stader i Noreg.

– Vi har klart å få til eit godt samarbeid mellom kliniske- og laboratorieeiningar. Dette har gitt oss gode resultat blant anna innan translasjonsforskinga, seier Jonsson.

Det regionale samarbeidsorganet
Det er Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger som arrangerer forskingskonferansen og delar ut forskingsprisane. Målet er å stimulere til auka forskingsaktivitet i regionane.

Prisen er på 100 000 kroner i tillegg til eit kunstverk av kunstnaren Synnøve Dahl.

Økt pasientstrøm med influensa: Haukeland klar til å utløse pandemiberedskap

Linda Hilland — Tue, 25 May 2010 13:44:57

Sykehuset ser en kraftig økning i tallet på innlagte pasienter med influensa. - Foreløpig har vi god kontroll. Vi følger situasjonen nøye fra dag til dag, sier viseadministrende direktør Anne Sissel Faugstad.

På grunn av økningen av influensapasienter, kan det ikke utelukkes at pandemiberedskapen blir utløst i løpet av de nærmeste to ukene.

Analysekapasitet sprengt
Onsdag 28. oktober var det innlagt 22 pasienter med mistenkt eller bekreftet influensa A (H1N1), en av dem ved Intensivmedisinsk seksjon. Ved Mikrobiologisk avdeling er analysekapasiteten sprengt. Prøvetallene dobler seg nå fra uke til uke. Frem til onsdag denne uken har avdelingen mottatt 418 prøver, det vil si over 100 prøver mer enn hele forrige uke.

Tema: Influensa A (H1N1)

Jobber i detalj med bemanning
– Beredskapsplanene har vi jobbet med siden i sommer. Denne uken går vi gjennom i detalj hvem som skal bemanne de ulike postene dersom vi må rydde 7. etasje i sentralblokken for å få plass til alle influensapasientene, sier viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad.

Nye respiratorer på plass
De betyr at hematologisk, nevrologisk og de ortopediske sengepostene som er i denne etasjen må flytte til andre lokaler dersom beredskapsplanen blir utløst. Dette er det gode planer for. Poenget med flyttingen er å holde influensapasientene mest mulig samlet.

Haukeland har nok utstyr til å håndtere en stor tilstrømning av svært syke pasienter. Nye respiratorer er på plass og mobile røntgenapparat er kommet.

Det blir nå holdt jevnlige møter på sykehuset for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige å sette i verk i forhold til beredskapsplanen.

Reiseoppgjer for pasientreiser

Wed, 09 Jun 2010 10:36:08

12. november 2009 tek Haukeland over dei siste oppgåvene som NAV i dag utfører når det gjeld pasientreiser. Omlegginga betyr nokre praktiske endringar for deg som pasient, men rettane dine er uendra.

Den viktigaste endringa er at du ikkje lenger kan oppsøkje NAV for å få refundert utlegg i forbindelse med ei pasientreise, men må sjølv fylle ut eit reiserekningsskjema og sende det til Pasientreiser i ein ferdigadressert konvolutt.

Søknad om refusjon av reiseutgifter. Slik gjer du:

1. Treng du reiserettleiing eller informasjon om rettane dine? Ring 05515.

2. Når du er hos behandlaren, få med deg reiserekningsskjema og konvolutt. Hugs å få med stadfesting på oppmøte frå behandlaren. Det kan for eksempel vere stempla timekort.

3. Fyll ut reiserekninga, legg ved originalkvitteringar og stadfesting av oppmøte.

4. Dette legg du i den ferdigadresserte konvolutten, som du sender Helseforetakenes senter for pasientreiser.

5. Dersom alt er i orden, kjem pengane inn på bankkontoen din.

For deg som reiser til Haukeland skjer endringa:

12. november for deg som bur i Bergen
19. november for deg som bur i Ulvik, Granvik, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden.

Frå desse datoane skal du ikkje lenger oppsøkje NAV for å få tilbakebetalt reiseutgifter, men må fremje krav til Avdeling for pasientreiser. Dette gjer du ved å sende inn eit skjema saman med originalkviteringar og stadfesting av at du har vore til behandling.

Skjemaet er tilgjengeleg hos alle behandlarar, fastlegar og på www.pasientreiser.no. Dersom alt er i orden vil du få utbetalt det beløpet du har krav på.

Pasientreiser 05515 og www.pasientreiser.no
Ved behov for informasjon eller hjelp kan du ringje Pasientreiser 05515. Telefonnummeret er felles for heile landet. Pasientane skal også ringje 05515 for å bestille ei pasientreise med rekvisisjon, få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod, eller hjelp til reiserekninga.

Du kan og sjå vår rettleiing til utfylling av reiserekninga på www.pasientreiser.no.

På vaksinetoppen

Linda Hilland — Tue, 25 May 2010 13:54:12

– Jeg liker ikke sprøyter, men det er verre å bli syk, sier sykepleier Hege Cecilie Sørby til kollega Marianne Sævik. De jobber på Medisin 5 vest, posten der nesten alle velger å vaksinere seg mot influensa.

Ved Haukeland er det bare er 15 til 20 prosent av de ansatte som vaksinerer seg mot sesonginfluensa. Medisin 5 vest kan skilte med en prosentandel på 85. Hvorfor det?

– Først og fremst tror jeg ansatte på posten skjønner hvor syk en pasient kan bli av influensa. Vi har mange risikopasienter med svekket immunforsvar innlagt her på posten. Jeg mener det er svært dumt om ansatte som har kontakt med risikogruppene selv skulle stå for smittespredning, sier avdelingssykepleier Beathe Haaland.
Hun har problemer med å forstå de som mener kroppen har godt av å gå igjennom en influensa.

– Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon for dette. Jeg synes det er et ganske egoistisk argument. Vi som jobber på syke huset bør tenke på kollektiv beskyttelse. For å hindre smittespredning blant de som tåler minst, må vi alle stille
opp. Vi bør stå i front for å få andre deler av befolkningen
til å vaksinere seg, sier hun.

Haaland har de siste årene vært en av de første som vaksinerer seg på posten for å gå foran med et godt eksempel. Det akter hun å gjøre i forhold til vaksinasjon mot svineinfluensa også.
– Å vaksinere seg er selvfølgelig frivillig, men vi har snakket mye om det her på posten og jeg har inntrykk av at de fleste synes det er både viktig og riktig å gjøre. Alle på posten får spørsmål om de vil vaksinere seg, og vi respekterer et nei for et nei. Men jeg mener det må være et velbegrunnet og gjennomtenkt nei.

Sekretær Nina Karlsson er en av de få på posten som ikke vaksinerer seg, selv om hun har pasientkontakt.

– Jeg har aldri hatt influensa. Dessuten føler jeg meg for ung til å ta vaksinen. Jeg har også hørt om flere som har blitt syk av selve vaksinen, sier hun. En annen årsak til at Medisin 5 vest er så flinke til å vaksinere seg, kan være god tilgang på personer som kan sette vaksinen.

– Vi setter vaksinen på hverandre, dag eller natt. Dette fungerer veldig fint, sier Haaland tror bedret tilgang på vaksinen kan få opp prosentandelen på helsepersonell som vaksinerer seg.

Om Haaland har merket noen effekt på vaksinasjonen, synes hun det er vanskelig å svare på. – Vi har ikke hatt noe høyt sykefravær i forhold til influensa de siste årene, men ellers er vel sykefraværet vårt som normalt.

Hege Cecilie Sørby jobber som sykepleier på posten. Hvert år stålsetter hun seg til vaksinasjonen.

– Jeg får hjertebank og svetteperler i pannen. Jeg hater
det, men jeg synes det er såpass viktig at jeg gjør det likevel, sier Sørby som ikke er i tvil om at hun skal vaksinere seg mot svineinfluensa i høst.

– Studier viser at dersom helsepersonell vaksinerer seg beskytter det også pasientene, påpeker Marianne Sævik.

– Helsepersonell har dessuten svært få frynsegoder. Influensavaksinen er definitivt et frynsegode, sier Haaland.

Svineinfluensavaksinen: Første stikk på Haukeland

Øyvind Blom — Tue, 25 May 2010 14:16:52

Vaksinasjonen av de første ansatte på Haukeland startet i dag. Intensivmedisinsk seksjon i Kirurgisk serviceklinikk er første avdeling ut.

- Jeg tar vaksinen fordi jeg er i to risikogrupper på en gang både som helsepersonell og samtidig gravid, sier anestesilege Stine G. Stokland.

Stine G. Stokland får sin første dose svineinfluensavaksine. Om minimum tre uker får hun et nytt stikk øverst på armen. Foto: Øyvind Blom

Rommet nederst i korridoren på Intensiv er fylt til randen av helsepersonell enten som venter på å få tatt vaksinen, eller tar en 20 minutters pause etterpå utenfor.

3000 doser vaksine kom på mandag og er gratis for Haukelandansatte. Prioritert for vaksine er pasienter i risikogruppene og visse grupper helsepersonell med pasientkontakt.

Undersøkelse ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge: – Jeg føler meg ivaretatt

Linda Hilland — Tue, 25 May 2010 14:25:45

En fersk brukerundersøkelse gjennomført ved BUP Fana og BUP Fjell viser at både pasienter og pårørende føler seg ivaretatt og får jevnt over god behandling ved poliklinikkene.

– Vi er veldig fornøyde med tilbakemeldingen fra både pasienter og pårørende. Det er ikke så lett å få tilbakemelding fra barn og unge mellom 12 og 18 år. Derfor er vi glade for at en del av våre pasienter har både svart på våre spørsmål, men også satt ord på hva de er fornøyde med og hva de ikke er fornøyde med, sier seksjonsleder Charles Lindberg ved BUP Fana.

illustrasjonsfoto: colourbox.com

Anbefalt en venn
Hva var du mest fornøyd med var et av spørsmålene de unge pasientene fikk.
"Måten jeg ble mottatt på. Jeg fikk kyndig veiledning og de fortalte hele tiden hva som foregikk" har en pasient svart ved BUP Fana. "At de er tålmodige med meg", svarte en annen.

– Spesielt gledelig er det at over 82 prosent av pasientene som har svart ville ha anbefalt en venn til å gå hit, hvis de trengte lignende hjelp. Det betyr mye for oss som jobber her, sier Lindberg.

Må forklare mer
Men Lindberg ser også at poliklinikken har en vei å gå i forhold til informasjon. Bare 55 prosent av pasientene og 56 prosent av de pårørende som er enig i påstanden om at "de har fått nok forklaring om hjelpen poliklinikken kan tilby", sier seksjonsleder Charles Lindberg ved BUP Fana.

Også de pårørende som har blitt spurt ved BUP Fana er fornøyde med tilbudet. 83 prosent synes alt i alt at de har fått god hjelp ved poliklinikken.

En viktig pekepinn
– Undersøkelser som dette hjelper oss i å bli bedre faglig, og gir oss en pekepinn på hvordan vi tar i mot pasienter og pårørende. Selv om det er et lite antall pasienter som har blitt spurt sier undersøkelsen noe om hva vi skal fokusere på videre, sier Lindberg.

29 pasienter og 85 pårørende har svart på spørreundersøkelsen ved BUP Fana.

Fått god hjelp alt i alt
På BUP Fjell var også resultatene gode. 90 prosent av de spurte pasientene mente de ble godt behandlet på poliklinikken. Og 80 prosent av de spurte pasientene synes de alt i alt hadde fått god hjelp ved BUP Fjell.

"At jeg ble tatt godt imot på kort varsel for at de kunne hjelpe meg med det jeg har på hjertet" svarte en pasient at han var fornøyd med. "Å føle at noen hjelper meg", svarte en annen. Når det gjelder forhold som BUP må forbedre svarte en av pasientene "Ventetiden". En annen svarte "at det er vanskelig å måtte gå til så mange personer"

Mer åpen poliklinikk
– Vi synes tallene er svært gode, og vi er godt fornøyd med et så positivt resultat. Etter flere år med en ustabil bemanningssituasjon her ved BUP Fjell, er vi nå en stabil og mye mer åpen poliklinikk, sier seksjonsleder Ingeborg Moldstad ved BUP Fjell.

– Ikke alle pasientene våre har svart på brukerundersøkelsen, men likevel gir den oss en god indikasjon på hva pasienter og pårørende synes om oss. Dessuten ser vi ut fra undersøkelsen at vi kan bli flinkere til å informere pasienten om den hjelpen vi kan gi. Vi har på ingen planer om å lene oss tilbake, selv om undersøkelsen var god. Vi ser på den som et redskap til å bli enda bedre, sier Moldstad

20 pasienter og 32 pårørende har svart på spørreundersøkelsen ved BUP Fjell.

Gjennomfører flere undersøkelser
- Vi ønsker å gi et best mulig tilbud til våre pasienter. Resultatene fra undersøkelsen viser at vi er på god vei til å lykkes. Klinikken skal bruke resultatene til å videreutvikle tjenestene til det beste for pasientene. Det skal gjennomføres tilsvarende undersøkelser i alle seksjonene ved Klinikk psykiske helsevern for barn og unge, sier assisterende klinikkdirektør Bente Monstad.

Utnemnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 14:33:08

Overlege og professor Eystein Husebye jr. ble tysdag 20. oktober utnemnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet i Sverige.

Æresdoktor: Overlege og professor Eystein Husebye. Foto: Silje Gripsrud, UiB

Huseby, som i dag er overlege ved Medisinsk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Institutt for indremedisin ved UiB, er ei av verda si fremste forskarar på Addisons sjukdom. Sjukdommen skyldast mangel på dei livsviktige hormona kortisol og aldosteron som normalt blir produsert i binyrebarken.

Eystein Husebye jr. har vore med på å byggje opp eit internasjonalt anerkjend register over pasientar med Addisons sjukdom. Dette har vist seg å vere avgjerande for å kunne utføre gode studium av blant anna genetiske mekanismar.

Husebye er også koordinator for EU-prosjektet Euradrenal, der han saman med 11 andre Europeiske forskingsgrupper kartlegg årsaksforhold og behandling av Addisons sjukdom.

Mann i 50-årene døde av influensa

Tue, 25 May 2010 18:08:32

En mann i 50-årene med influensa A(H1N1) fra Hordaland døde 17.oktober på Haukeland universitetssjukehus. Mannen hadde ingen kjent underliggende sykdom. Dette er det sjuende dødsfallet i Norge som kan knyttes til den nye influensaen.
Tidligere er det meldt seks dødsfall knyttet til influensa A(H1N1), en kvinne fra Oslo, en mann fra Oppland, en mann fra Telemark, en tenåring fra Vestfold, en kvinne fra Akershus og en dansk mann som oppholdt seg i Norge.

ReHabiliteringsveka 2009: – Ønskjer betre samhandling

Anette Hellstrøm — Fri, 29 Oct 2010 13:41:00

Årets ReHabiliteringsveke har fokus på ei av dei største utfordringane i Helse Noreg: Samhandling. – Eit år gjekk eg til legen ein gong i veka seks veker på rad, seier Marion Alver.

Etterlyser samhandling: Marion Alver ønskjer betre koordinering i helsetenesta. Foto: Anette Hellstrøm

For tredje år på rad blir den nasjonale ReHabiliteringsveka arrangert. Årets veke handlar om å synleggjere korleis samhandling i og utanfor helsetenesta ligg til grunn for god habilitering og rehabilitering.

På Vestlandet kan ein 19. oktober høyre meir om samhandling mellom dei ulike nivåa i helsetenesta, til beste for brukarar med sjeldne og lite kjende funksjonsnedsettingar.

Fragmentert tilbod
I ein elektrisk rullestol susar Marion Alver i gangane på Haukeland universitetssjukehus. Her arbeidar ho som helsesekretær på Barneklinikken. Ho er fødd med ryggmergsbrokk og veit godt kor utfordrande det er å leve med sjukdommen, særskilt som vaksen.

- Barn med ryggmergsbrokk blir følgt godt opp av habiliteringsteam fram til dei fyllar 18 år. Etter det er det ingen som hjelper dei vidare. Ein blir jo ikkje frisk sjølv om ein blir vaksen, understrekar Alver.

Dagleg leiar for Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, Eli Døvresødegård Skattebu, bekreftar at tilbodet til dei vaksne brukarane ofte blir oppfatta som fragmentert.

– Den koordinerte samhandlinga stopper ofte heilt opp. Dette er ei stor utfordring både for dei som lever med ryggmergsbrokk og familien deira, men også for dei fagpersonane som skal følgje dei opp, seier Skattebu.

Eigenhendig koordinering
Mange med sjeldne og lite kjende funksjonsnedsettingar har behov for hjelp til å følgje opp avtaler med helsevesenet etter dei har fylt 18.

- Når ein som vaksen sjølv må passe på å halde kontakten med fysioterapeut, ergoterapeut, nevrolog, ortoped, vernepleiar, urolog, nevrolog og andre habiliteringstiltak som ein måtte trenge, er det ikkje rart at mange gjer opp, påpeikar Alver.

Ho meiner unge vaksne med ryggmergsbrokk ikkje bør vere avhengige av at mor og far må minne dei på å komme seg på rett behandling til rett tid.

- Hadde ein fått innkallingar til alle undersøkingane og kontrollane, slik som dei fleste får for å huske å gå til tannlegen, hadde det vore eit flott tiltak, seier Alver.

Samhandling på dagsorden
Målet med ReHabiliteringsveka er å skape auka merksemd kring habilitering og rehabilitering i helse- og sosialtenesta, hos pasient- og brukarorganisasjonar og i utdannings- og arbeidslivet. Målgruppa er først og fremst primær- og spesialisthelsetenesta, NAV og andre avgjerdstakarar til dømes politikarar.

ReHabiliteringsveka omfattar tiltak, tenester og brukarar både innanfor somatikk, psykisk helse, rus, tenester for utviklingshemma og personar med samansette tilstander i alle aldersgrupper, innan ulike sektorar og tenestenivå.

Kulturuken 19.-23. oktober: Kreativ kulturuke i psykiatrien

Tue, 15 Jun 2010 13:07:40

I en uke får pasienter, ansatte og publikum sjansen til å nyte kunst og kultur både som tilskuere og deltakere ved Bjørgvin DPS på Tertnes.

Musikk er et viktig tema for Kulturuka 2009.

– Årets fokus er billedkunst, men her er også andre godbiter som dokumentarfilmen om multikunsteren Daniel Johnston, sier arrangør Hans Marius Solevåg.

Les programmet her

Det er fjerde året Bjørgvin DPS arrangerer Kulturuken. Målet i år er som tidligere; å gi brukere av psykisk helsevern en arena til opplevelse og uttrykk gjennom kunst og kultur.

– Uken er proppfull av flotte kulturopplevelser. Hver dag er det musikk-kafé og filmfremvisning. Tirsdag er det rytmeverksted og onsdag er det maleverksted. Kunstutstillingen består av bidrag fra Amalie Skrams hus og Bjørgvin DPS. Årets hovedutstiller er Geir Lillemark, sier Solevåg.

Nytt av i år er "Vinyl-kafé". Ta med deg yndlings-LPen din og kom.

– Ellers må jeg få anbefale dokumentarfilmen om multikunstneren Daniel Johnston som gjennom hele livet har slitt med psykoser. Han produserer både bilder og musikk, og har inspirert kjente popgrupper som REM og Nirvana. For tiden er Johnston i turné i Europa. Denne filmen er et "must", sier Solevåg.

– Vi gleder oss veldig. Alle som har interesse av kunst, kultur og psykisk helse er velkommen, sier Solevåg.

Gratis hjelp for å finne fram i helsetenesta

Tue, 12 Oct 2010 14:29:41

Dersom du opplever at det er vanskeleg å orientere deg i sjukehussystemet, kan du ringje Pasienthjelparen i Helse Vest på gratis telefon 800 41 005. I tillegg kan du ringje Fritt sjukehusval på 800 41 004 for å orientere deg om ventelister.

Pasienthjelpar Liv Torunn Rundhovde hjelper pasientar, pårørande, legar og sjukehus i Helse Vest om korleis dei kan finne fram i eit til tider uoversiktleg og komplisert system.

I tillegg til å hjelpe til med den praktiske gjennomføringa når du vil velje sjukehus, kan ho blant anna gi informasjon om ventetider, hjelpe med å forstå brev motteke frå sjukehuset, informere om pasientrettar, transport, fristar og fristbrot.

Kortare ventetid - betre service
I snart to år har Liv Torunn Rundhovde, som er sjukepleiar, svart på praktiske spørsmål og gitt råd og rettleiing til pasientar. Berre i 2008 fekk over 2300 personar svar frå Liv Torunn.

Fritt sjukehusval
Som pasient har du i Noreg rett til fritt sjukehusval. Det betyr at du fritt kan velje å bli behandla ved eit anna sjukehus. Pasienthjelparen kan ikkje gi pasientane høgare prioritering i sjukehuskøen dei står i, men ho kan undersøkje om andre har kortare ventetid slik at du kan få behandling raskare.

Kontaktinformasjon Pasienthjelparen i Helse Vest:
Gratis telefon 800 41 005 kl 08-15 på yrkedagar
E-post: pasienthjelp@pasienthjelp.no

Kontaktinformasjon Fritt sjukehusval (i regi av Helsedirektoratet):
Gratis telefon: 800 41 004 kl 08-15 på yrkedagar
Nettside: www.frittsykehusvalg.no

Utnemnt Ridder

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 18:34:23

Fredag 16. oktober vart dr.med. Bjarne Magnus Iversen, overlege ved Medisinsk avdeling og professor ved Universitetet i Bergen, utnemnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Ridder av 1. klasse: dr.med. Bjarne Magnus Iversen. Foto: Anette Hellstrøm

Stuene på Ingebjørg Hotell bada i haustsol, og var fylt til randen av feststemte menneske da fylkesmann Svein Alsaker overrekte den prestisjefulle ordenen.

– Mange har god grunn til å takke deg for din pionerinnsats. Dette er ein god dag både for institusjonen, universitetet og for hovudmannen sjølv, påpeika fylkesmannen.

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden blir tildelt som "belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten". Kongen har i si vurdering lagt vesentleg vekt på Iversens betydelege innsats innan norsk medisin.

– Etter ei lang og svært produktiv karriere finn vi mange spor etter deg innanfor forsking og i den kliniske verda, understreka administrerande direktør for Haukeland universitetssjukehus Stener Kvinnsland.

Banebrytande arbeid
Bjarne Magnus Iversen er cand.med. frå Universitetet i Bergen 1968 og dr.med. frå same universitet i 1981. Han byrja si spesialisering i indremedisin ved Haukeland sjukehus i 1971, og vart overlege/spesialist i nyresjukdommar ved same sjukehus i 1980. Dette er ei stilling han framleis innehar. I 1988 vart Iversen professor II i indremedisin ved Universitet i Bergen, og har sida 1999 vært professor I på same stad.

Iversen har vore ein brubyggjar mellom klinisk og meir eksperimentell og grunnleggande forsking innan nyresjukdommar. I tillegg til dette har han hatt oppdrag som forskar og lege ved University of North Carolina i USA og han har også de seinare år arbeida med eit større prosjekt i Tanzania.

Bjarne Iversen tok initiativ til, oppretta og organiserte Det norske nyrebiopsiregisteret i 1988. Han har heile tida vært den drivande krafta og er leiar ved det internasjonalt anerkjende registeret som ligg på Haukeland universitetssjukehus.

Ifølge dei som har anbefalt tildelinga blir Iversen karakterisert som "ubestridt landets fremste forsker innen klinisk orientert, målrettet basalforskning i nyremedisin".

Statsbudsjett 2010: Meir pengar til sjukehusa

Hilde Sander Meling — Tue, 25 May 2010 18:39:38

Ifølgje statsbudsjettet som vart lagt fram i dag, 13. oktober, skal fleire pasientar få behandling og ventetidene skal reduserast. – Positivt, seier administrerande direktør Stener Kvinnsland.

Administrerande direktør ved Haukeland universitetssjukehus, Stener Kvinnsland.

Det samla budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er på 128,7 milliardar kroner. Både sjukehusøkonomien, rusfeltet og samhandlings-reforma er blant områda som ein føreslår å styrkje i forhold til saldert budsjett 2009.

I ei pressemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet heiter det at sjukehusøkonomien vert styrkt med 1 452 millionar kroner (inkludert 42 frå rusplan), rusfeltet vert styrkt med 150 millionar kroner og ein føreslår å styrkje samhandlings-reforma med 273 millionar kroner.

– Med auken på 1 452 millionar kroner i år, har sjukehusøkonomien hatt ei reell vekst på 8,3 milliardar kroner sidan den raudgrøne regjeringa overtok. Dette har bidrege til at langt fleire pasientar får behandling, seier Bjarne Håkon Hanssen i ei pressemelding frå HOD.

– Det er veldig positivt at dei siste skeivfordelingane vert retta opp som varsla, og at statsbudsjettet legg opp til aktivitetsvekst i pasientbehandlinga, seier administrerande direktør ved Haukeland universitetssjukehus, Stener Kvinnsland.

Satsar på rus
Regjeringa vil styrkje rusfeltet med ei særskilt løyving på 150 millionar kroner. Dermed er rusfeltet, gjennom opptrappingsplanen, styrkt med 835 millionar kroner i perioden 2006 – 2010. Planen har 147 tiltak innan førebygging, behandling, rehabilitering, forsking og kompetansebygging.

– Rusavhengige fekk vanlege pasientrettar i 2004, men desse pasientane har ikkje vorte behandla på same linje som andre pasientar innan somatikken og psykiatrien. Det er derfor viktig å halde fast på prioriteringa av denne pasientgruppa i åra som kjem. I Helse Bergen er vi godt i gang med arbeidet. Det er laga ein overordna rusplan og vi har oppretta ei eiga avdeling for rusmedisin på linje med alle andre avdelingar i sjukehuset. Tildelinga frå regjeringa er derfor viktig, sjølv om eg skulle ønskje at satsinga hadde vore enda meir styrkt, fortel Stener Kvinnsland

Samhandlingsreforma
For å sikre betre koordinerte helse- og omsorgstenester og auka innsats for å førebyggje og redusera sjukdom, har regjeringa lagt fram St. meld. Nr 47 (1008 – 2009) Samhandlingsreforma.
Regjeringa føreslår ei styrking av midlar til oppfølging av samhandlingsreforma på 273 millionar kroner i 2010,der mesteparten av dette går til kommunane.

– Eg er glad det blir satsa på samhandling. Sjølv om mesteparten av pengesekken går til kommunesektoren, vil det avhjelpe sjukehuset at det vert fleire omsorgsplassar i kommunen, seier Kvinnsland.

Budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet.

Ny metode for hjerteblokking

Anette Hellstrøm — Tue, 08 Jun 2010 17:53:42

Hjerteavdelinga på Haukeland er ein av få stader i Europa som gjer bruk av ny teknikk for å behandle umoglege hjerteårar.

Konsentrert: Slik ser det ut når overlege Vegard Tuseth blokker ut tette hjerteårer. Foto: Anette Hellstrøm

– Ved å gå inn "bakvegen" (retrograd) frå ei frisk hjerteåre, kan vi opne attgrodde hjerteårer som vi tidlegare ikkje nådde, seier overlege Vegard Tuseth om teknikken Retrograd PCI (opning av tette hjarteårar).

Sidan 2007 har det blitt gjennomført ti slike operasjonar ved Haukeland. 6. oktober i år arrangerte avdelinga eit nordisk møte der denne teknikken ble vist fram med direkte overføring frå hjertekateteriseringslaben til møtelokalet, der spesialistar frå fleire land var samla.

– Metoden krev ein spesiell teknikk, avansert utstyr og sjølvsagt ein grundig og påpasseleg operatør. På Haukeland har vi både utstyret og kompetansen som skal til for å utføre slike operasjonar, understrekar Tuseth som arbeider ved Hjerteavdelinga sin seksjon for hjerteintervensjon (HINT).

Retrograd PCI: Her ser du eit kateter i høgre hjerteåre og eit i venstre. Det er ikkje mogleg å opne den tette åra frå venstre hjerteåre. Ein tynn ledtråd frå kateteret i høgre hjerteåre blir dermed ført inn i sjølve åra, via hjerteskilleveggen, og til slutt, inn i venstre hjerteåre. Ledetråden frå høgre hjertåre er ført gjennom saman med eit manuelt miniatyrborr.

Med dette har ein opna opp eit tett parti i den venstre åra (via bakvegen). Ein kan deretter gjennomføre opning av den viktige åra med blokking og stentinnlegging med vanleg teknikk.

Skånsam behandling
Hjarte- og karsjukdommar er framleis den vanlegaste dødsårsaka i Noreg. Dei siste tiåra har utviklinga i medisinsk teknologi ført til omfattande endringer i behandlingsmetodane. Avansert bildeteknologi, kombinert med instrumentutvikling, har gitt stor framgang i bruk av kateterbaserte teknikkar.

Kvart år kan ca 1500 pasientar på Haukeland følgje med når tette årer i hjartet blir "blokka" ut. Pasientane er vakne under heile behandlinga.

– Nå er det slik at stadig fleire blir blokka ut i staden for operert, noko som gir ein heilt annen og meir skånsam behandling. Ved å innføre ei sonde i blodårene kan vi få lokalisert dei farlege innsnevringane. Vidare kan vi føre inn utstyr gjennom sonden som kan utvide årane og medverke til å reparere skaden, seier Tuseth.

Mindre traumatisk
Behandlinga blir utført gjennom eit tynt rør, eit kateter, som blir ført frå pulsåra ved handleddet eller frå lysken opp til hjartet. Gjennom kateteret føres ballong og stent (eit metallgitter forma som ein sylinder) inn i kransåra som skal behandlast.

Ei PCI-behandling er over på nokre timar, og pasientane er som regel fort tilbake på beina. Mange begynner i jobb allereie få dagar etter behandlinga.

– Ikkje alle åreforsnevringar egnar seg for PCI- eller Retrograd PCI-behandling. Viss forsnevringane ikkje ligger til rette for blokking, blir det som regel anbefalt operasjon, seier Tuseth.

Ikkje svart etter hjerteinfarkt

Silje Midttun — Tue, 25 May 2010 18:57:31

Majoriteten av kvinner som går gjennom eit hjerteinfarkt, klarer også å sjå positive konsekvensar av den alvorlege hendinga.

Tone M. Norekvål ved Hjerteavdelinga disputerer 16. oktober.

Heile 65 prosent av kvinner som får hjerteinfarkt, seier at det også har ført med seg positive sider. Det er særleg fire erfaringar kvinnene trekker fram. Mange ser livet i eit nytt perspektiv og set meir pris på familie og vener og dei små tinga, dei omprioriterer kva som verkeleg er viktig og blir flinkare til å nyta livet.

Tar vare på seg sjølv
For dei som har følt seg dårlege over lang tid før infarktet, er det ein stor letnad å få ein diagnose, behandling, pleie og omsorg. Det er ei god oppleving å få helsetenester og å bli betre. Ein annan positiv konsekvens av hjerteinfarkt er livsstilsendringar som fysisk aktivitet, kosthaldsendringar og røykekutt. Til slutt blir mange kvinner mykje flinkare til å ta vare på seg sjølve og lytta til sine eigne behov.

Vanlegaste dødsårsaka
Dette viser det ferske doktorgradsarbeidet til stipendiat Tone M. Norekvål ved Hjerteavdelinga på Haukeland universitetssjukehus. Ferske europeiske tal fortel at koronar hjertesjukdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) framleis er den vanlegaste dødsårsaka både blant kvinner (22%) og menn (21%). Menn og kvinner har så og seia lik risiko for å utvikla hjerte-kar-sjukdom, men kvinner er ti år eldre enn menn når sjukdommen debuterer. Risikoen aukar markant etter overgangsalderen.

Følgt hjertekvinner i ti år
Grunna førebygging og betre behandlingsmetodar, har talet på dei som overlever infarkt auka drastisk. Dermed er det mange som i dag skal leva med hjertesjukdommen sin. Med dette utgangspunktet har Norekvål i sin studie hatt fokus på livskvalitet. I ti år har ho følgt 145 kvinner mellom 62 og 80 år som har gjennomgått hjerteinfarkt. Då ho starta studien i 1998 fanst det berre to andre publiserte studiar om positiv vinkling på hjerteinfarkt. Begge var gjort på menn. I dag er det mykje større fokus på positive sider ved alvorleg sjukdom, særleg innanfor kreftomsorga.

Finna styrke og moglegheiter
- Likevel kom det svært overraskande på meg at så mange som 65 prosent svara at hjerteinfarktet hadde ført med seg noko positivt. Dei har ei meir eller mindre samtidig oppleving av å vera engstelege og nedfor og å ha det bra og vera optimistiske. Men studien viser også at 35 prosent ikkje ser noko positivt av å ha gjennomgått hjerteinfarktet. Me skal sjølvsagt ikkje gløyma det, seier Norekvål.

Yngre og oftare reinnlagt
To faktorar skil kvinnene som berre såg negative sider ved hjarteinfarktet frå dei som også kunne sjå positive sider. Dei som utelukkande såg negativt på infarktet var yngre og oftare reinnlagt på sjukehus med til dømes brystsmerter.
Norekvål meiner denne studien viser kor viktig det er at helsepersonell ikkje berre konsentrerer seg om det som er negativt etter eit infarkt.

Fokusera på mogelegheitar
- Nesten to tredeler av pasientane ser positive sider etter eit hjarteinfarkt. Det er noko me som helsepersonell bør ta med oss i kommunikasjonen med pasientane. Jobben vår handlar i stor grad om problema og hindringane pasientane opplever, men ved å også fokusera på moglegheiter og å hjelpa desse kvinnene til finna fram til styrke og ressursar, kan me gjera dei betre i stand til å takla utfordringane som følgjer med alvorleg sjukdom, seier Tone M. Norekvål, som disputerer ved Universitetet i Bergen fredag 16. oktober.

Mange barn og unge har søvnproblem

Anette Hellstrøm — Tue, 25 May 2010 19:02:59

Ein ny artikkel innan søvnforsking viser at så mange som 25 til 40 prosent av barn og unge lider av søvnproblem.

– Forskinga på området er relativt ny og lite kjent, men søvnproblem hos barn og ungdom er både utbredt og underdiagnostisert, seier Eli Sørensen, overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Helse Bergen.

Ho er forfattaren bak artikkelen "Søvnforstyrrelser blant barn og unge", som 8. oktober vart publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening.

– Søvnsjukdommar kan føre til alvorlege komplikasjonar for barna si helse og skulegang, både på kort og lang sikt, seier Sørensen.

Alvorlege komplikasjonar
Dei aller fleste søvnproblem er forbigåande, men kan også vare i mange år. Årsaka til søvnproblem hos barn og ungdom er, ifølge Sørensen, samansette. Nokon er i tråd med individuell utvikling eller livsvanar, andre med miljø.

Mange av barna og ungdommane med søvnsjukdommar har psykososiale problem, emosjonelle vanskar, åtferdsproblem og eit vanskelig forhold til foreldre og skule.

Undersøkingar viser også at personar i aldersgruppa 16–29 år, oftare enn andre er innblanda i ulykker som skyldast at dei har sovna bak rattet. Risikoen for overvekt ser også ut til å auke, sjølv med berre litt for lite søvn over tid.

Lærevanskar og dårlige karakterar i skulen er heller ikkje uvanlig. Særskilt ser det ut til at for lite søvn påverkar konsentrasjon og hukommelse.

Søvnrutinar
Ifølge Sørensen kan kunnskap om søvn, døgnrytme, og positive rutinar førebyggje søvnforstyrringar, og inngår i behandlinga av alle typar søvnsjukdommar.

Søvn og døgnrytme utviklar seg heile livet. Mange ungdommar er trøytte fordi dei får for lite søvn i forhold til behovet dei eigentlig har. Sørensen legg vekt på at foreldra tidleg må komme på bana med å etablere gode søvnrutinar.

ReHabiliteringsveka 2009

Anette Hellstrøm — Tue, 24 Aug 2010 12:16:47

For tredje år på rad blir den nasjonale ReHabiliteringsveka arrangert. Arrangementet går av stabelen 19.-23. oktober.

God samhandling er habilitering og rehabilitering i praksis. Foto: Colourbox.com

Årets veke handlar om å synleggjere korleis samhandling i og utanfor helsetenesta ligger til grunn for god habilitering og rehabilitering.

– Brukarane er ofte avhengige av tenester frå mange aktørar og sektorar. Desse tenestene blir i dag oppfatta som fragmenterte og ukoordinerte, så det er viktig for oss å få temaet på dagsorden, seier Merethe Harkestad Boge, rådgjevar i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest.

Målet med veka er å skape auka merksemd kring habilitering og rehabilitering i helse- og sosialtenesta, hos pasient- og brukarorganisasjonar og i utdannings- og arbeidslivet.

Målgruppa er først og fremst primær og spesialisthelsetenesta, NAV og andre som tek beslutningar til dømes politikarar.

Nasjonalt samarbeid
ReHabiliteringsveka blir arrangert i samarbeid mellom helse- og omsorgstenestene nasjonalt, regionalt og lokalt, samt brukarorganisasjonar og samarbeidspartnarar. Dei koordinerande einingane for habilitering og rehabilitering i kvar helseregion er saman med Helsedirektoratet initiativtakarar og pådrivarar for arrangementa.

I Helse Vest har Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering funksjon som regional koordinerande eining.

Felles arrangement
ReHabiliteringsveka består av ulike typar arrangement og markeringar over heile landet. Nytt av året for region Vest, er at ein satsar på eit felles arrangement for å binde regionane saman.

– Helse Vest sitt hovudarrangement vil vere fagseminaret "1-2-3 samhandling". Dette skjer i samarbeid med de nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemningar. Her kjem det til å vere innlegg frå ressurspersonar innan ulike fagområde. Både habilitering og rehabiliteringsområde blir dekt, seier Boge.

Tidspunkt:
19. oktober kl 09.30

Kurssted:
Bygg for Biologiske Basalfag (BBB), auditorium 2. Jonas Lies vei 91 (like ved Haukeland universitetssjukehus).

Kursavgift:
Gratis

Påmeldingfrist:
9. oktober
Send påmelding til: merethe.h.boge@helse-bergen.no

Genfeil årsak til augesjukdom

Anette Hellstrøm — Tue, 01 Jun 2010 20:33:03

Cecilie Bredrup (36) presenterer i doktorgradavhandlinga si årsaka bak augesjukdommen medfødt stromal hornhinnedystrofi. Årsaka til sjukdommen har fram til no ikkje vore kjent.

Oppsiktsvekkjande funn: Overlege ved Augeavdelinga, Cecilie Bredrup, er ein del av ei forskningsgruppe som har funne årsaka til medfødd stromal hornhinnedystrofi.Foto: Anette Hellstrøm

I eit samarbeidsprosjekt mellom Augeavdelinga, Senter for Medisinsk Genetikk og Molekylærmedisin på Haukeland og Institutt for klinisk medisin ved UiB, har Bredrup over lengre tid studert ein familie med ei sjeldan form for hornhinnedystrofi. Berre 4 familiar i verden er registrert med denne augesjukdommen, som er kjenneteikna ved at den midtre delen av hornhinna er uklar.

Resultatet av studia vart presentert 18. September, da ho disputerte med avhandlinga "Clinical and molecular aspects of congenital hereditary eye disease".

- Vi har funne ut at denne sjukdommen er forårsaka av ein mutasjon i genet som kodar for Decorin. Decorin er eit protein som er involvert i hornhinna si oppbygging, seier Bredrup.

Ho forklarar vidare at det endra proteinet er kortare enn vanleg, og har ein tendens til å klumpe seg.

- I hornhinner med denne sjukdommen finns område med opphoping av decorin. Dette forstyrrar hornhinna si struktur, og gjer den uklar.

Kvit hinne: Opphoping av proteinet Decorin gjer hornhinna kvit (foto: Cecilie Bredrup).

Eit komplisert organ
For å kunne sjå tydeleg må hornhinna ha jamn struktur, rett krumming og vere klar. Om dette ikkje er på plass, vil bilete som treffer netthinna være slørete og forvridd, og i verste fall vil pasienten vere tilnærma blind.

- Auga er eit komplisert organ. Små forstyrringar kan gje store effektar, seier Bredrup.

Arvelege augesjukdommar er ei hyppig årsak til synshemming hos barn og unge. Avhandlinga til Bredrup omhandlar også to andre augesjukdommar. Ei familiær form for nystagmus ("urolige øyne") og Pierson syndrom.

- Ved å studere mutasjonar i genar, og endringar som det medfører på proteinnivå, får vi innsikt i korleis desse sjukdommane oppstår. Vidare får vi auka forståing for den naturlege utviklinga til auga.

Prosjektet blei styrt av Professor Eyvind Rødahl, Professor Helge Boman, og Porfessor Per Knappskog.

Cecilie Bredrup har frå 2001 jobba som lege ved Augeavdelinga på Haukeland. Frå 2003 har ho i tillegg vore stipendiat ved Institutt for klinisk medisin (UiB).

Jordmor på rett plass

Linda Hilland — Thu, 10 Jun 2010 10:22:44

Det var mykje offentleg merksemd og legestanden var ikkje særleg begeistra då jordmor Britt Eide vart tilsett som avdelingsleiar ved Kvinneklinikken i 2002. Åtte år har gått. I dag vert den avtroppande leiaren hylla med symposium.

- Det er morosamt å tenke på at det blei fødd over 40.000 barn i den perioden eg var klinikkdirektør, seier Britt Eide. Ho gler seg til dagens symposium, men veit ikkje heilt kva kollegaene ved Kvinneklinikken har stelt i stand. Foto: Ole-Christian Amundsen

Tilsettinga på Kvinneklinikken den gongen vart ein prøveklut for leiarreforma på sjukehus. "Jordmor på feil plass" og "Legeopprør" var blant tittelpoenga i media, og det vart ein tøff start for Eide.

Ein pioner
- Eg var ein av dei første ikkje-medisinske leiarane på dette nivået i spesialisthelsetenesta, i ei tid med store endringar i leiarstrukturen. Slik sett var eg kanskje ein pioner. Men dette er historie no, og det er neppe nokon sjukepleiar eller jordmor som kjem til å oppleve denne problemstillinga ved liknande tilsettingar, seier ho og smiler.

Etter eit godt halvår roa debatten seg, og i tida som leiar etter dette har ikkje denne saka vore noko tema for jordmor Eide.

- Det er ikkje derfor eg no sluttar. Eg har hatt åtte flotte år som sjef på KK. Men eg meiner prinsipielt at ein ikkje bør sitte for lenge i slike stillingar. Å vere klinikkdirektør er ei svært krevjande stilling. Det har vore ein vanskeleg avgjerd og det er sjølvsagt vemodig, men eg meiner det er riktig å slutte no.

Stolt over klinikken
Eide skryt av dei som jobbar ved klinikken og alt dei har fått til dei siste åra.

– Omstilling og nedbemanning gjer at det er nesten 40 færre tilsette ved KK enn for nokre år sidan. Likevel aukar aktiviteten og fødselstala har stige med 8 prosent dei siste åra. Vi har gode medisinske resultat. Dessutan er eg veldig stolt over all fagleg og vitskapeleg aktivitet som føregår på klinikken. Stor forskingsaktivitet og mange som tek doktorgrad har gjort KK til ein enno meir attraktiv arbeidsplass, fortel Eide.

Tar betre vare på dei fødande
Ein av dei viktigaste sakene ho jobba med som klinikkdirektør var "Nye KK" modernisering og ombygging av huset frå 1926.

– Eg er svært oppteken av at dette prosjektet må bli fullført i nær framtid. Ei ny organisering av fødeseksjonen, brote ned i fire mindre kombinerte føde/barseleiningar, vil gje dei fødande eit betre tilbod, fortel Eide engasjert.

– Noreg er flinke å leggje til rette for fødande når det gjeld permisjonsrettar. Det er vel og bra, men det er også svært viktig at der er nok ressursar til gje hjelp og omsorg i den korte tida dei er innlagte i sjukehuset. Sjølv om du har ein normal fødsel og får eit friskt barn, har du behov for hjelp. Denne korte perioden rundt fødsel bør oppvurderast, og det er det vi prøver å få til med "Nye KK".

Oppgradering av Gynekologisk seksjon
- Etter at "Nye KK" er fullført vil vi også ha fått ei oppgradering av Gynekologisk seksjon, noko som vil kome våre aller sjukaste pasientar til gode. I fjor vart Gynekologisk kreftavdeling Noreg sin første utdanningsinstitusjon for behandling av gynekologisk kreft. (ESGO-akkreditert) . I år har dei første gynekologiske pasientane blitt operert på daVinci roboten.

Fødslar i Malawi
At Eide sluttar som klinikkdirektør betyr ikkje at ho sluttar å bry seg om helsa til fødande kvinner og born.

– Eg har vore engasjert i dette faget heilt sidan midten av 70-tallet, fortel Eide. Både som forbundsleiar i Den Norske Jordmorforening, prosjektkoordinator i Helsedirektoratet, som folkevald og som høgskulelærar.

Akkurat no sit ho på eit lite kontor i 3. etasje ved Gamle medisin B med eit stort kart over Afrika hengande på veggen.

– Eg kjem til å følgje opp dei internasjonale mor/barn-prosjekta til Haukeland. Ho er allereie engasjert i sjukehuset sitt mødrehelseprosjekt i Malawi, og håper at Haukeland kan få til tilsvarande prosjekt ved andre sjukehus i Afrika.

No jobbar Britt Eide med internasjonale mor/barn-prosjekta som Haukeland har i Afrika. Foto: Ole-Christian Amundsen

Jordmødrer reddar liv
– Tenk at det døyr over 500.000 gravide og fødande kvinner i verda kvar år. At kvinner må setje sitt eige liv til for å gje liv, når det med enkle midlar kunne vore unngått, er ein ufatteleg tragedie. For å teikne eit bilete av situasjonen. Det er som om det kvart døgn året rundt, skulle ha styrta tre fulle jumbojet. Alle døyr. Utan noko særleg mediemerksemd.

Eide fortel at ein med kompetente og tilstrekkeleg mange jordmødrer kan forhindre dei fleste av dødsfalla.

– Eg får mykje energi av å jobbe med desse prosjekta. Det betyr mykje og gjer verkeleg meining i kvardagen.

I tilegg jobbar Eide med planar for heilskapeleg fødsels- og barselomsorg i helseregion vest i Noreg i samarbeid med alle kommunane i Helse Vest.

Brenn for fagfeltet
Stillinga som klinikkdirektør skal utlysast i desse dagar, og Eide sitt råd til den komande leiaren er: - Du må like å vere leiar og ha stor glede over å ha og ta ansvar. Og sist men ikkje minst. Du må brenne for fagfeltet, seier Eide og smiler.

Britt Eide slutta som klinikkdirektør 14. april. Ingrid Johanne Garnes er no konstituert klinikkdirektør ved Kvinneklinkken.

Psykologistudentar korter ventelistene

Linda Hilland — Thu, 03 Jun 2010 20:50:46

Helse Bergen stiller med rettleiarar og pasientar, medan langkomne psykologistudentar ved Universitetet i Bergen får klinisk erfaring. – Eit positivt samarbeid som gjer at fleire psykisk sjuke får hjelp, fortel rådgivar Geir Lien i Psykiatrisk divisjon.

Samarbeidsavtalen går ut på at pasientar som står på venteliste for rett til annan helsehjelp i psykiatrien i Helse Bergen, kan få tilbod om behandling ved poliklinikkane på Institutt for klinisk psykologi ved UiB.

På den måten får studentar i profesjonsstudiet psykologi verdifull klinisk erfaring. Dette skjer i samarbeid med rettleiarar som til dagleg jobbar som psykologar i Helse Bergen.

Illustrasjonsfoto: Colorbox.

Auka rekruttering
- Vi har hatt denne avtalen med UiB i snart eit år og erfaringane våre er udelt positive. Samarbeidet har mange gode sider: Fleire psykisk sjuke barn får hjelp, psykologane våre får eit tettare band til aktuelle forskingsmiljø, samstundes som vi trur at samarbeidet vil føre til auka rekruttering av psykologar til sjukehuset, fortel avdelingsleiar Liv-Åse Dypdal ved Klinikk psykisk helse for barn og unge (PBU).

Frivillig tilbod til pasientane
Dypdal seier at det er frivillig om pasientane vil nytte seg av tilbodet ved UiB. Ikkje alle pasientar får eit slikt tilbod, og ikkje alle vil ta i mot.

- Samarbeidet mellom sjukehuset og instituttet er tett. Dersom det viser seg at pasienten er alvorleg psykisk sjuk, er vegen tilbake til sjukehuset kort, fortel Dypdal.

Energigivande å vere rettleiar
Å vere rettleiar er energigivande. Studentane er veldig engasjerte og oppteken av å gjere sitt aller beste som behandlar. Pasientane som får hjelp hos oss har mindre omfattande problem, og det er saker som det er greitt å rettleie studentane i, seier psykologspesialist Bodil Søvde ved BUP Åsane.

Fakta:

- Dei tre poliklinikkane ved Institutt for klinisk psykologi har til saman 4000 pasient- konsultasjonar årleg.

- 108 psykologstudentar jobbar dagleg på poliklinikkane i samarbeid med rettleiarar frå Helse Bergen. Praksis skjer de siste semestra i psykologstudiet.

- 72 studentar er kvart år ferdig utdanna psykologar innan profesjonsstudiet i psykologi.

- Klinikkane legg stor vekt på kvalitetskrav og teieplikt. Teieplikta, som er fastsett ved lov, gjeld studentane så vel som alle tilsette ved klinikkane.

- Rettleiingsarbeidet for psykologane er knytt til opplærling i metodikk for undersøking og psykologisk behandling anten for barn eller unge og vaksne/eldre med psykiske lidingar.

Ho synes poliklinikken ved UiB er flink velje ut varierte saker som passar til studentane. Søvde har vore rettleiar i 3 semester og hennar første studentar er ferdigutdanna no til sommaren.

Lyst ut fleire rettleiarstillingar
Foreløpig er det fire psykologar som jobbar som rettleiarar ved Poliklinikken for barn ved UiB. No vert samarbeidet utvida til å gjelde både barn, vaksne og eldre med psykiske vanskar.

- Fakultetet er svært glad for samarbeidet, og har no lyst ut fleire stillingar som universitetslektor II (klinisk rettleiing) både ved poliklinikken for unge og vaksne, og ved poliklinikk for vaksne og eldre, fortel dekana Gerd Kvale ved Det psykologiske fakultet.

Kvale påpeiker at det å få pasientar frå sjukehuset gir studentane ei erfaring som gjer at dei raskare kan ta sjølvstendig behandlingsansvar som ferdigutdanna psykologar.

Pasientane er fornøgd
Helge Holgersen, klinikkleiar ved Poliklinikk for barn ved UiB, har gode erfaringar med ordninga. – Pasientane er fornøgd med kvaliteten på behandlinga og oppfølginga dei får.

Og studentane får ein variert og meir krevjande praksis då dei får behandla pasientar med ulike lidingar som til dømes angst, fobi og hyperaktivitet. Pasientar med omfattande psykiske vanskar vert behandla på sjukehuset.

Nytt ADHD-gen funnet

Tue, 01 Jun 2010 20:59:27

Eit gen forbundet med verknanden av edderkoppgift kan føre forskarar nærmare ei løsning på ADHD-gåta. Internasjonale nevroforskere er samla i Bergen denne veka.

Les meir om forskingsprosjektet til Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Mekling pågår fortsatt

Linda Hilland — Tue, 01 Jun 2010 21:01:38

Meklingen mellom Spekter (Helseforetakene) og UNIO pågår no på overtid. Det betyr at alle tilsette skal møte på jobb som vanleg. Sjukehuset har normal drift.

For meir om streiken, sjå sidene til spekter.no og unio.no.

Styrka kompetanse på tvers av kontinenta

Anette Hellstrøm — Tue, 06 Jul 2010 14:36:03

– Vi ser fram til eit godt og langvarig samarbeid, sa administrerande direktør Stener Kvinnsland då han signerte papira som gjer Mnazi Mmoja Hospital i Zanzibar til Haukeland universitetssjukehus sitt nye partnarsjukehus.

Administrerande direktør Stener Kvinnsland og sjukehusdirektør Dr. Jamala gler seg begge til å starte samarbeidet på tvers av kontinenta.

I januar vedtok styret i Helse Bergen ein ny strategi for internasjonalt samarbeid. Hovudmåla er å betre pasientbehandling ved partnarsjukehusa gjennom auka kompetanse, utvikling, kapasitet og infrastruktur.

Fakta
Mnazi Mmoja Hospital (MMH) er det største sjukehuset på Zanzibar med 500 senger.

Sjukehuset er direkte underlagt helsestyresmaktene på Zanzibar.

MMH er eit tilvisningssjukehus for befolkninga på øyene Zanzibar og Pemba Islands (ca. 1,2 mill innbyggarar) og utdannar ei rekkje typar helsepersonell.

– Dette skal vi klare gjennom eit langsiktig og likeverdig samarbeid med våre partnarar, og ein brei involvering frå heile sjukehuset, forklarer Jon Wigum Dahl, direktør ved Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS). Den sjølvfinansierande avdelinga har sidan 2003 jobba aktivt med prosjekter i fleire utviklingsland.

Tett program
Psykiatrisk klinikk, Akuttmottaket, Augeavdelinga og Barneklinikken er berre nokre av plassane som sjukehusdirektør Dr. Jamala frå Mnazi Mmoja Hospital har avlagt besøkt denne veka. Sjølv er han umåteleg glad over mottakinga han har fått;

– Dette har vore ei svært vellukka tur. Absolutt alle som eg har treft har vore interessert i å snakke om korleis vi skal samarbeide, og kva for utfordringar vi har på sjukehuset i Zanzibar.

Det var Mnazi Mmoja Hospital sjølv som kontakta Haukeland med ønskje om samarbeid innan ein rekkje område. Dr. Jamala er ikkje eit sekund i tvil om kva samarbeidet med Haukeland medfører.

– Personell frå Haukeland som hospiterer hos oss vil ikkje berre bidra til kompetansebygging lokalt, men også avhjelpe den akutte personellkrisa ved sjukehusa, forklarar han.

Visste du at AIS:

Vart oppretta i 2003.

Har gitt administrativ støtte til meir enn 100 tilsette som har delteke i internasjonalt helsearbeid i regi av Haukeland universitetssjukehus.

Har så langt vore finansiert utelukkande gjennom inntekter frå eksternfinansierte prosjekt og har dei siste fem åra hatt ei gjennomsnittleg omsetjing på ca 25 mill NOK/år.

Stor nytteverdi
Det er ikkje berre Dr. Jamala som ser fordelar med kontaktar på tvers av landegrensene.

– Vi veit frå tidlegare erfaring at helsepersonell frå begge land har stort fagleg utbytte av samarbeidet. Arbeid ute opnar opp for nye faglege utfordringar og auka volumtrening, så det er ikkje urimeleg å seie at internasjonalt engasjement ikkje berre betrar helsetenestene hos våre partnarinstitusjonar i utlandet, men bidrar også til å betre helsetenestene for våre eigne pasientar, seier Wigum Dahl.

Prosjekt i fleire land
Sjølv om det meste av det internasjonale helsearbeidet til Haukeland er konsentrert til nokre få land i Afrika, har Avdeling for internasjonalt samarbeid også prosjekt i andre land, mellom anna Russland, India og Sudan.

Streik i Helse Bergen frå fredag 28.mai

Tue, 01 Jun 2010 21:19:18

I alt 142 tilsette i Helse Bergen er i streik frå klokka 06.00 fredag. Dei som er omfatta av streiken er sjukepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, sosionomar og pedagogar.

Det kom streikevarsel for i alt 142 tilsette. Nokre av desse er tilsette fleire stader, slik at det i alt omfatta 167 tilsettingsforhold.

Det blei søkt om dispensasjon for 41 tilsette, UNIO har innvilga eit fåtall av desse, og utelukkende for 27. mai.

Personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide seier føretaket no vil vurdere korleis ein skal håndtere situasjonen. - Vi søkte dispensasjon fordi vi meinte uttak av desse medarbeidarane ville kunne sette liv og helse i fare.

Det vil bli gjort fortløpande vurderingar om det er nødvendig å søke dispensasjon for fleire av dei streikande.

For meir om streiken, sjå sidene til www.spekter.no og www.unio.no

Pasientar skal møte som planlagt

Tue, 01 Jun 2010 21:20:46

pasientar har ringt og lurt på kva for konsekvensar streiken i sykehuset får og lurer på om dei skal møte opp til den timen dei har fått. Alle pasientar skal møte som planlagt med mindre dei personleg har fått beskjed om noko anna.

Statusrapport streiken

Tue, 01 Jun 2010 21:22:05

Føretaksleiinga vurderer at første dag av streiken ikkje vil medføre fare for liv og helse. Situasjonen blir vurdert fortløpande.

Helse Bergen har mottatt streikevarsel 142 arbeidstakarar fordelt på 161 tilsetjingsforhold.

Føretaket har 26. mai bedt om dispensasjon for 41 arbeidstakarar. Av disse er enkelte innvilga, men berre for datoen 27. mai.

Streiken vil ha konsekvensar for pasientbehandling, og vil på generelt grunnlag føre til lågare aktivitet, noko som vil gi auke i ventetider. Når føretaket har latt vere å søke dispensasjon for 101 arbeidstakarar, regner vi den reduksjonen i aktivitet likevel som forsvarlig slik vi vurderer det i dag.

Når det gjeld dei funksjonane som blir dekt av dei 41 arbeidstakarane vi ikkje har dispensasjon for, vurderer vi at situasjonen er forsvarleg første døgnet av streiken. Vi er først og fremst oppmerksam på den generelle beredskapssituasjonen i føretaket og situasjonen for kreftpasientar og andre alvorleg sjuke.

Situasjonen vil kontinuerleg bli overvaka for å fange opp eventuelle andre konsekvensar enn dei vi så langt kan sjå.

Statusrapport streik 28. mai kl. 17.00

Tue, 01 Jun 2010 21:23:10

Første dag av streiken har ikkje ført til fare for liv og helse.

Fredag kveld vurderer leiinga situasjonen slik at det heller ikkje vil bli fare for liv og helse i løpet av lørdag og søndag. Situasjonen blir vurdert fortløpande.

Det har kome streikevarsel for ytterlegare 283 tilsette frå onsdag 2.juni. Konsekvensane av dette vil bli vurdert i løpet av helga.

For meir om streiken, sjå www.spekter.no og www.unio.no

Statusrapport for streiken 29. mai kl. 17.00

Tue, 01 Jun 2010 21:24:32

Det har ikkje oppstått situasjonar som har ført til fare for liv og helse sidan forrige statusrapport fredag 28. mai.

Slik føretaksleiinga vurderer situasjonen, vil det heller ikkje bli fare for liv og helse i løpet av det kommande døgeret. Situasjonen blir vurdert fortløpande.

Som nevnt i gårsdagens statusrapport, har det kome streikevarsel for ytterlegare 283 tilsette frå onsdag 2. juni.

Leiarne for dei ulike klinikkane og avdelingane på Haukeland arbeider no for å vurdere kva konsekvensar dette vil få.

Statusrapport streiken søndag 30. mai kl. 17

Wed, 02 Jun 2010 09:52:24

Det har ikkje oppstått situasjonar som har ført til fare for liv og helse sidan forrige statusrapport lørdag 29. mai. Slik føretaksleiinga vurderer situasjonen, vil det heller ikkje bli fare for liv og helse i løpet av kommande døgn.

Situasjonen blir vurdert fortløpande.

Leiararne for dei ulike klinikkane og avdelingane arbeider no for å vurdere kva konsekvensar det nye streikevarselet for ytterlegare 283 tilsette frå 2. juni vil få.

I løpet av mandag vil føretaksleiinga ha fått ei oversikt over dei totale konsekvensane for føretaket

Enklare, betre, billegare!

Tue, 08 Jun 2010 12:09:26

Det er ikkje alltid at den mest avanserte og dyraste behandlinga er den beste. På den nyombygde sengeposten ved Lungeavdelinga gir dei pasientane behandling som er enklare, betre og billegare.

Respirasjonssvikt-overvakingseininga (ROE) har vokse fram sakte, men sikkert frå 1990-tallet. Siste milepæl var den offisielle opninga fredag 28. mai då alle dei åtte sengene var tatt i bruk.

Tilsette og gjester fekk sjå både dei nyoppussa lokala og høyre om korleis arbeidet med desse alvorleg sjuke pasientane har endra seg dei siste tiåra.

- Sju av ti KOLS-pasientar som ellers hadde enda på respirator, unngår det dersom dei får maskebehandlinga vi gir her, sa seksjonsoverlege Sverre Lehmann då han viste rundt på avdelinga. Behandlinga er enklare, og den gir kortare liggetid og lågare dødelegheit.

Administrerande direktør Stener Kvinnsland fekk omvisning i dei nyoppussa lokala på Lungeavdelinga av seksjonsoverlege Sverre Lehmann.

Administrerande direktør Stener Kvinnsland var imponert over den utviklinga som har vore.
- Det er interessant å sjå at når vi som her set inn den beste kompetansen vi har, så gjer det at vi bruker mindre krevjande teknologi for å oppnå like god eller til og med betre resultat enn med det mest avanserte utstyret vi har, sa Kvinnsland.

Assisterande avdelingsdirektør Heidi Markussen tok gjestane med på ein historisk gjennomgang av utviklinga av arbeidet ved ROE.
- Vi har heile tida hatt som mål å betre kvaliteten på behandling og pleie av pasientar med behov for ventilasjonsstøtte. Vi har hatt mikrosystem som den grunnleggjande tenkinga, det vil seie at vi har mindre team rundt pasienten, sa Markussen.

- De har fått til ei flott utvikling for denne pasientgruppa, sa administrerande direktør Stener Kvinnsland då ha delte ut blomar til assisterande avdelingsdirektør Heidi Markussen ved Lungeavdelinga.

Posten inneheld no tre mindre vaktrom i tilknyting til pasientromma og der dei kan ha tilsyn og overvaking av pasientane.

Avdelingsdirektør Kathan Al-Azawy er svært nøgd med den nye sengeposten.
- Dette betyr mykje ikkje berre for pasientbehandlinga, men også for intensivkapasiteten på sjukehuset, for den kliniske forskinga og for utdanning av helsepersonell, sa Al-Azawy.

Pasientar skal møte som normalt

Tue, 22 Jun 2010 18:49:50

Pasientar skal møte som avtalt til avtalar ved dei ulike einingane i Helse Bergen.

På grunn av streiken, har den planlagde aktiviteten blitt noko redusert.

Pasientar skal møte opp som normalt med mindre dei får annan beskjed frå sjukehuset.

Streiken har gitt mange utfordringar med å få drifta til å gå som normalt. Men det har ikkje oppstått situasjonar som har ført til fare for liv og helse sidan forrige statusrapport søndag 30. mai.

Slik føretaksleiinga vurderer situasjonen, vil det heller ikkje bli fare for liv og helse i løpet av det kommande døgeret. Situasjonen blir vurdert fortløpande.

I løpet av kvelden vil det bli sendt dispensasjonssøknader knytt til streikevarselet som gjeld for ytterlegare 283 tilsette frå 2. juni.

Sjukehusstreiken over

Sun, 06 Jun 2010 13:45:48

Sjukehusstreiken er over etter at Spekter og Unio blei einige i natt. Aktiviteten ved sjukehuset vil bli som normalt ut over dagen.

Ialt 142 tilsette i Helse Bergen har vore i streik sidan 29.mai, og det var varsla at ytterlegare 283 gjekk ut i streik frå 2.juni.
Det har ikkje vore situasjonar med fare for liv og helse i løpet av streiken. Nokre planlagde behandlingar har vorte utsett, men i det store og heile er det funne løysingar slik at pasientane har vorte skjerma så langt råd er.

For meir informasjon om streiken og avtalen mellom partane, sjå sidene til www.spekter.no og www.unio.no

Gullene kom hem'

Ole-Christian Amundsen — Thu, 09 Jun 2011 10:50:47

1000 deltakarar frå fem nasjonar konkurrerte om gull, sølv og bronse i 12 disiplinar i helgen som var. Og Haukeland Sjukehus Idrettslag (HSI) viste seg absolutt på sitt beste i meisterskapet.

Med 2 gull, 1 sølv og 1 bronse til Haukeland var det ingen tvil om innsatsviljen frå vårt eige idrettslag.

Mia Hjelle tok gullet hem i golf.

HSI Fotball Old Boys kapra gullet etter ein heroisk innsats mot nokre av dei tøffeste old boys-laga i Skandinavia. Gull fekk også bioingeniør Mia Hjelle som hadde to fantastiske dagar på golfbanen nord for København.

Innebandy herrar storspelte gjennom heile meisterskapet, men måtte sjå seg slått 3-5 av Akademiska sjukhuset i Uppsala i finalen. Likevel var sølvet vel fortent.
Underteikna overhøyrde to Akademiska-spelarar på banketten laurdag kveld: "Dom löp jo som jävlar!!!"

Innebandyjentene hamna på ein fantastisk 5. plass. Dei kapra med andre ord jumboplassen. Berre eitt einaste mål scora dei i meisterskapet. Vi nemner ikkje kor mange baklengs. Men engasjementet var der, humøret var der og ikkje minst - dei var den aller beste heiagjengen herrelaget kunne ha fått.

Den store overraskinga var operasjonssjukepleier Dieter Hirsch-Nilsen som utklassa fire av fem svenskar i tennis, og det heile vart avslutta med ein velfortent bronsemedalje.

Handballdamene storspelte i sin siste kamp. Med innebandygutane som den mest bråkete heiagjengen i meisterskapet, banka dei Arendal sjukehus heile 21-7. Men dessverre så var ikkje det nok til å nå pallen for denne gang.

Fotballdamene vann 2-0 mot Lillehammer og tapte 0-2 mot MSE Fritid. Under den siste kampen sleit laget med skadar og tapte 1-6 mot Akademiska sjukhuset, men då utan innbytarar. Det hadde ingenting å seie for innsatsviljen og humøret.

Ellen Beate Johansen var den einaste kvinnelege bowlaren frå HSI. Ho havna til slutt på ein fin 29. plass der 54 deltakarar bowla om medaljane. Ei god prestasjon med tanke på at dette var Johansens første meisterskap nokon sinne.

Av dei 18 mannlege bowlinglaga som deltok, kom HSI sine to lag på 10. og 11. plass.

En fornøgd president
Idrettspresident i HSI, Rune Haagensen er fornøgd etter alle medaljane og ikkje minst innsatsen i København.
- Innsatsen har vore over all forventning. Den store bomba var innebandyfinalen. Etter å ha sett dei andre lagane spele, hadde vi ingen forventningar om å kome så langt som vi gjorde, seier Haagensen.

Det sosiale er viktig
Mesteparten av HSI-deltakarane var under meisterskapet innlosjert på eit flott hotell rett ved Rådhusplassen i København sentrum.
- Det er ikkje berre det sportslege som tel, det sosiale er minst like viktig. Og når vi budde på eit hotell med ein grøn og frodig bakgardshage som samlingspunkt etter alle matchane, kan vi garantert konkludere med at turen har vore svært vellykka, fortel president Haagensen vidare.

Tre gode minner
- Det er spesielt tre ting eg kjem til å hugse godt frå København. Samhaldet og allsongen for fotballherrane under banketten då dei henta gullet hem, innebandyherrane som den mest støyande heiagjengen i heile meisterskapet for handballdamene då dei slo Arendal, og ikkje minst for min eigen del; finalekamp i innebandy, med nesten alle HSI-deltakarane som heia oss til sølvet.

- No er det berre å lade opp til NM i Lillestrøm neste år, seier Haagensen.

Travelt år på Kvinneklinikken

Tekst: Anette Hellstrøm, Foto: Ole-Christian Amundsen — Tue, 08 Jun 2010 21:23:22

I 2009 hadde Kvinneklinikken 5083 fødslar. Ikkje på 18 år har så mange barn kome til verda ved Haukeland universitetssjukehus.

Fødselsrekorden er snau, berre éin meir enn fjorårets 5082 fødslar. Klinikkdirektør Britt Eide seier at fødselstalet har auka gradvis. Samanlikna med 2002 har det auka med nesten 9 prosent ved Kvinneklinikken i Bergen.

Av dei 5083 nyfødde vart 3624 fødd på Føden, medan 1459 kom til verda på Storken.

Rekord på Storken
– Dette er dei høgaste fødselstala vi har hatt sida Storken opna, fortel overjordmor Gunn Gabrielsen.

Storken, som har vore i drift i snart 13 år, er den einaste av sitt slag i Norden. Den kombinerte føde- og barseleininga er for kvinner som har hatt eit normalt svangerskap og kor ein forventar ein normal og ukomplisert fødsel.

For 18 år sidan, i 1991, var det totalt på Kvinneklinikken 5096 fødslar.

Rekord også på Voss
Ved Voss sjukehus klinte dei også til med ein solid fødselsrekord. Tala på Fødeavdelinga steig frå 430 fødslar i 2008 til 497 i 2009. Jordmor Ruth Tyssen trur ikkje rekorden skuldast at vossingane er blitt meir fruktbare eller produktive;

– Stadig pågang av fødande frå Bergen og omegn er nok hovudårsaka til dei høge tala i 2009, seier Tyssen.

KK lege vinner pris for beste foredrag under Forskerskolen

Thu, 17 Feb 2011 11:11:48

Under den årlege markeringa av Forskarskolen i klinisk medisin i Sentralblokka denne veka, vart assistentlege ved KK, Elisabeth Wik, tildelt prisen for beste foredrag.
Forskinga hennar omhandlar " Estrogen - and progesterone receptor status is reflected in transcriptional signatures indicating targets for therapy in endometrial cancer".
Vi gratulerer!

Nyheitsarkiv 2009

Thu, 17 Jun 2010 14:10:50

Skjerper rutinene for kontrastundersøkelse

Øyvind Blom — Mon, 25 Feb 2013 14:20:03

Radiologisk avdeling innfører nå ny rutine for å sjekke nyrefunksjonen hos alle pasienter som skal ha intravenøs kontrastvæske på CT, angiografi, venografi eller urografi.

Alle aktuelle pasienter får tilsendt et informasjonsskriv og ferdig utfylt laboratorieskjema i posten sammen med timeinnkallingen fra Radiologisk avdeling. I løpet av siste uke før undersøkelsen finner sted skal blodprøve for å sjekke eGFR-verdien være tatt.

– Blodprøven hjelper oss å forutse risiko for at enkelte pasienter får uønskede bivirkninger, sier avdelingsdirektør Aslak Aslaksen ved Radiologisk avdeling.

Han understreker at å bli undersøkt med kontrastvæske er like trygt som før, men at den nye rutinen er et ledd i å tilnærme seg en felles europeisk standard (ESUR) som nå også gjelder på Haukeland.

Sjekker nyrefunksjon ved alle CT undersøkelser med intravenøs kontrast. Radiograf Gullborg Kolstad fyller den automatiske kontrastsprøyten til neste pasient her på CT 8A.

Pasienter kan velge å enten ta med laboratorieskjemaet til fastlegen sin eller til Laboratorium for klinisk biokjemi på Haukeland for å få tatt blodprøven.

Tettere oppfølging av diabetespasienter
Radiologisk avdeling anbefaler diabetespasienter som står på Metformin®, Glucophage® eller Avandamet® å ta pause
i behandlingen 48 timer før undersøkelsen.

Aktuelle pasienter får eget brev om dette og blir fulgt opp i etterkant av undersøkelsen. Eventuell insulin og alle andre medisiner kan tas som normalt hele tiden

Ønskjer breiare internasjonalt engasjement

Mona Høgli — Tue, 08 Jun 2010 16:23:26

Styret i Helse Bergen ønskjer at enda fleire medarbeidarar skal engasjere seg i internasjonalt arbeid. Det kom fram då styret behandla den nye strategiplana for Avdeling for internasjonalt samarbeid.

– Dette må vi gi vår fulle støtte. Dette er ein stor og viktig jobb sett i eit samfunnsansvarsperspektiv, sa styremedlem Signy Midtbø Riisnes. Ho var ein av fleire som vart begeistra då Avdeling for internasjonalt samarbeid vart presentert i det siste styremøtet.

Til sjølvkost
Administrerande direktør Stener Kvinnsland la fram utviklinga i det internasjonale arbeidet frå den tida det vart drive av ildsjeler på idealistisk basis via etableinga av Avdeling for internasjonalt samarbeid (AIS) i 2003 og fram til i dag.

– Det har vore ein fantastisk innsats frå mange, og Haukeland er i dag dei leiande sjukehuset i Noreg når det gjeld denne typen internasjonalt arbeid. Avdelinga driv til sjølvkost, det vil seie at alt er betalt av eksterne midlar. Det er viktig å presisere at arbeidet i AIS aldri har tatt pengar frå norske pasientar, dette har ikkje gått ut over kjerneoppgåvene våre, sa Kvinnsland.

Svært nyttig
Snarare tvert imot. Eit breitt internasjonalt engasjement der mange medarbeidarar får høve til å arbeide i andre land og under andre forhold i ein periode, er svært nyttig for Haukeland.

–Det er ei rekke sjukdommar og skadar som er mykje meir vanleg i enkelte afrikanske sjukehus enn her, for eksempel innan infeksjonsmedisin og obstetrikk, og dette kan gi fagfolka våre stort fagleg utbytte. Det er altså ikkje berre kompetanseoverføring frå Haukeland til afrikanske sjukehus, men også til Haukeland, sa Kvinnsland.

Strategi
AIS har hatt ei lang rekke enkeltprosjekt dei siste sju åra. I den nye strategiplana blir det lagt opp til meir langsiktig samarbeid over tid med utvalde sjukehus. Det er også eit mål å prioritere samarbeid med institusjonar i land som er hovudsamarbeidsland i det offisielle norske bistandsarbeidet og prosjekt som er i tråd med FNs tusenårsmål. Det er også lagt vekt på eit samarbeid med andre norske sjukehus i det internasjonale arbeidet.

– Dette treng vi ikkje debattere, dette må vi berre applaudere, var første kommentar frå styremedlem Robert Erlandsen då det var opna for debatt om strategiplana.
Styret ga si tilslutning til strategiplana og målet om å utvide det internasjonale arbeidet til å gjelde større delar av sjukehuset.

Frivillige hjelper fødande i Malawi

Anette Hellstrøm — Tue, 06 Jul 2010 15:08:04

Babysenger er no på plass på Bwaila Sjukehus i Malawi takka vere gåvmilde frivillige. – Givargleda er stor, fortel direktør ved Kvinneklinikken på Haukeland Britt Eide.

I Malawi: Line Berntzen lege fra Ullevål (t.v), Kristin Rykkje jordmor Fredskorpset, Tine Stuwitz Iversen jordmor Kvinneklinikken Haukeland. Jordmødre fra Malawi: Edna og Eunice. Foto: Privat

Malawi er eit av verdas fattigaste land med svært høg dødelegheit blant mor og barn.

Eit samarbeidsprosjekt mellom kvinneklinikkane ved Haukeland universitetssjukehus, Oslo Universitetssjukehus/Ullevål og Universitetssjukehuset Nord-Norge, har dei to siste åra hatt som mål å redusere denne dødelegheita gjennom klinisk arbeid og kompetanseoverføring.

Gynekologar og jordmødre frå dei tre universitetssjukehusa har arbeida på Bwaila og Kamuzu Central Hospital i ein stafett på 6 månader kvar sidan prosjektet starta.

I tillegg bidreg Haukeland med medisinsk-teknisk kompetanse i samband med innkjøp og installering av utstyr på den nye fødeklinikken.

Sårt trengte midlar
Sjukehuset i Malawi, som ligg i det sørlege Afrika, har 12.000 fødslar per år, og stor mangel på helsepersonell og utstyr. Det er derfor blitt oppretta ein eigen gåvekonto for innkjøp av utstyr til sjukehuset.

– Vi har det siste året motteke 48 000 kroner på kontoen som er brukt på nytt utstyr til fødeklinikken, seier Eide.

Andre avdelingar frå Haukeland er også involverte i ulike prosjekt i Malawi:

Fredskorps prosjektet
Utvekslingsprosjekt mellom Kvinneklinikken og Medisinsk Teknisk avdeling på Haukeland og Bwaila/KCH innanfor mødrehelse og medisinsk teknikk.

Malawi Kirurgi
Samarbeidsprosjekt mellom Haukeland Universitetssjukehus, Ullevål Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Kamuzu Sentralsykehus i Lilongwe, Malawi innanfor ortopedi og kirurgi.

Pengane kjem mellom anna frå Vindharpen barnehage, Fusa Sokneråd og Eksingedalen kvinne og familielag. I tillegg har fleire av dei tilsette ved Haukeland universitetssjukehus valt å gi erkjentlighetsgåva si til dette formålet. Dette er ei påskjønning som arbeidstakarar får når dei sluttar etter minst ti år som tilsette i helseføretaket.

– Det er svært positivt at så mange har valt å støtte prosjektet så langt, understrekar Silje L. Seterås ved Avdeling for internasjonalt samarbeid som er administrativt ansvarleg for prosjektet på vegne av dei tre universitetssjukehusa.

Eldsjeler
- Det er store og små bidrag frå eldsjeler rundt om kring som driv prosjektet framover, forklarar Eide.

Nyfødd baby med heimestrikka ullhue frå Noreg. Foto: Privat

Ho siktar til innsatsen til fagpersonell som reiser på utveksling, tilsette her heime, strikking av 8000 ullhuer og dei 4,8 millionane frå Trond Mohn som i 2008 finansierte 75 prosent av alt utstyret til den nye fødeklinikken.

- Takk til alle som er med og bidrar til prosjektet. Alle midlar og bidrag kjem fram til Malawi, kor det kjem til god nytte, avsluttar Eide.

Hjerterytme i cyberspace

Linda Hilland — Mon, 04 Oct 2010 13:55:26

Ved hjelp av en hjemmemonitor slipper pasienter med hjertestartere og pacemakere å komme til kontroll på Haukeland. Den kan de ta hjemme i sin egen stue.

- Den fungerer egentlig som en liten mobiltelefon, sier Steinar Søvik (bilde). 25-åringen sitter i sofaen hjemme i sin egen stue på Minde. På høyre side av brystkassen ligger en grå liten boks. Steinar trykker på en knapp og kobler opp.

Ti minutter senere kan overlege Gaute Vollan sette seg foran datamaskinen på kontoret og analysere Steinars hjerterytme på en nettside.

- Dette er et stort fremskritt innen hjertemedisin, sier professor Svein Færestrand ved Hjerteavdelingen. Han er leder for pacemaker-, ICD (hjertestarter)- og hjertesviktbehandlingen ved sykehuset og leder for pilotstudien som startet ifjor.

Haukeland først ut
Og mye har skjedd på vel ett år. Så mange som 191 pasienter med hjertestartere benytter seg nå av det internettbaserte systemet CareLink. Haukeland universitetssykehus var det første sykehuset i landet som tok CareLink i bruk, siden har flere kommet etter.

Men tilbake til hjertepasienten vår Steinar. For ett år siden, midt på natten, "døde" plutselig Steinar på grunn av det som viste seg å være en syk hjertemuskel. Rask livreddende førstehjelp av kjæresten og innsatsen fra besluttsomme ambulansearbeidere reddet 25-åringen.

Som "plutselig død overlever" ble Steinar kjølt ned og lagt i koma for å redusere risikoen for hjerneskade. Steinar kom fra det uten skader og fikk operert inn hjertestarter (ICD). Han er nå i fullt arbeid.

Sjekker teknikk og hjerterytme
- Det er veldig enkelt, forklarer Steinar mens han tar frem en liten monitorboks som han kan ta med seg overalt.

Inne i boksen ligger en flat antenne som han legger over hjertestarteren utenpå klærne. Så leser boksen dataene, og overfører de til en server i London. Via en internettside, kan overlege Gaute Vollan logge seg inn og lese av dataene fra Steinars hjertestarter.

Når noe kjennes uvanlig, kan Steinar koble seg opp hjemme. - Det gir meg en ekstra trygghet, sier 25-åringen. Foto: Linda Hilland

Vollan kan kontrollere hjertestarterens tekniske funksjoner. For eksempel om batterispenningen er høy nok og at ledningene er i orden. Men det viktigste er å sjekke om Steinar har hatt hjerterytmeforstyrrelser med urytmiske hjerteslag, og om dette har vært så alvorlig at hjertestarteren har måttet gi et elektrisk støt til hjertet hans.

- Dersom alt er ok, sender jeg en tekstmelding til Steinar der han får vite at alt står bra til. Men dersom det er noe galt, ringer jeg han og ber han komme inn til kontroll, forteller Vollan.

Fakta: CareLink
CareLink kan tilbys alle pasienter med pacemaker og hjertestarter av merket Medtronic, men de som har de eldste typene kan ikke benytte seg av dette systemet.
CareLink er et internettbasert system for å hjelpe pasienter og leger til å overvåke kroniske hjertelidelser hvor hjertestartere (ICD) er implantert hos en pasient.
Systemet gjør behandlende lege i stand til å motta og analysere pasientens data om hjertetilstanden via internett.

Systemet kan forhåndsprogrammeres slik at dataene fra pasienten kan sendes automatisk på angitt klokkeslett og dato og hvis pasienten har hatt rytmeforstyrrelser.

Tidsbesparende for pasienter
CareLink er svært tidsbesparende for pasienter som har lang vei til sykehuset. De kan ta kontrollen selv hjemme, og slipper å reise til Haukeland så ofte som før.

- Tenk deg for en revolusjon dette er for en 75 år gammel pasient fra for eksempel Øvre-Årdal. Tidligere har denne konkrete pasienten brukt en hel dag for å komme hit i drosje og bli kontrollert. Nå kan pasienten bare koble seg opp hjemmefra og sende hjerterytmen til oss via internett, sier Volland.

Undersøkelser med CareLink fra Finland viser at pasientene sparer betydelig reisetid, sykehuset bruke mindre penger på pasienttransport, men også legene sparer tid i sin hverdag med dette systemet.

– Når jeg har ledig tid, ser jeg på de overførte rutineavlesningene fra ICD pasientene. Jeg bruker da gjerne et kvarter mot at pasienten kommer hit hvor jeg ville ha brukt fra en halvtime til en time på same kontrollen, sier Vollan.

Overlege Gaute Vollan kan se om Steinar har hatt hjerterytmeforstyrrelser med urytmiske hjerteslag.

Ekstra trygghet
Men føles dette trygt? At en sitter hjemme og sender hjertesignaler via en server i London?

- Hjemmemonitoren gir både min kjæreste og meg ekstra trygghet. Dersom jeg merker noe uvanlig eller føler ubehag, kan jeg når som helst ta en kontroll og sende via internett, sier Steinar.

Færestrand påpeker at pasienten likevel ikke mister alle sine kontroller. En gang i året må de inn for en sjekk av ICD og samtale med lege.

Sender EKG
CareLink kan også programmeres til å sende nødvendig informasjon når pasienten ligger og sover. Dette skjer automatisk og trådløst fra de nyeste hjertestartermodellene.
Dersom pasienten har et anfall med hjerterytmeforstyrrelse, vil hjertestarteren automatisk sende informasjon til sykehuset inkludert et EKG som viser rytmeforstyrrelsen og nøyaktig tidspunkt for denne, sier Færestrand.

Forhindre innleggelse
Han forteller at CareLink også kan brukes til å varsle om hjertesviktpasienter får for mye væske i kroppen. Væske i lungene gjør pasientene tungpustet. Dersom dette skjer, vil alarmen i ICD'en gå og data bli overført til Haukeland. Legen kan ta kontakt med pasienten for å høre hvordan det går. Ofte kan væskemengden i lungene auke før pasienten blir tungpustet.

- Da kan vi ringe pasienten og be han øke dosen med vanndrivende medisin. Uten alarmen ville en ikke fått varsel om forverring av hjertesvikten som kan føre til at pasienten må innlegges.

CareLink kan altså diagnostisere forverring av hjertsvikt og spare pasienten for både legebesøk og sykehusinnleggelse.

– Dette er fantastisk utnyttelse av avansert informasjonsteknologi, sier Færestrand.

Barnehagebarn dekorerer hele Hudbygget

Linda hilland — Tue, 06 Jul 2010 15:24:50

Små kreative barnehender har gjort utsmykkingen av Hudbygget til en rimelig og ikke minst annerledes kunstopplevelse. – Tusen takk for alt det flotte dere har laget, sier en rørt avdelingsdirektør Lisbeth Rustad.

Se et utvalg av de flotte bildene her.

– Er det kunstnerne som er på besøk?
En eldre mannlig pasient i rød morgenkåpe smiler til de små barnehagebarna som er på omvisning i det nye Hudbygget.
– Det har jeg laget, sier en liten mørkhåret pjokk. Han peker stolt opp på et av de oransjefargede maleriene som henger i 2. etasje i Hudbygget.

Inspirerende for barna
Allerede i fjor høst fikk alle fem barnehagene ved Haukeland universitetssykehus en forespørsel fra Lisbeth Rustad om de ville være med på å dekorere det nye Hudbygget.
– Det er virkelig gøy at noen ser verdien av det små barn lager. Samtidig har prosjektet gitt barna inspirasjon til å jobbe mer med maling, sier barnehagesjef Inger Johanne Klausen.

Rimelig vri
– Det sies jo at to prosent av byggekostnadene ved offentlige bygg skal øremerkes kunstnerisk utsmykking. Jeg tenkte at vi kunne prøve en litt rimeligere vri og det angrer vi ikke på, sier Rustad mens hun viser frem yndlingsbildet sitt. Et bilde av lilla, oransje og gule barnehender, rammet fint inn i en svart treramme.

Barna fikk omvisning
– Se, en sommerfugl. Har jeg laget den, spør en liten blond jente med rød strømpebukse.
Forrige uke fikk barnehagebarna for første gang se bildene sine innrammet og hengt opp i alle tre etasjene i Hudbygget. Nysgjerrige og stolte fikk de omvising i alle tre etasjene. De ansatte kom med lovord, og barna nærmest vokste der de gikk i gangene.

– Etterpå blir det to boller til hver og så mye saft dere orker å drikke, lovet Rustad.

Men først en sang i oppholdsstuen til glede for både ansatte og pasienter.

– Lille Petter edderkopp han klatret på min hatt!

Flere av bildene er malt i oransje, rødt og grønt som er fargene på veggene til Hudbygget.

– Vi fikk beskjed om hvilke farger som var brukt inne i bygget, og når vi ser resultatet i dag er vi ganske stolte. Jeg skjønner at flere av foreldrene har ønsket å kjøpe kunsten, men disse bildene er Hudavdelingen sine, påpeker Klausen.

Malt på håndklær og laken
Barnehagebarna har malt over hundre bilder i forskjellige fasonger og har brukt ulikt materiale. – Vi har fått gamle håndklær og laken fra vaskeriet som vi har malt på. Dessuten har barna likt godt å få store lerret å utfolde seg på, sier Klausen.

– Noen av bildene har de ansatte likt så godt at de har dekorert sitt eget kontor med dem. Vi er svært takknemlige for den innsatsen barnehagene har lagt ned og svært stolte over resultatet, sier Rustad.

Bildene er laget av barn fra Ravneberget barnehage, Vognstølen barnehage, Vinterdalen barnehage, Hunstad barnehage og Askungen barnehage.

Informasjon til pasienter med immundempende medisiner

Tue, 08 Jun 2010 18:27:24

Hudavdelingen har utarbeidet informasjon om forhåndsregler i forbindelse med varslet influensapandemi til pasienter som er kronisk syke og som bruker medisiner som demper immunforsvaret.

Helsedirektoratet forventer at svært mange blir syke av influensa A(H1N1) i løpet av høsten 2009. For de fleste vil sykdommen være mild og forbigående. Eldre mennesker synes å være mindre utsatt enn yngre. Fra du blir smittet til du blir syk, går det vanligvis kort tid, 1-3 dager (max én uke). Fra du blir syk til du ikke er smittsom lenger, går det vanligvis 7 dager.

Pasienter med kroniske sykdommer som bruker medisiner som demper immunforsvaret, bør være ekstra oppmerksomme på influensasymptomer (se nederst).

Medisiner som demper immunforsvaret er: Prednisolon, Methotrexat, Imurel, Sandimmun, CellCept og de biologiske legemidlene: Remicade, Enbrel, Humira, MabThera, Stelara.

Så lenge du ikke er syk av influensa anbefaler vi at du fortsetter med uendret dosering av disse medisinene fordi

Umiddelbar effekt på immunforsvaret av stans i medisineringen er usikker.
Økt sykdomsaktivitet kan gi redusert allmenntilstand og dermed økt mottakelighet for influensa.
Vi håper at vaksine mot svineinfluensa blir tilgjengengelig relativt snart.
Alle pasienter med kroniske sykdommer som gjør dem mer utsatt for komplikasjoner, vil bli tilbudt vaksine, gjennom kontakt med fastlegen.
Beskyttelse mot svineinfluensa oppnås vanligvis 1-2 uker etter vaksinering.

Hvis du blir syk av influensa, skal du ta pause med Methotrexat, Imurel, Sandimmun, CellCept, Remicade, Enbrel, Humira, MabThera og Stelara til du er frisk igjen.

Hvis du bruker Prednisolon må du IKKE slutte med den under influensasykdommen. Derimot må Prednisolondosen ofte økes ved alvorlig infeksjon. Dette må du ta opp med legen din.

Hvis du har symptomer på influensa (feber > 38,5, nyoppståtte muskel- og leddsmerter, hodepine, halssmerter, tørrhoste) og bruker medisiner som demper immunforsvaret, bør du snarest mulig ta kontakt med fastlegen på vanlig måte for oppstart med Tamiflu. For å få effekt må Tamiflu tas i løpet av de første dagene med influensasymptomer.

Da Vinci = Kjiket

Anette Hellstrøm, foto: Ole-Christian Amundsen — Wed, 22 Sep 2010 14:36:23

Under åpningen av da Vinci-roboten i forrige uke oppfordret klinikkdirektør August Bakke bergenserne til navnekonkurranse. Responsen uteble ikke. Over 90 navneforslag senere falt valget på "Kjiket".

«Kjiket» er ekte bergensk for noe man er veldig glad i, samtidig som det betyr "noe som man kikker i". Roboten som er med på å trygge inngrep, redusere behandlingstid og minske de postoperative smertene for pasienter med prostata-, underlivs-, urinblære- og rektumkreft, benytter seg nemlig av kikhullsteknologi.

Kreative innspill
Blant de mange navneforslagene skortet det heller ikke på kreativiteten til innsenderne; Prostatitten, Robert, Piddien, Gabriel, Drillo, Madam Felle, Kreftminator, Robodoc, Stompelompen, Prosten og The Terminator er bare noen av innspillene som sykehuset mottok.

Karkirurgi i det offentlege rom

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 22 Sep 2010 14:34:13

Onsdag kunne dei som ville få målt ankeltrykk og tatt ultralyd av både halspulsåre og hovudpulsåre i buken – alt i foajeen i Sentralblokken på Haukeland universitetssjukehus.

Sjukepleiar Solbjørg Nordanger måler trykket i ankelen til Ada Bjerkvig (83).

– Vi ønskjer å setje fokus på ein folkesjukdom der symptoma ofte blir oversett, seier professor og karkirurg Torbjørn Jonung.

Onsdag morgon rigga han og kollegaer frå Kirurgisk avdeling seg til i foajeen. På tre ulike stasjonar kunne pasientar og andre besøkande få målt blodtrykk i arm og i ankel, og dei kunne få tatt ultralyd av pulsårer i hals og buk. Alt er undersøkingar som elles blir gjort på poliklinikken.

– Ein fjerdedel av alle hjerneslag kjem som følgje av innsnevring på halspulsåra, fortel Jonung.

– Oppdagar vi ei kraftig innsnevring hos ein pasient, i tillegg til andre typiske symptom, tilrår vi operasjon. Det gjeld uansett alder. Gevinsten er stor, også for eldre menneske, seier Jonung.

Radiograf Lydia Johnsen Risnes tar ultralyd av hovudpulsåra i buken til ein pasient.

Hjerte- og karsjukdommar er ei fellesnemning for sjukdommar som kan oppstå i hjertet og kroppen sine blodårer. Lidingane skuldast hovudsakleg åreforkalking som kan ramme årene i hjertet, hovudet og beina.

– Vi ønskjer større fokus på livsstil, understrekar Jonung.

– Folk kan gjere mykje sjølve, ved å tenke på kosthald og mosjon. Og ein av dei viktigaste faktorane for å førebygge denne typen sjukdommar, er røykeslutt. For eksempel kan såkalla "røykebein" vere ein typisk indikasjon på åreforkalking.

Onsdag ettermiddag er det ope informasjonsmøte i Store auditorium frå kl. 16-19.

Her vil følgjande emne bli tatt opp:
* Åreforkalking:
Kva kan pasienten sjølv gjere for å betre situasjonen og kva medisinar kan nyttast.

* Informasjon om utgreiing og behandling av:
- Hjerneslag som skuldast åreforkalking i halspulsåra
- Utposing på hovudpulsåra i buken
- Åreforkalking i hovedpulsåra i buken og bekkenkar
- Åreforkalking i pulsårane på lår og legg
- Åreknutar og leggsår

Akuttlegane fekk vatn over hovudet

Camilla Crone Leinebø, Foto: Guttorm Brattebø — Tue, 15 Jun 2010 11:59:03

Legane frå Haukeland som bemannar Luftambulansen i Bergen hadde våte dagar på jobb då dei gjennomførte trening i elveredning på Voss.

Luftambulansen rykkjer ut når nokon blir skada eller akutt sjuke i, eller nær vassdrag. Det gjeld særleg redningsaksjonar i forbindelse med rafting og elvepadling.

- Redningsfolka har hovudansvaret for sikker evakuering under slike oppdrag, men det er viktig at vi leger veit korleis vi skal gje best muleg hjelp til pasientane. Det inneber at vi må øve på korleis vi skal ivareta vår eigen sikkerheit, fortel seksjonsoverlege Guttorm Brattebø.

Kurset omfattar både teori og våte øvingar i Vossavassdraget

- Det var kaldt, men nyttig, seier assisterande seksjonsoverlege Geir Arne Sunde.

- For å gjere ein god jobb i slike situasjonar må ein ha vore i vatnet sjølv. No har eg vore i vatnet og følt på dei enorme kreftane. Når det verkeleg gjeld skal vi ivareta pasienten, utan å være ein fare for oss sjølv, påpeiker Sunde.

Auka satsing på arbeidsmedisin

Anette Hellstrøm — Fri, 14 Jan 2011 21:56:21

Yrkesmedisinsk avdeling (YMA) på Haukeland universitetssjukehus skårar høgt på sitt tverrfaglege samarbeid. Det viser ei landsomfattande undersøking som Telemarksforsking har utført.

Dei tilsette på Yrkesmedisinsk avdeling, med direktør Tor B. Aasen i spissen, satsar framover.

– Nettverket vårt strekk seg inn i fleire avdelingar på sjukehuset, noko som gir oss unik spisskompetanse, seier avdelingsdirektør Tor B. Aasen.

Upåklageleg synergi
Avdelinga, som har spesialistar innan hudsjukdomar, lungemedisin, nevrologi og arbeidsmedisin, har ansvar for utredning av yrkesrelaterte skadar og sjukdomar. Og det er nettopp den faglege bredda som ifølge Aasen er nøkkelen til suksess;

– Gjennom den tverrfaglege samarbeidsforma bruker vi spisskompetansen på sjukehuset til ei kvar tid. Dette er særs nyttig, og synergien mellom avdelinga og sjukehuset er upåklageleg.

Fokus på førebygging
Aasen legg ikkje skjul på at mykje av avdelingsarbeidet er prega av media sitt fokus på yrkessjukdomar og alvorlege hendingar dei siste åra.

– Dette har ført til større merksemd frå myndigheitene med auka bevilling og auka forventning til den rolla avdelinga spelar i førebygging av arbeidsrelaterte sjukdomar og
plager.

Etter fleire år med økonomisk nedprioritering gav Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2008 ut ekstra pengar. Midlane var øyremerka kompetanse innan det arbeidsmedisinske feltet i Noreg. Hos YMA har dette resultert i ei utvida stab og nye mål for framtida.

Satsar framover
– Auka kapasitet betyr først og fremst betre service og redusert ventetid for våre pasientar, fortel Aasen.

– Samstundes ønskjer vi å satse meir på forsking og informasjon rundt førebygging av unødvendige sjukdommar.

Ein ny poliklinikk for traume og psykososiale belastningar i arbeidslivet er også på trappene.

– Her held arbeidet med å hente inn kompetansen utanfrå fram. Det er nødvendig for å oppretthalde og vidareutvikle fagleg kvalitet og framgang. På dette prosjektet samarbeider vi tett saman med Psykiatrisk divisjon, avsluttar Aasen.

Eit redda liv skal også levast

Ragnhild Dårflot Olsen — Tue, 06 Jul 2010 15:28:18

– Vi er Vestlandet sitt svar på Sunnaas Sykehus, seier klinikkdirektør Margit Sørhus på ReHabiliteringsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

Torsdag inviterte Rehabiliteringsklinikken til offisiell opning av Regional eining for traumatisk hodeskade og markering av at Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering no er samla på ein stad, Nordås.

Administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, overrekkjer blomar til klinikkdirektør Margit Sørhus. Mms-foto: Mona Høgli

Administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, stod for den offisielle opninga.

– Det er fantastisk å sjå den flotte akviteten de får til her oppe, sa han i si helsing til gjestar og tilsette.

Stolt over utviklinga
Sørhus si samanlikning med Sunnaas er ikkje tilfeldig. Sunnaas er Noreg sitt største spesialsjukehus innan rehabilitering og fysikalsk medisin. I løpet av dei siste åra har Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Haukeland fått all si drift samla på Nordås.

I 2008 behandla om lag 150 medarbeidarar 276 inneliggande pasientar og hadde 6749 polikliniske konsultasjonar. Dei første spesialistane i fysikalsk medisin og rehabilitering er ferdig utdanna og to regionale funksjonar har sett dagens lys. I 2007 opna Kompetansesenter for habilitering og rehabilitering og no opnar Regional eining for traumatisk hodeskade.

Klinikkdirektør Margit Sørhus er glad for å ha samla heile Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Nordås. No er neste prosjekt å få samla heile ReHabiliteringsklinikken på ein stad.

– Eg er stolt over alt som har skjedd innan dette fagområdet, seier klinikkdirektør Sørhus.

– Og vi kan takke både flinke medarbeidarar, politisk fokus på habilitering og rehabilitering og ein direktør som følgjer opp dei politiske prioriteringane.

Vegen vidare
For pasientar med alvorleg hovudskade handlar det ikkje berre om å redde livet. Det handlar også om eit best muleg utgangspunkt for å leve livet vidare. Regional eining for traumatisk hodeskade fekk sin første pasient hausten 2008.

– Her startar vi behandling tidleg. Nokon vil vi klare å få friske, andre vil ha varig skade. Målet vårt er å leggje til rette for eit verdig liv, seier seksjonsleiar Hildegun Nordstrønen.

Kvifor så tett på pasienten? Sjølv om
desse pasientane både kan sjå og
høyre, betyr det ikkje at dei forstår
omverda. Synet av ein vegg og eit
tak er ikkje nødvendigvis eit rom.
Dette kan føre til store spenningar
og utløyse angst. Illustrasjonsfoto.

Spesialeininga på Nordås har førebels fire senger, og skal ha åtte når nye lokale er ferdige. Eininga får pasientar frå heile Helse Vest. Hovudgruppa er pasientar som kjem inn etter ulukker.

– Vi driv intensiv rehabilitering. Den ta alt frå veker til månader, avhengig av kva type skade/situasjon pasienten har og korleis han responderer på behandlinga. Vi har eit tverrfagleg team rundt kvar pasient og legg vekt på eit tett samarbeid med fagpersonar i kommunen, fortel Nordstrønen.

Omvising i nye lokale
På programmet under den offisielle opninga torsdag stod korte presentasjonar av både Regional eining for traumatisk hodeskade og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Gjestar og tilsette fekk òg med seg kunstneriske innslag og omvising.

Eigen meny for barn

Linda Hilland — Thu, 17 Jun 2010 14:30:44

Haukeland universitetssjukehus og Høgskolen i Bergen har gått saman for å betre ernæringa til sjuke barn. Resultat: Eigne menyar for barn på sjukehus.
Les meir om samarbeidsprosjektet her

Viktig Innblikk

Ragnhild Dårflot Olsen — Fri, 18 Jun 2010 09:14:45

Saman med dei andre RVTSa i Norge lanserer Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging Vest i dag det nye webmagasinet Innblikk.

Innblikk.com er til for alle som jobbar med, eller på annan måte må ta stilling til, vald i nære relasjonar, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, krigstraume, kjønnslemlesting, tvangsekteskap eller sjølvmordstankar.

- Temaa er krevjande. Dei er ofte sterkt tabubelagte, men viktige å ta stilling til, seier Venke A. Johansen, senterleiar ved RVTS-Vest.

Det er dei regionale ressurssentra om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) som står bak webmagasinet Innblikk. Magasinet går i djupna og vil jamleg presentere både nye tema og nye artiklar.

Ressurssentra si oppgåve er å gjere kunnskapsbasert innsikt til nyttig informasjon, påpeikar Johansen.

- Innblikk er eit ledd i dette arbeidet. I magasinet vil vi løfte fram enkeltskjebnar, gi ansikt til hjelparar og gjere djupdykk i dei utfordrande problemstillingane RVTS jobbar med. Vi både håpar og trur at webmagasinet blir nyttig og interessant.

Nyopna hovudinngang på Kvinneklinikken

Anette Hellstrøm — Wed, 29 Sep 2010 10:40:08

Hovudinngangen på Kvinneklinikken opna 7. juni etter å ha vore pakka inn i eitt år for oppussing. - Vi ser verkeleg fram til å kome i gjenge igjen, seier konstituert klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes.

Garnes legg ikkje skjul på at den stengte hovudinngangen har bydd på ekstra utfordringar, men ho får ikkje fullrost dei tilsette nok;

– Dei har gjort ein enorm innsats og vore utruleg flinke til å tilpasse seg nye rutinar.

Etterlengta opning
All pasientinngang går frå og med i dag via hovudinngangen. Det er berre pasientar i ambulanse som no skal kome inn via baksida av huset.

– Det skal bli godt å falle tilbake til normale former. Opninga er med andre ord svært etterlengta, avsluttar Garnes.

Ungdomsrommet: Tid for workshop igjen

Tue, 15 Jun 2010 13:46:20

No på tirsdag er det tid for workshop igjen, denne gongen kan ein læra seg å fotografera med pinhole metoden.

Møt opp kl. 13 på Ungdomsrommet.

Fotograf Bård Kjersem står for kurset, så går me ut med sjølv laga pinhole og svart boks og leitar etter motiv. Framkalling kan du og vera med på, det føregår i Antonio Stasi sin fotobutikk seinare/når det passer deg og fotografen.

Vel møtt.

Redusert bruk av tvang er målet

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 23 Jun 2010 08:33:10

Nærare 300 frammøtte og stor entusiasme prega Psykiatrisk divisjon sin fagdag med tema kultur og tvang fredag.

- Interessa har vore stor, fortel fagsjef Trond Aarre.

- Vi måtte setje fram ekstra stolar for å få plass til alle. Det er veldig gledeleg, spesielt i lys av utfordringane vi no får frå Helse Vest.

Haldningsskapande

Med mild tvang blir fagsjef Trond
Aarre bydd opp til dans av teater-
kompaniet Krabatene, som stod
for underhaldninga.

I Psykiatrisk divisjon sitt oppdragsdokument er det eit viktig satsingsområde å setje i verk tiltak for redusert og kvalitetssikra bruk av tvang. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i sine styresignal dei siste åra òg stilt krav om det same innan psykisk helsevern. Ifølgje Aarre har HOD vore tydelege på at det har stått stille på dette område alt for lenge. For Helse Bergen er fagdagen både ein inspirasjon og haldningsskapande arbeid.

- Vi har hatt foredrag både frå tilreisande ekspertise og gode innlegg frå eigne rekkjer, i tillegg har ein brukar fortalt sin historie. Det har vore ei brei belysning av tema, understrekar Aarre.

- I tillegg til å vere ein inspirasjon, er ein slik dag viktig for at flest muleg skal få eit eigarforhold til arbeidet vi skal gjennom, og at flest muleg forstår tydinga av kor viktig det er. No må vi følgje opp i praksis, vi må bruke tvang sjeldnare og meir riktig.

Siger til Knappen
Fagdagen vart avslutta med utdeling av Kvalitetsprisen 2010. Ein eigen bedømmingskomité har vurdert ni kvalitetsforbetringsprosjekt frå divisjonen. Dette er færre prosjekt enn tidlegare år, og det blei derfor innstilt til berre ein hovudpris og ein posterpris denne gongen, mot tre av kvar tidlegare år. I tillegg hadde komiteen innstilt til ein pris utanfor ordinær konkurranse.

Allmennpsykiatri døgnbehandling
var glade vinnarar av hovudprisen.

Hovudprisen på 50.000 kroner gjekk til prosjektet Forbedre selvmordsforebyggende rutiner i avdelingen ved Allmennpsykiatri døgnbehandling (Knappen), Avdeling Allmennpsykiatri, Kronstad DPS. Ifølgje bedømmingskomiteen hadde prosjektet klart definerte mål for forbetring, prosjektet er sentralt i forhold til pasientbehandlinga og har relevans for mange avdelingar. I praksis nådde dei også måla.

Ekstrapris til eldsjel
Posterprisen gjekk til Kronstad DPS, Seksjon B og C (Knappen), Avdeling rehabilitering for prosjektet Ernæring og fysisk aktivitet. Ekstraprisen gjekk til Ann Torunn Andersen, som begynte sitt rettleiingsarbeid med kvalitetsforbetring i psykiatri alt i 1998. Ho har sidan prosjektet starta rettleia meir enn 25 prosjektgrupper, og har hatt det overordna ansvaret for å drive fram alle prosjekta. Ho har tilført programmet betydeleg kompetanse, struktur og retning, heitte det i bedømmingskomiteen si innstilling.

Viktig funn presentert i New England Journal of Medicine

Tue, 15 Jun 2010 13:16:17

Professor og overlege Eystein Husebye ved Haukeland universitetssjukehus har saman med forskarar ved University of California San Francisco, publisert ei utgreiing av eit pasienttilfelle (kasuistikk) i det verdsleiande medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine

Artikkelen beskriv ein pasient med sviktande funksjon i binyrebarken og biskjoldbruskkjertlane, noko som førte til mangel på kortisol, eit viktig stresshormon, og lave kalsiumnivå i blodet med krampetendens.

Denne sjeldne kombinasjonen ser ein til vanleg på som ein arvelig sjukdom med forandringar i genet AIRE (autoimmune regulator). Proteinet dette genet kodar for, er heilt nødvendig for at kroppen skal kunne skilje mellom framande substansar som bakteriar og virus og eige vev. APS1 som sjukdommen kallast debuterer typisk i barne- og ungdomsåra med autoimmunitet (immunangrep) mot ei rekke organ. Den aktuelle pasienten fekk likevel denne sjukdommen i 60-årene.

Det viste seg etter kvart at pasienten hadde ein ondarta svulst i tymus (thymom). Tymus er eit organ som sit bak brystbeinet og som er heilt sentral i utviklinga av immunologisk toleranse - det er også i tymus at AIRE utøvar sin viktige funksjon. Undersøkingar av pasienten sin tymus viste at AIRE ikkje lenger ble uttrykt, noko som kan forklare den sviktande funksjonen i binyrebarken og biskjoldbruskkjertlane som oppstod hos vår pasient.

Ein har tidlegare trudd at AIRE utøva sin funksjon i fosterlivet og kanskje rett etter fødselen, men funna i denne artikkelen er basert på at det å vedlikehalde immunologisk toleranse er ein kontinuerleg prosess, også i vaksen alder.

Register for organ-spesfikke autoimmune sykdommer (ROAS) ved Medisinsk avdeling har eit unikt analyserepertoar av autoantistoff som blei utnytta i kartlegginga av den aktuelle pasienten.

Den vitskaplege artikkelen blei publisert i New England Journal of Medicine. (Cheng et al, N Engl J Med. 2010 Feb 25;362(8):764-6).

Vil ha meir musikkterapi

Ragnhild Dårflot Olsen — Tue, 15 Jun 2010 13:20:58

– Musikkterapi opnar opp nye vegar i behandlinga av pasientane våre, seier overlege og Dr.med. Geir Olve Skeie ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

Skeie, førsteamanuensis Cochavit Elefant ved Grieg-akademiet og fleire har no inne ein søknad om forskingsmidlar til ein toårig pilotstudie. Den skal måle effekt av musikkterapi på funksjonell kommunikasjon og stemning hos personar med Parkinsons sjukdom i fase 2 og 3. Studien har alt fått 40.000 kroner frå Griegakademiet og startar i sommar, med musikk-terapi i grupper.

– Vi ønskjer å bygge opp dette til eit større prosjekt. Eg håpar det blir satsa meir og meir på musikkterapi for å kunne gje det ein fast plass i nevrologisk rehabilitering, seier Skeie.

I følgje Skeie er det å samarbeide med musikkterapistudentar frå Griegakademiet svært interessant for dei som jobbar med nevrologi og den fysiske kroppen.

– Musikkterapi verkar på basale delar av hjernen, og resultata er målbare på ulike mekanismar som påverkar både kjensleliv, motorikk og kjemi, seier han.

Fleire uavhengige rapportar viser at musikkterapi har vist lovande verknad på symptom ved Parkinsons sjukdom og andre nevrologiske sjukdommar.

Skeie er tidlegare utdanna pianist frå Griegakademiet, og har lenge interessert seg for musikk i forhold til hjernefunksjon. Det var bakgrunnen for at han i 2006 tok kontakt med Cochavit Elefant ved Griegakademiet. Det resulterte først i eit forskingsprosjekt om musikkterapi for afasi-pasientar, med gode resultat. Seinare vart det eit samarbeid om musikkterapi for Parkinsonpasientar, som dei altså no ønskjer å utvide.

Hjernedagen 2010

Tue, 15 Jun 2010 13:22:50

Nevrologisk avdeling arrangerer:

PUBLIKUMSMØTE

Tid: Tirsdag 16. mars kl 18.30 - 20.00

Stad: Store Auditorium, 3. etg. Sentralblokka, Haukeland universitetssjukehus

Program:

Kl. 18.30: Søvn - til glede eller plage
Hva kan gjøres for å bedre søvnen? Professor Bjørn Bjorvatn.

Kl. 19.15: Hva er vondt i ryggen?
Hvordan diagnostiserer og behandler vi dette. Overlege Jan Sture Skouen.

Facebook

Lab-info: Benzodiazepiner

Thu, 24 Jun 2010 10:46:10

Analyse av benzodiazepiner i serum - et utvidet tilbud

Virkestoff                                           Handelsnavn

Alprazolam                                   Xanor, Alprazolam

Diazepam                                     Stesolid, Vival, Valium

Flunitrazepam                               Flunipam, Rohypnol

Klonazepam                                  Rivotril

Midazolam                                    Dormicum, Midazolam

Nitrazepam                                   Apodorm, Mogadon

Oksazepam                                   Sobril, Alopam

Zolpidem                                      Stilnoct, Stilnox, Zolpidem

Indikasjoner for prøvetaking
Terapikontroll, bivirkninger, ruspåvirkning og overdosering.

Bakgrunn
Benzodiazepiner brukes som angstdempende, beroligende, muskelavslappende, eller søvnfremkallende midler, og til behandling av epilepsi. De kan også heve stemningsleiet og gi rusvirkninger. Bruk av disse legemidlene kan føre til svekkelse av en rekke ferdigheter som oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, innlæringsevne og hukommelse, og kan hos noen gi økt aggressivitet og agitasjon (såkalte "paradoksale" effekter).

Referanseområder
De ulike effektene og bivirkningene av benzodiazepiner vil generelt øke med økende konsentrasjon i blod/serum. Jo høyere doseinntak, jo høyere vil konsentrasjonen som regel bli. Det er etablert referanseområder for serumkonsentrasjoner ved vanlige doser av de ulike benzodiazepinene. Disse blir oppgitt sammen med det enkelte analyseresultat. Referanseområdene samsvarer til en viss grad med parametre for terapeutisk effekt - for eksempel redusert angst eller redusert anfallshyppighet, og for bivirkninger - for eksempel påvirkningsgrad. Individuelle forskjeller i effekt og toleranseutvikling gir imidlertid hos en del kroniske brukere begrensninger i fortolknings-grunnlaget i relasjon til referanseområdene. Doser inntatt med rusformål og ved overdosering gjenspeiles imidlertid som oftest av serumkonsentrasjoner over de oppgitte referanseområdene.

Rekvirering, prøvetaking og analysehyppighet
Inntil nytt rekvisisjonsskjema foreligger må aktuelt virkestoff føres opp under "ANDRE ANALYSER".
Bruk rør uten tilsetning.Minimumsvolum er 500 µL serum. Ikke bruk gelrør. Analysen utføres for tiden én gang pr uke.

              Sverre Sandberg              Tormod Bjånes
              avdelingssjef                  lege i spesialisering,
                                                  klinisk farmakologi

Lab-info: Endret analyse og rapportering av rus- og legemidler i urin

Wed, 16 Jun 2010 16:06:59

På bakgrunn av metodologiske forhold vil Laboratorium for klinisk biokjemi gjennomføre følgende endringer fra 14.12.2009:

Zolpidem i urin vil ikke lenger bli analysert.

Påvisningsgrensen for alprazolam i urin vil bli endret fra 0,20 µmol/L til 0,10 µmol/L. Dette vil forlenge påvisningstiden for alprazolam.

Påvisningsgrensen for amfetamin i urin vil bli endret fra 0,20 µmol/L til 1,00 µmol/L. Dette vil forkorte påvisningstiden for amfetamin.

Påvisningstiden for metamfetamin i urin forblir uendret.

       Sverre Sandberg                Jan Schjøtt
       avdelingssjef                  seksjonsoverlege
                                          klinisk farmakologi

Lab-info: SVINEINFLUENSA

Wed, 16 Jun 2010 16:09:05

Mikrobiologisk avdeling dobler nå analysekapasiteten for svineinfluensaprøver (H1N1)fra 60 til 120 prøver per dag.

Dermed blir analysetilbudet til allmennhelsetjenesten betydelig forbedret. Avdelingen ber fortsatt om gode kliniske opplysninger på rekvisisjonene.

Elling Ulvestad
avdelingssjef

Lab-info: Forgiftning med metanol, isopropanol eller etylenglykol

Tue, 28 Sep 2010 15:32:41

Ved Laboratorium for klinisk biokjemi vil analyse av metanol, isopropanol eller etylenglykol bare utføres i ordinær arbeidstid mandag - fredag fra kl 07.30 -15.30.

Ved mistanke om forgiftning med andre alkoholer enn etanol tilbyr derfor laboratoriet et sett analyser som vil kunne lede til en diagnostisk avklaring og gi føringer for hvilken behandling pasienten trenger.
Ved å krysse av på ØH-skjemaet for "Forgiftning med andre alkoholer enn etanol" vil rekvirenten få følgende analyseresultater innen to timer etter at prøvene er tatt:

     S-Osmolalt gap (OG)                S-Glukose

     B-Anion gap (AG)                     S-Kreatinin

     S-Etanol                                 S-Karbamid

     S-Osmolalitet                          S-LD

     S-Natrium                               S-ALAT

     S-Kalsium

Hjelp til fortolkning av analyseresultater er beskrevet i tidligere utsendt Lab-informasjon "Mistanke omforgiftning med metanol, etylenglykol eller isopropanol".
For komplett informasjon vises til laboratorienes Internettsider

Rekvireres "Forgiftning med andre alkoholer enn etanol" blir det også tatt serum til eventuell senere analyse av andre alkoholer enn etanol som metanol, etylenglykol eller isopropanol.
Serum oppbevares ved Seksjon for lege- og rusmiddelanalyser i en uke etter at prøven er tatt.

Behandlende lege, eller vedkommende som har fått delegert oppgaven, må kontakte vakthavende klinisk farmakolog (calling 9-3102) på LKB, mellom kl 08.00 og 16.00 påfølgende virkedag, dersom analyse av andre alkoholer enn etanol fortsatt ønskes utført i serumprøven tatt ved innleggelse.

           Sverre Sandberg                         Jan Schjøtt
             avdelingssjef                          seksjonsoverlege,
                                                        klinisk farmakologi

Lab-info: Ny metode for måling av 25(OH)vit D i serum

Thu, 17 Jun 2010 10:33:53

Fra 16. november 2009 vil Hormonlaboratoriet analysere 25(OH)vitD i serum med massespektrometrisk metode. Metoden er svært spesifikk, og bidrag fra liknende kjemiske substanser (kryssreaktivitet) er betydelig redusert.

Referanseområdet er inntil videre uforandret.

Referanseområde: 50-113 nmol/L
Prøvemateriale: Serum på prøverør tilsatt gel
Prøvevolum: 0,5 mL

Indikasjoner:
Mistanke om vitamin D-mangel, osteoporose, malabsorbsjon og leversvikt. Lave verdier kan skyldes manglende inntak av vitamin D, manglende eksponering for sollys, malabsorbsjon, eller alvorlig leversvikt og økt omsetning, for eksempel ved inntak av visse epileptika.

Se også Hormonlaboratoriets veiledning for rekvirenter

Ernst A. Lien Bjørg Almås
avdelingsoverlege FoU-leder

Lab-info: Analysen APTT erstatter Cephotest

Thu, 17 Jun 2010 10:35:40

2. november 2009 vil Laboratorium for klinisk biokjemi erstatte Cephotest (Aktivert partiell tromboplastintid (APTT)) med en ny APTT-analyse fordi cephotestreagenset har gått ut av produksjon.

Navnet på den nye analysen blir APTT (Aktivert partiell trombo-plastintid). APTT-analysen måler funksjonen i det indre koagulasjonssystemet. Analyseresultatet oppgis som koagulasjonstid i sekunder.

Nytt referanseområde: 28 - 40 sekunder

Nytt terapeutisk område for heparinbehandling (ufraksjonert heparin):
APTT 70 - 140 sekunder (svarer til Cephotest 50 - 90 sekunder )

Indikasjon for å rekvirere APTT:
Monitorering av behandling med ufraksjonert heparin.
Utredning av blødning/mistenkt blødersykdom.
Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).

Forlenget APTT kan ses ved:
Behandling med ufraksjonert heparin.
Faktormangler i indre koagulasjonssystem (Faktor I, II, V, VIII, IX, X, XI, XII).
Moderat til alvorlig von Willebrand sykdom (ved samtidig lav Faktor VIII).
Disseminert intravaskulær koagulasjon.
Behandling med lavmolekylært heparin (Fragmin, Klexane).
Lupus antikoagulant (egne analyser mer egnet enn den nye APTT-analysen).
Marevanbehandling, leversvikt og K-vitaminmangel.

Dersom Cephotest rekvireres på gammelt rekvisisjonsskjema vil ny APTT analyseres.

Sverre Sandberg Ann-Helen Kristoffersen
avdelingssjef overlege

Lab-info: Nye rutiner for xantokromi i spinalvæske (Sp-spektrofotometri)

Tue, 13 Mar 2012 14:03:30

15.oktober 2009 innfører Laboratorium for klinisk biokjemi nye rutiner for undersøkelse av xantokromi i spinalvæske, hvilket innebærer endring i den preanalytiske håndteringen av prøven samt tolkning og rapportering av analyseresultatet.

Indikasjon

Mistanke om subarachnoidalblødning på tross av negativ CT caput hvor det har gått mer enn 12 timer fra symptomdebut til prøvetakingstidspunkt. Subarachnoidalblødning kan påvises inntil 3-4 uker etter blødning.

Rutiner ved prøvetaking av spinalvæske

· Det må gå MINST 12 timer fra mistenkt blødningstidspunkt til prøvetaking

· Minst blodtilblandede prøve (siste) sendes til xantokromi. Minst 0.9 mL spinalvæske i rør uten tilsetning må sendes til analyse.

· Prøverøret lysbeskyttes (pakkes i aluminiumsfolie) og bringes umiddelbart til laboratoriet

Rekvirering av xantokromi utløser hos inneliggende pasienter automatisk analyse av sp-Protein, s-Bilirubin og s-Protein, da høye nivåer av disse kan interferere med xantokromiundersøkelsen.

Prøver tatt utenfor Haukeland universitetssykehus

Tilsendt prøve må være lysbeskyttet, sentrifugert og avpipettert innen en time etter prøvetaking. I tillegg må analyseresultatene for sp-Protein, s-Bilirubin og s-Protein følge spinalvæsken.

Svarrapportering

Analysen blir utført på dagtid alle hverdager. En medisinsk tolkning fra laboratoriet vil følge analyse-resultatet for xantokromi.

Bakgrunn og tolkning

Ved subarachnoidalblødning lekker erytrocytter ut i spinalvæsken hvor de lyseres og fagocyteres. Etter ca 30 min kan det påvises fritt oksyhemoglobin i spinalvæsken. Maksimal verdi sees 1-2 dager etter blødning. Oksyhemoglobin brytes in vivo gradvis ned til blant annet bilirubin, som kan påvises først ca 12 timer etter blødning. Bilirubin når maksimal verdi i løpet av 2-3 dager og forsvinner deretter gradvis over de neste ukene.

Påvisning av både bilirubin og oksyhemoglobin kan være forenlig med subarachnoidalblødning de siste 1-2 døgnene før prøvetaking. Ved funn av oksyhemoglobin uten bilirubin kan subarachnoidal-blødning ikke utelukkes, men funnet er suspekt for traumatisk prøvetaking kombinert med sen sentrifugering, eller at prøven er tatt mindre enn 12 timer etter mistenkt blødningstidspunkt. Påvisning av bilirubin i spinalvæsken uten oksyhemoglobin kan være forenlig med subarachnoidalblødning av noe eldre dato.

Sverre Sandberg Mette C.Tollånes

avdelingssjef lege i spesialisering

Lab-info: Diagnostikk av influensa A (H1N1)

Tue, 14 Jun 2011 14:31:14

Mikrobiologisk avdeling mottar nå et så høyt antall prøver for diagnostikk av influensa A (H1N1) at det byr på kapasitetsproblemer. Vi vil derfor avgrense analysene basert på kriterier anbefalt av Folkehelsa per 20.07.2009 (MSIS-rapport 15/2009 http://www.fhi.no/dav/3179ec2595.pdf)

Kliniske opplysninger er en forutsetning, og kun prøver fra pasienter der ett av følgende kriterier er oppfylt vil bli analysert.

Kriteriene for analyse er som følger:
* Personer som har økt risiko for komplikasjoner av
      influensa (se liste nedenfor)
* Personer med langvarige eller alvorlige symptomer,
      inkludert alle med pneumoni eller behov for
      sykehusinnleggelse
* Personer med symptomer i situasjoner der det er viktig
      av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for
      eksempel ved utbrudd i institusjoner

Risikogrupper for komplikasjoner:
* Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer,
      spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
* Personer som er 65 år eller eldre
* Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer,
      spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt
      minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
* Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens
* Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og
      type 2)
* Voksne og barn med kronisk nyresvikt
* Beboere på alders- og sykehjem
* Gravide
* Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet
      pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk
      sykdom

Elling Ulvestad
avdelingssjef

Lab-info: Nytt datasystem

Thu, 17 Jun 2010 10:45:51

Fredag 5. juni tok Laboratorium for klinisk biokjemi i bruk nytt datasystem, og selv om omleggingen i hovedsak har gått bra, har det som forventet vært noen problemer.

Vi er takknemlige for tilbakemelding om det er analyse-resultater som ikke er rapportert til normal tid, eller annet som er avvikende fra det som er forventet.

Henvendelse kan rettes til Preanalytisk seksjon på tlf, 55 97 31 00 eller på e-post til lkb@helse-bergen.no.

Sverre Sandberg Anne Grete Thue
avdelingssjef sjefbioingeniør/driftsleder

Lab-info: Nye analysemetoder kan gi nivåendringer for digitoksin, digoksin, litium og valproat

Thu, 17 Jun 2010 10:47:26

Konsentrasjonsbestemmelser av disse legemidlene i serum blir fra 16.06.2009 overført til nye metoder ved Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB).

* Nye analysemetoder gir nivåendringer som beskrives i
    kommentar sammen med analyseresultatet.
    Vurdering av doseendring må ta høyde for disse
    endringene og baseres på gjentatte målinger med ny
    metode hvis ikke klinisk tilstand tilsier noe annet.

* Dette vil ikke medføre endringer i referanseområder

* Det er ingen endringer i rutiner for prøvetaking eller
rekvirering

Sverre Sandberg              Jan Schjøtt
avdelingssjef                   seksjonsoverlege
Lab. for klinisk biokjemi      Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Endret referanseområde for veksthormon

Thu, 17 Jun 2010 11:55:23

Hormonlaboratoriet endrer måleenheten for veksthormon i serum til µg/L som ledd i internasjonalt standardiseringsarbeid.

Endringen vil bli gjennomført samtidig med overgang til nytt labdatasystem (Unilab 700) fra 5.6. 2009.

Referanseområder for Veksthormon i serum
Jenter      < 2 år    2,0 - 20,7 µg/L
Gutter      < 2 år    1,0 - 14,7 µg/L
Jenter   2 - 15 år    0,4 - 15,3 µg/L
Gutter   2 - 15 år    0,3 - 7,7 µg/L
Begge kjønn     ³ 16 år   < 4,4 µg/L

Resultater som utgis i µg/L, vil enkelt kunne konverteres til gamle enheter (mIE/L) ved å multiplisere tallverdien med 3,0.

Ernst A. Lien
avdelingssjef
Hormonlaboratoriet

Lab-info: Begrensning av analyser for infeksjonsmedisin og parasittologi

Thu, 17 Jun 2010 11:57:54

Laboratorium for Parasittologi og Infeksjonsmedisin, Medisinsk avdeling flytter 1. juni til det nye Laboratoriebygget. Pga flytteprosessen og omorganisering av drift vil det derfor bli begrensninger i analyser av Quantiferon TB Gold og Feces diagnostikk for parasitter (mikroskopi).

* Quantiferon TB Gold: Siste analysedag 27. mai (siste dag for mottak prøver 14. mai). Stavanger Universitetssykehus, Mikrobiologisk avd. vil kunne ta imot prøver inntil videre.

* Feces mikroskopi: siste analysedag 27. mai (siste dag for mottak prøver 25. mai).

Sykehuset omorganiserer parasittologisk diagnostikk og Quantiferon diagnostikk. Ny informasjon vil bli sendt så snart kapasiteten for analysene er gjenopprettet.

Anne Ma Dyrhol Riise, overlege
Medisinsk faglig ansvarlig
Laboratorium for Parasittologi og Infeksjonsmedisin

Lab-info: Chlamydia trachomatis blir for tiden videresendt

Tue, 14 Jun 2011 14:29:04

På grunn av tekniske driftsproblemer vil Avd. for mikrobiologi og immunologi ved Haukeland universitetssjukehus i en 4-ukers periode sende alle prøver som skal analyseres for Chlamydia trachomatis videre til Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Stavanger universitetssjukehus.

Laboratoriet i Stavanger analyserer Chlamydia trachomatis med samme metode som ved vårt laboratorium.

De vil sende skriftlig svarrapport til rekvirentene, men kan ikke sende analyseresultatet som elektronisk melding.

Vi beklager dette og håper at det ikke skaper problemer for våre brukere.

Elling Ulvestad
avdelingssjef

Lab-info: Endringer i referanseområdet for TSH og FT4

Wed, 15 Sep 2010 14:40:28

Fra 12. mai tar Hormonlaboratoriet i bruk ny analysemetode for Thyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt Tyroksin (FT4), som rutinemessig vil bli analysert ved Seksjon for automatiserte analyser. Dette medfører mindre endringer i referanseområdene.

Nye referanseområder
TSH voksne ≥ 20 år 0,40 - 4,50 mIE/L
FT4 voksne ≥ 20 år 9,5 - 22,0 pmol/L

Overgangen medfører at analysene utføres alle dager mellom kl 0700 og kl 2100.

Analyseresultater sendes ut direkte til sykehusets interne rekvirenter. For eksterne rekvirenter valideres og kommenteres analyseresultatene som før av leger ved Hormonlaboratoriet.

Prøvemateriale
Serum på prøverør tilsatt gel.
Analysene kan tas på det samme prøverøret som de fleste medisinsk biokjemiske analyser.

Ernst A. Lien Bjørg Almås
Avdelingsjef FoU-leder

Lab-info: Analyse av Gentamicin, Tobramycin og Vankomycin

Thu, 17 Jun 2010 12:49:31

Konsentrasjonsbestemmelser av antibiotika i serum blir fra 30.03.2009 overført fra Avdeling for mikrobiologi og immunologi (AMI) til Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB).

Dette gjelder analyser av aminoglykosider (Gentamicin og Tobramycin) og Vankomycin.

Nye analysemetoder gir nivåendringer som beskrives sammen med analyseresultatet. Dette vil ikke medføre endringer i referanseområder.

Bruk rekvisisjonsskjemaet til LKB og påfør ønsket analyse i feltet: ANDRE ANALYSER OG FRA BAKSIDEN
Det er ellers ingen endringer i prøvetakingsrutinen.

Det er viktig å påføre rekvisisjonen om prøven er 0-prøve,
1-times prøve eller 8-timers prøve i forhold til dosering x 1 eller
x 2 - 3 pr. døgn.

Svarrapportering: Analysene utføres alle dager, kl 07 - 21.

Sverre Sandberg                        Jan Schjøtt
avdelingssjef                             seksjonsoverlege
Laboratorium for klinisk biokjemi    Seksjon klinisk farmakologi

Lab-info: Kortisol i spytt og urin

Thu, 17 Jun 2010 12:52:48

Fra 08.12.2008 analyserer Hormolaboratoriet kortisol i spytt og urin med massespektrometrisk metode. Metoden er svært spesifikk og eliminerer i stor grad bidrag fra liknende kjemiske substanser (kryssre-aktivitet).

Resultater fra den nye metoden er ikke umiddelbart sammenlignbare med verdier oppnådd ved gammel metode.

Nye referanseområder:
Kortisol i urin: K/M 20- 99 år <165 nmol/døgn

Kortisol i spytt: K/M 20- 99 år kl. 07 - 09 <22,0 nmol/L
K/M 20- 99 år kl. 21 - 23 <2,8 nmol/L

Fritt Kortisol i urin
Hovedindikasjon for måling av kortisol i urin er mistanke om Cushing syndrom. Forutsatt riktig urinsamling og ustresset pasient, vil et forhøyet resultat tale for Cushing syndrom. Normalt resultat gjør diagnosen usannsynlig.
Undersøkelsen egner seg ikke til å påvise binyrebarkinsuffisiens. I tillegg til kortisol kan kortison i urin måles på forespørsel, f.eks ved videre utredning av forstyrrelser i mineralkortikoid-metabolismen.

Kortisol i spytt
Indikasjoner for måling av kortisol i spytt er mistanke om forstyrrelse av binyrebarkfunksjonen.
Ved mistanke om hyperfunksjon bør det utføres kvelds- eller natt-prøve.

Ved mistanke om binyrebarksvikt må prøven utføres om morgenen.
Ved hyper- og hypo-funksjon er den normale døgnvariasjon av kortisolutskillelsen svekket eller opphevet. Måling av kortisol i spytt både morgen og kveld vil derfor gi ytterligere diagnostisk informasjon.

Ernst A. Lien Bjørg Almås
Avdelingsjef FoU-leder

Lab-info: Spinalvæske i nye prøverør

Thu, 17 Jun 2010 13:02:10

Spinalvæske tappes i ny type sterile prøverør uten tilsetning og med hvit kork.

Rørene merkes tydelig med pasientens navn, personnummer, avdeling og hvilke analyser som skal utføres (Celler I, Celler II osv.).

Prøvene leveres laboratoriet umiddelbart, og senest innen 30 minutter. Telling av celler i spinalvæske må skje så hurtig som mulig fordi cellene går raskt i oppløsning, spesielt dersom det er fagocyterende bakterie i spinalvæsken.

Rekvisisjonen merkes tydelig med dato og klokkeslett for prøvetaking. Analysene utføres på ulike laboratorier og det er viktig at prøverørene og rekvisisjonene merkes korrekt. Tabellen under angir hvor mange prøverør som er nødvendig.
Det henvises til den enkelte avdelings metodebok for hvilke analyser som ønskes rekvirert.

Informasjon om de enkelte analyser som utføres ispinalvæske finnes i Brukerhåndboken eller i Laboratorienes elektroniske brukerveiledning.

Prøvemateriale og volum
1 Celler I: 10 dråper i rør uten tilsetning og med hvit kork*

2 Analyse til Avdeling for mikrobiologi og immunologi: 1-2 mL avhengig av analyseønske, minimum 4 dråper i sterilt rør.

3 Samlerør
Spinalvæske pipetteres event. over i nye prøverør 0,5 mL i rør uten tilsetning og hvit kork. Glukose, klorid, protein og laktat tar tilsammen 0.5 mL (ca 5 dråper) 1-2 mL for andre analyser i rør uten tilsetning og hvit kork

4 Celler II: 10 dråper i rør uten tilsetning og med hvit kork

* Ved prøvetaking på Barneklinikken skal EDTA-rør (lilla kork) benyttes.
Kun analyser som er rekvirert vil bli analysert.
Prøverør som ikke er tilstrekkelig merket vil ikke bli analysert.

Bestilling: Rør uten tilsetning (hvit kork), LIQUIDRAW, kan bestilles hos LKB tlf. 73110/73240.
Rørene skal kun benyttes til spinalvæske.

Anne Grete Thue Astrid-Mette Husøy
konst.avdelingssjef dr.scient/spesialbioingeniør

Lab-info: Utfylling av rekvisisjoner

Mon, 04 Oct 2010 14:02:18

Kvalitetssikring av preanalytiske forhold rundt blod- og urinprøver.

For best mulig å kunne ivareta kvaliteten på prøvematerialet og gi et raskt svar på rekvirerte analyser ber vi våre rekvirenter om vennligst å påse at alle opplysningene i bildet under alltid fylles ut i skjemaet.
* Pasientens navn og fødselsnummer (11 siffer)
* Pasientens postnummer og poststed
* Dato og tidspunkt for prøvetaking (mangler ofte)
* Rekvirentens navn og adresse. Eventuelt: Foretaks-
og rekvirentkode

Det er også viktig å krysse av riktig for mange av våre
rekvisisjoner leses optisk.

Holdbarhet
Komponenter i blod og urin har begrenset holdbarhet, og det er derfor svært viktig at alle rekvisisjoner merkes med dato for prøvetaking. Dersom holdbarheten overskrides, eller det ikke lykkes å fastslå prøvetakingstidspunktet, må prøven dessverre forkastes.
Vi forsøker i størst mulig grad å følge opp manglende opplysninger på skjema og kontakter rekvirenten per telefon. En slik praksis er ressurskrevende for alle parter og kan føre til forsinket svar. Vi henstiller derfor våre rekvirenter om å påse at alle nødvendige opplysninger blir påført rekvisisjonen.

Er det behov for nærmere oppfølging og spørsmål, ta kontakt med LKB på telefon 55 97 31 00.

Anne Grete Thue Bjørn Bolann
konst. avdelingssjef konst. avdelingsoverlege

Lab-info: Nye referanseområder for trisykliske antidepresiva

Thu, 17 Jun 2010 13:22:23

Fra 15. september 2008 vil Laboratorium for klinsk biokjemi endre referanseområdene for amitriptylin, klomipramin, doxepin og trimipramin. Referanseområdene for nortriptylin og imipramin er uendret.

s - Amitriptylin (Sarotex®, Sarotex Retard®, Tryptizol®)
Nytt referanseområde: 400 – 900 nmol/L (tidligere 400 – 800 nmol/L)

s - Klomipramin (Anafranil®, Klomipramin®)
Nytt referanseområde: 700 –1500 nmol/L (tidligere 400 – 1500 nmol/L)

s - Doxepin (Sinequan®)
Nytt referanseområde: 70 – 500 nmol/L (tidligere 500 – 1500 nmol/L)

s - Timipramin ( Surmontil®)
Nytt referanseområde: 100 – 800 nmol/L (tidligere 400 – 1500 nmol/L)

s - Nortriptylin (Noritren®):
Uendret referanseområde: 200 – 600 nmol/L

s - Imipramin:
Uendret referanseområde: 600 – 1500 nmol/L
Det er ingen registrerte preparater for imipramin i Norge.

Referanseområdene for amitriptylin, klomipramin, doxepin og imipramin gjelder summen av modersubstans og metabolitt. For trimipramin og nortriptylin gjelder referanseområdene kun for modersubstans.

Når inntatt legemiddel er kjent for rekvirenten, skal det bare krysses av for aktuelt virkestoff på rekvisisjonsskjemaet (preparatnavn skal også oppgis).

Ved tvilstilfeller eller spørsmål om forgiftning med ukjente lege-midler er det imidlertid mulig å krysse av for flere trisykliske antidepressiva.

Prøvemateriale: minimum 0,5 mL serum tatt på vakuumrør uten tilsetning.

    Anne Grete Thue                                 Jan Schjøtt
konst. avdelingssjef                            seksjonsoverlege
Lab. klinisk biokjemi                  Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Ras-relaterte syndromer

Thu, 17 Jun 2010 13:24:37

Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin kan nå tilby testing på ras-relaterte syndromer i Noonan/Costello/CFC-gruppen.

Vi kan nå tilby sekvensering av genene PTPN11, SOS1, RAF1, HRAS, KRAS og BRAF, alle gener der hovedsakelig aktiverende mutasjoner kan gi opphav til endret ras-mediert signalomforming. Vi har foreløpig ikke satt opp genene MEK1 og MEK2.

For mer informasjon, se Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser

Gunnvor Pedersen Gunnar Houge
avdelingssjef overlege

Lab-info: Fett i feces

Thu, 17 Jun 2010 13:31:25

Fett i feces utgår av analyserepertoaret ved Laboratorium for klinisk biokjemi.

Fett i feces har frem til i dag vært analysert med en metode beskrevet i 1948 hvor feces forsåpes og kokes, fettet ekstraheres så i eter og titreres med NaOH.

Det er ikke mulig å opprettholde adekvat analysekvalitet med denne metoden, og den diagnostiske verdien er usikker. Med trange budsjetter kan vi ikke prioritere å opprettholde en slik analyse. Vi ønsker også å redusere bruken av helseskadelige og eksplosjonsfarlige kjemikalier.

Analyse av fett i feces vil derfor utgå fra vårt repertoar f.o.m 2. juni 2008.

Vi gjør oppmerksom på at fett i feces fortsatt analyseres på Klinisk kjemisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus.

Anne Grete Thue Bjørn Bolann
konst. avdelingssjef konst. avdelingsoverlege

Lab-info: Kreatinin i urin og rusmiddelanalyser

Tue, 22 Jun 2010 19:30:15

U-Kreatinin: < 2 mmol/L (tidligere angitt: < 4 mmol/L).

De fleste normale u-Kreatinin vil ligge mellom 2 - 35 mmol/L.
Ved negativ analyse på rusmidler og u-Kreatinin < 2 mmol/L, anbefales ny prøve pga. risiko for fortynningseffekt (falsk negativt prøveresultat). Endringen er basert på anbefalinger fra andre laboratorier og erfaringer med fysiologiske verdier.

       Anne Grete Thue                          Jan Schjøtt
      konst. avdelingssjef                     seksjonsoverlege
Laboratorium for klinisk biokjemi     Seksjon for klinisk farmakologi

Dialysepasientar i balanse

Ragnhild Dårflot Olsen — Thu, 17 Jun 2010 14:48:13

Som eitt av dei første sjukehusa i landet har HUS fått eit nytt apparat for å måle væskestatusen i kroppen hos dialysepasientar. Dette minskar risikoen for hjartesvikt og blodtrykksfall.

Ei av nyra sine viktigaste oppgåver er å regulere væskebalansen i kroppen. Når nyrene sviktar heilt eller delvis, blir ofte denne reguleringa forstyrra. For pasienten merkast dette ved at væske samlar seg i kroppen, og at vekta går opp.

– Spesielt for pasientar utan urinproduksjon og for pasientar med hjartesjukdom gjer dette kvardagen ekstra tung, seier overlege Izeta Mujic ved Medisinsk avdeling post 2, dialyse, Haukeland universitetssjukehus.

Tørrvekt på to minutt
I løpet av to minutt kan det nye apparatet, Body Composition Monitor (BCM), gi informasjon om pasienten er overhydrert, normalhydrert eller dehydrert, og det kan seie noko om forholdet mellom muskelvev og feittvev. Tidlegare måtte pasienten gjennom ei rekkje undersøkingar for å få same opplysningar.

Tørrvektsmålaren Body Composition Monitor

For pasienten betyr dette sikrare informasjon om kva som er rett tørrvekt, eit uttrykk for pasienten si vekt når han er i korrekt væskebalanse, og mindre komplikasjonar på både kort og lang sikt.

– På lang sikt er ein redd for at hjerte skal bli overbelasta på grunn av for mykje væske i kroppen, forklarar Mujic.

– Og ein vanleg komplikasjon under dialysebehandling, dersom mykje væske skal fjernast under behandling, er at blodtrykket fell.

Alt merka betring
Tørrvekta er ikkje alltid så lett å berekne. For Harald Fjelltveit, som er til dialyse tre gonger i veka, har den nye "tørrvektsmålaren" alt vore til hjelp.

– Eg prøvde apparatet førre gong eg var til dialyse, og fekk beskjed om at tørrvekta var for låg. No har eg prøvd å justere litt på væskeinntaket, og merkar alt betring. Eg er mindre slapp, seier han.

Pasient Harald Fjelltveit får målt tørrvekta si, flankert av avdelingssjukepleiar
Njål Olav Husøy, overlege Izeta Mujic, sjukepleiar Ingebjørg Gangstø og
Therese Håland frå LNT

Auka livskvalitet
BCM-apparatet kom på marknaden for snart to år sidan. Då fekk dialyseavdelinga låne det av leverandør for å teste det ut. No har avdelinga, foreløpig som den einaste dialyseavdelinga i landet, kjøpt det inn. Det hadde ikkje skjedd utan hjelp.

– Eg sendte eit brev til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT), fortel Fjelltveit.

– Eg meinte at eit slikt apparat måtte vere eit fint tilskot til avdelinga

Styret i LNT Hordaland sa ja med det same, og løyvde 100.000 kroner.

– Vi trur at dette kan gi auka livskvalitet for dialysepasientar, seier Therese Håland frå LNT Hordaland.
Avdelinga la til 40.000 sjølve, og då kunne apparatet kjøpast.

– Utan tilskotet frå LNT hadde ikkje det vore muleg, fastslår avdelingssjukepleiar Njål Olav Husøy.

Familiestudie av sjeldan årsak til lavt kalsium

Thu, 01 Jul 2010 12:53:59

Overlege Jan Inge Sørheim er førsteforfattar i ein studie av den sjeldne arvelege tilstanden autosomal dominant hypokalsemi, som er publisert i tidsskriftet Hormone Research in Paediatrics.

Sørheim har behandla fleire av familiemedlemmane gjennom mange år, og publiserer her ein oversikt over kliniske funn og laboratoriedata i familien, som er den største med denne tilstanden som nokon sinne er skildra.

Studien viser stor variasjon i plager sjølv om alle har den same mutasjonen.

Hovudfunna er at forkalkninger er vanlige i nyrer og i basalganglier i hjernen, og at dette skyldast sjukdommen i seg sjølv - og ikkje behandling med vitamin D.

Les meir

Ny generalsekretær fra Haukeland i ESHG

Tue, 22 Jun 2010 09:33:22

Seksjonsoverlege Gunnar Houge fra Senter for Medisinsk genetikk og Molekylærmedisin, er utnevnt som generalsekretær i den europeiske genetikkforening.

Houge har vært visegeneralsekretær i 2 år i The European Society of Human Genetics (ESHG). Nå skal han ta fatt på oppgaven som generalsekretær.

Les mer om foreningen her

Medfødd hjartefeil er arveleg

Artikkelen er henta frå På Høyden — Tue, 22 Jun 2010 09:37:08

Foreldre til barn med alvorleg hjartefeil har opptil åtti gangar større risiko for at deira neste barn skal få same type feil, samanlikna med resten av befolkninga.

I ein studie utført ved Statens Serum Institut i København har overlege ved Senter for Medisinsk genetikk og Molekylærmedisin, Nina Øyen, vist at hjertefeil hopar seg opp i familiar. Jo meir alvorleg hjertefeil, desto større er sjansen for at fleire i familien får hjertefeil.

Om eit barn blir født med hjertet på feil side er risikoen heile åtti gangar større for at eit framtidig søsken har same feil, samanlikna med eit barn frå familiar utan desse komplikasjonane.

- Dette betyr sannsynligvis at nedarva genfeil har mykje meir å si for utvikling av hjertefeil enn tidligare antatt, seier Øyen, som også er Professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB.

Les heile artikkelen på På Høyden

Styremøte i Helse Bergen tirsdag 22. juni

Tue, 22 Jun 2010 09:44:54

Innkalling og saksliste til styremøtet i Helse Bergen tirsdag 22. juni er nå lagt ut.

Sted: Neptun Hotel, Valkendorfsgaten 8, 5012 Bergen.

Møtetidspunkt: 22. juni 2010, kl. 09.00-16.00.

Styremøtet er ope for publikum og presse.

Les meir om styremøtet

Merkedag innan ernæring

Ragnhild Dårflot Olsen — Tue, 22 Jun 2010 12:39:57

Som den første i Bergen nokon sinne disputerte klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken fredag for doktorgraden i klinisk ernæring.

Etter prøveforelesing og disputas var det ein stolt, glad og letta phd som feira saman med vener, kollegaer og familie.

Phd Mette Helvik Morken

Miljø i vekst
– Det er ein milepæl at nokon torer å gå føre, seier ho.

– Vi har eit lite miljø i Bergen i forhold til i Oslo, men med opprettinga av eit masterprogram i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen har vi eit bra akademisk grunnlag her. Dei første mastergradstudentane starta i 2005 og er ferdige no.
Avdeling for klinisk ernæring har bidrege med både forelesarar, rettleiarar og praksisplassar for UiB-studentane.

– Undervegs har vi sett at det var behov for nokon med doktorgrad òg. Eg er den første, men ein til er i gang. Og håpet er jo at det skal bli endå fleire, seier Helvik Morken.

Auka status
Helvik Morken er født og oppvaksen i Bergen. Ho tok MSc i Nutrition ved University of London i 1985 og har tilleggsutdanning innan helseleiing frå BI. Ho har vore tilsett som autorisert klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland og leiar for Avdeling for klinisk ernæring i perioden 1981 til 2006. Frå 2007 har ho vore tilsett som stipendiat ved institutt for indremedisin, UiB, og deltidstilsett ved Avdeling for klinisk ernæring.

Avdelingssjef Berit Falk Dracup ser mange fordelar med at ein medarbeidar no har fullført doktorgraden.

– Vi er ein ung profesjon i stadig utvikling, og det er viktig å henge med. At nokon frå vår eiga faggruppe forskar på det vi held på med, har mykje å seie. Ikkje berre får vi erfaring og kunnskap gjennom forsking og dei som forskar, vi får også opp statusen til faget.

Tema for Helvik Morken si avhandling er Tarmfloraens rolle ved mageplager etter Giardiainfeksjon.

Roald Devik fekk sølv frå Kongen

Frode Lie — Wed, 23 Jun 2010 14:56:57

Devik har vært ansatt 47 år ved Hospitaldrift på Haukeland universitetssjukehus og mottok erkjentlighetsgave, blomster og gave fra kolleger.

Seksjonsleiar Inger Britt Evensen sto for overrekkinga og uttrykte stor takk for tida dei har jobba saman.

- Vi ønsker deg en fin tid som pensjonist sammen med din kone Turid, sa Evensen.

Markeringen fant sted i anledning at Devik går over i pensjonistenes rekker. Kriteriene for tildeling av Norges Vel medalje er minimum 30 års uklanderlig tjeneste hos samme arbeidsgiver. Dette og mere til kunne avdelingssjef Kari Riis, Hospitaldrift ved Drift-teknisk divisjon bekrefte, da hun takket ham for 47 års tjeneste på Haukeland.

Devik startet sitt virke ved Haukeland i 1963 som portør, i noe som egentlig bare skulle være en sommerjobb. De siste 22 årene har han vært vekter ved det som i dag heter Hospitaldrift Sikkerhet. Pensjonistforeningen ved Haukeland benyttet anledningen til å ønske ham velkommen som medlem. Den nyslåtte pensjonisten sa han gleder seg til sin nye tilværelse.

- Jeg ser med glede tilbake på 47 innholdsrike år ved Haukeland, sa Devik da han takket for seg.

Får penger til ny rusakutt i Bergen

Linda Hilland — Wed, 23 Jun 2010 16:05:42

Regjeringen har bevilget 8,2 millioner kroner til oppstart av en ny rusakutt i Bergen, et samarbeid mellom Helse Bergen og Bergen kommune.

Under sitt besøk i Nygårdsparken torsdag, kunngjorde helseminister Bjarne Håkon Hanssen at regjeringen vil bidra med økonomisk støtte til etablering av en rusakutt i Bergen.

Rusarbeidet skyter fart
– Vi er svært glad for midlene fra regjeringen, det gjør at arbeidet med oppstart av ny rusakuttpost skyter fart. Behovet er innlysende, og det viktig at både primær- og spesialisthelsetjenesten nå tar sitt ansvar når det gjelder rusmiddelavhengige, sier administrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus, Stener Kvinnsland.

I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet sier helseminister Hansen at det er behov for å avhjelpe situasjonen i Bergen med tiltak som virker raskt, slik som etablering av rusakutt og økt behandlingskapasitet.
- Samtidig må vi i fellesskap satse kraftigere på forebygging, spesielt overfor de unge, sier helseministeren.

Lokaler allerede satt av
Helse Bergen og Bergen kommune har sammen søkt om midlene til en ny rusakutt. Lokaler er allerede satt av i nabohuset til Bergen legevakt.

Første fase av rusakutt i Bergen vil være etableringen av en akuttpost med seks senger ved Bergen legevakt. Pasientene skal få lov å være på klinikken i opptil to døgn. Tanken er at de som blir innlagt ved rusakuttposten blir sikret oppfølging. Hovedområdene for et rusmottak vil være innenfor områdene:

Akutt avrusing

Kortere avgiftningsforløp.
Medisinske og psykologiske undersøkelser.
Sosialfaglige kartlegginger.
Henvisinger.
Kontakt med relevante instanser i spesialisthelsetjenesten inklusive private ideelle institusjoner, eller i kommunen.
Planlagt stabiliseringspost.
Videre er det planlagt en fase to med etablering av en stabiliseringspost med tolv senger med undersøkelser, samtaler og planlegging av tiltak. Pasienter får tilbud om å være på posten i inntil en uke.

Det er fase én det nå bevilges penger til.

Gir medisinen kunnskap om rus

Hilde Sander Meling, Foto: Silje Katrine Robinson — Mon, 04 Oct 2010 14:06:34

Stadig fleire av pasientane som vert lagt inn på sjukehus med ei fysisk liding, har også problem med rus.

Avdeling for rusmedisin vart etablert i januar 2009 og har blant anna ansvar for å bidra til auka kompetanse om behandling av rusproblem i somatikken og i psykisk helsevern.

Overlege Svein Skjøtskift, spesialrådgivar Margot Raknes og spesialrådgivar Thorild Jørgensen frå avdeling for rusmedisin har faste møter med legane på Medisinsk avdeling for å overføre kunnskap om rus. Her saman med assisterande avdelingsdirektør Hrafnkell Thordarson (t.v), assistentlegane Kristin G. I. Mohn og Knut Anders Mosevoll.

Kreft og narkotika
Eit konkret eksempel på korleis avdelinga jobbar, skildrar avdelingsdirektør Ola Jøsendal ved Avdeling for rusmedisin gjennom ei pasienthistorie der pasienten av fastlegen vart tilvist til Kreftavdelinga på Haukeland.

Her får den unge pasienten konstatert langtkomen kreft med spreiing til lever og andre organ. I tillegg er pasienten avhengig av rusmiddel.

Behandlinga av kreftsjukdomen vil ta fleire månader, men ikkje samanhengande behandling ved kreftavdelinga. Mellom kvart opphald ved kreftavdelinga må pasienten ha behandling for rusproblemet sitt ved ein institusjon som kan gjennomføre slik behandling.

For å overleve kreftsjukdomen må ikkje berre pasienten lukkast med kreftbehandlinga, men rusmiddelproblemet må behandlast parallellt og i samråd med kreftavdelinga.

– I dette tilfellet bidrar vår avdeling med kompetanse om rusmedisin til dei som arbeider på kreftavdelinga. Samstundes som dei som skal drive med behandling for rusmiddelavhengigheita får kunnskap om kreftbehandlinga, fortel Jøsendal.

– I tillegg tek vi ansvar for å koordinere pasientforløpet, slik at kvart tiltak blir avløyst av eit anna relevant tiltak.

Avdeling for rusmedisin har saman med somatiske einingar starta med utvikling av prosedyrar for rusbehandling ved den aktuelle avdelinga.

– Utgangspunktet er pasientar som er inneliggande i dei somatiske einingane, og dei utfordringane pasient og helsepersonell møter under opphaldet. Slik bygger vi felles kompetanse, og kan løfte den samla kvaliteten på behandlinga til pasientane, seier Ola Jøsendal.

Rusavhengig
Til ei kvar tid ligg det mellom fire og seks pasientar på Haukeland universitetssjukehus som er akutt innlagd for behandling av ei somatisk liding som for eksempel infeksjon, lever- eller hjartesjukdom, og som i tillegg er rusmiddelavhengig.

I løpet av året er det om lag 750 akutte innleggingar av pasientar med både alvorleg somatisk sjukdom og eit rusproblem.

– Det er framleis avhengigheit av alkohol som utgjer størstedelen av pasientar med rusproblem. Men utfordringane knytt til sjølve behandlinga er meir komplisert for pasientar som bruker illegale rusmidler. Dette gir store utfordringar innan medisinering og behandling i somatikken, påpeikar Ola Jøsendal.

Ny avdeling
Haukeland universitetssjukehus har sett rusfeltet høgt på dagsorden både ved å vere eit prioritert satsingsområde i Strategiplanen og gjennom Rusplan for Helse Bergen.

Som eit anna ledd i realiseringa av rusplanen har avdelinga også ansvar for inntak og koordinering av pasientar til all rusbehandling i Helse Bergen sitt område. Målet er å sikre riktig behandling på rett stad til rett tid.

Pasientar med forgifting
I snitt blir det lagt inn to pasientar med forgifting (intoksikasjon) på Haukeland universitetssjukehus per dag. Dette er hovudsakleg pasientar som enten har tatt ein overdose tablettar for å skade seg sjølv, eller feilberekna mengde rusmiddel, for eksempel alkohol. Til saman var det 312 innleggingar i aldersgruppa 15- 35 i 2008. Av desse var 161 menn og 151 kvinner. Det totale talet på utskrivingar av intoks-pasientar i fjor, var 544. Dette er inkludert slangebitt og røykskadar m.m.

Pasientar som vart skrive ut etter mindre enn fem timars opphald er ikkje rekna med i statistikken. Haukeland har etablert eit intoks-forløp som gjer at alle desse pasientane blir følgt opp på ein standardisert måte.

Fått oversikt over brukarar av nye rusmiddel

Linda Hilland — Wed, 23 Jun 2010 15:30:23

Ein oversikt av GHB og GBL i Bergensområdet viser at bruken aukar og at rusmidlane er lett tilgjengeleg for brukarane.

Utekontakten og Stiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret rus/Region Vest Bergen har dei siste vekene kartlagt bruk av GHB (gammahydroksybutyrat) og GBL (gammabutyrolakton).

Kartlegginga viser ei auke i bruken av rusmidlar i Bergen det siste året. Politiet har gjort fleire beslag av GHB, Tolletaten har gjort fleire beslag av GBL og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) melder om ei auke i overdoser etter bruk av disse rusmidla. Ler meir om kartlegginga.

1,25 millionar til samhandlingsprosjekt

Fri, 29 Oct 2010 12:58:11

Tysdag kunngjorde helse-og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at departementet løyver pengar til samhandlingsprosjektet Betre Saman og JordmorHeim-prosjektet i Fjell kommune.

Helse- og omsorgsdepartementet har løyvd 1 000 000 kroner til Betre Saman og 250 000 kroner til JordmorHeim-prosjektet. Totalt har departementet løyvd 3,7 millionar kroner til samhandlingsprosjekt i Hordaland.

Samhandling også i Nordhordland

Regionrådet er tildelt 1 000 000 for å vidareutvikla interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetenesta om helsetenester i Nordhordland.

Rehabilitering og kompetansebygging står i fokus.

Prosjektet skal utrede behov for eit Distriktsmedisinsk senter (DMS) for Nordhordland.

Betre Saman
Betre Saman er eit samarbeid mellom Helse Bergen og kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Midla skal gå til eit pilotprosjekt der målet er å etablere eit lokalmedisinsk senter på Straume i Fjell.

Under besøket i Fjell sa statsråden at det var sendt inn gode søknader på gode prosjekt.

- Dette går rett inn i kjernen av samhandlingsreforma. Pasientane vil oppta mindre sjukehuskapasitet ved at dei ligg kortare tid på sjukehus, samstundes som dei får eit betre tilrettelagt tilbod for å meistre kvardagen, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Jordmor heim
JordmorHeim-prosjektet er eit samarbeid mellom Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus og Fjell kommune.

Gjennom dette samarbeidet vil den nye familien sleppe å reise tilbake til sjukehuset for barselpoliklinikk og prøvetaking. Jordmor i kommunen vil yte barselomsorg som vektkontroll, høyretest av barnet, observasjon av hud, auge, navle og ta blodprøve.

- Eg er svært imponert, sa Strøm-Erichsen då ho fekk omvisning i intermediæravdeling ved Fjell sjukeheim.

I følgje statsråden vil kommunar med eit slikt prosjekt redusere bruken av institusjonsplassar samstundes som dei hevar den faglege kompetansen sin.

Les meir om dette i dagens BA

helse-bergen.NY

Linda Hilland — Wed, 06 Mar 2013 11:56:11

www.helse-bergen.no har i dag fått ny drakt. – Dei nye nettsidene skal få fram pasientinformasjon og behandlingstilbod på ein meir tydeleg måte, seier kommunikasjonsdirektør Mona Høgli.

I 1998 lanserte Haukeland sine første nettsider. Det er no gått 12 år og mykje har endra seg sidan den gongen. Det har vore ein lang veg frå ei enkel informasjonsside i 1998 til dagens nettstad med oversikt over alt frå avdelingar, behandlingstilbod og praktisk informasjon.
Dei nye nettsidene er ein del av eit større nasjonalt prosjekt. Alle nettsidene i helseregionane i Norge blir no bygde opp etter same mal.

Hovudfokus på pasient og pårørande
– Felles mal på nettsidene gjer det enklare for brukaren å orientere seg. Til dømes kan pasient og pårørande kjenne seg igjen i menyane når han eller ho søkjer informasjon. Samtidig står sjukehusa i Norge fram som meir heilskapeleg. Dei nye internettsidene legg no større vekt på behandlingstilbodet ved sjukehuset, seier Høgli.

Administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, er glad for at føretaket no har fått nye nettsider.
- Nettsidene er ein viktig kanal for å kommunisere med pasientar, pårørande og andre som er interesserte i det vi held på med, seier Kvinnsland

Fokus på deling
Kommunikasjonsrådgivar Geir André Bakke har det siste året leia arbeidet mot nye nettsider saman med Therese Trandem. Det har vore eit tett samarbeid med dei andre sjukehusa på Vestlandet som får eller har fått nye nettsider etter same leist.

Her er gjengen i Kommunikasjonsavdelinga som har jobba intensivt i lang tid med www.helse-bergen.no. Frå venstre: Camilla Crone Leinebø, Ragnhild Dårflot Olsen, Ole-Christian Amundsen, Therese Trandem, Anette Hellstrøm, Kari Louise Nytun og Linda Hilland. Geir André Bakke og Øyvind Blom var ikkje til stades då bilete vart teke. Foto: Frode Lie.

- Ei felles nettløysing gir ei unik og enkel mulegheit til å dele informasjon mellom sjukehusa på Vestlandet, seier Trandem.
Dei nye nettsidene er også tilrettelagt for å kunne dele innhald i sosiale medium som for eksempel i bloggar, på Facebook og Twitter. Sjukehuset har si eiga Facebookside og Twitter-profil som no skal knytast tettare opp mot dei nye nettsidene.

Andre prioriterte målgrupper
Helse Bergen har også andre målgrupper som treng helserelatert informasjon. Primærhelsetenesta, media, samarbeidspartnarar, leverandørar av helsetenester, politikarar og befolkninga elles er andre prioriterte målgrupper for nettsidene.
- Det er lagt ned mykje arbeid for at alle nettbrukarane raskt skal finne det dei treng på sidene, seier Trandem.

Nynorske nettsider
Dei gamle sidene til Helse Bergen vart laga før pålegget frå Kulturdepartementet kom om at nynorsk skal vere tenestemålet i Helse Bergen. Kommunikasjonsdirektør Mona Høgli er glad for at føretaket no får nettsider som er i tråd med Mållova.
- Vi har lagt over fleire tusen sider frå den gamle nettstaden. Vi har omsett dei fleste, men det vil vere nokre sider som vi ikkje har hatt tid til å gjere noko med. Omsetjingsarbeidet held fram også etter lanseringa, seier Høgli.

Innspel til forbetringar
Pasientar, pårørande og andre nettbrukarar som har ønskjer eller forslag til forbetringar til dei nye nettsiden, kan ta kontakt med kommunikasjonsavdelinga info@helse-bergen.no

Prisdryss til forskarar ved Haukeland

Fri, 07 Oct 2011 14:44:54

Onsdag mottok fleire forskarar ved Haukeland universitetssjukehus pris frå det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.
I tillegg fekk forskar og overlege Cecilie Bredrup ved Augeavdelinga Søren Falchs juniorpris.

Les meir om tildelinga

Dialyse ut til pasientane

Ragnhild Dårflot Olsen — Fri, 29 Oct 2010 12:55:33

Dialysepasientar i Fjell og nabokommunane får mykje kortare reisetid til behandling når Haukeland universitetssjukehus og Fjell kommune går saman om å opprette ei dialyseeining på Straume.

– Dialysesatellittar er vanlege her i landet, men berre der det er lang veg å reise til sjukehuset. Dette blir den første nære satellitten i Norge, fortel avdelingssjukepleiar Njål Olav Husøy ved Medisinsk avdeling post 2 Dialyse. Han ser fleire fordelar med ei dialyseeining som ligg nær pasientane og samstundes under 30 km frå Haukeland.

– For det første får sjølvsagt pasientane i nærområdet kortare veg. For det andre er det ein fordel med kort veg til sjukehuset dersom noko skulle skje, enten at pasienten brått blir dårleg eller at utstyret sviktar. Vi flyttar ut dit pasientane er, men eininga er likevel tilknytt oss, presiserer han.

Illustrasjonsfoto: Fresenius Medical Care

Alternativ til utbygging
Frå HUS si side er opprettinga av ein desentral dialyse i Fjell både ønskjeleg og nødvendig.

– Per dags dato har vi totalt 65 dialysepasientar, og det er heilt opp mot grensa av kva vi klarar. Vi veit at eldrebølgja kjem, og prognosen er 5-10 prosent auke i dialysepasientar dei komande åra. Å opprette dialysesatellittar er eit alternativ til å byggje ut på Haukeland, seier Husøy.

Dialyseeininga på Voss har alt vore i drift sidan 2004, og har seks pasientar.

Den nye desentrale dialysen på Straume skal dekkje kommunane Fjell, Sund, Øygarden og Askøy, eit område på nærare 60 000 menneske. I dag har Haukeland fem dialysepasientar frå desse kommunane.

– I tillegg har vi tre pasientar som bur i Bergen kommune, men som har kortare veg til Straume enn hit. Vi har òg fire pasientar som bur i den retninga, og som avhengig av trafikk og tid på dagen vil spare tid på å reise den vegen, forklarar Husøy.

Han legg til at opprettinga av dialyseininga på Straume også er heilt i tråd med samhandlingsreforma.

God samhandling
Samhandlingsreforma blei vedtatt 27. april 2010. Eitt av tre hovudmål med reforma er å dempe veksten i forbruk av sjukehustenester ved å ruste kommunane til å levere ein større del av tenestene. Den desentrale dialysen på Straume er del av eit halvannalinjetilbod og skal inn i eit planlagt distriktsmedisinsk senter.

– Håpet vårt er at eit slikt senter skal stå ferdig i 2012-13, seier helsesjef Terje Handal i Fjell kommune.
Han er veldig glad for dialysesamarbeidet med Haukeland.
– Vi trur dette blir eit flott tilbod til ei pasientgruppe som treng trygge, positive omgjevnader og der det er ein fordel med kort veg til behandling.

I ein prosjektperiode på tre år skal Helse Bergen leige lokale i Straume bu- og servicesenter og bemanne eininga. Den foreløpige datoen for oppstart er 18. oktober. Eininga skal ha fem plassar og i byrjinga vere i drift tre dagar i veka.

Komande TV-stjerner

Ragnhild Dårflot Olsen — Mon, 28 Jun 2010 13:45:02

Grete Sæterlid er ein av åtte tilsette som har blitt følgt av eit stort filmkamera frå TV3 dei siste vekene. Ho syntest det var litt rart i starten, men angrar ikkje. Ikkje enno, iallefall.

Grethe Sæterlid er snart tv-stjerne.

– Det var uvant å ha eit stort kamera og lydmann med overalt kor eg gjekk. Men du venner deg fort til det, faktisk, seier sjukepleiaren ved Kirurgisk klinikk post 2, urologi.

– Når du er i pasientsituasjonar gløymer du litt at dei er der.
Ho smiler.

– Sjølv om eg merka at eg skalv første gongen dei skulle ha nærbilete av hendene i arbeid.

Breitt utval
Sæterlid er ein av åtte tilsette som dei siste vekene har blitt filma til TV3 serien Sykehuset, som skal sende 40 episodar frå kvardagslivet på Haukeland universitetssjukehus komande haust.
Fleire andre har blitt testfilma, og til saman reknar produsent Torstein Røste i Limelight Film &TV AS at i alt 15 til 17 tilsette blir med i serien.

Målet er at dei skal representere sjukehuset på ein brei og god måte – ulike stillingar, ulike avdelingar, begge kjønn og god aldersspreiing. Røste er svært fornøgd med både dei komande tv-stjernene og møtet med sjukehuset.

– Vi har nesten utelukkande blitt positivt mottatt, seier han.

– Og vi har fått god hjelp frå leiinga.

Dato for første episode er ikkje endeleg fastsett, men ifølgje Røste ser det ut til å bli tidleg i september.

Skrekkblanda fryd
For sjukepleiar Sæterlid framkallar tanken på første episode skrekkblanda fryd.

– Dess nærare det kjem, dess meir tenkjer eg: kva er det eigentleg eg har gitt meg ut på! Ikkje minst kva eg har sagt i dei ulike situasjonane, og reaksjonane frå andre tilsette på sjukehuset: ”gjer ho det sånn??”

Ho ler. Skrekken sit ikkje djupt. Og ho er sikker på at serien blir ei fin profilering av sjukehuset.

– Forhåpentligvis viser serien at det ikkje er så skummelt å hamne på sjukehus som mange trur.

– Legar må bli flinkare å kommunisere

Linda Hilland — Fri, 07 Oct 2011 14:44:14

– Legar flest er einige om at god kommunikasjon med pasientar er viktig. Men det er få som trenar eller vil bli trena i kunsten å kommunisere, seier lege Yngvild Hannestad ved Kvinneklinikken. No arrangerer ho kurs i kommunikasjon for legar i Bergen.

Ass.lege ved KK Yngvild Hannestad er opptatt
av god kommunikasjon mellom lege og pasient.

Hannestad fortel at det heldigvis er meir fokus på kommunikasjon på legestudiet no enn tidlegare, men at det framleis er eit tema det er lagt lite vekt på.

Få kurstilbod
– Som ferdigutdanna lege opplever du deg sjølv i aksjon i samtale med pasienten. Du kjem opp i vanskelege problemstillingar der god kommunikasjon er viktig. Likevel er det få kurstilbod om kommunikasjon for ferdige legar. Få set av tid til spesifikk trening på kommunikasjon i forhold til andre medisinske tema. Kurs i kommunikasjon med pasienten burde vore obligatorisk, seier Hannestad.

Les meir om kommunikasjonskurs for legar her.

Hannestad jobbar som assistentlege ved Kvinneklinikken og veit kor mykje god kommunikasjon betyr.

– Som lege er det viktig å få med seg kva pasienten uroar seg over. At ein får vite kva som ligg bak uroa. Det gjer det ofte lettare å gå inn i kjernen på problemet. Til dømes ein pasient som har vondt i magen. Når du spør kvifor pasienten er så uroleg for dette, kan han til dømes fortelje at mora hadde kreft, og at ho hadde vondt same plass. Du får ofte meir medisinsk informasjon, du forstår kvifor pasienten er redd og pasienten føler at han blir tatt på alvor, seier Hannestad.

Meir tilfredse
Ho påpeiker samstundes at legane ikkje må vere redde for timelange konsultasjonssamtaler.

– Undersøkingar frå tilsvarande kurs i USA viser at både pasientane og legane vart meir tilfredse, og at ein heller ikkje brukte lenger tid på konsultasjonar, seier Hannestad.

– Det handlar mykje om å gripe ”åte” som pasienten legg ut. Å høyre etter når pasienten seier: det går framover, men… I staden for å alltid haste vidare, seier Hannestad.

Ho skundar seg å understreke at mange legar er gode til å kommunisere, men at ein alltid kan bli betre.

Terapeutisk effekt
Hannestad påpeiker at dette kurset er like mykje for sjukehuslegar som for fastlegar.

– I våre korte, men ofte svært alvorlege møte med pasienten, er god kommunikasjon svært viktig. Pasienten skal bli sett og vi skal trivast i jobben vår. Gode møte har ofte terapeutisk effekt..

Kurset vert arrangert av ei gruppe legar ved UiB og Haukeland og inneheld mykje rollespel.

– Mange er skeptiske til det, men vår erfaring er at det er svært nyttig å bli observert og kommentert av andre legar. Ein får verdifulle tips og tilbakemeldingar, påpeiker Hannestad..

Kurset er godkjent i vidare- og etterutdanning for alle spesialitetar. Kurset går over 6 ettermiddagar med ca ein månads mellomrom frå september til februar. Søknadsfrist er medio juli.

Science fiction på KK

Ragnhild Dårflot Olsen — Tue, 26 Feb 2013 09:15:08

– The IVF is Science fiction in my country, utbryter Victor Pam under omvising på Fertilitetsseksjonen på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

Den nigerianske gynekologen er tydeleg imponert over kva mulegheiter ufrivillig barnlause i Norge har når det gjeld assistert befrukting (IVF). På Seksjon for assistert befrukting sitt laboratorium blir sjefsingeniør Siren Skrede pepra med spørsmål frå han og om lag 15 andre deltakarar frå Bergen Summer Research School.

Atunga Nyachieo frå Kenya (nr.2 frå venstre), Victor Pam frå Nigeria, Mpundu Makara frå Zambia og Blandina Theophil Mmbaga frå Tanzania hadde mange spørsmål til Siren Skrede på Fertilitetsseksjonen.

– Er det berre sperm frå far som blir godtatt? Kor mange behandlingar får kvart par? Kva kostar behandlinga? Er det mange tvillingfødslar? Er det mange religiøse diskusjonar rundt tilbodet?

Globale utfordringar
Dette er den tredje utgåva av Bergen Summer Research School. Dei 115 deltakarane har reist til Vestlandet frå alle verdsdelar for å vere med på sommarforskarskulen. Gjennom 11 dagar skal dei fordjupe seg i temaet global helse.

Målet med sommarskulen er
* å tilby fagleg, tverrfagleg og problemorientert forskingsbasert utdanning til eitt breitt publikum av doktorgradsstudentar og juniorforskarar frå alle delar av verda.

* å forme ein internasjonal plattform for diskusjon og formidling av nye perspektiv på viktige globale utfordringar.

– Det overgripande tema for alle forskarskulane er globale utviklingsutfordringar. Vi forsøker å setje fokus på det vi oppfattar som dei viktigaste framtidsspørsmåla, seier professor og forskingsdirektør for sommarforskarskulen, Thorkild Tylleskär ved Senter for internasjonal helse, UiB.

Dette er første året Helse Bergen er så involvert.

– Med tema global helse var det viktig for oss å få med Haukeland, understrekar Tylleskär.

Store skilnader
Torsdag ettermiddag var sett av til guida omvisingar på seks ulike avdelingar på Haukeland, blant anna Lungeavdelinga, Laboratoriebygget, PET-senteret og Kvinneklinikken.

På sistnemnde gruppe kom dei fleste frå kurset Global Challenges in Reproductive Health. I tillegg til omvising på Fertilitetsseksjonen, fekk gruppa besøke Fødeavdelinga, og dei fekk med seg eit foredrag av klinikkoverlege Per Børdahl.

Også på Fødeavdelinga var spørsmåla mange for guiden, professor og overlege Torvid Kiserud.
Kven er med på fødslane? Korleis er oppfølginga gjennom graviditeten? Kva er talet på heimefødslar?

Professor og overlege Torvid Kiserud fortel korleis ein fødsel på Fødeavdelinga foregår. Til eit lydhøyrt publikum.

Victor Pam, som har jobba som gynekolog og drive forsking sidan 2007, ser store skilnader mellom sjukehuset der han arbeider i Nigeria, og Haukeland.

– Ikkje nødvendigvis i kunnskap, men i fasilitetar og utstyr. Der er den største skilnaden, seier han.

Tar vare på pasientar med sjølvmordsrisiko

Linda Hilland — Fri, 07 Oct 2011 14:43:23

Ingen merknader eller avvik var konklusjonen då Helsetilsynet gjennomførte tilsyn ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter og Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen tidlegare i år.

Temaet for tilsynet var institusjonane si styring og kontroll med at pasientar med sjølvmordsrisiko får forsvarlege tenester. Det vil mellom anna seie forsvarleg utgreiing og vurdering under innlegging, god behandling og oppfølging under opphaldet og utskriving.

Helsetilsynet har også undersøkt kva ordningar som er sett i verk for å sikre nødvendig kompetanse hos tilsette, informasjon til pasient- og pårørande, samarbeid med andre institusjonar og kommunale tenester, og journalføring.

Tilsynet vart gjort i mars og april ved Bjørgvin DPS, Avdeling allmennpsykiatri Tertnes, C1 Tertnes døgnbehandling og ved Psykiatrisk klinikk ved Avdeling psykiatrisk akuttmottak (PAM), seksjon PAM1 og Avdeling for stemningslidingar ved Sandviken.

Les tilsynsrapporten frå Bjørgvin DPS

Det blei ikkje påpeikt avvik eller gitt merknader ved nokon av tilsyna. Helsetilsynet i Hordaland ”meiner at ansvarsforholda er klare og at tilsette har fått opplæring i kartlegging og vurdering av sjølvmordsrisiko. Rutinar for utgreiing, behandling og oppførging, overflytting og utskriving av pasientar med sjølvmordsrisiko var kjende for dei som deltok i tilsynet. Avdelingane har ordningar for på følgje med på at etablerte rutinar blir følgde.”

Les tilsynsrapporten frå Psykiatrisk klinikk

Mange og omfattande intervju er gjennomførte med helsepersonell ved dei aktuelle institusjonane. I tillegg er ei rekkje dokument, pasientjournalar, funksjonsbeskrivingar, oversikter og rutinar gått igjennom av Helsetilsynet.

- Screening reddar liv

Camilla Crone Leinebø — Wed, 30 Jun 2010 13:15:13

Denne veka hadde Mammografisenteret besøk av om lag 40 legar frå utlandet. Dei kom i følgje med Laszlo Tabar, verdskjend guru innan mammografiscreening og diagnostikk av brystkreft.

Overlege Hildegunn S. Aase viser blant anna radiologar frå USA korleis dei jobbar med brystdiagnostikk.

Annakvart år tek Tabar med seg legar frå ulike delar av verda til fleire brystsenter i Sverige og til Mammografisenteret på Haukeland universitetssjukehus. Han vil vise korleis vi jobbar med tidleg diagnostikk av brystkreft.

- Dei besøkande er imponerte over arbeidet vi gjer her på Brystdiagnostisk senter, seier overlege på Mammografisenteret, Hildegunn S. Aase

God statistikk
Død som følgje av brystkreft har blitt vesentleg redusert i Hordaland dei 14 siste åra, viser tal frå Kreftregisteret.

– Vi har lenge trudd at mammografi-screening av kvinner mellom 50 og 69 år har vore ei av dei viktigaste årsakene til dette, fortel Aase, og påpeikar at statistikken frå Kreftregisteret begynner å vise akkurat det.

Tidleg ute
I 1996 var Haukeland blant dei første i landet til å tilby mammografiscreening til denne målgruppa.Alle kvinner mellom 50 og 69 år blir invitert til screening annakvart år.

- For kvar gong denne gruppa har vore invitert, har vi dei siste rundane funne godt over 200 nye krefttilfelle eller forstadium til kreft hos dei som trudde dei var friske, og då snakker vi berre om Hordaland. Jo raskare ein oppdagar at noko er gale, desto betre sjanse for å bli frisk. Det illustrerer kor viktig det er å møte opp på innkallinga, seier Aase.

Langs heile linja
Det er ikkje berre Tabar og hans følgje som er begeistra for arbeidet til Mammografisenteret

– Senteret har lukkast med å ha kvalitet i alle ledd. Om du berre skulle ringe fordi du lurer på noko, møter du kunnskapsrike folk alt i telefonen, og radiografane har vist at dei er blant dei aller beste til å ta bilete med topp kvalitet. Dette er standarden langs heile linja. Vi er imponerte over jobben de gjer med tidleg diagnostikk av brystkreft på Haukeland universitetssjukehus, seier Solveig Hofvind frå Kreftregisteret.

Nytt tilbod til sårbar pasientgruppe

Ragnhild Dårflot Olsen — Thu, 01 Jul 2010 09:12:47

Rusmiddelavhengige i Bergen og omkrins vil få eit betre og meir heilskapleg tilbod når det nye rusakuttmottaket opnar. No er lokala snart klare.

– Dette er eit kjempeflott tiltak for ei sårbar pasientgruppe som tidlegare ikkje har hatt eit heilt klart definert tilbod, seier viseadministrerande direktør ved Haukeland universitetssjukehus, Anne Sissel Faugstad.

– No får dei eit samla, godt fagtilbod i nye, flotte lokale.

Legevaktsjef Frank van Betten i
inngangspartiet til det nye
rusakuttmottaket, som enno er ein
byggeplass.

Dei nye lokala er i nabobygget til Bergen legevakt. Grovarbeidet; golv, veggar og tak, blir ferdig denne veka. I november er det oppstart.

10 senger
Regjeringa løyvde 8,25 millionar kroner til etablering av ein rusakutt i Bergen i september i fjor. Tilbodet er eit samarbeid mellom Helse Bergen og Bergen kommune. Akuttposten skal ha 10 senger, der seks er øyremerka ruspasientar. Akuttposten vil ivareta akutt medisinsk undersøking, akutt avrusing og kortare avgiftingsforløp. Dei fire andre sengene skal brukast til avklaring av ulike andre hovudtilstandar, innan både somatikk og psykiatri.

48 timar
Pasientar kan bli verande på akuttposten i inntil 48 timar. Det er ein stor fordel, meiner legevaktsjef Frank van Betten, som også leier styringsgruppa for den nye akuttposten.

– No må vi enten sende pasienten heim, eller på sjukehus. Med den nye akuttposten får vi ein tredje mulegheit. Her kan vi observere pasienten over natta. Vi får ein større fleksibilitet i forhold til dei pasientane som ikkje kan ta vare på seg sjølve, men som heller ikkje treng innlegging i sjukehus. Det er betre for pasientane, og det avlastar Haukeland.

Dei siste åra har det vore ein sterk auke i talet på innleggingar i spesialisthelsetenesta der rus er eit hovudproblem. Auken gjeld både innan psykisk helsevern og i somatisk helseteneste.

– Vi tar imot mellom 6 og 10 slike pasientar kvart døgn, fortel Faugstad.

Når legevaktsjef Frank van Betten går ut ambulanseinngangen ved Bergen legevakt, ser han rett over til inngangen på det nye rusakuttmottaket.

Samstundes blir ambulansar og personell bundne opp til innbringartenester og til transport.

Stabiliseringspost
I forlenging av opprettinga av eit rusakuttmottak, planlegg Helse Bergen eit stabiliseringstilbod.

– Ein del av pasientane som kjem til rusakutten, treng vidare behandling. Hovudmålet med stabiliseringsposten er å ivareta pasientar som ønskjer behandling for rusproblema sine, seier Faugstad.

Stabiliseringsposten skal sikre ei tverrfagleg, spesialisert utgreiing, og igangsetjing av vidare behandling i direkte tilknyting til utskriving.

– Slik får vi eit heilskapleg behandlingstilbod, understrekar Faugstad.

Jakta på nye blodgivarar held fram

Ole-Christian Amundsen — Thu, 01 Jul 2010 12:57:33

Å gi blod kan høyrast omfattande ut, men er faktisk enklare enn du trur. I dag har vi premiere på ein ny informasjonsfilm som viser deg blodgivinga trinn for trinn, på berre to minutt.

PGVtYmVkIHNyYz0iaHR0cDovL3ZpbWVvLmNvbS9tb29nYWxvb3Auc3dmP2NsaXBfaWQ9MTI5ODgwNTYmYW1wO3NlcnZlcj12aW1lby5jb20mYW1wO3Nob3dfdGl0bGU9MSZhbXA7c2hvd19ieWxpbmU9MSZhbXA7c2hvd19wb3J0cmFpdD0wJmFtcDtjb2xvcj0wMEFERUYmYW1wO2Z1bGxzY3JlZW49MSIgd2lkdGg9IjYwMSIgaGVpZ2h0PSIzMzgiIHR5cGU9ImFwcGxpY2F0aW9uL3gtc2hvY2t3YXZlLWZsYXNoIiBhbGxvd3NjcmlwdGFjY2Vzcz0iYWx3YXlzIiBhbGxvd2Z1bGxzY3JlZW49InRydWUiIC8+

Korleis gir eg blod? from Haukeland University Hospital on Vimeo.

28 tilsette ut i streik

Thu, 01 Jul 2010 14:43:56

YS har varsla at dei tar ut 28 av sine medlemmar i Helse Bergen i streik frå kommande måndag. Dei aller fleste er ambulansearbeidarar.

Dei som er tatt ut i streik fordelar seg på desse avdelingane:

· Ambulansearbeidere Akuttmedisinsk seksjon 24

· AMK-koordinator Akuttmedisinsk seksjon 1

· Ingeniør Avdeling for patologi 1

· Aktivitør Psykiatrisk klinikk 1

· Føretakstillitsvalgt 1

Det er i hovudsak ambulansearbeidarar knytt til område Nord som er tatt ut i streik, det vil seie Austrheim, Knarvik og Åsane ambulansestasjon.

Fagdirektør Alf Henrik Andreassen seier føretaksleiinga vurderer situasjonen som svært alvorleg.

- Dersom det ikkje blir gitt dispensasjon for dei som jobbar i Akuttmedisinsk seksjon, vil det umiddelbart oppstå fare for liv og helse, seier Andreassen.

Føretaket søkjer om dispensasjon for å kunne kjøre såkalla raude og gule turar, det vil seie transport av akutt sjuke. Det vil også bli søkt om dispensasjon for nokre av dei såkalla grøne turane som inneber transport av pasientar for eksempel frå sjukeheim til sjukehus.

Les meir om konsekvensane her

Startar bygginga i august

Linda Hilland — Tue, 26 Feb 2013 09:19:38

30. juni vedtok Byrådet i Bergen endelig regulering vedrørande bygging av nye Kronstad DPS på Danmarksplass. Dermed er alle formalitetar på plass når det gjeld bygging av nytt distriktspsykiatrisk senter.

Nye Kronstad distriktspsykiatriske senter skal byggast ved krohnsminde idrettsplass. Klikk på bygget for å sjå fleire bilete.

Byrådet vedtok reguleringa med nokre få endringar. Endringane dreier seg om at minst 25 prosent av parkeringsplassane skal ha ladestasjon for elektriske bilar. Pluss ei presisering av krava til innandørs støynivå.

- Vi synes presiseringane er positive. Det er godt for oss at alle formalitetar er å plass. Vi gler oss til å få kome på plass i eit samla distriktspsykiatrisk senter, seier fungerande klinikkdirektør ved Kronstad DPS, Kjell Håland.

Prosjektkontoret ved Haukeland universitetssjukehus opplyser at val av entreprenør snart er ferdig, slik at det fysiske arbeidet på tomta vil kunne starte i løpet av august.

Kronstad distriktspsykiatriske senter skal samlast i eit nybygg ved Krohnsminde idrettsplass på Danmarksplass. Senteret skal bli eit moderne psykiatrisk lokalsjukehus med behandling innan ambulant behandling, poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling.

Etter planen skal også Psykiatrisk ungdomsteam, dagbehandling av ruspasientar og Avdeling for rusmedisin halde til i nybygget. Bygget er planlagt ferdig i årsskiftet 2012/2013 med innflytting våren 2013. Senteret blir på om lag 11.000 kvadratmeter.

PGVtYmVkIGhlaWdodD0iNDgwIiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgd2lkdGg9IjY0MCIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3LmZsaWNrci5jb20vYXBwcy9zbGlkZXNob3cvc2hvdy5zd2Y/dj03MTY0OSIgZmxhc2h2YXJzPSJvZmZzaXRlPXRydWUmYW1wO2xhbmc9ZW4tdXMmYW1wO3BhZ2Vfc2hvd191cmw9JTJGcGhvdG9zJTJGaGF1a2VsYW5kJTJGc2V0cyUyRjcyMTU3NjIzNzk0MDc3NTcyJTJGc2hvdyUyRiZhbXA7cGFnZV9zaG93X2JhY2tfdXJsPSUyRnBob3RvcyUyRmhhdWtlbGFuZCUyRnNldHMlMkY3MjE1NzYyMzc5NDA3NzU3MiUyRiZhbXA7c2V0X2lkPTcyMTU3NjIzNzk0MDc3NTcyJmFtcDtqdW1wX3RvPSIgYWxsb3dGdWxsU2NyZWVuPSJ0cnVlIiAvPg==

Poliklinikk for vanedannande legemiddel

Camilla Crone Leinebø — Thu, 09 Dec 2010 09:44:00

Mellom 17 000 og 22 000 menneske på Vestlandet er avhengige av vanedannande legemiddel. Haukeland har starta ein poliklinikk for å behandle denne pasientgruppa.

– No er vi nettopp ferdig med første gruppa, og resultata er oppmuntrande. Halvparten av deltakarane har klart å endre på medisinvanane sine. Det er vi nøgde med, seier leiar for Poliklinikk for vanedannande legemiddel ved Avdeling for rusmedisin, Linn Heidi Lunde.

Gammal vane vond å vende
Den typiske pasienten har fått resept på eit medikament han eller ho har trengt i ein vanskeleg livsituasjon. Til dømes problem med angst, smerter eller søvnproblem.

– Medikamenta har ofte god effekt i starten, men så treng ein større dose og etter ei stund har pillene knapt nokon effekt. Det hender at ubehagelege biverknader dukkar opp, og desse plagene kan likne dei symptoma som var utgangspunktet for at ein begynte å ta medisinen, forklarar Lunde.

Mørketal
Dei som kjem til poliklinikken har i utgangspunktet ikkje ønskt ruseffekten av legemidlane dei brukar.

– Pasienten kan ha stått på sovemedisin i 10-20 år, og aldri fått tilbod om alternativ behandling. Mange av desse ser ikkje på seg sjølve som rusavhengige, noko som er med på å gjere dette til ei stor, ”skjult” gruppe, seier Lunde.

Langsam nedtrapping
Behandlinga blir gitt i grupper på inntil 10 deltakarar. Sjølv om målet er langsam nedtrapping av legemidlane over 12-16 veker, er det høgst individuelt kor lang tid ein treng. Deretter får ein tilbod om to oppfølgingsmøte innan to månader etter avslutta gruppebehandling. Behandlarane er så i kontakt igjen med pasienten etter eit halvt år.

– Gradvis blir medikament erstatta med meir hensiktsmessige måtar å handtere symptoma på. Meistringsstrategiar krev aktiv innsats frå pasienten og baserer seg på samarbeid mellom behandlar og dei sjølve, seier Lunde.

– Vår erfaring og forsking viser at deltaking i gruppebehandling og det å møte andre i same situasjon gir innspel og idear til alternative meistringsmåtar. Dette opplever deltakarane som meiningsfylt og nyttig.

Ny gruppe
Poliklinikken får stadig nye tilvisingar og blir kontakta både av pasientar og pårørande. Neste gruppe startar 1. november.

– Målet er å utvide til eit meir omfattande tilbod etter kvart, men framleis er vi i ein oppbyggingsfase. Det er ein prosess å byggje opp eit heilt nytt og unikt tilbod, men opplegget er godt

Ikkje fare for liv og helse

Mon, 05 Jul 2010 13:51:21

28 tilsette i Helse Bergen er tatt ut i streik frå måndag morgon. Lengre ventetid for utskrivingsklare pasientar kan bli konsekvensen.

I hovudsak er det tilsette ved ambulansestasjonane i Nordhordland og Os som er tatt ut i streik.

Det er søkt om og gjeve enkelte dispensasjonar for ambulansetenesta. Dette betyr at for dei bilane som er omfatta av streiken, vil akuttoppdrag, det vil seie dei som er klassifisert som raude eller gule oppdrag, bli kjørt som normalt. Oppdrag klassifisert som grøne blir berre kjørt dersom oppdraget er frå eit lågare til et høgare omsorgsnivå, for eksempel frå sjukeheim til sjukehus.

Det er, slik føretaksleiinga vurderer det, ikkje fare for liv og helse. Det vil kunne bli noko auka ventetid for transport ut frå helseinstitusjonar til lågare omsorgsnivå.
Rekvirentar blir oppmoda om å bruke alternative transportformer dersom dette er medisinsk forsvarleg, for eksempel drosje.

Akutt porfyri kan bli oversett hos personer som bruker Hiprex

Sun, 10 Oct 2010 21:59:24

Hiprex er et legemiddel som blant annet blir brukt ved kronisk tilbakevendende urinveisinfeksjoner etter forbehandling med antibiotika. Det er helt trygt å bruke for personer med akutt porfyri, men det har vist seg å kunne gi falske lave eller negative funn på noen av testene som blir brukt ved diagnostisering av akutt porfyri eller ved påvisning av akutte anfall.

Forsker ved NAPOS
Philip R.A. Webber

Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) ved Haukeland universitetssykehus analyserer de fleste porfyriprøvene i Norge. Nylig mottok senteret urinprøver fra to pasienter som gav svært sprikende resultater av porfyrinforstadiene 5-aminolevulinsure (ALA) og porfobilinogen (PBG) ved ulike prøvetakinger. Legemiddelet Hiprex ble etter hvert identifisert som en felles faktor for disse pasientene.

NAPOS gjennomførte derfor en studie på om virkestoffet i legemiddelet Hiprex, metenaminhippurat, kan påvirke prøvesvarene til de diagnostiske parameterne ALA og PBG. Det er fra før kjent at bruk av Hiprex kan påvirke målingene av steroider og katekolaminer i urin og derved gi feilaktig resultat (Felleskatalogen).

Forsker ved NAPOS Philip R. A. Webber publiserte i juni 2010 resultatene fra denne studien*. Resultatene viste at tilstedeværelse av metenaminhippurat kan gi falske lave eller negative resultater i forhold til den faktiske mengden av ALA i urinen. Målingene viste også at prøvesvarene for PBG ble lavere når urinen var sur (pH = 5).

Kombinasjonen av falske lave PBG funn og lave eller negative ALA funn vil kunne medføre feildiagnostikk. For å ikke overse en porfyridiagnose eller overse et akutt anfall hos en person med kjent akutt porfyri, er det viktig å undersøke om pasienten bruker Hiprex.

Skulle pasienten stå på Hiprex ved prøvetakingstidspunktet er det viktig at lege oppgir dette på rekvisisjonsskjemaet under ”Kliniske opplysninger”, slik at laboratoriet kan ta hensyn til dette i analyseringen av prøven.

Ved rutinekontroller bør man stoppe medisineringen med Hiprex en stund (ca. to døgn) før man tar urinprøve for analysering av porfyriner og porfyrinforstadier.

Referanse
* Acute porphyrias may be overlooked in patients taking methenamine hippurate. Philip R.A. Webber, Aasne K. Aarsand, Arne K. Sandvik, Øyvind Skadberg, Morten Lindberg
and Sverre Sandberg. Clin Chem Lab Med 2010;48(9): [Epub ahead of print]

Lenke til hovedsiden til Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS)

Streik i Helse Bergen

Tue, 06 Jul 2010 12:47:16

Føretaksleiinga overvaker nøye mulege konsekvensar av streiken. Så langt er det ikkje meldt om noko som er til fare for liv og helse. Dispensasjonane gjer at akuttberedskapen er intakt, dei raude og gule turane går som normalt.

Det kan vere noko auka ventetid for transport ut frå helseinstitusjonar til lågare omsorgsnivå.
For å kompensere for dette, oppfordrar vi rekvirentar om å bruke alternative transportformer.
Det er ikkje meldt om store utfordringar knytt til dette.

Det er i alt 28 tilsette som er i streik i Helse Bergen. I hovudsak gjeld tilsette ved det ambulansestasjonane i Nordhordland og Os.

Helsekonsekvenser av nattarbeid

Ståle Pallesen — Fri, 07 Oct 2011 14:42:30

Nattarbeid defineres ofte som arbeid hvor hoveddelen av arbeidstiden er mellom kl. 22.00 og 06.00. Andelen av arbeidsstyrken som arbeider natt ser ut til å være økende og i 2007 var det antatt at omtrent 16% av arbeidsstyrken i Norge av og til eller regelmessig jobbet natt.

Nattarbeid har i flere studier vist seg å være forbundet med økt hyppighet av en rekke plager og sykdommer. Nattarbeid er blant annet forbundet med søvnforstyrrelser og premature oppvåkninger fra dagtidssøvnen (etter endt nattevakt). Diskrepansen mellom dagtidssøvn og vanlig nattesøvn ser primært ut til å utgjøres av stadium 2 og ”rapid eye movement” (REM)-søvn (1).

Kardiovaskulære lidelser og metabolske forstyrrelser
En meta-analyse viste at skiftarbeid var forbundet med en 40% økt sannsynlighet for kardiovaskulær lidelse (2). Denne økte risikoen har vært forklart ut fra stress knyttet til skiftarbeid, for eksempel i form av lavere opplevelse av medbestemmelse og familiære belastning. Det har også vært hevdet at døgnrytmeforskjeller i oksygentilførsel til hjertet kan representere en ekstra kardiovaskulær belastning ved nattarbeid for disponerte individer (2). Nyere studier har vist at skiftarbeid er forbundet med metabolske forstyrrelser. Blant annet har man funnet høyere nivå av fedme, diabetes, triglycerider, LDL-kolesterol, svekket glukosetoleranse, hypertensjon og lavere nivåer av HDL-kolesterol hos skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere (3). Det har vært hevdet at dette kan skyldes ulike kostvaner mellom disse gruppene, men dette har liten empirisk støtte (4). Det er likevel flere skiftarbeidere enn dagarbeidere som røyker (5). Eksperimentelle studier har vist at næringsinntak i ens biologiske natt gir mer uheldige metabolske konsekvenser enn næringsinntak i ens biologiske dag (6) og dette kan muligens forklare noen av de metabolske forskjellene en finner mellom skift- og dagarbeidere.

Gastrointestinale lidelser
Studier har videre vist at skiftarbeidere er mer plaget med gastrointestinale symptomer enn dagarbeidere og utbredelsen av både magesår og tolvfingertarmsår er høyere i førstnevnte enn i sistnevnte gruppe (7). Undersøkelser har også vist at skiftarbeid øker risikoen for magesår ved tilstedeværelse av heliobacter pylori (8). Det foreligger etter hvert en godt dokumentert sammenheng mellom skiftarbeid og brystkreft hos kvinner (9).

Kreft
Nattarbeid ser ut til å underrykke melatoninproduksjonen. Siden melatonin ser ut til å ha både onkostatiske og antiøstrogenerge egenskaper kan dette være forklaringen på at nattarbeid er forbundet med økt risiko for østrogensensitive tumorer (10). Reproduktiv helse i form av økt utbredelse av premature fødsler (11) spontanaborter (12), uregelmessig menstruasjon (13) og lavere fødselsvekt hos barn født av mødre med skiftarbeid (14) ser også ut til å være konsekvenser av nattarbeid.

Psykiske vansker
Psykologiske symptom som tretthet (15) og andre indikatorer på svekket mental helse er også vanligere hos skiftarbeidere enn dagarbeidere (16). Noen studier har funnet forhøyet dødelighet hos skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere (17), men ikke alle studier viser en slik sammenheng (18).

Fremtidige studier
Til tross for at tiltak som bruk av lysterapi, melatonin administrasjon, høneblunder på nattevakt, og optimale rotasjonsordninger kan bedre biologisk tilpasning til nattarbeid er det per i dag liten støtte for at slike eller andre tiltak kan begrense de negative helsemessige konsekvensene av skift, og særlig nattarbeid (19). Fremtidige studier bør derfor ha som målsetting å identifisere både arbeidsrelaterte og individuelle faktorer som er relatert til ulike utfall når det gjelder helse hos skiftarbeidere. Bruk av bedre undersøkelsesdesign som longitudinelle studier, standardisering av både utfallsmål og mål på individuelle forskjeller vil kunne bidra til å bringe dette feltet fremover (20).

Litteratur
1. Torsvall L, Åkerstedt T, Gillander K, Knutsson A. Sleep on the night-shift - 24-hour EEG monitoring of spontaneous sleep wake behavior. Psychophysiology 1989;26:352-8.
2. Bøggild H, Knutsson A. Shift work, risk factors and cardiovascular disease. Scand J Work Environ Health 1999;25:85-99.
3. Morikawa Y, Nakagawa H, Miura K, et al. Effect of shift work on body mass index and metabolic parameters. Scand J Work Environ Health 2007;33:45-50.
4. Atkinson G, Fullick S, Grindey C, Maclaren D. Exercise, energy balance and the shift worker. Sports Med 2008;38:671-85.
5. Kivimaki M, Kuisma P, Virtanen M, Elovainio M. Does shift work lead to poorer health habits? A comparison between women who had always done shift work with those who had never done shift work. Work Stress 2001;15:3-13.
6. Al-Naimi S, Hampton SM, Richard P, Tzung C, Morgan LM. Postprandial metabolic profiles following meals and snacks eaten during simulated night and day shift work. Chronobiol Int 2004;21:937-47.
7. Segawa K, Nakazawa S, Tsukamoto Y, et al. Peptic-ulcers is prevalent among shift workers. Dig Dis Sci 1987;32:449-53.
8. Pietroiusti A, Forlini A, Magrini A, et al. Shift work increases the frequency of duodenal ulcer in H pylori infected workers. Occup Environ Med 2006;63:773-5.
9. Megdal SP, Kroenke CH, Laden F, Pukkala E, Schernhammer ES. Night work and breast cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Eur J Cancer 2005;41:2023-32.
10. Srinivasan V, Spence DW, Pandi-Perumal SR, et al. Melatonin, environmental light, and breast cancer. Breast Cancer Res Tr 2008;108:339-50.
11. Bonzini M, Coggon D, Palmer KT. Risk of prematurity, low birthweight and pre-eclampsia in relation to working hours and physical activities: a systematic review. Occup Environ Med 2007;64:228-43.
12. Whelan EA, Lawson CC, Grajewski B, Hibert EN, Spiegelman D, Rich-Edwards JW. Work schedule during pregnancy and spontaneous abortion. Epidemiology 2007;18:350-5.
13. Labyak S, Lava S, Turek F, Zee P. Effects of shiftwork on sleep and menstrual function in nurses. Health Care Women Int 2002;23:703-14.
14. Croteau A, Marcoux S, Brisson C. Work activity in pregnancy, preventive measures, and the risk of delivering a small-for gestational-age infant. Am J Public Health 2006;96:846-55.
15. Shen JH, Botly LCP, Chung SA, Gibbs AL, Sabanadzovic S, Shapiro CM. Fatigue and shift work. J Sleep Res 2006;15:1-5.
16. Bildt C, Michelsen H. Gender differences in the effects from working conditions on mental health: a 4-year follow-up. Int. Arch. Occup. Environ. Health 2002;75:252-8.
17. Knutsson A, Hammar N, Karlsson B. Shift workers' mortality scrutinized. Chronobiol Int 2004;21:1049-53.
18. Karlsson B, Alfredsson L, Knutsson A, Andersson E, Toren K. Total mortality and cause-specific mortality of Swedish shift- and dayworkers in the pulp and paper industry in 1952-2001. Scand J Work Environ Health 2005;31:30-5.
19. Pallesen S, Bjorvatn B, Magerøy N, Saksvik IB, Waage S, Moen BE. Countermeasures to the Negative Effects of Night Work. Scand J Work Environ Health 2010;36:109-20.
20. Knutsson A. Methodological aspects of shift-work research Chronobiol Int 2004;21:1037-47.

Vil gjennomgå heile parkeringsordninga

Wed, 07 Jul 2010 12:48:46

Det vil bli ein gjennomgang av parkeringsordninga ved Haukeland universitetssjukehus.

Det har vore mange mediesaker om prisen på parkering på Haukeland universitetssjukehus den siste tida, der fleire pårørande har fortalt om store kostnader i samband med parkering.
Leiinga i Helse Bergen har stor forståing for at det kan opplevast som ei ekstra belastning i ei vanskeleg tid, og vi ser at det er behov for ein gjennomgang av parkeringsordninga ved sjukehuset.

Det har nyleg blitt installert nye parkeringsautomatar. Dei gir heilt andre mulegheiter til å ta ut statistikk slik at vi får vite meir om parkeringsmønsteret på Haukeland. Dette er viktig informasjon når vi skal vurdere korleis vi skal legge opp parkeringsordninga vår. Vi ønskjer å ha best muleg grunnlag for å gjere endringar som sikrar omsynet til pasientar og pårørande. Samstundes må vi sikre nok inntekter til å dekke kostnadane for å unngå at vi må ta pengar frå andre delar av sjukehusdrifta.

Vi vil også sjå på korleis vi kan finne eigne ordningar for pårørande som er i spesielt vanskelege situasjonar.
Arbeidet med å gjennomgå heile parkeringsordninga vil starte etter ferien.

Haukeland deltek i verdsomspennande undersøking om ernæring

Jenni Andina M. Hernæs — Thu, 08 Jul 2010 11:11:50

For tredje år på rad har Haukeland Universitetssjukehus delteke i den verdsomspennande tverrsnittsundersøkinga NutritionDay.

Totalt har 267 pasientar på HUS svart på spørsmål om vekt, vekttap, matinntak og matlyst og blitt vurdert for andre kliniske og ernæringsmessige risikofaktorar.

På agendaen
I 2003 blei underernæringsproblematikken sett på dagsorden i Europaparådet. Noreg var eit av landa som skreiv under på ein resolusjon som omhandlar mat og ernæringsbehandling i sjukehus. NutritionDay blei lansert i 2006 for å sjå på ernæringsrutinar i sjukehusa og på samanheng mellom matinntak og sjukelegheit og dødelegheit.

Auka dødelegheit ved lågt matinntak
Omtrent 75 000 pasientar i meir enn 30 land har til no delteke i NutritionDay, og resultata viser at under halvparten åt opp maten som blei servert på sjukehuset. Dei færraste av desse fekk ikkje næringstilskot for å kompensere for manglande inntak.

Det er kjent at eit utilstrekkeleg matinntak aukar risiko for infeksjonar, gir redusert sårheling, aukar risiko for komplikasjonar og forlenger liggetida på sjukehus.

Resultata frå NutritionDay bekreftar dette og viser også at eit redusert matinntak aleine var assosiert med auka risiko for død.

- Pasientar som åt 25 % av sjukehusporsjonen hadde dobbelt så stor risiko for å dø enn dei som åt heile porsjonen.

- Dei som ikkje åt noko hadde tre gonger så stor risiko for død, og berre 25 % av desse fekk ernæringsbehandling i form av sondeernæring eller intravenøs ernæring.

- 42 % av pasientane hadde eit utilsikta vekttap i dei tre føregåande månadane, og hos halvparten av desse var vekttapet over 6 kilo.

- Over halvparten av alle pasientane hadde ete mindre enn normalt veka før innlegging.

- Både utilsikta vekttap og redusert matinntak før innlegging var assosiert med auka dødelegheit, og risikoen auka med alder.

Kva får Haukeland ut av å delta i NutritionDay?
Sidan 2006 har HUS jobba med å implementere ernæringsbehandling i det daglige arbeid på postane, og det blir gjort mye godt arbeid. Ved å delta på NutritionDay får vi ytterlegare påminning om kor viktig det er å vurdere pasientane sitt matinntak og vektendring.

Vi får samanstilt våre innsamla data av NutritionDay-kontoret i Austerrike og kan deretter samanlikne våre pasientgrupper med likeverdige pasientgrupper frå dei andre deltakande sjukehusa. Vi kan også sjå på om vi har blitt betre på noko frå år til år.

Til tross for at vi deltek med få pasientar, og vanskeleg kan få ut gode reelle tal på kva vi gjer, er vårt bidrag av betyding i NutritionDay-databasen. Forhåpninga er at vi skal kunne delta med enda fleire postar og enda fleire pasientar dei kommande år, slik at vi også kan bruke innsamla data til å sjå forbetringar i vårt daglege arbeid!

Screening avdekker risiko for underernæring
Sjukdomsrelatert underernæring kan førebyggjast og behandlast med relativt enkle midlar. Difor er det heilt nødvendig at medisinsk fagpersonell ser betydinga av pasienten sin ernæringsstatus og set i gang tiltak når vurderinga tilseier det. Ved å screene alle pasientar ved innkomst får ein vurdert kva for pasientar som er i risiko for underernæring og som vil ha effekt av ernæringsbehandling.

27 nye tilsette ut i streik

Thu, 08 Jul 2010 15:41:05

Etter det siste streikeuttaket, vil i alt 55 tilsette i Helse Bergen vere i streik frå kommande tysdag.
I det nye streikeuttaket frå YS, er 14 ambulansearbeidarar fordelt på tre ambulansedistrikt. Dei resterande er sekretærar, laboratorieassistentar o.a. fordelt på ulike avdelingar.

Dei ulike avdelingane vil no gå igjennom streikeuttaket og sjå kva for konsekvensar det vil få.

Det har ikkje vore fare for liv og helse i Helse Bergen så langt i streiken. Det har vore gitt dispensasjonar for akutte oppdrag for ambulansane.

Kreftbehandlinga er ferdig og eg er frisk – men KaNo?

Fri, 09 Jul 2010 13:24:46

Det å få ei kreftdiagnose og gjennomgå behandling i ung vaksen alder er ei stor påkjenning. Mange vert nedkøyrde både fysisk og mentalt, og opplever at overgangen til ein normal kvardag er utfordrande.
Hausten 2010 startar vi på Haugland Rehabiliteringssenter i Helse Førde med eit spesielt tilrettelagt program for deg som er mellom 18 – 35 år og har gjennomgått kreftbehandling.

Vi har 15 års erfaring med kreftrehabilitering og vårt tverrfaglige team består av spesialistar innan fysikalsk medisin, fysioterapi, sjukepleie,
ernæring, attføring, ergoterapi og idrett.

Les meir om tilbodet her

55 tilsette ut i streik

Fri, 09 Jul 2010 15:23:56

Frå tysdag 13.juli er 55 tilsette i Helse Bergen tatt ut i streik. Dersom dispensasjonar blir gitt, vil det ikkje oppstå fare for liv og helse.

Uttaket fordeler seg slik:

• Ambulansearbeidarar Akuttmedisinsk seksjon 14 stk.
• Ingeniør/preparant, sekretær, konsulent, lab.ass Avdeling for patologi 5 stk.
• Fagarbeidar Psykiatrisk divisjon 1 stk.
• Preparant Mikrobiologisk avdeling 2 stk.
• Sekretær Kvinneklinikken 1 stk.
• Sekretær Dokumentasjonsavdelinga 2 stk.
• Sekretær Radiologisk avdeling 2 stk

Føretaksleiinga ser alvorlig på situasjonen. og har konkludert med at det vil omgåande vil oppstå fare for liv og helse dersom det ikkje blir gitt dispensasjon for tilsette ved Akuttmedisinsk seksjon. Praksis så langt under streiken har vore at det har blitt gitt dispensasjon for akutte oppdrag og for transportturar frå lågare til høgare omsorgsnivå, for eksempel frå sjukeheim til sjukehus.
Det kan bli noko lengre ventetid for transport frå sjukehus til sjukeheim og liknande sidan desse turane ikkje er omfatta av dispensasjonane som er gitt.
Så langt har dette ikkje vore noko problem sidan avdelingane har vore flinke til å finne alternative transportløysingar.

For dei andre funksjonane som er råka av streiken, arbeider leiarane på dei ulike einingane for å finne andre løysningar slik at det ikkje vil være nødvendig å søke dispensasjon i første omgang.

Sommarintervju med fagsjef

Fri, 07 Oct 2011 14:40:20

Fagsjef i psykiatrisk divisjon Trond Aarre set kurs mot Italia i sommar, men skal og nyta ferien i motbakkar heime i Nordfjord.

Les heile profilintervjuet på nettsidene til Rådet for Psykisk helse.

Manglande utsending av brev

Fri, 09 Jul 2010 16:09:24

Ein gjennomgang viser at det kan ha vore manglande automatisk utsending av 1654 brev frå Helse Bergen. –Det viser seg at dette heldigvis ikkje har fått vesentlege konsekvensar for pasientane, seier kommunikasjonsdirektør Mona Høgli.

Breva er i hovudsak ein spesiell type svarbrev i to ulike brevmalar skrive i tidsrommet 26.april til 9.juni. Det dreier seg om brev til pasientar, fastlegar, politi, NAV.

Det viser seg at mange brev likevel er sendt manuelt ut utan at det er registrert i journalsystemet. Nokre pasientar har fått den informasjonen dei skal ha enten frå fastlegen sin eller på annan måte frå sjukehuset.

Ingen vesentlege konsekvensar
- Det vi sit igjen med etter gjennomgangen så langt, er at èin pasient ikkje har fått beskjed om å gå til fastlegen sin for å ta fleire prøvar, og at nokre har fått forsinka beskjed om blant anna endring i dosering av medisinen. Èin pasient har fått forsinka utbetaling frå NAV som følgje av dette. Alle pasientane er følgt opp, og det er ikkje kome melding om at det har hatt vesentlege konsekvensar for nokon, seier Høgli.

Full gjennomgang
Årsaka til at enkelte brev ikkje er blitt sendt ut på rett måte, er ikkje brukarfeil ute på avdelingane. Det er heller ikkje teknisk svikt i pasientjournalsystemet. Føretaket innførte nytt journalsystem no i vår. Under arbeid inne i strukturen i dataprogrammet er ein funksjonalitet for automatisk utsending av to typar brev, ved ein feil blitt slått av. Føretaket vil no ha ein full gjennomgang av alle rutinar for å sikre at dette ikkje skal skje igjen.

- Vi beklagar det som har skjedd, og dei eventuelle ulempene det kan ha medført for nokre pasientar eller samarbeidspartnarar, seier Høgli.

For lange svartider på vevsprøvar

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 14 Jul 2010 13:02:31

Avdeling for patologi fekk eitt avvik då Helsetilsynet nyleg gjennomførte tilsyn med rutinar og tiltak for å sikre forsvarleg utgreiing og diagnostikk ved brystkreft.

I Helsetilsynet sin rapport står det at ” pasientar blir påført ei urimeleg belastning ved at det tar for lang tid å få svar på vevsprøvar frå Avdeling for patologi.”

Elles slår rapporten fast at Helse Bergen har ”god kvalitet på utgreiing og diagnostikk, og ventetidene for å få radiologisk og kirurgisk utgreiing er for tida innanfor dei nasjonale tilrådingane”.

Tilsynet omfatta den kirurgiske og patologiske delen av utgreiinga som føregår på sjukehuset. Avdeling for bryst-og endokrinkirurgi fekk verken merknader eller avvik.

Tar for lang tid
Avviket ved Avdeling for patologi byggjer blant anna på at

median ventetid ved grovnålsbiopsi (sylinderbiopsi) for å få avklart diagnose ved spørsmål om brystkreft er 10 dagar.
Ventetid for frysesnitt under operasjon for å få avklart om ytterlegare inngrep er nødvendig er 30 til 75 minutt, og fører regelmessig til unødig forlenging av operasjonar.
Det er opptil 4-5 vekers ventetid på histologiske svar på det operative preparatet som er avgjerande for val av vidare behandling.

I gang med endringar
Avdelingssjef Lisbet Sviland har forståing for at Helsetilsynet reagerer på lange svartider.

– Vi er alt godt i gang med å endre på dette, opplyser ho.

– Vi har sett i verk strakstiltak når det gjeld ventetid på frysesnitt og histologiske svar, men vi er også i gang med meir langsiktige prosessar.

Det omfattar både ombygging, modernisering og fokus på arbeidsflyt og arbeidsprosessar på avdelinga.

– Når det gjeld nålebiopsi har vi hatt tradisjon for å gi foreløpige, munnlege svar, i faste samarbeidsmøte med kirurgar og radiologar kvar veke, seier Sviland.

– Det endelege, skriftlege svaret kjem gjerne noko seinare, derfor er median ventetid 10 dagar.

Mål om å redusere
I 2009 søkte Avdeling for patologi om og fekk tildelt 14 millionar kroner til automatisering og modernisering av histologilaboratoriet, med eit klart definert mål om å redusere svartidene.

– Dette er ein prosess som vi er i gang med, men som ikkje vil bli ferdig før utgangen av 2010. I mellomtida har vi no eit opplegg som vil prioritere preparat med ein muleg kreftdiagnose, seier Sviland.

– Heile avdelinga jobbar saman om dette, og vi gjer det vi kan for å forbetre situasjonen.

Undersøkte internkontrollen
Tilsynet, med tema utgreiing, diagnostikk og logistikk ved brystkreft ved Haukeland universitetssjukehus, vart gjennomført i juni.

Formålet var å undersøke om helseføretaket innan dette området har styring (internkontroll) som sikrar at krav i helselovgivinga vert oppfylte. Forsinka diagnostikk, pasienttryggleik og krav til forsvarleg verksemd var sentrale vurderingstema.

Tilsynet avdekka ikkje uklare forhold når det gjeld organisering eller fordeling av ansvar og oppgåver.

Framleis streik i Helse Bergen

Fri, 07 Oct 2011 14:41:37

Frå tysdag 13. juli er 27 nye tilsette i Helse Bergen tatt ut i streik. Så langt er det ikkje meldt om noko som er til fare for liv og helse. Dispensasjonane gjer at akuttberedskapen er intakt, dei raude og gule turane går som normalt.

Uttaket fordeler seg slik:
• Ambulansearbeidarar Akuttmedisinsk seksjon 14 stk.
• Ingeniør/preparant, sekretær, konsulent, lab.ass Avdeling for patologi 5 stk.
• Fagarbeidar Psykiatrisk divisjon 1 stk.
• Preparant Mikrobiologisk avdeling 2 stk.
• Sekretær Kvinneklinikken 1 stk.
• Sekretær Dokumentasjonsavdelinga 2 stk.
• Sekretær Radiologisk avdeling 2 stk

Fra og med 13. juli vil det være 55 ansatte som er tatt ut i streik.

Føretaksleiinga vurderer situasjonen som svært alvorleg og har konkludert med at det vil oppstå fare for liv og helse dersom ikkje dispensasjonssøknader for Akuttmedisinsk seksjon blir gitt. Pr i dag er det gitt dispensasjon for dei ambulansetilsette vi har søkt for.

Praksis så langt under streiken har vore at det har blitt gitt dispensasjon for akutte oppdrag og for transportturar frå lågare til høgare omsorgsnivå, for eksempel frå sjukeheim til sjukehus.

Det kan bli noko lengre ventetid for transport frå sjukehus til sjukeheim og liknande sidan desse turane ikkje er omfatta av dispensasjonane som er gitt. Så langt har dette ikkje vore noko problem sidan avdelingane har vore flinke til å finne alternative transportløysingar.

For dei andre funksjonane som er råka av streiken, arbeider leiarane på dei ulike einingane for å finne andre løysningar slik at det i første omgang ikkje vil være nødvendig å søke dispensasjon.

Ambulanseområda som er ramma av streik er som tidligare, områda Nord og Sør, i tillegg vil også område Sentrum bli ramma.

55 tilsette tatt ut i streik

Tue, 13 Jul 2010 15:12:47

55 tilsette i Helse Bergen er no tatt ut i streik. Leiinga ved sjukehuset vurderer situasjonen som alvorleg, og at det vil vere fare for liv og helse dersom ikkje dispensasjonane som sjukehuset har søkt om blir gitt.

Uttaket frå 13 juli fordeler seg slik:

Pr i dag er det gitt dispensasjon for de ambulansetilsette sjukehuset har søkt for. Det gjer at akuttberedskapen er intakt, dei raude og gule turane går som normalt.

Det er også søkt om dispensasjon for to tilsette ved Avdeling for patologi. Dersom ikkje dispensasjonen vert gitt til dei tilsette frå Avdeling for patologi frå onsdag morgon 14.juli, vil det oppstå fare for liv og helse. Dette er knytt til at forsinka diagnosar fører til utsett val av terapi, forsinka tidspunkt for igangsetting av livsnødvendig behandling, så vel som vurdering av forløpet i behandlinga, effekt av terapi og eventuell alternativ behandling.

Praksis så langt under streiken har vore at det har blitt gitt dispensasjon for akutte oppdrag og for transportturar frå lågare til høgare omsorgsnivå, for eksempel frå sjukeheim til sjukehus.

For dei andre funksjonane som er råka av streiken, arbeider leiarane på dei ulike einingane for å finne andre løysningar slik at det i første omgang ikkje vil være nødvendig å søke dispensasjon.

Ambulanseområda som er ramma av streik er områda Nord, Sør og Sentrum.

Streiken er over

Tue, 13 Jul 2010 22:19:13

Regjeringa har valgt å ta i bruk tvungen lønnsnemnd i arbeidskonflikten mellom YS Spekter og arbeidsgiverforeninga Spekter. Streiken på Haukeland universitetssjukehus er over.

Streiken har pågått i vel to veker og om lag 540 tilsette har vore i streik. Deriblant 55 tilsette på Haukeland universitetssjukehus.

Sjå pressemeldinga frå Arbeidsdepartementet her

Usikkert om brev er sendt ut

Ragnhild Dårflot Olsen — Thu, 22 Jul 2010 15:28:34

Etter at ein tidleg i juli oppdaga manglande automatisk utsending av 1654 brev, har Helse Bergen hatt full gjennomgang av rutinar for elektronisk utsending av dokument. Gjennomgangen har vist at det kan vere ytterlegare brev som ikkje er sendt ut.

I alt er det usikkert om 3431 brev er sendt ut eller ikkje. Breva, som skulle vore sendt ut i tidsrommet 26.april fram til midten av juli, er for det meste pasientinformasjon til fastlegar og anna helsepersonell.

Ingen vesentlege konsekvensar
– Då vi oppdaga at det kunne vere manglande utsending av fleire brev, gjekk alle avdelingar straks gjennom dei aktuelle breva og sendte ut kopiar. Pasientane som er berørte vert følgt opp. Dette er uheldig for både pasientar og samarbeidspartnarar, men så langt viser det seg heldigvis at det ikkje har hatt alvorlege medisinske konsekvensar for pasientane våre, seier viseadministrerande direktør i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad.

Dei fleste breva er polikliniske notat, som kan ha ført til blant anna forseinka tilvising og forseinka NAV-utbetaling.

I avdelingane sin gjennomgang viste det seg òg at nokre av breva det har vore knytt usikkerheit til, likevel er sendt ut manuelt. Dette er ikkje registrert i journalsystemet. Nokre pasientar har òg fått den informasjonen dei skal ha på annan måte frå sjukehuset.

Feil bruk
Helse Bergen innførte nytt, elektronisk pasientjournalsystem i vår. Då det sist vart oppdaga manglande automatisk utsending av brev, var årsaka at ein funksjonalitet i systemet ved ein feil var blitt slått av. Årsaka til at det er usikkert om ytterlegare brev ikkje er sendt ut, er denne gongen feil bruk av det nye systemet.

– Vi har hatt grundig opplæring med i alt 8000 brukarar og solid oppfølging etter at det nye systemet vart innført, understrekar Faugstad.

– Men overgangen frå eit elektronisk system til eit heilt anna er likevel vanskeleg. No handlar det om å bli heilt trygge i bruken av det nye systemet.

Dagleg oppfølging
Helse Bergen jobbar no med å betre rutinane for å sikre at feil bruk av det nye pasientjournalsystemet ikkje skal skje igjen.

- I ein periode no følgjer vi med på systemet og den automatiske brevutsendinga dagleg. I tillegg har vi vore i kontakt med leverandør for å diskutere systemforbetringar, som også vil kome andre helseføretak til gode. Vi er svært lei oss for det som har skjedd og dei konsekvensane det kan ha ført til for nokre pasientar og samarbeidspartnarar, seier Faugstad.

Dårleg ver bra for huda

Anette Hellstrøm, Foto: Colourbox.com — Fri, 13 Aug 2010 10:26:19

Lokalt store nedbørsmengder og uendra eller litt lågare temperatur. Det har med andre ord ikkje vore fare for fint ver dei siste vekene. – Lyspunktet er at dårleg ver gjer godt for huda, seier seksjonsoverlege ved Hudavdelinga, Turid Thune.

Det er vanskeleg å ikkje drøyme seg vekk til sus i palmetre, sand under føtene og steikande sol frå skyfri himmel når det pøsar ned i verdas vakraste by. Men det er aldri så vondt at det ikkje er godt for noko, skal vi tru Thune. Ho listar villig opp fleire fordelar ved dei regntunge skyene;

Unngår for tidleg aldring
– Det er umuleg å bli solbrent i dette veret, så sjansane for å utvikle potensiell hudkreft forsvinn heilt. Samstundes er det ikkje så viktig å halde seg i skuggen mellom klokka 11 og 14, som vi anbefaler når solsteiken står på som mest, forklarar Thune.

– Sol blir rekna for å vere ein ytre stressfaktor på lik linje med røyking og forureining. Når det ikkje er teikn til sol unngår ein derfor hudproblem som rynker, for tidleg aldring og dei frykta pigmentflekkane.

Økonomisk gunstig
Huda utfører mange viktige oppgåver. Den vernar, held kroppstemperaturen stabil og varslar om fare.

– Eksponering for UVA-stråling gjer huda mindre elastisk, tørr og ru. Med skikkeleg vestlandsver er det ingen fare for at huda blir uttørka, og ein slepp unna høge utgifter på solkrem, seier Thune.

Litt sol er sunt
Men det er ikkje dermed sagt at vi ikkje skal ønskje godvêret velkomen. Sollys aktiverer metabolismen, stimulerer blodomløpet og er fordelaktig for immunsystemet.

– Dersom ein brukar solvett, er det ingen grunn til å halde seg i skuggen heile sommaren. Sola er tvert i mot sunn for oss - i moderate mengder, understrekar Thune.

Donorrekord i 2010

Wed, 26 Jan 2011 11:44:09

- I 2010 var det nesten dobbelt så mange donorar som i 2009 på Haukeland universitetssjukehus, seier donorlege Gunhild Holmaas.

Holmaas fortel at det i 2010 var 15 donorar, samanlikna med 9 i 2009.

- Sjølv om det var rekordmange i 2010, er det framleis lave tal vi snakkar om. Men likevel har det vore livreddande for alle dei pasientane som fekk organ frå donorane.

Til ei kvar tid står nærmare 300 menneske i Noreg på venteliste for organtransplantasjon. Ikkje sidan 2005, då det vart utført 14 donasjonar ved Haukeland, har talet på organdonorar ved sjukehuset vore så høgt som i 2010.

Rapport undervegs
Donorlegen er i ferd med å utarbeide ein rapport om organdonasjon på Haukeland frå 2010. Den er ferdig om rundt to veker.

- Når rapporten er ferdig vil vi kunne seie meir om kva som kan vere årsakane til at talet vart som det gjorde i 2010.

Bevisstgjering på Facebook
Sjølv om talet på donasjonar varierer frå år til år, trur Holmaas - som også er medlem i ei nasjonal faggruppe for organdonasjon - at auken dei siste åra mellom anna kan skuldast satsinga frå Helsedirektoratet og Stiftelsen Organdonasjon.

– Fokus på temaet gjennom til dømes sosiale media og fjernsyn gjer at folk snakkar om det heime. På den måten kjenner dei pårørande haldninga til avdøde når dei må velje å seie ja eller nei til organdonasjon, seier ho.

I april 2010 la stiftelsen Organdonasjon seg ut på Facebook, og så langt har talet på medlemmar stige til nærare 180 000.

Det er lov å seie nei
For å bli donor, må ein person vere påvist hjernedød. Det vil seie sikker sjukdom/skade i hjernen, ingen respons frå hjernenervane ved testing og ingen blodsirkulasjon ved hjerneangiografi. Dei pårørande blir spurde om dei veit, eller kan tenkje seg, kva avdøde ville ha meint om organdonasjon, og dei svarer ja eller nei på vegne av avdøde.

– Vi ønskjer sjølvsagt at dei pårørande som kan seie ja, gjer det. Vi vil ikkje presse nokon, men saman med pårørande prøver vi å kome fram til kva haldning avdøde hadde. Vi respekterer begge svar heilt og fullt, samtidig er vi opne om at det er eit mål å få til ein donasjon, seier donorlegen.

Gode oppfølgingsrutinar
Ikkje alle som blir erklært hjernedød er aktuelle som donorkandidatar.

– Det er viktig med gode prosedyrar på sjukehuset for å ta opp temaet og for å følgje opp pårørande – både dei som har sagt ja og dei som har sagt nei, seier Holmaas.

Radio Medico Norway med ny utforming

Mon, 02 Aug 2010 09:32:06

Radio Medico Norway vil bli inkorporert i Norsk senter for maritim medisin ved Yrkesmedisinsk avdeling frå 2011. Samstundes skjer det ei systemomlegging og oppgradering.

Arbeidet med å inkorporera Radio Medico Norway (RMN)i Norsk senter for maritim medisin (NSMM) starta opp i mai 2010.

Det er meininga å etablera ein fast telemedisinsk sentral, med legar i første linje. RMN tek mot førespurnader frå skip på alle hav, verda rundt, døgnet rundt, året rundt. Det vert også knytt eit relativt omfattande utviklingsarbeid til RMN, mellom anna gjennom eit eige utviklingslaboratorium.

Internasjonale målsetjingar er at kvaliteten på medisinsk hjelp til sjøfolk skal kunna samanliknast med det arbeidstakarar på land får.

Avstandane på havet gjev oss spesielle utfordringar. Auka bruk av telemedisin vil vera svaret på dette, spesielt for utanriksflåten og havfiskeflåten.

I samband med dette arrangerer NSMM i samarbeid med Bergens Rederiforening og Maritimt Forum Bergensregionen eit seminar i Bergen 30-31. august, der me ikkje berre vil sjå på dei medisinske føremunene ved auka bruk av telekommunikasjon, men også synergi som kan hentast ut ved sambruk av utstyr til operasjonelle, tekniske, sosiale, utdanningsmessige, inspeksjonsmessige og - sjølvsagt - medisinske formål. NSMM vonar deretter å få i gong eit utviklingsprosjekt på slik integrert bruk av data- og teleteknikk i skipsfarten.

Den nye RMN vil venteleg bli teken i bruk i første halvdel av 2011.

NSMM i tet for å revidere internasjonal skipsmedisin

Mon, 02 Aug 2010 10:12:10

International Maritime Health Association (IMHA) har nedsatt en arbeidsgruppe som skal harmonisere internasjonale retningslinjer for skipsmedisin. Alf Magne Horneland fra NSMM skal lede gruppen.

IMHA nedsatte sommeren 2009 IMHA Workgroup on International Guidelines on Medical Chest on Board (IMHA WGMC).

Mandatet er omfattende. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med følgende internasjonale organisasjoner:

World Health Organization (WHO)
International Labour Organization (ILO)
International Maritime Organization (IMO)
International Transport Workers' Organization (ITF)
Internationl Shipping Federation (ISF)
og andre.

Hovedformålet gjengis best ved å sitere mandatet:

The paramount objective of the WGMC is to:

reach agreement and consensus on recommendations and guidelines given by different international bodies regarding a list of ship medicines
develop and propose a framework and principles for future revision of the Medical Chest on Board
create an expert advisory panel on maritime health for close cooperation with the different international UN bodies concerned with maritime health, intergovernmental and governmental bodies, international and national organizations which are stakeholders in the shipping industry.

Du kan lese hele mandatet her: Mandat IMHA WGMC

Sammensetning av IMHA WGMC: Styret i IMHA har oppnevnt følgende medlemmer i gruppen.

Amenta, Francesco - Italia
Carter, Tim - UK
Grappasoni, Iolanda - Italia
Horneland, Alf Magne - Norge (leder)
Ioannidis Nicholas - Hellas
Nikolic, Nebojsa - Kroatia
Puskeppeleit, Monica – Tyskland/Norge
Rikken, Bas – Nederland
Schepers, Bern-Fred - Tyskland
Schlaich, Clara - Tyskland
Wichtmann, Eva-Maria - Tyskland

Arbeidsgruppen skal ha sitt første møte i Goa, India i slutten av september, i forbindelse med 10th International Symposium on Maritime Health.

Med klamydia i bagasjen

Anette Hellstrøm — Fri, 13 Aug 2010 10:16:34

På Poliklinikk for seksuelt overførte sjukdommar er det stor pågang heile året. Men så fort sommarferien går mot slutten tar fleire ungdommar enn vanleg turen innom for å sjekke om dei har fått med seg uønska suvenirar heim.

På jakt etter kjønnssjukdommar: seksjonsoverlege Turid Thune står parat til å ta knekken på den sure svie etter sommarferien.

– Vi har heilt klart ei yngre pasientgruppe no enn vi pleier å ha elles i året, forklarar Turid Thune seksjonsoverlege ved Hudavdelinga på Haukeland universitetssjukehus.

Thune trur større reiseaktivitet og billig alkohol har skulda for at ungdommane må legge turen til poliklinikken kort tid etter dei har landa på Flesland.

– Dei fleste som er innom oss no har vore på ferie i utlandet kor dei ukritisk har hatt tilfeldig og ubeskytta sex og ikkje tenkt på konsekvensane. Røyndommen slår først inn når dei kjem heim, seier Thune.

Det er like mange menn som kvinner som tek turen innom for å teste seg.

– Vi har ei stor målgruppe med aldersspenn frå 16 og opp til over 70 år, og det er ikkje uvanleg med opptil 30 konsultasjonar i løpet av ein dag, fortel Thune.

Nervar på venterommet
Klamydia er den vanlegaste kjønnssjukdommen blant unge under 25 år i Noreg. Sjukdommen smittar gjennom seksuell kontakt, og kunne vore unngått ved bruk av kondom. Ikkje alle som er smitta får merkbare symptom.

– Vi rår alle til å komme og teste seg. Hos oss kan du komme utan rekvisisjon frå fastlegen din, og vi ropar deg ikkje opp med namn når du ventar på å komme inn til konsultasjon, seier Thune.

Seksjonsoverlegen fortel at det ligg mykje nervar på venterommet innan prøveresultata er klare.

– Ikkje reint sjeldan kjem det fleire venninner eller kameratar samstundes for å teste seg. Dei har ofte vore saman på ferie, og innleia korte forhold med andre som er på ferie eller lokale personar dei ikkje kjenner i frå før. Sidan dei er i same båt, bestemmer dei seg for å støtte kvarandre ved å komme til oss, seier Thune.

Brent barn skyr ikkje elden
Til tross for at det ikkje er nokon stiging i tala på smitte av kjønnssjukdommar, er det likevel ikkje noko fallande trend i besøkstala på poliklinikken.

– Det er heller ikkje slik at brent barn skyr elden. Ofte kjem same person inn fleire gangar, sjølv om dei tidlegare allereie har vore behandla for ein kjønnssjukdom, seier Thune.

Ho ønskjer ikkje å verke rettleiande, men er tydeleg når ho seier;

– Det er lov med seksuell kontakt – men bruk kondom!

Nytt varslingsombod

Anette Hellstrøm — Fri, 13 Aug 2010 10:12:15

Hjelpepleiar Tove Kristin Kleivane har med friskt mot tatt fatt på oppgåva som nytt varslingsombod. – Terskelen for å ta kontakt skal vere lav, seier Kleivane.

Nye utfordringar: Tove Kristin Kleivane gler seg til å ta fatt på vervet som nytt varslingsombod.

Som første helseføretak i landet etablerte Haukeland universitetssjukehus ordninga med varslingsombod allereie i 2008. Hovudoppgåva til varslingsombodet er å ta imot meldingar frå tilsette som finn det vanskeleg å seie frå om kritikkverdige forhold via dei vanlege kanalane.

– Gjennom eit slikt tiltak ønskjer vi å sende tydelege signal om at det er lav terskel for våre tilsette å varsle om kritikkverdige forhold, fortel viseadministrerande direktør Anne Sissel Faugstad.

Ho er glad for at sjukehuset samla sett har eit system som handterer varsling og varslarar på ei god måte.

Lang fartstid
Det er Bente Larsen og Merete Skjellanger som sidan 2008 og fram til no har fungert som varslingsombod, men då funksjonsperioden for dei to gjekk ut tidlegare i sommar vart Kleivane valt som arvtakar til vervet av Haukeland sitt arbeidsmiljøutval.

– Det kjennes godt å få tillit til å gjennomføre denne viktige oppgåva. Det er viktig å ikkje gløyme at eg også har eit solid nettverk rundt meg både i forhold til HMS- og personalspørsmål som eg vil nytte meg av, seier Kleivane.

Kleivane er utdanna hjelpepleiar og har lang fartstid i føretaket. Sidan 2001 har ho jobba på Barneklinikken kor ho etter kvart også vart valt til hovudverneombod. Ho fungerer også som vara for føretakshovudverneombodet.

Alle kan ta kontakt
– Eg er her for å rettleie og gi råd. Eg har ansvar for alle frå øvst til nedst. Alle som vil kan ta kontakt med meg på telefon, e-post eller brev, forklarar Kleivane.

Hovudregelen er framleis at kritikkverdige forhold skal takast opp med nærmaste leiar, tillitsvald eller verneombod.

– Eg trur det er enklare å melde i frå når ein har et ombod å vende seg til, særleg for dei som ikkje ønskjer eller føler seg trygge nok til å sei i frå om kritikkverdige forhold til leiinga, tillitsvalt eller verneombod, seier Kleivane.

Psykisk helse og søvn hos barn med kronisk sykdom

Mon, 09 Aug 2010 13:00:47

Mari Hysing disputerer tirsdag 11. mai for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Mental health in children with chronic illness".
Avhandlingen er basert på data fra Barn i Bergen studien, en stor undersøkelse som har fulgt og kartlagt psykisk helse hos barn fra de var mellom 7 og 9 år. I underkant av en tiendedel av barna hadde en kronisk sykdom eller funksjonshemming.

Les mer

Korttidsstipend for forskning i habilitering

Mon, 09 Aug 2010 13:07:38

Som ledd i Helse Vest sin satsing på utvikling av kvaliteten i habilitering og rehabilitering og for etablering av et regionalt forskningsnettverk i habilitering, lyser Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering nå ut to korttidsstipend, primært for utvikling av Ph. D søknader.
Les mer

Livskvalitet og mestringsforventning hos pasienter med KOLS

Mon, 09 Aug 2010 14:29:25

Signe Berit Berntsen disputerer 7.mai 2010 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:"Quality of life and self-efficacy in patients with chronic obstructive pulmonary disease".
Les mer

Å hanskast med livstruande sjukdom

Fri, 20 Aug 2010 10:09:33

Alvorleg, livstruande sjukdom kan vere vanskeleg å hanskast med både for pasientane som rammast og for legane som skal behandle. Margrethe Aase Schaufel, stipendiat ved Hjerteavdelinga på Haukeland, disputerer om dette fredag 13. august.
Les meir her

Ein firedel av middelaldrande i risikosona for obstruktiv søvnapné

Wed, 18 Aug 2010 10:53:11

Prevalensen av obstruktiv søvnapné hjå middelaldrande nordmenn er ikkje kjend. Denne studien frå forskarar ved Akershus Universitetssykehus har sett på risikoen for og estimert førekomsten av søvnapné i aldersgruppa 30-65 år.
Forskarane har nytta eit spørjeskjema for utreiing av søvnapné og eit klinisk utval som har gått gjennom ei søvnundersøking for å finne risikotal og estimere prevalenstal for lidinga. Studien syner at 24,3 % av dei som svarte på spørjeskjemaet hadde høg risiko for søvnapné, mens den estimerte prevalensen av søvnapné var 16% for lett grad og 8 % for moderat grad av lidinga. Prevalenstala er samanliknbare med tal frå USA, Australia og Europa.

Artikkelen kan ein lese i tidsskriftet Journal of sleep research.

TV2-tilsette delte ut AHA-billettar

Tekst og foto: Camilla Crone Leinebø — Tue, 17 Aug 2010 12:56:45

- Hurra! No veit eg om to heime som kjem til å bli glade når eg fortel om dette, seier ein pasient medan ho jublar vel så mykje sjølv. TV2-tilsette gir pasientar på Haukeland over 80 AHA-billettar til konserten på Brann stadion.

- Eg skal ha med meg mannen min, dottera mi og kjærasten hennar på konserten. Det er så viktig at dei pårørande får vere med på kjekke ting. Dei blir ofte gløymd, seier ho som sjølv er kreftsjuk.

- I dag har vi ikkje fokus på vår konflikt med leiinga i TV2. I dag ønskjer vi å gje pasientar eit lyspunkt i sjukehuskvardagen, sa Thorstein Korsvold, reporter i TV2-nyhetene og ansvarleg for innsamlinga på Bergenskontoret (bilete t.h).

Bakgrunnen for utdelinga av billettane er ein intern konflikt i TV2.

- Eg veit om fleire på jobb som har gitt vekk billetten dei fekk, for så å kjøpe ny til seg sjølv, Det har vore mange sterke meiningar om kven som skulle få desse, og vi er fornøgde med at det blei pasientar ved Haukeland universitetssjukehus, fortel Korsvold.

Golden circle
Saman med kulturbryggar Atle Halvorsen, gjekk dei to i dag rundt på sjukehuset og delte ut dei spesielle billettane. For det er ikkje heilt vanlege konsertbillettar;

- Med desse får ein stå i det som heiter ”Golden circle”, i det området rett framfor scena nærast AHA, seier Korsvold.

- Eg trur aldri vi har fått ein så fin gåve før. Takk til alle saman som har gitt vekk billettane sine, seier konstituert avdelingsleiar på post 1, Psykisk helsevern for barn og unge (PBU), Egil Anders Haugen, i det han får overrekt ein bunke med konsertbillettar til AHA-konserten. - Dette er gull verdt for pasientane våre og det er slike ting som er med på å gjere folk friskare, påpeikar han.

- Vi veit om fleire som kjem til å bli overlukkeleg over desse billettane, seier dei to sjukepleiarane på Kreft post 2 syd her saman med kulturbryggar Atle Halvorsen og tv2-reporter Torstein Korsvold.

- Det er ikkje vanskeleg å forstå at det er andre enn TV2-tilsette som treng desse billettane meir, smiler Korsvold og håper at alle som skal på konserten får ein fin oppleving.

Effekt av transportstøy på søvn

Wed, 03 Nov 2010 00:24:47

Gunn Marit Åsvang har disputert for PhD graden ved Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Avhandlinga har tittelen "Effects of transportation noise on sleep: Assessment of night time noise exposure from railway and road traffic and effects on self-reported sleep and sleep assessed by polysomnography".

Frå pressemeldinga kan ein lese:

"Forstyrrelse av søvn er blant de mest alvorlige helsevirkningene av trafikkstøy. I Norge er det anslått at omlag 5 % av befolkningen opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Forsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har undersøkt nærmere hvordan støy fra tog- og vegtrafikk virker inn på søvnkvalitet.

Hovedfunnene er at andel rapporterte søvnproblemer på grunn av trafikkstøy øker med økende trafikkstøynivåer. De som var utsatt for støy fra vegtrafikk oppga oftere søvnproblemer på grunn av støy enn de som hadde tilsvarende støynivå fra togtrafikk. Denne forskjellen var betydelig mindre dersom soverom var vendt bort fra den mest støyutsatte fasaden. Resultater fra de fysiologiske søvnmålingene bekrefter ikke disse forskjellene som ble funnet mellom veg- og togstøy med hensyn til opplevde søvnforstyrrelser. I likhet med tidligere undersøkelser i laboratoriet ble det funnet at togstøy ga mer fysiologisk målte søvnforstyrrelser enn vegtrafikkstøy. Dette kan skyldes at togstøy har høyere maksimale støynivåer, og at dette i større grad enn jevnere støy som vegtrafikkstøy fører til endring i det fysiologiske søvnmønsteret. Resultatene tyder på at togstøy med maksimalt støynivå over 50 dB i soverom kan føre til økt våkenhet og redusert REM søvn. De helsemessige konsekvensene av dette bør undersøkes nærmere. I tillegg til at søvnmangel på kort sikt fører til søvnighet, nedsatt prestasjonsevne og økt risiko for ulykker, har senere års forskning gitt holdepunkter for at kronisk søvnmangel kan bidra til utvikling av type 2 diabetes og hjerte-karsykdom.

Dette arbeidet er basert på innsamlede data på selvrapporterte søvnforstyrrelser fra omlag 4500 personer i Oslo og Akershus. Hos 40 av disse personene er det også gjort fysiologisk registrering av søvnmønster samtidig med målinger av trafikkstøy i soverom. Resultatene kan bidra til mer hensiktsmessige grenseverdier og anbefalinger for å redusere søvnforstyrrelser som følge av trafikkstøy."

For meir informasjon, kontakt Marianne Baksjøberg.

Til pressemeldinga

Arbeidstidsordningar offshore - effekt på kortisol, reaksjonstid og helse

Mon, 01 Nov 2010 11:34:27

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Uni Research (Uni Helse)/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer har undersøkt helseeffektar, endringar i reaksjonstid og kortisolrytme hjå skiftarbeidarar som byttar frå fast skift (14 nattskift eller dagskift vekselvis) til "svingskift" (7 dagar natt- fulgt av 7 dagar dagskift).

Bytte til svingskift gav ikkje negative effektar på helsa eller reaksjonstid dagen dei bytta frå natt til dagskift. Arbeidarane tilpassa seg nattaskiftet i løpet av ei veke, mens det å snu tilbake til dag tok lenger tid. Kortisolrytmen gjekk tilbake mot normal rytme i løpet av andre veka av svingskiftet, men hadde ikkje heilt nådd normalen då dei gjekk på friperiode. Kortisolrytmen hadde derimot normalisert seg etter ei veke heime. For arbeidarane som arbeidde 14 dagar samanhangande nattskift var ikkje kortisolrytmen tilbake til normalen etter 1 veke heime.

Cortisol, reaction time test and health among offshore shift workers.

Harris A, Waage S, Ursin H, Hansen AM, Bjorvatn B, Eriksen HR.

Research Center for Health Promotion, Faculty of Psychology, University of Bergen, Norway; Unifob Health, University Research Bergen, Norway.

Abstract
OBJECTIVE: The stress hormone cortisol shows a pronounced endogenous diurnal rhythm, which is affected by the sleep/wake cycle, meals and activity. Shift work and especially night work disrupts the sleep/wake cycle and causes a desynchronization of the natural biological rhythms. Therefore, different shift schedules may have different impact on performance at work and health. AIM: The purpose was to study if health, reaction time, and the cortisol rhythm were negatively affected when a group of shift workers changed their work schedule from ordinary day-night shift (fixed shift) to "swing shift".

METHODS AND SETTINGS: 19 healthy workers on a Norwegian oil rig participated in the study. They worked 2 weeks offshore followed by 4 weeks off work. The ordinary schedule consisted of 12-h day shift and 12-h night shift every other work period (14 days or nights=fixed shift). "Swing shift" involved 1 week of night shift, followed by 1 week of day shift during the work period. All participants worked ordinary day-night shift when baseline data were collected (questionnaires, saliva cortisol, and reaction time during work). After collection of baseline data the workers changed their work schedule to "swing shift", for every working period, and 9 months later the same data were collected.

RESULTS: "Swing shift" did not give any negative health effects or any negative changes in reaction time during the day they shifted from night work to day work. Personnel adapted to night shift within a week regardless of schedule, but recovery from night shift took longer time. During swing shift the cortisol rhythm went back towards a normal rhythm in the second week, but it was not returned completely to normal values when they returned home for the 4 weeks off period. However, the cortisol rhythms were readapted to normal values after 1 week at home. For personnel returning home directly from 14 consecutive night shifts, cortisol adaptation was not complete after 1 week at home.

CONCLUSION: We found no increase in health complaints from swing shift or reaction time in the shift from night to day work. Recovery from night shift takes longer time. Copyright © 2010 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Psychoneuroendocrinology. 2010 Apr 14.

Søvnunderskot vanleg hjå tenåringar

Wed, 18 Aug 2010 09:56:28

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer har undersøkt førekomsten av, og faktorar som er relaterte til, åtferdsindusert søvnmangelsyndrom.

Syndromet er karakterisert ved tre symptom: Dagtidstrøttleik, kortare søvnlengd på skule/arbeidsdagar enn kva ein kunne forvente ut frå aldersjusterte normar og betydeleg lengre søvnlengd i helgar og fridagar.

Forskarane fann ein prevalens av åtferdsindusert søvnmangelsyndrom på 10.4% blant ungdommar på videregåande skule i Hordaland. Syndromet var assosiert med låge karakterer på videregåande skule, angst og depresjon, å bu i byområde og bruk av alkohol, mens høgt utdanningsnivå hjå mor var negativt assosiert med tilstanden.

Brief report: Behaviorally induced insufficient sleep syndrome in older adolescents: Prevalence and correlates.

Pallesen S, Saxvig IW, Molde H, Sørensen E, Wilhelmsen-Langeland A, Bjorvatn B.

Staale.Pallesen@psysp.uib.no

Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Christiesgt. 12, 5015 Bergen, Norway; Norwegian Competence Center for Sleep Disorders, Haukeland University Hospital, Norway.

The aim of the present study was to investigate the prevalence of "behaviorally induced insufficient sleep syndrome (BIISS)" which is a newly defined hypersomnia, among adolescents. BIISS is characterized by excessive daytime sleepiness, short habitual sleep duration and sleeping considerably longer than usual during weekend/vacations. The study was conducted in the Hordaland County, Norway using a cluster sampling procedure. In all, 1285 high school students (aged 16-19 years) participated by completing self-report questionnaires on a computer. The estimated prevalence of BIISS was 10.4%. The results from logistic regression analyses showed that use of alcohol and living in an urban area were positively related to BIISS, whereas a high level of education in mothers was negatively related to BIISS. BIISS was associated with poor grades and symptoms of anxiety and depression. Copyright © 2010 The Association for Professionals in Services for Adolescents. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.

J Adolesc. 2010 Mar 18. [Epub ahead of print]

Søvnproblem er assosiert med hovudverk

Wed, 18 Aug 2010 09:58:28

Forskarar ved NTNU har undersøkt samanhangen mellom søvnproblem og hovudpine i eit tilfeldig utval av deltakarar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Dagtidstrøttleik var tre gongar vanlegare hos dei med migrene enn dei utan hovudverk.

Alvorlege søvnproblem viste seg å vere fem gongar vanlegare hos dei med migrene og tre gongar vanlegare hos dei med spenningshovudverk enn dei utan hovudverk. Kronisk spenningshovudverk og kronisk migrene auka sjangsen for også å ha alvorlege søvnproblem høvesvis 18 og 39 gongar.

Dette viser at alvorlege søvnproblem er assosiert med hovudverk, sterkast hjå dei med kroniske plager. Sjølv om ein ikkje kan peike på årsakssamanhang i denne studien viser den at ein må vere merksam på søvnproblem hjå pasientar med hovudverk.

Associations between sleep disturbance and primary headaches: the third Nord-Trøndelag Health Study.

Odegård SS, Engstrøm M, Sand T, Stovner LJ, Zwart JA, Hagen K.

Department of Neuroscience, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), MTFS, 7489, Trondheim, Norway

sivstein@stud.ntnu.no.

The aim of the study was to evaluate the association between sleep disturbance and headache type and frequency, in a random sample of participants in the third Nord-Trøndelag Health Survey. The headache diagnoses were set by neurologists using the ICHD-2 criteria performing a semi structured face-to-face interview.
Sleep problems were measured by the two validated instruments Karolinska Sleep Questionnaire (KSQ) and Epworth Sleepiness Scale (ESS). Among 297 participants, 77 subjects were headache-free, whereas 135 were diagnosed with tension-type headache (TTH), 51 with migraine, and 34 with other headache diagnoses. In the multivariate analyses, using logistic regression, excessive daytime sleepiness, defined as ESS >/= 10, was three times more likely among migraineurs compared with headache-free individuals (OR = 3.3, 95% CI 1.0-10.2). Severe sleep disturbances, defined as KSQ score in the upper quartile, was five times more likely among migraineurs (OR = 5.4, 95% CI 2.0-15.5), and three times more likely for subjects with TTH (OR = 3.3, 1.4-7.3) compared with headache-free individuals. Subjects with chronic headache were 17 times more likely to have severe sleep disturbances (OR = 17.4, 95% CI 5.1-59.8), and the association was somewhat stronger for chronic migraine (OR = 38.9, 95% CI 3.1-485.3) than for chronic TTH (OR = 18.3, 95% CI 3.6-93.0). In conclusion, there was a significant association between severe sleep disturbances and primary headache disorders, most pronounced for those with chronic headache. Even though one cannot address causality in the present study design, the results indicate an increased awareness of sleep problems among patients with headache.

J Headache Pain. 2010 Mar 12. [Epub ahead of print]

Link til artikkelen

Kort søvnlengd er assosiert med fedme hos born

Wed, 18 Aug 2010 10:01:09

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer har undersøkt samanhangen mellom søvnlengd og kroppsmasseindex (KMI) hjå norske born i alderen 10-12 år.

Borna og foreldra svarte på eit spørjeskjema med mellom anna spørsmål om leggetid, stå-opp tid og foreldrerapportert høgd og vekt.
Både kort og lang søvntid viste samanhang med høg KMI. Etter korrigering for sosioøkonomisk status og fysisk modning var kort søvnlengde assosiert med fedme, men ikkje overvekt.

The relationship between school day sleep duration and body mass index in Norwegian children (aged 10-12).

Danielsen YS, Pallesen S, Stormark KM, Nordhus IH, Bjorvatn B.

Yngvild.Danielsen@psysp.uib.no

Faculty of Psychology, University of Bergen, Norway.

Abstract Objective
To examine the relationship between sleep duration and body mass index (BMI) in Norwegian children (aged 10-12). Methods. Children and parents of a population of primary school children (N=9 430) were invited to complete a questionnaire containing questions about usual bedtimes, wake-up times, self and parent evaluations of pubertal maturation, parental education and economic status, and parent-reported height and weight of the child. Sixty per cent of parents and children participated. BMI was available for 4 158 children, 44% of the original sample.

Results
A U-shaped relationship was found between sleep duration and age- and gender-adjusted BMI. Shorter and longer sleep durations were significantly related to high BMI. The percentage of obesity and overweight was higher in the shortest sleep duration group compared with intermediate sleep durations. Crude logistic regression analyses showed a significant association between early pubertal maturation and both obesity and overweight. Socio-economic status was significantly related to overweight. Short sleep duration showed a significant association with obesity but not with overweight. In an adjusted logistic regression model, short sleep duration was still significantly associated with obesity when controlling for physical maturation and socio-economic status.

Conclusions
High BMI was associated with short and long self and parent-reported duration of sleep. The percentage of obesity/overweight was higher in the shortest sleep duration group than for intermediate sleep durations. Short sleep duration was significantly associated with obesity but not with overweight. Adjusting for physical maturation and socio-economic status, short sleep duration still showed a significant association with obesity.

Int J Pediatr Obes. 2010 Mar 17.

Årtidsvariasjonar i humør og åtferd er assosiert med auka helserisiko

Wed, 18 Aug 2010 10:05:32

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) har undersøkt samanhangen mellom sesongvariasjonar i humør og åtferd, såkalla seasonality, og helsefaktorar (moa. BMI, blodtrykk, triglyseridnivå og kolesterol) og helseåtferd (røyking, alkoholkonsum og trening).

Data er henta frå helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Forskarane fann at sesongvariasjon i humør og åtrferd var assosiert med mellom anna høg BMI, høge triglyseridnivå og hos menn totalt kolesterolnivå. Hos kvinner var sesongvariasjonen negativt assosiert med trening og assosiert med dagleg røyking. Dette tyder at sesongvariasjon i humør og åtferd er assosiert med objektive heslerisikofaktorar og hos kvinner også med helseåtferd som aukar risikoen for kardiovaskulære sjukdomar.

Increased health risk in subjects with high self-reported seasonality.

Oyane NM, Ursin R, Pallesen S, Holsten F, Bjorvatn B.

Department of Public Health and Primary Health Care, University of Bergen, Bergen, Norway.

Nicolas.Oyane@isf.uib.no

BACKGROUND: Seasonal variations in mood and behaviour, termed seasonality, are commonly reported in the general population. As a part of a large cross-sectional health survey in Hordaland, Norway, we investigated the relationship between seasonality, objective health measurements and health behaviours.

METHODOLOGY/PRINCIPAL FINDINGS: A total of 11,545 subjects between 40-44 years old participated, completing the Global Seasonality Score, measuring seasonality. Waist/hip circumference, BMI and blood pressure were measured, and blood samples were analyzed for total cholesterol, HDL cholesterol, triglycerides and glucose. Subjects also completed a questionnaire on miscellaneous health behaviours (exercise, smoking, alcohol consumption). Hierarchical linear regression analyses were used to investigate associations between seasonality and objective health measurements, while binary logistic regression was used for analysing associations between seasonality and health behaviours. Analyses were adjusted for sociodemographic factors, month of questionnaire completion and sleep duration. Seasonality was positively associated with high waist-hip-ratio, BMI, triglyceride levels, and in men high total cholesterol. Seasonality was negatively associated with HDL cholesterol. In women seasonality was negatively associated with prevalence of exercise and positively associated with daily cigarette smoking.

CONCLUSIONS/SIGNIFICANCE: High seasonality was associated with objective health risk factors and in women also with health behaviours associated with an increased risk for cardiovascular disease.

PLoS One. 2010 Mar 3;5(3):e9498.

Artikkelen finn du her.

Kroniske smerter hos eldre

Wed, 18 Aug 2010 10:11:23

Linn-Heidi Lunde disputerte onsdag 10. februar 2010 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Chronic pain in older adults. Consequences, assessment and treatment". SOVno gratulerer med PhD-graden!

Hovedformålet med avhandlingen har vært å øke kunnskap om og forståelse for kroniske smerter hos eldre, og å vise hvordan slike tilstander kan påvirkes og behandles med psykologiske metoder. Avhandlingen består av tre delstudier.

Den første delstudien omfatter en litteraturgjennomgang og metaanalyse av tidligere gjennomførte studier av atferdsterapi og kognitiv atferdsterapi ved kroniske smertetilstander hos eldre. Metaanalysen viser at psykologisk behandling av kroniske smerter hos eldre har en effekt på selvrapportert smerte. Dette gir et grunnlag for å videreutvikle behandlingsmodeller som tar utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi.

Den andre delstudien har hatt som mål å beskrive hva som kjennetegner søvn og søvnplager hos eldre med kroniske smerter sammenlignet med eldre som ikke har smerteplager. Resultatene viser at eldre med kroniske smerter har signifikant dårligere søvnkvalitet og flere symptomer på avbrutt søvn sammenlignet med eldre uten smerter.

Den tredje delstudien har evaluert nytteverdien av en behandlingmodell med utgangspunkt i både kognitiv atferdsterapi og en tilnærming basert på aksept og oppmerksomt nærvær, og sammenlignet denne med medikamentell smertebehandling. Den psykologiske behandlingen ble gitt som åtte ukers gruppebehandling. Resultatene viser at det ikke var noen forskjeller i smerteopplevelse mellom gruppen som fikk psykologisk behandling og gruppen som fikk medikamentell behandling umiddelbart etter behandlingsavslutning. Ved seks måneders oppfølging var det imidlertid lavere smerteintensitet, mindre angst og bedre opplevd fysisk fungering hos dem som hadde fått psykologisk behandling sammenliknet med dem som hadde mottatt medikamentell behandling.

Avhandlingen viser at det er viktig med økt fokus på søvnproblematikk hos eldre med smerter. Utvikling av mer hensiktsmessige metoder for kartlegging og behandling av kroniske smertetilstander hos eldre er også et felt som bør prioriteres, særlig med tanke på den økende andelen eldre i befolkningen.

Personalia:
Linn-Heidi Lunde er utdannet cand. psychol. fra Universitetet i Bergen. Hun er spesialist i klinisk aldringspsykologi og har tidligere jobbet mange år innenfor alderspsykiatri. Hun har lang erfaring som underviser og veileder for helsepersonell som arbeider med eldre, og for studenter ved blant annet profesjonsstudiet i psykologi. Doktorgradsprosjektet har vært gjennomført ved Smerteklinikken ved Haukeland Universitetssykehus i samarbeid med Avdeling for klinisk psykologi, UiB.

Kontaktpersoner:
Linn-Heidi Lunde, tlf: 90 17 63 37, epost: liheilu@hotmail.com
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a),
epost: sigrid.sulland@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.

På leiting etter blod

Anette Hellstrøm — Wed, 18 Aug 2010 15:21:43

Utrusta med bomullsdottar, reagensrøyr og spisse nåler trålar masterstudenten Lina Wik Leiss gangane på Kvinneklinikken. Som sommarvikar på jobb for Laboratoriet til KK er ho på leiting etter blod.

Sol ute, sol inne: Lina passar på at
utstyret er på plass.

Klokka på veggen utanfor ekspedisjonen har stoppa på kvart over elleve. Den nektar å rikke seg, trass i at eg veit ho er nærmare halv to. Gangen er tom for menneske, forutan ei ung dame med tvillingvogn som takkar so mykje for hjelpa før ho snur seg for å trille ungane ut i solskinet. Eg trekkjer magen inn til ho har gått forbi, og går fram til luka.

– Eg jobbar i kommunikasjonsavdelinga og skal treffe Lina eller Line – er ikkje sikker på kva ho heiter lenger. Ei som eg møtte borte i gangen då eg spurte etter vegen til labben påstod hardnakka ho heiter Lena, forklarar eg og undrar om slikt høyrer med når ein er sommarvikar.

– Ja, berre kom inn, seier den lyslugga mottakaren.
– Ho heiter Lina og sit og jobbar på rommet her inne.

Trøyttare enn dei fleste
Mellom glukoserøyr og små varmeputer sit Lina Wik Leiss og klargjer utstyr til blodprøvetaking. På bordet ved sidan av står det to norske flagg i ein blomstervase som vitnar om at ei av kollegaene har bursdag – dei har nett feira ho i lunsjen.

Grunnen til at Lina sit her no i kvit uniform med polert namneskilt, er at ho vart anbefalt av ein medstudent som sjølv hadde planar for ferien og takka nei til jobben. Sidan 28. juni har derfor Lina vore i sving mellom klokka sju om morgonen og halv tre på ettermiddagen. Slett ikkje noko arbeidstid for eit B-menneske.

– Eg er nok trøyttare enn dei fleste andre eg kjenner, seier ho, utan at eg kan få det til å stemme.

Det er ikkje ein einaste pose under auga, til tross for at ho stod opp fleire timar før underteikna.

– Er det ikkje kjipt å jobbe no som alle andre har ferie, spør eg kritisk.

– Vel, vi har jo ikkje sett så mykje til det varme sommarveret enno, så det er ikkje noko tap å vere på jobb, forsikrar Lina og smiler.

Får mykje hjelp
Store delar av dagen er Lina i ekspedisjonsområdet. Her tar ho imot pasientar, er inne på prøvetakingsromma, klargjer utstyr og går rundar på sengepostane. Hovudoppgåva er å ta blodprøve av alle pasientane på Kvinneklinikken som treng det. Det kan vere alt i frå nyfødde til gravide eller kvinner som er til utgreiing.

– Er det vanskeleg, spør eg og løftar hovudet frå blokka.

– Eg er ingen bioingeniør så eg visste ikkje heilt kva eg gikk til, men det er veldig morosamt å sjå ein annan del av det eg vanlegvis gjer, forklarar Lina, mens ho legg tynne magnetar opp i glukoserøyra.

Ho understrekar at ho ikkje føler seg dum til tross for at ho ikkje har, slik som bioingeniørane, autorisasjon til å gjere analysar inne på labben.

– Eg har blitt så godt tatt imot, og får masse hjelp heile tida, så det vil nok vere muleg å gjere meir varierte oppgåver etter kvart.

Kakling på labben?
Draumejobben til Lina er å fortsette i retninga som masteren går; å forske på Glioblastom – ei av dei mest aggressive formene for hjernesvulst. Ho jobbar på cellenivå, og det absolutt største målet er å finne ei meir effektiv behandling enn det som finst i dag.

Utanfor der vi sit høyrer vi latteren til fleire damer. Til saman er det 19 damer på heile avdelinga, men dei er sjølvsagt ikkje alle på jobb samstundes.

– Blir det mykje kakling med så mange damer på ein plass?, spør eg undrande.

– Det er vel for det meste gutar som seier at damer kaklar for mykje, så eg trur du må høyre med sjefen vår Arne om nettopp det. Han er einaste hanen i korga, smiler Lina lurt.

Vaskeskulder til bry

Camilla Crone Leinebø — Wed, 18 Aug 2010 15:19:31

Anna Folgerø (21) er på Haukeland i sommar for å halde sjukehuset plettfritt.

- Det beste med å ha sommarvikariat som reinhaldar er at eg får god trim mens eg jobbar, seier Anna i det ho svingar moppen grasiøst bortover dei ikkje fullt så elegante, grøne linoleumsgolva.

Mammografisenteret og Administrasjonsbygget er hennar territorium og arbeidsoppgåvene går i all hovudsak ut på å tørke støv, sveipe golv og tømme søppelbøtter.

- Så det er ikkje så mykje action og blod og sånn. Det som er eklast er dei overfylte bosspannene som luktar fælt, seier Anna og rynkar på nasen når ho fortel;

- Eigentlig er det relativt ryddig her, men om eg skal trekke noko fram må det vere at Personal- og organisasjonsavdelinga har desidert flest størkna kaffiflekker overalt, ler ho.

Powerpoint
Anna fekk jobben via kjentfolk og opplæringa gjekk over tre dagar.

- Vi hadde ein heil dag frå 08.00 – 15.30 med powerpoint-presentasjon der vi lærte korleis å vaske. Det var kanskje litt lenge, innrømmer ho.

- Men vi lærte mykje om hygiene, når vi skal bruke vatn og såpe, når det skal vaskast tørt og korleis vi skal manøvrere moppen.

Stiv og støl
Under sistnemnde punkt hadde kanskje Anna sovna, for halvanna veke ut i sommarvikariatet har ho allereie rokke å få vaskeskulder.

- Vaskeskulder?

- Ja, eg er konstant pinne stiv på den sida eg held moppen. Eg kallar det vaskeskulder, humrar den unge studenten som snart skal av garde til Danmark for å ta fag i sosialantropologi.

I mellomtida flyg Anna vidare bortover gangane med ipod i øyrene og sørgjer for at alle som er på jobb i ferien, i alle fall kjem tilbake til reine golv, tømte bosspann og skrivebord utan kaffiflekker!

Lab-info: Nytt referanseområde for mianserin

Wed, 18 Aug 2010 14:15:08

Fra og med 21. april 2008 vil Laboratorium for klinisk biokjemi etablere nytt referanseområde for summen av mianserin og den aktive metabolitten desmetylmianserin i serum.

S-TMianserin: 150-900 nmol/L
(tidligere angitt: 400-2000 nmol/L)
Referanseområdet gjelder ved bruk av mianserin i monoterapi ved depresjon og for doseringen 60-180 mg.
Ved kombinasjonsbehandling med andre antidepressive lege-midler kan konsentrasjoner under referanseområdet gi klinisk effekt.

        Anne Grete Thue                           Jan Schjøtt
      konst. avdelingssjef                      seksjonsoverlege
Laboratorium for klinisk biokjemi    Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Vitamin D – Veiledning for rekvirenter

Wed, 18 Aug 2010 12:58:28

Måling av vitamin D kan være indisert ved utredning av en rekke sykdommer som bl.a. osteoporose/ osteomalasi, forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet, parathyroidea- lidelser, tarmlidelser, leversykdommer, nyresykdommer og ved sviktende kosthold.

Vitamin D er et steroidlignende hormon som foreligger i flere ulike former. Hos mennesket har cholecalciferol (D3), som kommer fra dyreriket, og ergocalciferol (D2), som kommer fra planteriket, størst biologisk aktivitet. Ved Hormonlaboratoriet måles vitamin D metabolittene 25(OH)VitD og 1,25(OH)2VitD.

25(OH)VitD måles med LCMSMS-metode og en måler primært 25(OH)VitD3. Ved betydelig bidrag av 25(OH)VitD2 vil nivået av denne formen bli rapportert.
1,25(OH)2VitD måles med immunologisk metode og analyseresultatene representerer summen av D2 og D3.

Referanseområdet
25(OH)Vit D: 50 - 113 nmol/L
1,25(OH)2Vit D: 50 - 110 pmol/L

25(OH)VitD dannes i levercellene fra cholecalciferol og ergocalciferol som enten er tilført gjennom kosten eller dannet i huden ved hjelp av UVB-stråler. Den biologisk mest aktive metabolitten, 1,25(OH)2VitD, dannes i nyrene ved 1α-hydroxylering av 25(OH)VitD. 1α-hydroxylasen oppreguleres i hovedsak av parathyroidehormon (PTH) og lavt s-Fosfat og nedreguleres av høy s-Kalsium og høy 1,25(OH)2VitD. I serum forekommer 25(OH)VitD i vesentlig høyere konsentrasjon og holder mer stabile nivå enn 1,25(OH)2VitD. Dannelsen av 1,25(OH)2VitD er underlagt streng hormonell regulering og varierer etter kroppens behov.

Indikasjoner for måling av 25(OH)VitD og 1,25(OH)2VitD

25(OH)VitD reflekterer vitamin D-lageret i kroppen og anbefales målt som markør på vitamin D mangel.

1,25(OH)2VitD -måling bør anvendes i tilfeller hvor en forventer redusert eller økt aktivitet av 1α-hydroxylasen. De vanligste tilstandene som kan gi høye nivå av 1,25(OH)2VitD er hyperparathyreoidisme, sarcoidose og andre granulomatøse sykdommer, lymfom og intoksikasjon med 1α-hydroxylerte metabolitter. Nedsatt 1α-hydroxylering kan ses hos pasienter med alvorlig nyresvikt og arvelige defekter i vitamin D metabolismen.

Ernst A. Lien Monika Christensen
avdelingssjef assistentlege

Søvndeprivasjon påverkar moralen hjå offiserar

Sun, 22 Aug 2010 20:38:23

Sjøkrigsskolen, Universitetet i Bergen og Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsjukdommar har undersøkt korleis offiserar si moralske tankegong blir påverka av langvarig søvndeprivasjon.
I studien samanlikna forskarane korleis 5 netter med gjennomsnittleg 2,5 t søvn påverka offiserar si moralske tankegong i høve til då dei var utkvilte. Offiserane vart presentert for fem dilemma i ein klasseromsituasjon og i felten. Resultata i studien syner at delvis søvndeprivasjon svekka evna til å føreta moralske resonnement kraftig. Dei som synte høg grad av moralsk tankegong då dei var utkvilte mista mykje av denne evna då dei var søvndepriverte og søvnige. I motsetnad var offiserane med lågt nivå av moralsk tankegong i liten grad påverka av søvndeprivasjonen. Resultata syner at delvis søvndeprivasjon over lang tid påverkar evna til å ta moralske avgjersler.

Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Sleep: SLEEP 2010;33(8):1086-1090.

15 000 steg på ein arbeidsdag

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 18 Aug 2010 15:17:19

Med sommarvikariat som portør blir Kristoffer Vassbotten Olsen (21) lommekjent på Haukeland. Det kan kome godt med når han ein dag kjem tilbake som lege.

Kristoffer Vassbotten Olsen på veg med pasient frå hjerteavdelinga til røntgen.

Den unge medisinstudenten kan nemleg godt tenkje seg å ha arbeidsstad Haukeland nokre år fram i tid.

– Først vil eg nok prøve meg på sjukehus andre stader i landet, men eg ønskjer definitivt å ende opp her, seier han.

Sosialt
At han likar seg her, gjenspeglar seg i valet av sommarjobb dei siste åra. For dette er ikkje Vassbotten Olsen sin første sommar i Hospitaldrift Transport.

– Eg har hatt sommarjobb her i tre år no, smiler han.

Spesielt godt likar han den sosiale biten av jobben. Det å få snakke med både pasientar og tilsette når han er rundt på avdelingar og hentar eller leverer pasientar, prøvar og blod. Ekstra kjekk er kontakten med pasientane.

– Mange synest det er hyggeleg å få prate litt, og då gjeld det å finne den rette balansen. Ikkje vere for pågåande, men heller ikkje heilt taus. Du kjem langt med å vere blid og smilande i denne jobben, konstaterer han.

Jobb er trening
Den fysiske delen av jobben er heller ikkje å forakte. Å vere portør er jobb og trening samstundes.

– Dei dagane eg jobbar i Sentralblokka, har vi rundt 20 turar på rolege dagar. Men vanlegvis er det meir, gjerne opp mot 40. Då er du godt sliten når dagen er over!

Han reknar med at han går mellom 10 og 15.000 skritt i løpet av ein arbeidsdag.

– Det er godt å ha ein jobb der ein kan vere i aktivitet store delar av tida, seier han.

På pause frå Sverige

Anette Hellstrøm — Wed, 18 Aug 2010 15:12:52

Anna-Karin Waenerlund har tatt seg ein pause frå livet som intensivvårdssjukskøterska i Göteborg og jaktar på nye impulsar hos Brannskadeavsnittet på Haukeland.

Ein glad laks: Det er berre nokre minutt att før Anna-Karin skal på nattevakt.

– I januar tok eg avgjerda om å forlate Nevrointensivavdelinga på Sahlgrenska Universitetssjukhuset. Eg har jobba som sjukepleiar sidan 1985, og hadde lyst til å reise ut for å bli inspirert. No som ungane mine er vaksne har eg nytta sjansen til det, seier Anna-Karin.

Ho er tydeleg på kvifor ho valte å emigrere til nabolandet;

– Sjukepleiarane her ligg langt framme på sitt felt, så då kan eg utvikle meg og få utbytte av kunnskapen dei sit på.

Tredje Noregsstopp
Haukeland er ikkje den første stoppestaden hennar i Noreg. Anna-Karin har tidlegare i år jobba både på Ullevål og Ahus før ho byrja som sommarvikar på Brannskaden.

– Det er veldig hyggeleg å jobbe her. Kollegaene på avdelinga har tatt vel imot meg, og eg trivst godt. Det einaste eg kan klage på er at det er mykje regn samstundes som det er strålande sol heime i Sverige. Men eg trøyster meg med jobben, og tenkjer at det er flaks at eg har fått jobba mykje, ler Anna-Karin.

Nattdjur
På klingande svensk omtalar ho seg sjølv som eit nattdjur (nattdyr), noko som går hand i hanske med å jobbe nattevaktar i femte etasje på Sentralblokka.

– Eg ønskjer å jobbe så mykje som muleg når eg er her, og har planar om å vere i Noreg ei god stund til.

Til tross for at sjukehuset er nærmaste nabo til Brann stadion, har ho ikkje tenkt seg dit med det første.

– Eg er lite interessert i fotball, men liker godt å gå tur i fjellet - så sånn sett er Bergen perfekt. Eg har allereie nådd toppen på Fløyen og Ulriken, og tar gjerne fleire turar i lag med både svenske og norske kollegaer.

Heile HUSet som arbeidsplass

Camilla Crone Leinebø — Wed, 18 Aug 2010 15:05:11

Maartje Hickmann er til dagleg medisinstudent i Nederland. Likevel kjem ho tilbake år etter år for å jobbe på Haukeland om sommaren. – Eg kjem nok til å bli ein betre lege av å jobbe her, seier ho.

- Bæærgen è en fin by, seier Maartje på kav dialekt.

Det er ikkje mykje som avslørar at den 29 år gamle nederlendaren ikkje kjem herfrå. Ho budde i byen mellom dei sju fjell i fem og eit halvt år før ferda gjekk tilbake til heimlandet for å studere til lege.

Får gjere meir
Ved sida av studiane heime i Amsterdam, jobbar Maartje på to ulike sjukehus som pleieassistent.

- I Amsterdam er det eit tydelegare hierarki på sjukehusa enn her. Sjølv om eg jobbar som pleieassistent både der og her, får eg lov til å vere med på fleire ting på Haukeland, fortel Maartje.

- No har eg mellom anna fått øve meg på kateterisering, fjerna dren og lagt inn veneflonar. Det kjem litt an på kven sjukepleiar eg jobbar i lag med. Og sjølvsagt om pasientane synes det er greitt at eg gjer det, ler ho, og trekk fram det å leggje inn veneflon som foreløpig mest spanande.

- Særleg når eg får det til!

Ganske likt
Maartje synes elles ikkje at det er så veldig store forskjellar på sjukehus i Noreg og Nederland.

- Men eg må seie en ting. Pasientsengene på Haukeland er så gamle og slitte. I Nederland er det brukt mange pengar på å skifte ut alle gamle senger på sjukehus så forskjellen er stor.

Fjerde året
I sommar har Maartje jobba på nesten heile huset; Medisin 1, Medisin 5, Nevrologen, Kirurgen 3, Augeavdelinga og Lungeavdelinga.

- Og i dag er eg altså på Plastikkirurgen. Her har eg hatt ein del vaktar og trivast, seier Maartje.

Ho er tilknytt Bemanningssenteret for fjerde sommaren på rad og liker godt å variere arbeidskvardagen.

- Det passar meg bra å skifte frå avdeling til avdeling. Eg er jo her for å få meir erfaring og eg elskar utfordringar! Nokre vil kanskje synes det er slitsamt å ikkje vere på same plass heile tida, men eg vil absolutt anbefale andre å jobbe på denne måten, seier medisinstudenten, medan ho legg til;

- Eg trur den varierte arbeidskvardagen vil hjelpe meg å finne ut av kva slags felt eg finn mest interessant, og dermed blir det lettare å finne ut kva eg skal spesialisere meg innanfor når eg er ferdig lege.

- Kjem du tilbake?

- Det trur eg. Kanskje eg ein vakker dag dukkar opp som ferdigutdanna lege?

Lab-info: Tyreoglobulin i serum

Wed, 18 Aug 2010 14:30:07

Hormonlaboratoriet tar i bruk en ny metode for måling av tyreoglobulin i serum. Nytt referanseområde for tyreoglobulin ≤150 µg/L for menn og kvinner.

Den nye metoden vil hos de fleste pasienter gi noe høyere verdier enn den gamle.

Hovedindikasjonen for måling av tyreoglobulin er kontroll av pasienter med differensiert cancer thyreoideae som har fått utført total tyreoidektomi. Disse skal normalt ikke ha påviselig tyreoglobulin. Stigende konsentrasjoner kan være tegn på residiv.

Måling av tyreoglobulin kan av og til være indisert på andre indikasjoner. Lave eller ikke målbare konsentrasjoner finnes blant annet ved thyreotoxicosis factitia og hos nyfødte med manglende utvikling av glandula thyreoidea. Forhøyete konsentrasjoner kan ses ved hypertyreose, tyreoiditt og struma.

Til analysen trengs 0,5 mL serum som kan tas på rør uten tilsetning, gelrør eller hurtigkoagulerende rør tilsatt trombin.

Ernst A. Lien Steinar Hustad
avdelingssjef overlege

LAB-info: Ny sensitiv analysemetode for JAK2-mutasjonen V617F

Wed, 18 Aug 2010 14:33:23

Ny og mer sensitiv metodikk ved analyse av JAK2-mutasjonen V617F hos pasienter med myeloproliferativ sykdom med muligheter for monitorering av mutasjonsgrad.

Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) tilbyr fra februar 2008 en kvantitativ påvisning av JAK2-mutasjonen V617F som et ledd i utredningen av Philadelphia-kromosom-negativ myeloproliferativ sykdom. Den nye metoden er basert på realtime PCR. Den har en deteksjonsgrense på 0,1% muterte alleler og kan kvantifisere opp til 100% muterte alleler.

Den nye metoden gir noe høyere resultat sammenlignet med gammel metode, slik at nye og gamle data ikke umiddelbart er sammenlignbare.

Ved sammenligning av to resultater utført med ny metode vil en endring i verdi på >30% (feks fra 30% til 40%) indikere signifikant forskjell og metoden kan således brukes til å monitorere pasienter. Metoden kan ikke skille om mutasjonen forekommer i heterozygot eller homozygot tilstand, men en mutasjonsgrad på over 50% indikerer tilstedeværelse av homozygot tilstand.
Analyseresultat rapporteres i prosent som mengde JAK2-V617F i forhold til total JAK2, og bør vurderes sammen med perifere celletall for erytrocytter, leukocytter og trombocytter.

Myeloproliferativ sykdom er samlebetegnelse på en gruppe klonale hematologiske sykdommer hvor hovedfunnet er overproduksjon av modne, funksjonelle blodceller. Philadelphia-kromosom-negativ myeloproliferativ sykdom omfatter i hovedsak Polycytemia vera, essensiell trombocytemi og idiopatisk myelofibrose. En ervervet missense mutasjon i tyrosinkinase-genet JAK2, V617F, er vist å bidra til utvikling av disse sykdommene ved å gi kontinuerlig aktivering av flere vekstfremmende gener. JAK2-mutasjonen V617F er rapportert hos ~ 95% av pasienter med Polycytemia vera og hos ~ 50% av pasienter med essensiell trombocytemi og idiopatisk myelofibrose. Kvantitativ påvisning av JAK2-V617F har betydning for diagnostikk og kan gi et mål på behandlingseffekt. WHOs diagnostiske kriterier skal revideres i nær fremtid, og det er forventet at de nye kriteriene vil inkludere JAK2-status.

Referanseområde
JAK2-V617F < 0,1%

Prøvemateriale
3 mL EDTA-blod

Rekvirering
"JAK2" føres opp under Andre analyser på LKBs rekvisisjonsskjema.

Anne Grete Thue Anne Lise Bjørke Monsen
konst. avdelingssjef overlege

LAB-info: Ny analyse av metadon og buprenorfin i serum

Wed, 18 Aug 2010 14:25:15

Fra 4. februar 2008 tilbyr Laboratorium for klinisk biokjemi analysering av metadon og buprenorfin i serum ved hjelp av en massespektrometrisk metode.

Referanseområder:
S-Metadon (substitusjonsbehandling): 600 - 1200 nmol/L
(smertebehandling): ikke etablert

S-Buprenorfin (substitusjonsbehandling): 2 - 10 nmol/L
(smertebehandling): 0,8 - 2,0 nmol/L

Referanseområder gjelder for måling i likevekt (steady state) rett før neste dose.

De viktigste indikasjonene for prøvetakingen er oppstart av substitusjonsbehandling, dosejustering og skifte fra metadon til buprenorfin. Serumkonsentrasjoner av både buprenorfin og metadon bør monitoreres for å minimalisere bivirkninger, optimalisere terapeutisk effekt og oppnå bedre etterlevelse.

Prøvematerialet: 1 mL serum tatt på rør uten tilsetning.

Analysene utføres på hverdager mellom kl. 08.00 - 15.00, 1 gang i uken.

Anne Grete Thue                 Jan Schjøtt
konst. avdelingssjef            seksjonsoverlege
Lab. for klinisk biokjemi       Seksjon for klinisk farmakologi

LAB-info: Ny analysemetode for minanserin

Wed, 18 Aug 2010 14:24:30

Fra 4. februar 2008 tilbyr Laboratorium for klinisk biokjemi bestemmelse av mianserin og dets aktive metabolitt desmetylmianserin i serum ved hjelp av en massespektrometrisk metode (LC-MS/MS).

Nytt referanseområde:
S-TMianserin: 400 - 2000 nmol/L

S-TMianserin er summen av mianserin og den aktive metabolitten desmetylmianserin (tidligere ble resultatet angitt kun for mianserin: 80 - 270 nmol/L).
Referansområdet gjelder for måling i likevekt (steady state) rett før neste dose.

Prøvemateriale: 1 mL serum tatt på rør uten tilsetning

Analysen utføres på hverdager mellom kl. 08.00 -15.00,
1 gang i uken.

Anne Grete Thue                        Jan Schjøtt
konst. avdelingssjef                   seksjonsoverlege
Lab. for klinisk biokjemi              Seksjon for klinisk farmakologi

Styremøte i Helse Bergen torsdag 26. august

Mon, 30 Aug 2010 13:49:49

Innkalling og saksliste til styremøtet i Helse Bergen torsdag 26. august er no lagt ut.

Møtetidspunkt: 26. august 2010, kl. 10.00 -14.00.

Styremøtet er ope for publikum og presse.

Les meir om styremøtet

Strikkande lunsj

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 25 Aug 2010 10:01:15

På Dagposten ved Nevrologisk avdeling på Haukeland har dei tilsette knapt tid til å få i seg mat i lunsjen. Strikking av lappetepper til små pasientar ved eit sjukehus i Nepal har førsteprioritet.

– Vi er ferdige med åtte tepper, fortel spesialsjukepleiar og eldsjel Hildegunn Gjerald.

For Hildegunn Gjerald (frå venstre), Grethe Ekanger, Tordis Odland Andersen, Marianne Lybak,
Jorunn Vik og Ingunn Storhei går lunsjen fort.

Rundt lunsjbordet går praten laust, men taket rundt strikkepinnane er fast. Fem nye tepper er under arbeid. Dei små, fargerike lappane blir stadig fleire.

– Det går ikkje så fort med oss som berre strikkar i lunsjen, men vi har fått hjelp frå tilsette på andre postar også, som strikkar heime, understrekar Gjerald.

Barn som frys
Det var Gjerald som starta strikkeprosjektet på dagposten, etter å ha høyrt om det på eit eldretreff der ho hjelpte til. Der strikka deltakarane på lappetepper til Okhaldunga sjukehus i Nepal, det einaste sjukehuset i eit distrikt med om lag 180.000 innbyggjarar.

Små, fargerike lappar som skal bli til store, varme tepper.

Sjukehuset har også pasientar frå fire andre distrikt, så pasientane må av og til gå i dagevis for å kome til og frå behandling. Det gjeld òg foreldre med sine nyfødde, utan nok varme klede til dei små. I tillegg har sjukehuset mange barn som frys, barn som er innlagte med brannskadar eller brot.

– Eg syntest det var eit nyttig prosjekt, og på jobb var det mange som tente på ideen, seier Gjerald.

Nyttig ventetid
Etter kvart som maskene har blitt fleire, har også fleire strikkeglade kome til. Like før sommaren var det ein pasient som stakk hovudet inn døra på lunsjrommet og lurte på kva dei strikka på. Den eine pasienten vart til fleire, og no står det fast framme garn og strikkepinnar til pasientane.

Pasientane Tordis Olsbø Nilsen og Karin Fossdal synest strikkinga er eit greitt tidsfordriv, med eit godt formål.

– Mange synest det er flott å kunne bruke ventetida mellom behandling og/eller trening til noko nyttig. Dei strikkar mens dei er her, og så legg dei strikketøyet att til neste pasient, fortel Gjerald.

Ho er glad for alle som vil bidra, og ønskjer gjerne fleire ivrige strikkarar velkomen.

Bestill reiser med rekvisisjon èin stad

Mon, 30 Aug 2010 13:46:54

Alle pasientreiser med rekvisisjon skal pasientar og pårørande no bestille på det femsifra telefonnummeret 05515. Frå mandag 23. august kan du ikkje lenger bestille desse reisene direkte hos transportøren din.

Behandlar kan skrive reiserekvisisjon dersom pasienten av helsemessige årsaker ikkje kan ta rutegåande transport.

Slik reiser du med rekvisisjon:

1. Behandlaren din skriv reiserekvisisjon enten elektronisk eller på papir
2. Bestill reisa til behandling på 05515 på førehand, seinast klokka 13 virkedagen før.

For kommunane Bergen, Askøy, Sund og Fjell vart endringa innført i april 2010. Frå og med måndag 23. august gjeld endringane for alle kommunane i Helse Bergen sitt nedslagsfelt.

Innføringa av denne nye måten å bestille reiser på, vil sikre at pasientar får automatisk tilsendt frikort når dei har krav på det.

På 05515 kan du bestille, endre eller avbestille reiser.
Opningstidene er mandag til fredag klokka 7 - 17

Brann på Barneklinikken

Ragnhild Dårflot Olsen — Thu, 26 Aug 2010 09:35:30

Heldigvis kom Brann-spelarar og kasta glans då sola uteblei under Barnas dag på barneklinikken onsdag.

Yaw Ihle Amankwah og Jan Gunnar Solli vart omringa av unge autografjegerar.

Brørne Andreas og Kristian var raske frampå
då Jan Gunnar Solli kom.

Iver (snart 2) brydde seg ikkje så mykje
om Brann-spelarane. Men han fekk smake
på pølse, og han fekk både fin ballong,
bil og ball.

For det var ikkje tvil om at Yaw Ihle Amankwah og Jan Gunnar Solli danka ut både jojoar og drikkeflasker då dei entra scenen i 13-tida.

Både barn og vaksne fann fram lagbilete og fotballar for å få autografar. Brørne Andreas (13) og Kristian (7) nikkar i takt når vi spør om dei er fornøgde med gåvene.

Eldstemann med godt tak i lagbilete, som høgst sannsynleg ender på veggen heime.

– Og vi har fått autografar på fotballane òg, seier han.

Barnas dag er ein årleg tradisjon, arrangert av Op10mistgruppen. Då vankar det pølser, bollar, brus, ballongar og gåver, først til barna som høyrer til i Haukelands-barnehagane, deretter til inneliggande barn på sjukehuset.
Arrangementet får også besøk av politi, brannvesen og i år altså Brann-spelarar.

Vanlegvis held Barnas Dag til på parkeringsplassen ved Barneklinikken, men i år vart overbygget over inngangen redninga. Utan at det la nokon dempar på stemninga.

– Det var ei grei løysing å vere her, seier Lasse Haugland i Op10mistgruppen.

– Vi har hatt besøk av 54 barn frå barnehagane og minst 30 frå sjukehuset.

Gav 10.000
Brannspelarane kasta ikkje berre glans då dei var på Barneklinikken onsdag. Dei delte også ut ei gåve på 10.000 kroner.

Pengegåva er eit resultat av Mini Chess Challenge-serien på Brann-TV, der syklistar konkurrerte med Brann-spelarane i diverse utfordringar. Brann-spelarane vann konkurransen, og fekk då bestemme kven som skulle få 10.000 kroner frå Chess til veldedigheit. Valet var ikkje vanskeleg.

- På Barneklinikken kjem desse pengane veldig godt med, og det er kjempegøy, seier ein fornøgd Jan Gunnar Solli.

Også leiar for Op10mistgruppen ved Helse Bergen, Eva van der Heide, var glad for gåva.

- Dette er veldig kjekt. Vi har valt å dele denne gåva i to og gi den eine halvdelen til Barnepsykiatrisk og den andre halvparten til Barnekirurgen, fortel ho.

Etter overrekkinga spaserte Brann-spelarane gjennom gangane på Barneklinikken med svære ballongar. Då fekk også ungane som ikkje kunne delta ute på Barnas Dag, besøk og autografar.

Møt kvardagsheltane på Haukeland

Linda Anette Hilland og Camilla Crone Leinebø — Fri, 01 Oct 2010 22:24:08

Måndag 30. august klokka 19.30 har dokumentarserien Sykehuset premiere. – Serien gir eit varmt og ekte bilete av livet her på Haukeland, seier tjuvtittarane.

PGVtYmVkIGhlaWdodD0iMzYwIiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgd2lkdGg9IjY0MCIgc3JjPSJodHRwOi8vZmx2cGxheWVyLnZpYXN0cmVhbS52aWFzYXQudHYvZmx2cGxheWVyL3BsYXkvc3dmL3BsYXllci5zd2Y/YWZmaWxpYXRlPTJubyZhbXA7Y291bnRyeT1ubyZhbXA7aWQ9MjMyNDkwJmFtcDtwbGF5ZXJWZXJzaW9uPWVtYmVkIiBhbGxvd2Z1bGxzY3JlZW49InRydWUiIGFsbG93c2NyaXB0YWNjZXNzPSJhbHdheXMiIC8+

– Det er fantastisk gøy å sjå på, fortel viseadministrerande direktør Anne Sissel Faugstad. Ho er ein av dei som har tjuvtitta på fleire av episodane som er ferdig redigerte.

Kva skjer i første episode?

– Det gjer meg stolt og audmjuk å sjå kor mange dyktige tilsette vi har. Hovudpersonane i serien er dedikerte til arbeidet sitt og det er spesielt flott å sjå korleis dei behandlar pasientar i sårbare situasjonar, skryt Faugstad. Ho har gjennom episodane fått bekrefta at dei tilsette er glade i jobben sin.

Kvinnsland håper på høge sjåartal

I fleire månader har tilsette ved Haukeland universitetssjukehus hatt tv-team hengande på slep etter seg på veg til operasjon, brannskadebehandling, opptrening med pasient, fødsel på Voss og ambulanseoppdrag. Heile 17 tilsette på ulike avdelingar skal denne hausten vere tv-stjerner på TV3 si storsatsing.

Billedtekst: Fysioterapeut Unni Moen (t.h) har hatt fotograf Ingrid Losnegard i hælane i fleire veker. - Eg trur dei som ser TV3-serien vil få eit riktigare bilete av kva som skjer på eit sjukehus og korleis vi prioriterer, seier Moen. (foto: Linda Hilland)

Kjekt å vise fram jobbkvardagen min
– Litt rart i starten, men no er det overraskande naturleg å ha filmteamet på slep, fortel Unni Moen, fysioterapeut på Spinaleininga.

Ho tok utfordringa på strak arm då ho vart spurt om å vere med.

– Eg synes det er viktig at ein får vist fram kva ein fysioterapeut gjer på eit sjukehus. Bror min trur at eg berre masserer, så det skal bli godt å få vist fram arbeidskvardagen min. Både til familie, vener og kjente, smiler Moen.

Ho er også glad for at spinaleininga får merksemd.

– Vi har mange hardt skadde unge pasientar som sit i rullestol. Eg håper serien får fram at rullestolbrukarar er heilt vanlege folk og at den viser litt av deira kamp for å trene seg tilbake igjen til eit best muleg liv, seier Moen.

Skrekkblanda fryd
Sjukepleiar Grete Sæterlid ved kirurgisk klinikk post 2, urologi, har også hatt eit tv-team i hælane.

– Når du er i pasientsituasjonar gløymer du litt at dei er der, seier ho.

Likevel framkallar tanken på første episode skrekkblanda fryd hos Sæterlid.

– Dess nærare det kjem, dess meir tenkjer eg: kva er det eigentleg eg har gitt meg ut på! Ho ler. Skrekken sit ikkje djupt.

– Forhåpentlegvis viser serien at det ikkje er så skummelt å hamne på sjukehus som mange trur.

Vil vise fram engasjementet
– Vi ønskjer at serien skal gi eit unikt og spennande innblikk i kvardagen på Haukeland. Samstundes vil vi vise fram engasjementet og ønske om å hjelpe pasientane i ein travel og krevjande arbeidsdag, fortel Glenn Støldal, presse- og informasjonsansvarleg i TV3.

Støldal (bilete) seier at serien Sykehuset har vore ein suksess de tre første sesongane då dei filma på Ahus. I fjor hadde serien om lag 120.000 sjåarar. Denne sesongen har TV3 auka sendetida frå 22 minutt til 43 minutt for å gå litt meir i djupna og fortelje fleire historier i løpet av ein episode.

Etikk og pasienttryggleik
Produsent Torstein Røste i Limelight Film & TV AS seier at det har gått bra med filminga på Haukeland.

– Å filme på eit sjukehus er ein svært spesiell setting. Vi har hatt fleire møter med leiinga på sjukehuset før vi starta opp. Eit etisk overtramp kan felle heile produksjonen. Difor er etikk og pasienttryggleik i førarsetet. Ingen skal på tv utan at dei synes det er greitt, seier Røste.

Gå ikkje glipp av den første episoden!

PGlmcmFtZSBoZWlnaHQ9IjM1MSIgc3JjPSJodHRwOi8vcGxheWVyLnZpbWVvLmNvbS92aWRlby8xNDM4OTE2MT9wb3J0cmFpdD0wIiBmcmFtZWJvcmRlcj0iMCIgd2lkdGg9IjYyNCI+PC9pZnJhbWU+

Sykehuset kommer på Tv3 from Haukeland University Hospital on Vimeo.

Håper på høge sjåartal

Mon, 30 Aug 2010 13:45:47

Administrerande direktør Stener Kvinnsland meiner tv-serien Sykehuset er ein flott anledning til å vise fram til eit stort publikum kva Haukeland universitetssjukehus er, og håper serien får høge sjåartal.

- Vi ønskjer å ha ein open haldning i det offentlege rom og tenker at Sykehuset kan gje eit innblikk i kva vi driv med. Haukeland er ”folkets eigedom” og publikum skal få oppleve korleis det er hos oss, seier han.

Samhald
Ein anna viktig orsak til at Sykehuset denne sesongen filmast på Haukeland er at det kan bety mykje for våre tilsette.

- Vi i leiinga trur serien, og det at vi får vist oss fram, gjer våre tilsette ekstra stolt over arbeidsplassen sin. Kanskje det og førar til auka samhald, seier Kvinnsland.

Sikrar framtidas forsking

Camilla Crone Leinebø — Thu, 26 Aug 2010 23:40:51

Med stipend for over 23 millionar kroner frå Bergen Medisinske Forskningsstiftelse har sju unge forskarar fått høve til å forske vidare på det dei brenn for.

Perioden etter post doc opplevast som eit tomt rom for mange. Vegen fram til vitskaplege stillingar og professortitlar er lang, og konkurransen om midlane hard. Dette prøver Bergen Medisinske Forskningsstiftelse (BMFS) å bøte på gjennom eit rekrutteringsprogram der dei deler ut stipend til unge forskarar som er ferdige med postdoktorperioden, skriv På Høyden.

Tidlegare i sommar delte stiftelsen ut stipend for over 23 millionar kroner til sju unge forskarar og i går vart forskarane feira under ei markering på Laboratoriebygget.

– Stipendet gjev oss fridom til å forske på noko som står oss nært, seier Anette Bøe Wolff, forskar ved Institutt for indremedisin.

Ho er ein av dei sju som no er sikra midlar til både løn og drift i ein periode som strekker seg over tre år.

– Inspirerer andre
BMFS vart oppretta på bakgrunn av donasjonar frå Trond Mohn, og han var sjølv til stades for å gratulere stipendmottakarane under arrangementet.

– Ha tru på dei som er rundt dykk og på dykk sjølve, var hans klare oppfordring til dei unge forskarane.

Tre av dei sju forskarane held til ved Institutt for indremedisin. Instituttleiar Alfred Halstensen er svært nøgd med at både dei og fire andre no får høve til å forske vidare.

Stipendvinnarane er (framme frå v.) Sjouke Daouia Kuipers, Simone Eussen, (andre rad frå v.)
Anette Bøe Wolff, Oddrun Anita Gudbrandsen, Bjarte Håvik og (bak) Paul Johan Høl. Jian Wang
var ikkje til stades under arrangementet.

– Dette betyr mykje både for instituttet og for dei menneska de forskar for, for deira livskvalitet og helse. Det betyr også noko for økonomien og omdømmet vårt, og det inspirerer andre til å strekke seg for å følge etter dykk.

Stor breidde
Forskarane som i år har motteke stipend frå Bergen Medisinske Forskningsstiftelse er:

Simone Eussen ved seksjon for farmakologi, Institutt for indremedisin:
Hovudhypotesa Eussen opererer med er at samanhengen mellom B-vitaminar og hjarte-karsjukdom eller kreft er påverka av betennelse, noko som målast av blant anna kynureninemetabolittar.

Studien sitt mål er å undersøkje samanhengen mellom B-vitaminar og betennelsesmarkørar i høve til hjarte-karsjukdomar, kreft og dødelegheit i den store studien Hordaland Helseundersøkelse.

Oddrun Anita Gudbrandsen ved seksjon for medisinsk biokjemi, Institutt for indremedisin:
I dag eksisterer det få tilbod for overvektige. Med tablettar oppnår ein ikkje stor nok vektreduksjon, slankekurar har ofte ein midlertidig effekt og fedmeoperasjonar er eit dramatisk inngrep som svært få får tilbod om. I fjor fekk berre ein prosent av dei som har behov for ein slik operasjon tilbod om hjelp.

Denne studien ser på kva som skjer i kroppen etter ein fedmeoperasjon og skal samanlikne det med endringar etter kosthaldsjusteringar. Forskingsgruppa som Gudbrandsen er knytta til har allereie starta med kartleggjing av endringane i fettvevet etter fedmeoperasjonar. Blant anna ser ein at blodsukkeret går ned før vekta går ned. Målet er å oppnå den same effekten utan operasjon, og forskargruppa prøver no ut ulike diettkomponentar, med vekt på næringsstoff som finst i naturen, for å få ned blodsukkeret hjå overvektige.

Paul Johan Høl ved Institutt for kirurgiske fag:
Nedbrytingsprodukt frå slitte leddproteser kan føre til biologiske reaksjonar, som for eksempel nedbryting av bein og metallallergi. Dette kan vidare føre til svikt av protesen og ny operasjon.

Gjennom forskinga vert det gjort systematiske analyser av velfungerande og øydelagde proteser og tilhøyrande biologisk materiale. Målet er å oppnå tryggare biomateriale med lenger varigheit.

Bjarte Håvik ved Institutt for klinisk medisin:
Målet med studien er å skildre nye sårbarheitsgener og sjukdomsframkallande mekanismar for schizofreni. Schizofreni er forbunde med reduserte kognitive evner som påverkar mellom anna læring og hukommelse. Forskargruppa har leita etter biologiske mekanismar som styrer læring og hukommesle og har oppdaga ei ny og overraskande tyding av immunforsvaret i hjerna.

Immunsystemet er kjent for å bekjempe infeksjonar og annan sjukdom, men dets rolle i hjerna er truleg heilt annleis. Ny teori antyder at immunsystemet er involvert i utviklinga av neuronale nettverk, og forskargruppa har funne eit sterkt genetisk tilhøve samband mellom immunitetsgener og schizofreni. Dei undersøkjer no om dei same immunitetsgenene kan knytast til friske personar sine kognitive evner og håper å finne nye og betre strategiar for behandling og medikamentutvikling.

Sjouke Daouia Kuipers ved Institutt for biomedisin:
Med denne studien håper forskarane å avdekke dei mekanismane som ligg bak danninga av nevronar i hjerna hjå vaksne pattedyr. Ny produksjon av nevronar i vaksen alder er viktige for lærings- og hukommelsesprosessar, og det å forstå korleis denne produksjonen vert regulert er ei lovande tilnærming til behandling og førebyggjing av mentale lidingar, mellom anna depersjon.

Forskarane har nyleg funne ut at Arc proteinet spelar ei hittil ukjent rolle i veksten av nevronale celler. No skal dei undersøkje kva potensial dette proteinet har når det gjeld forståinga av sjukdomsmekanismar, behandling og førebyggjande terapi gjennom utviklinga av medikament.

Jian Wang ved Institutt for biomedisin:
Svulstar som oppstår i hjerna invaderer det omkringliggjande vevet og kan difor ikkje opererast radikalt utan at hjerna vert skadd. Gammaknivsbehandling som er ei fokusert strålebehandling kan bremse veksten i desse svulstane forbigåande, men ikkje permanent. Sidan slike hjernesvulstar er kjenneteikna av at kreftcellene infiltrerer omliggjande hjernevev tyder det på at samhandling mellom kreftcellene og vertsvevet er viktige sjukdomsmekanismar. Desse samhandlingane kan også medverke til tilbakefall av hjernesvulstar etter strålebehandling.

Prosjektet fokuserer på desse mekanismane og vil bruke etablerte dyremodellar der kreftceller og vertsceller kan skiljast. Målet er å potenisere effekta av strålebehandling ved å blokkere samhandlinga mellom kreftceller og vertsceller.

Anette Susanne Bøe Wolff ved seksjon for endokrinologi, Institutt for indremedisin:
Prosjektet vil finne ny informasjon om immunsystemet ved å studere ein sjeldan sjukdom der pasientane har defektar i eit gen som er viktig for å lære immuncellene å sjå skilnad på sjølv-komponentar og framande substansar. Pasientar med sjukdomen autoimmunt polyendokrint syndrom type I (APS I) har svikt i mange hormonproduserande organ og i tillegg kroniks sopp i munnen.

Bøe Wolff har før vist at desse pasientane sitt immunsystem øydelegg det naturlege immunsystemet mot sopp. Dette fenomenet skal no bli studert ytterlegare. Resultata av studien er viktige for forståinga av det generelle immunsystemet.

"Jordmor heim" er ein suksess

Fri, 29 Oct 2010 13:03:03

Barselkvinner som har ein ukomplisert fødsel på Haukeland universitetssjukehus, får tilbod om heimebesøk av jordmor dei første dagane. Prosjektet har fått gode tilbakemeldingar.
Les meir her

Styret nøgd med utviklinga i Helse Bergen

Mona Høgli — Wed, 23 Feb 2011 08:31:45

- God styring på økonomien gir oss handlefridom til å vidareutvikle tilbodet til pasientane, seier styreleiar Ranveig Frøiland.

Vårmånadane var ikkje særleg oppløftande med tanke på økonomisk handlefridom. Drifta av føretaket gjekk med underskot, og tok dermed midlar frå den posten som skal gå til investering i medisinsk utstyr og bygningar.

Men i juni og juli blei noko av dette retta opp, slik at det ved utgangen av juli er om lag 18 millionar kroner i underskot på drifta.

- Eg har tru på at vi skal greie å ta dette inn igjen i løpet av hausten slik at drifta ikkje går ut over investeringane, seier Frøiland.

Alle har bidratt
Då styret i Helse Bergen fekk presentert julirapporten frå verksemda, var det fleire av styremedlemmene som ga ros til det arbeidet som er gjort i føretaket for å halde god styring på økonomien.

Styreleiaren vil gi ros til heile organisasjonen for det arbeidet som er gjort.

- Her har alle bidratt, til beste for alle, ikkje minst pasientane. Og det er godt å sjå at vi no har kontroll på økonomien samstundes som den stramme styringa ikkje har hatt negative konsekvensar for verken ventetider for pasientane eller sjukefråveret når vi ser tal på føretaksnivå, seier Frøiland.

Rapporten frå verksemda viser ein svak oppgang i ventetidene og det er i tråd med den årlege ”sommareffekten”. Sjukefråveret viser ein svak nedgang.

Psykiatrien best
Men det er store forskjellar innan epikrisetidene, det vil seie den tida det tar frå ein pasient har vore til behandling på sjukehuset og til eit samandrag av behandlinga er sendt fastlegen.

Her er det berre psykiatrien som fyller det kravet styresmaktene har sett om at 80 prosent av epikrisane skal vere sendt ut innan 7 dagar.

- Dei andre avdelingane har noko å lære av psykiatrien, seier administrerande direktør Stener Kvinnsland. Innan somatikken er det berre 60 prosent av epikrisane som blir sendt innanfor 7-dagarsfristen.

- Dette er det stor merksemd om hos styresmaktene, og også somatikken må greie å oppfylle krava i løpet av hausten, seier Kvinnsland.

Usikkert
Sjølv om den økonomiske utviklinga har vore god dei siste to månadane, er det mange usikre moment og risikoområde. Lønnskostnadane er under kontroll så langt, men sidan dette er den alle største utgiftsposten, vil det vere nødvendig med kontinuerleg oppfølging av dette.

På inntektssida gjeld usikkerheita særleg ISF-andelen, det vil seie den delen av inntektene som blir utbetalt på bakgrunn av den pasientbehandlinga som blir registrert gjennom DRG-systemet.

- Vi skjønner ikkje heilt dette sidan aktiviteten er berre marginalt lågare enn planane mens inntektene er langt lågare. Hittil i år har vi fått om lag 28 millionar kroner mindre enn budsjettert. Dette er noko vi vil analysere og følgje opp, seier Kvinnsland.

Også omstillingane innan rus og psykiatri, energikostnadane og konsekvensane av innføring av nytt elektronisk pasientjournalsystem er risikoområde som blir følgd nøye opp ut over hausten.

Fann nytt sjukdomsgen

Ragnhild Dårflot Olsen — Mon, 30 Aug 2010 13:43:28

Forskarar ved Haukeland universitetssjukehus har funne eit nytt sjukdomsgen som kan gi nye opplysningar om nevrologisk sjukdom, og om sjukdom knytt til syn og høyrsel, blant anna grå stær.

Dette er første gongen nokonsinne at det har blitt påvist ein arveleg sjukdom som er relatert til endocannabinoidsystemet, kroppen sitt system for å omsetje cannabis (marijuana).

Undersøkte symptom
Det starta med eit søskenpar med ein sjeldan, nevrologisk sjukdom. Deretter ein fjern slektning med akkurat same liding. Professor Laurence Bindoff ved Nevrologisk avdeling drøfta pasientane han hadde undersøkt med kollegaer ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin (MGM). Spørsmålet var om det kunne gjennomførast ein genetisk analyse for å finne årsaka.

Fann nytt gen:
Professor Laurence Bindoff frå Nevrologisk avdeling, overlege Torunn Fiskerstrand og professor Per Knappskog ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin

– Den gongen undersøkte vi den sjeldne kombinasjonen av symptom, fortel overlege Torunn Fiskerstrand ved MGM.

Symptoma omfattar nedsett syn, nedsett høyrsel og nedsett funksjon av både sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet (nedsett kjensle og muskelsvinn, spesielt i føter/bein). Sjukdommen fekk namnet PHARC etter symptoma (sjå bilete) og vart publisert i tidsskriftet Neurology i januar 2009.

PHARC står for Polynevropati (sjukdom i nervesystemet), Høyrselstap, Ataksi (rørslene har nedsett kontroll og koordinasjon), Retinitis pigmentosa (netthinnebetennelse) og Cataract (grå stær).

Berre starten
No har den same forskargruppa ved MGM og Nevrologisk avdeling funne ut kva gen som har mutasjon hos desse pasientane, og slik for første gang knytt ein sjukdomstilstand til dette genet (ABHD12).
– Ved å studere slike sjeldne, arvelege sjukdommar og påvise nye sjukdomsgen kan vi òg få ny kunnskap om funksjonen til genane, som ofte kan verke inn på mange områder av kroppen. Det er for eksempel muleg at den sjukdomsmekanismen vi her har påvist, har noko å seie for den vanlege sjukdommen grå stær, eksemplifiserer Fiskerstrand.
– Samtidig er det å finne genet berre starten på å finne ut meir om sjukdommen og å kunne utvikle behandling.

Fakta, endocannabinoidsystemet:

*Endocannabinoider er kroppen sine eigne (endogene) cannabisliknande stoff som verkar via dei same reseptorane som cannabis.
*Endocannabinoider, dei enzyma som katalyserar danninga og nedbrytinga av desse substansane samt reseptorane CB1 og CB2, blir kalla endocannabinoidsystemet.
*Dette har tyding for ulike prosessar i kroppen slik som kommunikasjon mellom nerveceller, appetitt, smertekjensle, stemningsleie og rusavhengigheit, og effektane av cannabis speglar desse prosessane (med bla auka svoltkjensle og endra stemningsleie).
*Systemet er svært interessant med tanke på å utvikle medikament mot blant anna fedme, røykeavhengnad, psykiske lidingar og smerte.

Konsekvensar for anna forsking
Funkjonen til ABHD12-genet har nyleg blitt knytt til kroppen sitt system for å omsetje cannabis, det vil seie endocannabinoidsystemet.

Ifølgje Fiskerstrand er dette eit felt kor det er stor aktivitet med tanke på å utvikle nye legemiddel.
– Å hemme det enzymet som "vårt" gen koder for har blant anna blitt foreslått som behandling for kroniske nevrologiske lidingar som MS, opplyser ho.
- Men med tanke på at våre pasientar har ei medfødt nær total hemming av dette enzymet på grunn av genfeilen sin, og at dei får slike alvorlege nevrologiske symptom, så bør ein nok vere svært varsam med å hemme enzymet med legemiddel, påpeikar ho.
– Og våre data viser for første gang at enzymet har ein svært viktig funksjon i nervesystemet, òg når det gjeld syn og høyrsel.

Slo franskmennene
I arbeidet med å finne sjukdomsgenet har forskarane ved Haukeland funne sjukdommen i fem familiar i Bergensregionen.
– Det var ikkje kjent slektskap mellom familiane, men dei har same genfeil og deler genområde rundt denne. Dermed er dei nok fjernt i slekt, seier Fiskerstrand. I tillegg fann bergensforskarane genfeil i same gen hos ein amerikansk pasient; det var pasienten sin lege som tok kontakt etter å ha lese fjorårets artikkel om PHARC-sjukdommen.

Parallelt med forskinga i Bergen, har ei fransk forskargruppe også jobba for å finne sjukdomsgenet. Den franske gruppa har funne mutasjon hos ein familie frå dei arabiske emirater og hos familiar frå Algerie.
–Men vi kom først i mål med å finne genet, og dermed blei det vi som kunne skrive vår felles artikkel, fortel Fiskerstrand.
Artikkelen er no tilgjengeleg på nett og skal publiserast i det velrenommerte tidsskriftet American Journal of Human Genetics i september.

Sprer glede med "Glede"

Ole Christian Amundsen — Mon, 30 Aug 2010 12:19:59

Kunstnar Erika Anfinsen sitt arbeid "Glede" ønskjer no både tilsette og pasientar velkommen ved hovudinngangen i Parkbygget.

PGlmcmFtZSBoZWlnaHQ9IjM1MSIgc3JjPSJodHRwOi8vcGxheWVyLnZpbWVvLmNvbS92aWRlby8xNDQ4NzQ4OCIgZnJhbWVib3JkZXI9IjAiIHdpZHRoPSI2MjQiPjwvaWZyYW1lPg==

"Glede" i Parkbygget from Haukeland University Hospital on Vimeo.

Erika Anfinsen hadde eit ønskje om å spre glede på sjukehuset. Torsdag ettermiddag monterte ho skulpturen "Glede" (sjå video over), og eitt døgn seinare vart den offisielt overrekt Kreftavdelinga.

Avdelingsdirektør ved Kreftavdelinga, Olav Mella, takka Erika så mykje for den flotte skulpturen som er laga av marmor i frå
Carrera i Italia. Saman med sokkel veger den over 280 kilo.

Skulpturen er laga av Erika Anfinsen med støtte frå K.M. og H.P. Westfal-Larsen.

Sjå fleire bilete her (Flickr)

Nærsynt forsking

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 01 Sep 2010 22:34:57

Elevar ved Kronstad skole fekk testa både fargesyn, djupnesyn og synsstyrke då dei besøkte Augeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus fredag.

– Au, det svei!

Helene (10) og Sara (11) har akkurat fått kvar sin augedrope i høgre auge. Dropen skal oppheve nærinnstillinga i augelinsa, altså krumminga som skjer i auga når vi ser på nært hald.

Med ein augedrope opphevar konstituert overlege Ragnhild Jansson Helene si evne til
nærinnstilling.

	Forskingsdagane i Bergen er eit breitt samarbeid mellom forskings- og utdanningsinstitusjonane i byen og eit utval samarbeidspartnarar. I år er Forskingsdagene frå 24. september til 3.oktober

– For å kunne måle den riktige brillestyrken for å sjå på avstand må evna til nærinnstiling opphevast, forklarar konstituert overlege Ragnhild Jansson ved Augeavdelinga.

– Det var ekkelt med ein gong, men det går fint no, seier Helene og blunkar endå ein gong.

– Er det berre èin augedrope vi skal ta? Spør Sara. Og pustar letta ut når svaret er ja.

Elevar på 5. og 6. trinn ved Kronstad skole deltar i skuleprosjektet ”Vi utforsker øyet” saman me Augeavdelinga på Haukeland. Resultatet skal presenterast under Skoledagen på Festplassen under Forskingsdagane i Bergen 2010.
Sjukepleiar Stian Simonsen følgjer nøye med når Valentin (11) testar synsstyrken sin

På Augeavdelinga fekk elevane testa både fargesyn, djupnesyn og synsstyrken på kvarandre ved hjelp av synstavler. I tillegg fekk dei altså måle brytninga i auge med eit instrument som foreslår brillestyrke før og etter at dei får dei før omtalte augedropane.

Under oppsyn av lege Sindre Ekren testar Panumas brytninga i auge på Mohammed.

Elevane vil i ettertid kunne analysere kor stor forskjellen blir i brillestyrke før og etter oppheva nærinnstilling.

Søvnplager er vanlege hos eldre med kroniske smerter

Tue, 26 Feb 2013 10:00:28

Forskarar ved UiB/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer/ Haukeland universitetssjukehus har undersøkt søvnen hos eldre med kroniske smerter ved hjelp av aktigrafi og sjølvrapporteringsmål.
Gruppa med kroniske smerter viste dårlegare søvnkvalitet, symptom på oppstykka søvn og dårlegare dagtidsfungering enn friske eldre. Dei tilbrakte og meir tid i senga og hadde lågare søvneffektivitet enn den friske gruppa. Søvnlengda var ikkje forskjellig mellom gruppene. Dette viser at søvnproblem og dårleg dagtidsfungering er utbreidd hos eldre med kroniske smerter. Søvn og søvnproblem bør difor i mykje større grad fokluserast på hos desse pasientane.

Characteristics of sleep in older persons with chronic pain: a study based on actigraphy and self-reporting.

Lunde LH, Pallesen S, Krangnes L, Nordhus IH.

The Pain Clinic, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway.

liheilu@hotmail.com

OBJECTIVES: To examine characteristics of sleep and sleep complaints in older persons with chronic pain, as compared to older persons with neither sleep complaints nor chronic pain, on the basis of objective and subjective sleep assessment.

METHODS: Forty-three older adults (60 to 81 y) with chronic pain and 29 older adults (55 to 85 y) without sleep complaints and chronic pain participated, completing a self-report measure of sleep quality, and a measure of sleepiness. The participants kept sleep diaries for 2 weeks, and wore an actigraph for the same period of time. An actigraph is a motion-monitoring device detecting sleep-wake patterns by measuring activity levels.

RESULTS: The sample with chronic pain demonstrated significantly poorer sleep quality and more symptoms of disruptive sleep and poorer daytime functioning on subjective sleep measures than the comparison group. Actigraphy recordings and sleep diary data showed that participants with chronic pain spent significantly more time in bed than participants without sleep complaints. They also had lower sleep efficiency than the participants without sleep complaints, based on both a sleep diary and actigraphic data, although the actigraphic data were only nearly significant. The duration of sleep, based on both actigraphy and a sleep diary, was not significantly different between the 2 groups.

DISCUSSION: Sleep complaints such as disruptive sleep and problems initiating and maintaining sleep, and impairment in daytime functioning, are prevalent in older adults with chronic pain. Sleep and sleep complaints should be addressed to a much greater extent in this patient group.

Clin J Pain. 2010 Feb;26(2):132-7.

Tunnelarbeidarar på Svalbard taklar skiftarbeid godt

Mon, 30 Aug 2010 14:24:04

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer har undersøkt effekten av eit eksempel på utvida arbeidstid i Svea på Svalbard.
Arbeidarane jobbar skiftevis dag (06.00-16.00) og natt (18.00-04.00) i periodar på 21 dagar. Arbeidarane blei utstyrt med aktigrafar og søvndagbok og fylte ut subjektiv søvnighet- og funksjonsskala.

Tunnelarbeidarane hadde høg søvneffektivitet målt både ved sjølvrapportering og via aktigrafi uavhengig av kor mange dagar dei hadde arbeidd og uavhengig av om dei arbeidde dag eller natt. Arbeidarane hadde likevel kortare søvnlengd når dei arbeidde dag enn natt. Dette viser at tunnelbeidarane har lite problem og tilpassar seg godt til arbeidstidsordninga noko som har vist seg å vera vanskeleg for skiftarbeidarar i andre skiftordningar.

Subjective and objective sleep and sleepiness among tunnel workers in an extreme and isolated environment: 10-h shifts, 21-day working period, at 78 degrees north.

Forberg K, Waage S, Moen B, Bjorvatn B.

Bjorn.Bjorvatn@isf.uib.no

Department of Public Health and Primary Health Care, University of Bergen, Kalfarveien 31, N-5018 Bergen, Norway.

OBJECTIVES: The aim of this study was to examine the effects of extended work hours (10h on, 14h off for 21days) on sleep and sleepiness in an extreme and isolated environment in the far north (Spitsbergen, 78 degrees north). We wanted to examine whether sleep duration, sleepiness and other parameters changed over the 3-week working period and whether the parameters differed between day and night shifts.

METHODS: The work consisted of tunnel construction in Svea, Spitsbergen. The participants worked alternate fixed day shift (06:00-16:00) or fixed night shift (18:00-04:00) for a 21-day work period in a counterbalanced, crossover design. The participants were 25 male workers (age 24-60years). We used subjective and objective measures of sleep (diary and actigraphy) and a subjective daytime sleepiness and function questionnaire.

RESULTS: The workers had a high sleep efficiency measured both subjectively and objectively. This did not change across days or between day and night shifts. Total sleep time was significantly shorter (about (1/2) to 1h) during the day shift period than during the night shift period, as measured both subjectively and objectively, but did not differ across days. Subjective ratings of sleepiness did not differ between shifts.

CONCLUSIONS: There were few differences between the day and night shift periods and across the 21-day working period, as measured both subjectively and objectively. The subjects experienced few problems and seemed to adapt easily to their work schedule. This contrasts with what is usually the case in more conventional shift work situations, where workers do not adapt well, as measured by sleepiness and various sleep parameters. Copyright © 2009 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sleep Med. 2010 Feb;11(2):185-190. Epub 2010 Jan 25.

Link til artikkelen

Beste søvnartikkel

Mon, 27 Sep 2010 14:04:25

Prisen for årets beste publikasjon innan søvnforskning i Noreg i 2009 går til Børge Sivertsen, Simon Øverland, Bjørn Bjorvatn, John Gunnar Mæland og Arnstein Mykletun for Does insomnia predict sick leave? The Hordaland Health Study publisert i Journal of Psychosomatic Research 66 (2009) 67–74

Prisen er på 10.000 NKr. SOVno gratulerer!

Frå grunngjevinga: "Artikkelen er en av svært få som viser at søvnløshet i en longitudinell sammenheng predikerer fremtidig sykemelding, selv når en rekke somatiske og psykiske helse- faktorer og helseatferd er kontrollert for. Studien underbygger således sterkt betydningen av søvn i forhold til helse og ikke minst de store samfunnsøkonomiske konsekvensene som ubehandlet insomni kan medføre. Studien har særegne kvaliteter som høyt N, et longitudinelt design over 4 år og objektiv registrering over sykemeldinger fra offentlige registre."

Utstrekt bruk av sovemedisin i Noreg

Mon, 30 Aug 2010 14:20:20

Forskarar ved Universitetet i Bergen/Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer har undersøkt bruk av sovemedisin og karakteristiske trekk ved sovemedisinbrukarar i Noreg.
19 % av dei spurte hadde brukt sovemedisin ein gong i livet, 8 % den siste månaden og 4 % brukte sovemedisin kronisk. Slik bruk var assosiert med låg sosioøkonomisk status, høgare alder og hyppige symptom på søvnproblem, angst og depresjon. Høg alder og lite kontroll over søvnen var dei tydelegaste faktorane for bruk og vanskar med å avslutte bruk. Heile 80% av dei som hadde brukt sovemedisin i løpet av livet ville foretrukke eit ikkje-medikamentelt behandlingsalternativ.

Dette syner at sovemedisinbruk er utbreidd i Noreg og at opplevinga av kontroll over eigen søvn spelar ei viktig rolle i medikamentbruken. Ikkje-medikamentell behandling er berre i liten grad del av helsetilbodet.

Int Clin Psychopharmacol. 2010 Jan 12.

Patient characteristics and predictors of sleep medication use.
Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Sivertsen B, Havik OE, Nordhus IH.

siri.omvik@gmail.com

Departments of aClinical Psychology bPsychosocial Science cPublic Health and Primary Health Care, University of Bergen dNorwegian Competence Center for Sleep Disorders, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway.

The objective of this study was to investigate the characteristics of sleep medication users, and their satisfaction with treatment and subjective difficulty with quitting the drugs. A representative sample of 5000 adults in Norway was selected to participate in an epidemiologic study. The data were collected through a postal survey in which a total of 2645 (52.9%) participants responded. Weighted logistic regression was used to explore predictors for the drug pattern use. The prevalence of lifetime, current, and chronic use of sleep medications were 18.8, 7.9, and 4.2%. The use was associated with low socioeconomic status, older age, female sex, and frequent symptoms of sleep disorders, anxiety, and depression. Older age and low perceived control over sleep were the strongest predictors for use and difficulty in quitting sleep medications. Among responders who had ever used sleep medications, 80.3% would prefer a nonpharmacological treatment alternative. It is concluded that consumption of sleep medications is widespread in Norway, and that perception of control over sleep may play a significant role in the drug pattern use. Nonpharmacological treatment is to a small extent implemented in the health care sector.

PMID: 20071997

Nettsidene til SOVno er populære

Mon, 30 Aug 2010 14:26:50

Heimesidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) er godt besøkt. Av nettsidene til avdelingane ved Helse Bergen er våre inne blant topp 15. Dette er SOVno godt nøgd med!
Statistikken syner at stadig fleire er innom nettsidene våre. Frå 2008 auka besøket frå 8464 unike treff til 9460 i 2009. Når ein og tek med i reknestykket at registreringa av treff har vore begrensa grunna virusangrep, er vi særs nøgde med utviklinga. Dei mest populære sidene våre er sidene om søvn og søvnsjukdomar og utreiings- og behandlingstilbodet. Dette syner at vi når ut til publikum også via nettet, i tillegg til via brosjyrar, tidsskriftet SØVN, undervisning/kurs og informasjonsarbeid!

Prioriteringsveiledere innen habilitering

Tue, 31 Aug 2010 11:02:08

Helsedirektoratet har nå publisert nye og viktige prioriteringsveiledere innen habiliteringsfeltet.
Veilederne gjelder for habilitering av barn og unge, og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.

Les mer her (se høyre kolonne)

Jublande premierefest

Anette Hellstrøm — Wed, 01 Sep 2010 10:11:25

Etter nokre nervepirrande månader med opptak gjekk endeleg første episode av dokumentarserien Sykehuset på lufta. På Hotel Terminus var det duka for premierefest!

PGVtYmVkIGhlaWdodD0iMzgzIiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgd2lkdGg9IjUxMCIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3LmZsaWNrci5jb20vYXBwcy9zbGlkZXNob3cvc2hvdy5zd2Y/dj03MTY0OSIgZmxhc2h2YXJzPSJvZmZzaXRlPXRydWUmYW1wO2xhbmc9ZW4tdXMmYW1wO3BhZ2Vfc2hvd191cmw9JTJGcGhvdG9zJTJGaGF1a2VsYW5kJTJGc2V0cyUyRjcyMTU3NjI0ODQ4MTE5Nzk2JTJGc2hvdyUyRiZhbXA7cGFnZV9zaG93X2JhY2tfdXJsPSUyRnBob3RvcyUyRmhhdWtlbGFuZCUyRnNldHMlMkY3MjE1NzYyNDg0ODExOTc5NiUyRiZhbXA7c2V0X2lkPTcyMTU3NjI0ODQ4MTE5Nzk2JmFtcDtqdW1wX3RvPSIgYWxsb3dGdWxsU2NyZWVuPSJ0cnVlIiAvPg==

- Dette er ein spennande dag. Eg er veldig fornøgd med episodane som eg har sett. Både sjukehuset, våre medarbeidarar og byen Bergen er framstilt på ein fabelaktig måte, uttalte administrerande direktør Stener Kvinnsland rett før det braka laus klokka halv åtte.

Nesten alle dei 17 fokuspersonane som vi skal følgje på TV 3 gjennom hausten hadde tatt turen for å sjå første episode saman. Stemninga var lettare nervøs i det programverten på skjermen ønska velkomen til ein ny sesong av den populære serien. Og for kvar reklamepause som gjekk etter det, vart applausen høgare og høgare.

Drit gøy
Kommentarar som ”dette er drit gøy” og ”tommelen opp” vart utveksla over borda, og sms-ane lot ikkje vente på seg.

- Eg har fått tekstmelding frå både naboar, familie og venner. Det gjekk heldigvis betre enn eg trudde å sjå seg sjølv på skjermen, fortel ein letta Håvard Seland, plastikkirurg ved Kirurgisk klinikk.

- Det er spennande å sjå korleis andre folk reagerer, men eg trur ikkje er blir kjendis av dette, ler ambulansearbeidar Kåre H. Johannessen som gler seg til neste episode som går tysdag 31. august klokka 19.30. Totalt skal det visast 40 episodar måndag til fredag dei neste vekene.

Gjekk du glipp av første episode? Sjå her!

Auka risiko for Cerebral Parese ved fødsel etter termin

Ragnhild Dårflot Olsen — Wed, 01 Sep 2010 10:51:55

Det er vel kjent at for tidleg fødsel aukar risikoen for Cerebral Parese. Ein ny studie ved Barneklinikken viser at også fødsel etter termin gir auka risiko.

Cerebral Parese (CP) er den vanlegaste årsaka til fysisk funksjonsheming i barnealder og rammar om lag to av 1000 barn. Det er vel kjent at prematur fødsel (før veke 37 i svangerskapet) aukar risikoen for CP. Dei fleste barn med CP er likevel ikkje født prematurt.

Overlege Dag Moster

– Frå før fins det lite kunnskap om muleg samanheng mellom CP og svangerskapsalder for barn født til og etter termin, opplyser Dag Moster, overlege på Nyfødtavdelinga på Barneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

Lågast risiko ved termin
Saman med forskarkollegaer ved Universitetet i Bergen og ved National Institute of Health i USA, har Moster no sett på samanhengen mellom risiko for CP ved fødsel på og etter termin.

– Ved hjelp av Medisinsk fødselsregister fann vi alle barn i perioden 1967-2001 som var født til termin (37-41 veker) og alle født etter termin (42-44 veker), fortel Moster.

I alt vart 1,68 millionar barn følgt til utgangen av 2005.

– Studien viser at flest barn blir født i veke 40 og risikoen for CP var lågast i denne perioden (0,99 pr 1000), seier Moster.

Risiko for CP auka så med både avtakande og aukande svangerskapsalder. Ved 38 veker var risikoen auka med 30 prosent og ved 37 veker med 90 prosent. Tilsvarande auka risikoen med 40 prosent når barnet vart født etter 41 veker. Forskjellane var endå større i ei gruppe av barn der terminbestemmelse var basert på ultralyd og ikkje menstruasjonsdata.

Meir sårbare
Ifølgje Moster er den biologiske forklaringa på den U-forma risikokurva (auka risiko i begge retningar frå 40 veker) mellom svangerskapsalder ved fødsel og CP ukjent.

– Det kan tenkast at fødsel ved 40 veker er det mest optimale for nyfødde barn og at fødsel i aukande avstand frå 40 veker gjer den nyfødde hjerne meir sårbar, seier Moster.

– Ei alternativ forklaring er at barn som alt i fosterlivet har ein predisposisjon for å utvikle CP også har ei forstyrring i reguleringa av fødselstidspunktet.

Moster og kollegaene viser i same studie at barn med medfødde misdanningar har ei tilsvarande U-forma kurve med svangerskapsalder, noko som kan gi støtte til den siste forklaringsmodellen.

Ingen grunn til uro
– Risikoen for CP er uansett svært låg i den perioden vi har undersøkt og bør ikkje medføre uro for kvinner med normale fødslar utanfor 39-41 veker, understrekar Moster.

– Inntil dei biologiske årsaksfaktorane er betre kartlagt bør ein vere varsame med å bruke studien som argument for intervensjon av forløysingstidspunktet, presiserer Moster.

Ein artikkel frå studien blir publisert i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA(Journal of the American Medical Association) onsdag 1. september.

Lab-info: Ny analyse av metadon og buprenorfin i serum

Thu, 02 Sep 2010 11:02:51

Fra 4. februar 2008 tilbyr Laboratorium for klinisk biokjemi analysering av metadon og buprenorfin i serum ved hjelp av en massespektrometrisk metode

Referanseområder:
S-Metadon (substitusjonsbehandling): 600 - 1200 nmol/L

(smertebehandling): ikke etablert

S-Buprenorfin (substitusjonsbehandling): 2 - 10 nmol/L

(smertebehandling): 0,8 - 2,0 nmol/L

Referanseområder gjelder for måling i likevekt (steady state) rett før neste dose.

Prøvematerialet: 1 mL serum tatt på rør uten tilsetning.

Analysene utføres på hverdager mellom kl. 08.00 - 15.00, 1 gang i uken.

Anne Grete Thue                        Jan Schjøtt
konst. avdelingssjef                  seksjonsoverlege
Lab. for klinisk biokjemi       Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Nye referanseområder for valproat og digitalis

Thu, 02 Sep 2010 11:14:17

Fra 17. desember 2007 vil Laboratorium for klinisk biokjemi endre referanseområdene for valproat og digitalisglykosider (digitoksin og digoksin)

Nytt referanseområde for valproat (Depakrine®, Orfiril®, Orfiril long®, Orfiril Retard®):

s-Valproat 250 - 700 µmol/L (tidligere 300-600 µmol/L)

Ny dokumentasjon og nye indikasjoner har ført til at referanseområdene for valproat er endret. For epilepsi er 350 -700 µmol/L foreslått, for bipolar sykdom er 250 -700 µmol/L foreslått. I enkelte tilfeller kan det være behov for nivå mellom 700 og 900 µmol/L, uavhengig av indikasjon. Migrene: Ikke sikkert definert, men konsentrasjoner over 450 µmol/L synes å gi effekt hos de fleste.

Nye referanseområder for digitalisglykosidene digoksin (Lanoxin®) og digitoksin (Digitoxin®):

s-Digoksin 0,6 - 1,2 nmol/L (tidligere 1,2 - 2,5 nmol/L)
s-Digitoksin 8 - 15 nmol/L (tidligere 15 - 40 nmol/L)

Referanseområder for bruk av digitoksin og digoksin ved hjertesvikt er endret. Dette fordi nyere studier har vist at lavere serumkonsentrasjoner enn hittil brukt gir best nytte/risiko-forhold ved denne indikasjonen. Høyere serumkonsentrasjoner kan være nødvendig ved andre indikasjoner, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulære arytmier med rask ventrikkelfrekvens.

Rekvirenter må være svært nøye med å påføre hvilket digitalispreparat (Lanoxin eller Digitoxin) pasienten bruker, og hvilken analyse (digoksin eller digitoksin) som skal utføres på rekvisisjonen. Mangelfulle eller feilaktige opplysninger på rekvisisjon kan gi et misvisende resultat til rekvirent (pga en viss kryssreaksjon mellom metodene).

Prøvemateriale: 1 mL serum tatt på vakuumrør uten gel.

Anne Grete Thue              Jan Schjøtt
konst. avdelingssjef         seksjonsoverlege
Lab. for klin. biokjemi      Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Nytt skjema for intern rekvirering av laboratorieanalyser ved LKB

Thu, 02 Sep 2010 11:12:51

Fra 19. oktober 2007 vil Laboratorium for klinisk biokjemi ta i bruk et nytt rekvisisjonsskjema for Intern rekvirering av analyser som utføres ved laboratoriene LKB, LKB-KK og LKB-BKB.

Det vil nå være ett felles skjema for rekvirering av analyser for både inneliggende og polikliniske pasienter ved alle avdelinger på Haukeland Universitetssykehus.

På det nye rekvisisjonsskjemaet er det innført problembasert rekvirering for følgende problemstillinger: ALLERGI, ANAFYLAKSI, KOAGULASJON, M-KOMPONENT/ MYELOMATOSE, HEMOGLOBINOPATI, PORFYRI og CØLIAKI.

Problembasert rekvirering innebærer at en ved å rekvirere en problemstilling utløser et fast panel av analyser. For enkelte problemstillinger kan det i tillegg bli utført videre analyser etter laboratoriets algoritme for problemstillingen. Rekvirenten skal ikke behøve å rekvirere supplerende undersøkelser for å belyse den aktuelle problemstillingen.

Svarrapporten vil vanligvis bli gitt ut som analyseresultatene med en medisinsk faglig kommentar.

Beskrivelser av hvilke analyser som inngår i de ulike utredningene finnes på rekvisisjonsskjemaets bakside.

Analyser med begrenset indikasjon (som f. eks. SR) er plassert på skjemaets bakside og må ved rekvirering påføres forsiden under rubrikken: ANDRE ANALYSER.

Ved neste bestilling brukes bestillingsnummer:

Intern rekvirering: 202-416
Øyeblikkelig hjelp rekvirering: 202-1032

Anne Grete Thue Anne-Lise Bjørke Monsen konst. avdelingssjef

Lab-info: Anti-faktor Xa aktivitet

Thu, 02 Sep 2010 11:18:48

Analysering av anti-faktor Xa aktivitet kan være nyttig ved trombose- eller blødningsutredning under behandling med lavmolekylært heparin, og for å bestemme riktig dosering hos enkelte pasientgrupper der det er spesielt stor risiko for under- eller overdosering.

Hos de fleste pasienter er det ikke nødvending å monitorere behandling med lavmolekylært heparin.

Analysering av anti-faktor Xa aktivitet kan være nyttig ved økt trombosering eller blødning under behandlingen for å vurdere henholdsvis under- eller overdosering. Det kan også være aktuelt å monitorere lavmolekylært heparin hos noen få pasientgrupper med spesielt stor risiko for over- eller underdosering (ved langtidsbehandling med terapeutiske doser). Dette gjelder pasienter med redusert nyrefunksjon (risiko for overdosering), gravide, nyfødte og små barn (risiko for underdosering).

I stabile situasjoner er det kun nødvendig med analysering i en oppstartfase for å bestemme optimal dosering.

I en ikke-stabil situasjon (gravide) analyseres anti-faktor Xa med noen dagers mellomrom ved oppstartfasen og deretter hver 2. - 4. uke (1).

Tidspunkt for prøvetaking og terapeutisk område (2,3)

Prøvetaking: 3 - 4 timer etter injeksjon*

Terapeutisk område: 0,5 - 1,0 IU/mL*

* Gjelder subkutan injeksjon av lavmolekylært heparin i
     terapeutiske doser gitt 2 ganger i døgnet.

Referanser
(1). Jacobsen AF et al. Low molecular weight heparin
      (dalteparin) for the treatment of venous thrombo
      emoblism in pregnancy. BJOG 2003;110:139-144.
(2). Hirsh J et al. “Heparin and low-molecular-weight heparin:
      the Seventh ACCP Conference on Antithrombotic and
      Thrombolytic Therapy”. Chest 2004;126:188S-203S.
(3). Laposata M et al. “College of American Pathologists
      Conference XXXI on laboratory monitoring of anticoagulant
      therapy: the clinical use and laboratory monitoring of low-
      molecular-weight heparin, danaparoid, hirudin and related
      compounds, and argatroban. Arch Pathol Lab Med 998;122
      (9):799-807.

Anne Grete Thue Annn-Helen Kristoffersen
konst. avdelingssjef lege i spesialisering

Lab-info: Merking av prøverør og utfylling av tilhørende rekvisisjon ved analyse av narkotiske stoffer i urin

Thu, 02 Sep 2010 11:23:17

Det viktig for Laboratorium for klinisk biokjemi å ha visshet om at analyseresultater kommer til rett rekvirent og rett pasient.
Korrekt merking av prøverør og tilhørende rekvisisjon vil sikre at registrering, analysering og svarrapportering er knyttet til rett pasient på riktig prøvetakingstidspunkt.

Det er derfor viktig at rekvisisjonen inneholder fullstendige rekvirent- og pasientopplysninger, samt prøvetakingstidspunkt, dvs dato og klokkeslett.

Prøverør skal enten være merket med pasientens navn, fødselsdato og prøvetakingstidspunkt, eller strekkodeetikett dersom rekvirenten benytter strekkoderekvisisjoner.

For de av våre rekvirenter som mottar strekkoderekvisisjoner som er forhåndsutfylt med rekvirent - og pasientopplysninger, er det viktig å kontrollere at navnet på pasienten stemmer med det som står på rekvisisjonen før prøverøret merkes med strekkodeetikett.

Fra 24. september 2007 vil laboratoriet analysere urinprøver etter følgende retningslinjer

Rekvisisjoner med mangelfulle opplysninger om rekvirent eller pasient vil ikke bli analysert.
Dersom prøvetakingsdato mangler, vil prøven ikke bli analysert
Ved mottak av to eller flere prøver på samme person med samme prøvetakingsdato, vil begge/alle prøvene ikke bli besvart
Ved manglende eller feilaktig merking av hasteprøver fra rekvirent, vil prøven bli analysert som vanlig rutineprøve

Dersom det ikke blir utført analysearbeid på mottatte prøver, vil det bli gitt tilbakemelding til rekvirent om årsaken til dette

Sverre Sandberg                       Jan Schjøtt
avdelingsleder                       seksjonsoverlege
Lab. for klinisk biokjemi         Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Hormonlaboratoriets rekvisisjonsskjema

Thu, 02 Sep 2010 11:27:20

Hormonanalyser kan nå rekvirereres på et nytt, utvidet skjema.

Hormonlaboratoriet har laget et nytt rekvisisjonsskjema med veiledning for rekvirenter angående valg av analyser ved forskjellige endokrinologiske problemstillinger.

Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) og Hormonlaboratoriets felles rekvisisjonsskjema (nr. 202-092) vil fortsatt være hovedskjema for bestilling av hormonanalyser.

Det nye skjemaet er et supplement for de rekvirenter som ønsker det.
Rekvisisjoner og prøvemateriale til hormonanalyser sendes til prøvemottak ved LKB.

Det nye skjemaet (nr. 202-262) kan bestilles fra
Helse Bergen
Haukeland Universitetssjukehus,
LKB,
5021 BERGEN

Steinar Hustad RosMari Hauge
kst. avdelingsoverlege kst. avdelingssjef

Lab-info: Hemoglobinmengde i retikulocytter og prosent hypokrome erytrocytter

Thu, 02 Sep 2010 12:08:17

Fra 1. mai 2007 vil Laboratoriun for klinisk biokjemi tilby analyse av hemoglobinmengde i reticulocytter (CHr) og prosent hypokrome erytrocytter (HYPO) for diagnostikk av jernmangel. CHr er særlig nyttig ved tilstander der økt erytropoiese foreligger samtidig med inflammasjon og er dessuten velegnet for tidlig å kunne vurdere effekten av jerntilskudd. HYPO kan brukes til diagnostikk av jernmangel hos EPO-behandlede nyresviktpasienter, men har kort holdbarhet etter prøvetaking.

Hemoglobiniseringen av røde blodlegemer er avhengig av adekvat jernstatus i beinmargen, og ved jernmangel vil den cellulære hemoglobinmengden bli lavere enn normalt. To nye parametre innen rutinehematologi gir informasjon om dette:
CHr er et uttrykk for den gjennomsnittlige hemoglobinmengden i retikulocyttene.

HYPO angir prosentandel erytrocytter som har en unormal lav hemoglobinkonsentrasjon.

Indikasjon for CHr
Diagnostikk av jernmangel eller funksjonell jernmangel (suboptimal erytropoiese pga inadekvat jerntilgang i margen) når s-ferritin eller andre jernparametre gir utilstrekkelig eller feilaktig informasjon om jernstatus. Særlig indisert ved bruk av EPO (f.eks. nyresvikt, intensivmedisin) eller ved andre tilstander der erytropoiesen er økt samtidig som det foreligger inflammasjon. CHr er velegnet for monitorering av behandlingseffekten ved jernmedikasjon og til å styre jerntilskudd ved EPO-behandling.

Indikasjon for HYPO
Diagnostikk av jernmangel eller funksjonell jernmangel hos nyresviktpasienter under EPO-behandling

Tolkning
Lave verdier av CHr tyder på jernmangel eller funksjonell jernmangel (suboptimal erytropoiese pga inadekvat jerntilgang i margen). Den diagnostiske nytten er redusert hos pasienter med svært høy MCV (eks B12-mangel). Nedsatt CHr kan også ses ved hemoglobinopatier (talassemier) uavhengig av jernmangel. CHr gir tidlig utslag (2-4 dager) etter at en jernmangel er oppstått eller korrigert. Ved EPO-behandling av nyresvikt brukes vanligvis CHr < 28-29 pg som diagnostisk grense for jernmangel.

Høye verdier av HYPO bør tolkes som forekomst av en periode med jernmangel innenfor de siste 4 måneder, da HYPO sier noe om hele erytrocyttpopulasjonen (levetid 120 dager). Hos EPO-behandlede nyresviktpasienter tolkes HYPO > 5-10% som et uttrykk for jernmangel. Behandlingsmål for jernbehandling av denne pasientgruppen er HYPO < 2,5%. Det er viktig å være bevisst på analysens svært korte holdbarhet etter prøvetaking. Analysering senere enn 4 timer etter prøvetaking gir falskt økte verdier av HYPO.

Referanseområde
CHr Voksne 18 - 60 år 31,5 - 35,5 pg
HYPO Voksne 18 - 60 år 0,1 - 1,1 %

Prøvemateriale
3 mL EDTA-blod
Dersom andre hematologiske analyser rekvireres samtidig, trengs ikke ekstra prøvemateriale.
CHr er stabil i 30 timer. HYPO må analyseres innen 4 timer etter prøvetaking.

Sverre Sandberg Atle Brun
avdelingsleder overlege

Lab-info: Konsentrasjon av kalsium, fosfat og magnesium i spoturin vil bli beregnet per mmol kreatinin

Thu, 02 Sep 2010 12:11:53

Kalsium, fosfat og magnesium i urin vil fra 30. april 2007 bli utgitt per mmol kreatinin, dette for å kompensere for ulik fortynningsgrad i spoturin. Dette vil medføre nye referanseområder for analysene. Urinutskillelse av disse elektrolyttene påvirkes betydelig av pasientens kosthold, og det må understrekes at referanseområdene er veiledende.

Praktiske opplysninger
Analysene kan rekvireres som tidligere, dvs u-Kalsium, u-Fosfat eller u-Magnesium påføres under "Andre analyser" på rekvisisjonsskjemaet.
u-Kreatinin, blir analysert automatisk av laboratoriet. Urinen blir surgjort ved ankomst LKB.

Prøvemateriale: 20 mL urin

Døgnurinanalyser
Det blir i prinsippet ingen endring i når det gjelder døgnurinanalyser for disse elektrolyttene. Analysene rekvireres som døgnurinanalyser (f.eks Døgnurin-kalsium) og samletid og urinvolum må påføres rekvisisjonen.
Det er imidlertid viktig at urinen blir surgjort under samleperioden slik at man unngår falskt for lavt resultat pga utfelling av salter i samleperioden. Urinen oppbevares kaldt under samleperioden.
Beholdere for urinsamling som inneholder syre kan fåes ved henvendelse LKB.

Prøvemateriale: 20 mL godt blandet døgnurin

Sverre Sandberg Kristin Moberg Aakre
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: Klassifisering av protein i urin for vurdering av glomerulær og tubulær nyreskade

Thu, 02 Sep 2010 12:14:37

Fra 23. april 2007 vil Laboratorium for klinisk biokjemi, i tillegg til urin albumin, tilby analysering av IgG og alfa1-mikroglobulin i urin for klassifisering av proteinuri. Urin-elektroforese vil ikke lenger bli utført.

Hos friske vil kun små mengder albumin passere over glomerulus basalmembran (GBM), og også IgG finnes normalt i svært små mengder i urin. Ved selektiv glomerulær proteinuri vil albumin passere over i urin i større grad. IgG er et større protein som først passerer GMB ved mer uttalt skade, såkalt uselektiv glomerulær proteinurin.

a1-mikroglobulin filtreres normalt fritt over GBM, og blir fullstendig reabsorbert i tubuli. Ved redusert tubulusfunksjon vil a1-mikroglobulin finnes i økt mengde i urin da reabsorpsjons-evnen til tubulicellene er begrenset. Ved glomerulær nyreskade, der mer enn 30% av nefronmassen er tapt, oppstår vanligvis blandet proteinuri, dvs tilstedeværelse både av albumin og a1-mikroglobulin.

Indikasjon
Ved nyreskade av ukjent årsak kan differensiering mellom glomerulær og tubulær proteinuri gi informasjon mhp utløsende årsak. Bestemmelse av a1-mikroglobulin kan være nyttig ved diagnostisering av akutt tubulær nekrose. Hos pasienter med glomerulær proteinuri kan bestemmelse av selektiv kontra uselektiv glomerulær proteinuri ha prognostisk betydning.

Prøvemateriale: 20 mL morgenurin

Referanseområder
U-Albumin <2,5 mg/mmol kreatinin
U-IgG <0,7 mg/mmol kreatinin
U-a1-mikroglobulin <0,5 mg/mmol kreatinin

Tolkning
Svar vil bli utgitt kvantitativt for hver analyse, og klassifisering av proteinuri vil bli angitt som egen kommentar.

Rekvirering
"Klassifisering proteinuri" evt enkeltanalyser ranføres under "Andre analyser".

Sverre Sandberg Kristin Moberg Aakre
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: JAK2-V617F

Thu, 02 Sep 2010 12:19:42

Analyse av JAK2-V617F hos pasienter med myeloproliferativ sykdom Laboratorium for klinisk biokjemi tilbyr fra 20.03.07 påvisning av JAK2-mutasjonen, V617F, som et ledd i utredningen av Philadelphia-kromosom-negativ myeloproliferativ sykdom. Mutasjonen er rapportert hos ~ 95 % av pasienter med polycythaemia vera og hos ~ 50 % av pasienter med primær trombocytemi og idiopatisk myelofibrose.

Myeloproliferativ sykdom er samlebetegnelse på en gruppe klonale hematologiske sykdommer hvor hovedfunnet er overproduksjon av modne, funksjonelle blodceller. Philadelphia-kromosom-negativ myeloproliferativ sykdom omfatter i hovedsak polycythaemia vera, primær trombocytemi og idiopatisk myelofibrose. En ervervet missens-mutasjon, V617F, i tyrosinkinase-genet JAK2, er vist å bidra til utvikling av disse sykdommene ved å gi kontinuerlig aktivering av flere vekstfremmende gener. Påvisning av JAK2-V617F har betydning for diagnostikk og kan være et kvantitativt mål for behandlingseffekt. WHOs diagnostiske kriterier skal revideres i nær fremtid, og det er forventet at de nye kriteriene vil inkludere JAK2-status.

Den genetiske analysen er svært sensitiv, men metoden kan ikke skille om mutasjonen forekommer i heterozygot eller homozygot tilstand.

Svar rapporteres i prosent som mengde JAK2-V617F i forhold til total JAK2. Svar > 2 % karakteriserer pasienten som JAK2-V617F positiv og utgis kvantitativt opp til 25 %. Svar rapporteres sammen med perifere celletall for erytrocytter, leukocytter og trombocytter og vil bli kommentert på individuell basis.

Referanseområde
JAK2-V617F < 2 %

Prøvemateriale
2 x 3 mL EDTA-blod

Rekvirering
"JAK2" føres opp under Andre analyser på LKBs rekvisisjonsskjema

Sverre Sandberg Aasne K. Aarsand Marta Vorland avdelingsleder overlege overingeniør

Lab-info: Laktat i spinalvæske

Thu, 02 Sep 2010 12:22:37

Fra og med 19. mars 2007 vil en ny analyse, Laktat i spinalvæske, bli utført ved Laboratorium for klinisk biokjemi

Bakgrunn
Det er beskrevet vedvarende høyt cerebrospinalt laktat nivå ved ulike medfødte metabolske sykdommer som f.eks. pyruvat dehydrogenase mangel og mitokondrielle myopatier. Forhøyet nivå av laktat i cerebrospinalvæske (sp) finnes også ved en rekke ulike patologiske intracerebrale tilstander som meningitt, encefalitt, cerebral hypoxi eller ischemi, hypoglykemisk koma og status epilepticus. Dette kan vanskeliggjøre tolkningen av resultatet, men vanligvis vil forhøyet nivå på bakgrunn av ervervede tilstander gå tilbake i løpet av dager til uker, fordi laktat diffunderer langsomt over blod-hjerne barrieren.

Indikasjon
Utredning ved mistanke om medfødte metabolske tilstander.

Tolkning
Laktatverdier over 2,0 mmol/L i spinalvæske tyder på medfødte metabolsk sykdom, men enkelte pasienter kan ha lavere verdier enn dette. Sp-Laktat under 1,5 mmol/L taler mot medfødt metabolsk sykdom.

Prøvemateriale
0,5 mL spinalvæske tappes i vakuumrør uten tilsetning. Rørene har rød/brun kork og finnes i to størrelser 3 mL og 7 mL. Prøven settes umiddelbart på is før den transporteres til laboratoriet. Prøven må analyseres innen 90 minutter etter prøvetaking.

Laktat i spinalvæske analyseres også ved LKB-Barneklinikken.

Sverre Sandberg Kristin Moberg Aakre
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: Endringer i analyserepertoaret ved Avd. for mikrobiologi og immunologi

Thu, 02 Sep 2010 12:25:53

Fra 5. mars 2007 vil det bli enkelte endringer i analyserepertoaret ved Avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt (AMI).

Følgende undersøkelser vil ikke lenger bli utført for Primærhelsetjenesten:

Antistoff mot Helicobacter pylori
For antistoff mot Helicobacter pylori finnes det hurtigtester som kan anvendes ved legekontorene.

Antistoffpåvisning ved Paul-Bunnell utføres ikke
Det finnes gode hurtigtester for bruk ved mistenkt mononukleose. Det anbefales at hurtigtester utføres på legekontor. Positiv test er forenlig med diagnosen mononukleose og trenger vanligvis ikke serologisk verifisering.

AMI vil fortsatt utføre undersøkelse av spesifikke antistoff mot Epstein-Barr virus og hurtigtest for heterofile antistoff, dersom rekvirenten ber om det.

Bakteriologisk undersøkelse av ekspektorat/sputum
Bakteriologisk undersøkelse av Mykobakterier, inklusiv TB, vil fortsatt bli utført.

Soppanalyse på underlivsprøver

Dermatofytt undersøkelser

AMI har ikke kapasitet til å videresende slike prøver til andre laboratorier.

Elling Ulvestad
avdelingssjef

Lab-info: Nye referanseområder for Ferritin og Transferrinreseptor

Thu, 02 Sep 2010 12:29:36

Fra og med 29.01.07. vil Laboratorium for klinisk biokjemi overføre analysene s-Ferritin (s-Fe) og s-Transferrinreseptor (s-TfR) til nye metoder. Det medfører endring i nivå og referanseområde for begge analysene.

s-Ferritin
Den nye metoden gir 20-30% høyere resultater for ferritinverdier som tidligere var i området under 30 µg/L, og 40-50% høyere resultater for ferritinverdier i området over 30 µg /L. Endring av metode medfører at analysen får nytt referanseområde.

Nytt referanseområde for s-Ferritin
Kvinner > 18 år 18 - 240 µg/L
Menn > 18 år 34 - 300 µg/L

De viktigste indikasjonene for s-Ferritin er diagnostikk og kontroll av jernmangel og hemokromatose. Transferrinmetning er mer sensitiv ved diagnostikk av hemokromatose fordi s-Ferritin kan være normal i tidlige stadier. Ferritin er et akuttfaseprotein, og høy s-Ferritin kan forekomme ved inflammatoriske syk-dommer og kreftsykdom.

s-Transferrinreseptor
Endringen av metoden medfører at analysen får nytt referanseområde som er i nivå omtrent 1,5 gang høyere enn det gamle referanseområdet.

Nytt referanseområde for s-Transferrinreseptor
Kvinner > 18 år 1,9 - 4,4 mg/L
Menn > 18 år 2,2 - 5,0 mg/L

Reseptorer for transferrin finnes på de fleste celler og er nødvendige for at jern skal kunne tas opp i cellene. s-Transferrinreseptor er sirkulerende form av membranreseptor for transferrin. Mengden av løst transferrinreseptor i serum avspeiler det totale antallet transferrinreseptorer i vevet.

s-TfR stiger ved jernmangel og ved økt erytropoese i benmarg.
I motsetning til s-Ferritin blir s-TfR ikke påvirket av en akuttfasereaksjon, og kan derfor være nyttig ved diagnostikk av jernstatus hos individer med samtidig akuttfasereaksjon og inflammasjon.

Lave verdier av s-TfR kan ses ved betydelig nedsatt erytropoese som for eksempel ved aplastisk anemi.

Sverre Sandberg Ann-Helen Kristoffersen
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: Endring på eksternt rekvisisjonsskjema fra LKB

Thu, 02 Sep 2010 12:33:24

Rekvisisjonsskjema fra Lab. for klinisk biokjemi til brukere i primærhelsetjensten er endret fra januar 2007, særlig er det lagt om til problembasert rekvirering.

En del analyser er flyttet til skjemaets bakside, de fleste av disse inngår nå i analysepakker som utløses ved problembasert rekvirering.

Problembasert rekvirering innebærer at man ved å rekvirere en problemstilling utløser et fast panel av analyser, og for enkelte problemstillinger kan det i tillegg bli utført videre analyser etter laboratoriets algoritme for problemstillingen. Rekvirenten skal ikke behøve å rekvirere supplerende undersøkelser for å belyse den aktuelle problemstilling.

Svaret vil vanligvis bli gitt ut som analyseresultatene med oppsummerende medisinsk faglig kommentar.

For best mulig vurdering av problemstillingen er det viktig at instruksjonene for prøvetaking og prøve-materiell følges, og at der er gode kliniske opplysninger på rekvisisjonen.

Problembasert rekvirering omfatter

Hemoglobinopatiutredning
Rekvireres ved mistanke om hemoglobinopatier og talassemier.
Indikasjoner for utredning: Mikrocytær anemi hos pasienter
                                       der jernmangel er utelukket
                                       Hemolytisk anemi hvor andre
                                       årsaker til hemolyse er utelukket

Koagulasjon (se labinfo: Utredning av trombose-/ blødningstendens)
Blødningstendens:Rekvireres ved utredning av økt blødningstendens
Trombosetendens:Rekvireres ved utredning av økt trombosetendens
Kontroll: Rekvireres når laboratoriet skal kontrollere
tidligere patologiske analyseresultater

Allergi
Ved mistanke om IgE-mediert allergi mot spesifikke enkeltallergener kryss av for enkeltallergener på forsiden, og marker på baksiden det/de aktuelle enkeltallergen(er).
Panel for luftveisallergener og matallergener er best egnet for å utelukke allergi ved mer usikre kliniske symptomer fra luftveier eller gastrointestinal-tractus.

Cøliaki
Rekvireres ved klinisk mistanke om cøliaki. Analysene besvares enkeltvis, og oppsummeres i en samlet kommentar.

M-komponent / Myelomatose
Utredning: Rekvireres ved mistanke om myelomatose eller
               annen monoklonal gammopati
Kontroll:    Rekvireres ved kontroll av kjent M-komponent
               ved for eksempel myelomatose eller MGUS

Porfyri
Kliniske opplysninger må oppgis.
Utredning: Rekvireres ved klinisk mistanke om porfyri
Kontroll: Rekvireres når pasienten har kjent porfyrisykdom

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Lab-info: Utredning av trombose- og blødningstendens

Thu, 02 Sep 2010 12:42:00

Rekvisisjonsskjema fra Lab. for klinisk biokjemi til Primærhelsetjensten, vil fra januar 2007 inneholde problembasert rekvirering av trombose- og blødningsutredning, som skissert under.

Ved Utredning blødningstendens analyseres Protrombintid-INR (PT-INR), Cephotest (Aktivert partiell tromboplastintid, APTT) og trombocytter.

Ved mistanke om von Willebrand sykdom eller Hemofili A (Faktor VIII mangel), må rekvirering av Von Willebrand faktor eller Faktor VIII anmerkes særskilt og sendes som angitt på baksiden av rekvisisjonsskjemaet.

Ved Utredning trombosetendens (arvelig) analyseres APC resistens (screening på Faktor V Leiden mutasjonen), Protein C, Protein S og Antitrombin.

Lupus antikoagulant må rekvireres særskilt ved mistanke om Antifosfolipid syndrom, en ikke-arvelig tilstand, som kjennetegnes ved gjennomgått venøs eller arteriell tromboembolisme eller residiverende og/eller alvorlige svangerskapskomplikasjoner og laboratoriefunn (positiv Lupus antikoagulant og/eller høye titer Antikardiolipin antistoff).

Kontroll rekvireres dersom det ønskes at laboratoriet skal utføre nye analyser som tidligere ga patologiske analyseresultater ved trombose- eller blødningsutredning. LKB undersøker hvilke(n) analyse(r) som skal kontrolleres.

NB! Relevante kliniske opplysninger er nødvendig for optimal tolkning.

Sverre Sandberg Ann Helen Kristoffersen
avdelingsleder lege i spesialisering

Indikasjoner for utredning av økt trombosetendens
Nytteverdi og indikasjoner for tromboseutredning er foreløpig uavklart. Hensikten med tromboseutredning er først og fremst å finne pasienter som bør ha livslang antikoagulasjonsbehandling etter første tromboemboliske hendelse eller profylaktisk antikoagulasjonsbehandling i svangerskap.
Utredning (screening) anbefales ikke hos friske, heller ikke før/under graviditet eller før p-pille/østrogensubstitusjon.
Familieutredning er omdiskutert. Det kan være aktuelt ved funn av alvorlig arvelig trombosetendens (forårsaket av for eksempel antitrombinmangel eller homozygoti for Faktor V Leiden) i familier medopphopning av venøs tromboembolisme.

Tromboseutredning anbefales ved følgende tilstander
* Idiopatisk venøs tromboembolisme hos pasienter < 50 år
* Tromboser med uvanlig lokalisasjon eller residiverende
tromboser
* Alvorlig tromboembolisk sykdom
* Hos kvinner med alvorlige og/eller residiverende svanger- skapskomplikasjoner

Patologiske prøvesvar bør kontrolleres ved minst en anledning fordi noen av analysene påvirkes av ervervede faktorer.

Kontroll
Protein S og Protein C verdier reduseres ved Marevanbehandling, og man bør vente 3-4 uker etter seponering av Marevan før kontrollprøve.
Protein S verdi er ofte redusert ved p-piller/østrogensubstitusjon, i svangerskapet og i cirka 6 uker etter fødsel. Man bør vente 4-6 uker etter seponering av p-piller/østrogensubstitusjon og 6-8 uker etter fødsel før kontrollprøve.

Lab-info: M-komponent ved myelomatose

Thu, 02 Sep 2010 12:44:51

Utredning og kontroll av M-komponent ved myelomatose
Ny analyse: Frie lette kjeder
Proteinfraksjoner utgår
Lab. for klinisk biokjemi vil analysere kappa og lambda frie lette kjeder i serum på alle prøver der det er rekvirert M-komponent, myelomatose utredning eller kontroll, og på alle prøver der det er rekvirert s-Proteinfraksjoner eller s-Proteinelektroforese.

Ved monoklonale gammopatier, som myelomatose, vil pasienten produsere et overskudd av monoklonale frie lette kjeder som er enten kappa eller lambda frie lette kjeder.
En rekke studier de siste årene har vist at analysering av kappa og lambda frie lette kjeder i serum, og bestemmelse av ratio mellom kappa og lambda, er en tidlig og sensitiv metode for å påvise monoklonale gammopatier. En kan ved denne metoden også påvise lett-kjede sykdom i serum. Metoden vil antagelig kunne erstatte urinundersøkelser, men inntil videre vil undersøkelse av urin inngå i analysepakken.

Utredning
Analysepakken for utredning av M-komponent/myelomatose består av s-Proteinelektroforese, s-Protein, s-Kappa frie lette kjeder, s-Lambda frie lette kjeder, Ratio k/l kjeder, u-Proteinelektroforese og u-Protein. Dersom påvist M-komponent utføres typebestemmelse ( immunfiksering ) i serum og/eller urin, samt s-IgG, s-IgA og s-IgM.

Kontroll
Analysepakken for kontroll av M-komponent/myelomatose består av s-Kappa frie lette kjeder, s-Lambda frie lette kjeder, Ratio k/l kjeder, s-IgG, s-IgA, s-IgM og/eller u-Proteinelektroforese.

Analyseresultat
Analyseresultatet vil bli utgitt som tallverdier for enkeltanalysene bortsett fra s/u-Proteinlektroforese, og analysene vil bli vurdert av laboratorielege i en kommentar som omfatter vurdering av alle analysene.

Prøvemateriale
3 mL serum og 20 mL morgenurin

Utredning ved mistanke om monoklonal gammopati vil være den eneste indikasjonen for rekvirering av s-Proteinelektroforese. Dersom s-Proteinelektroforese likevel skulle være rekvirert, vil det bli utført utredning av M-komponent/myelomatose. Kvantitering av proteinfraksjoner vil derfor utgå fra svarrapporten.

Sverre Sandberg Hege Aase Sætran
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: Ny analyse: Transferrinmetning

Thu, 02 Sep 2010 12:47:04

Fra 01.10.06 vil det bli mulig å rekvirere Transferrinmetning som egen analyse ved Laboratorium for klinisk biokjemi.

Transferrinmetning (%) blir beregnet vha formelen:
s-Jern × 100 / s-TIBC.
Jern og TIBC vil bli rapportert sammen med verdien for Transferrinmetning. Inntil ny versjonen av rekvisisjonsskjema foreligger kan Transferrinmetning rekvireres under "andre analyser".

Bakgrunn
Transferrinmetning er et uttrykk for hvor mye jern som transporteres i plasma bundet til transferrin. Metningen kan økes forbigående til over 70-80 % ved inntak av jerntabletter, jernsprøyter, blodtransfusjon og en rekke sykdomstilstander (se nedenfor). Permanent høy transferrinmetning over 50 - 55 % er tegn på øket absorpsjon av jern, og gir derfor mistanke om hereditær hemokromatose. Ved jernmangel med nedsatt Jern og øket TIBC, vil Transferrinmetning være nedsatt. Den viktigste analysen for påvisning av jernmangel er s-Ferritin < 15 μg/L, og denne bør brukes fremfor Jern/TIBC ved utredning mhp jernmangelanemi.

Indikasjon
Diagnostisk utredning mhp hereditær hemokromatose.
Overdose av jerntabletter.
Tolkning av jernbelastningtest.
Ved mistanke om jernmangelanemi benyttes Ferritin og bestemmelse av Transferrinmetning er ikke indisert.

Tolkning
Høye verdier: Permanent høy transferrinmetning over 50 % (kvinner) og 55 % (menn) gir mistanke om hereditær hemo-kromatose. Hos individer som er homozygote for hemokroma- tosemutasjonen C282Y, kan transferrinmetningen være permanent øket fra førskolealder, og således det eneste fenotypiske tegn på hemokromatose. Ferritin stiger ikke før jernlagrene har nådd en viss størrelse, som regel etter 20-års alder.
Høy Transferrinmetning kan også ses ved hemosiderose, peroral og parenteral jernterapi og akutt jernforgiftning. Andre tilstander som kan gi forhøyet verdi er hemolytiske anemier, sideroblast-anemi, akutte leukemier, aplastisk anemi, akutt hepatitt, alkoholisme, levercirrhose og progesteronbehandling.

Prøvetaking
Prøvemateriale 0,5 mL serum
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen pga. døgnvariasjon.
Parenteral jernbehandling gir økte verdier av Transferrinmetning i inntil 4 – 6 uker etter injeksjonen. Peroral jernbehandling bør seponeres 3 døgn før prøvetaking.

Sverre Sandberg Kristin Moberg Aakre
avdelingsleder lege i spesialisering

Lab-info: Ny infeksjonsmarkør: Prokalsitonin

Thu, 02 Sep 2010 12:49:53

Analysen Prokalsitonin (ProCT) er en ny infeksjonsmarkør. Denne kan skille mellom alvorlige bakterielle infeksjoner og tilstander som kan være vanskelig å skille klinisk fra alvorlige bakterielle infeksjoner. Stigning av ProCT kan påvises allerede 6 timer etter sykdomsdebut.

ProCT har vist bedre spesifisitet og sensitivitet enn CRP for diagnosene sepsis, systemisk bakteriell infeksjon og meningitt.
ProCT stiger ikke, eller i langt mindre grad, ved mindre alvorlige, lokaliserte bakterielle infeksjoner, virale infeksjoner, soppinfeksjoner eller SIRS (systemisk inflammatorisk respons syndrom).

ProCT er en kostbar analyse, og vil i utgangspunktet kun tilbys enkelte avdelinger som intensiv-medisinsk seksjon, brannskade-avsnittet, infeksjonsmedisinsk seksjon, hematologisk seksjon, medisinsk overvåkning og intensivbehandling og barneklinikken, for å vurdere klinisk nytteverdi.

Indikasjon
Mistanke om sepsis eller annen alvorlig bakteriell infeksjon

Referanseområde
Kvinner og menn ( > 3. levedøgn): < 0,10 mg/L
Prøvemateriale
0,5 mL serum

Tolkning
Tolkning av svaret vil avhenge av tilstanden man mistenker.
Ved klinisk mistanke om sepsis vil ProCT > 2,0 mg/L indikere økt sannsynlighet for sepsis, mens ProCT < 0,50 mg/L vil indikere redusert sannsynlighet for sepsis.

Ved klinisk mistanke om meningitt vil ProCT > 0,20 mg/L indikere økt sannsynlighet for bakteriell meningitt, og ProCT < 0,10 mg/L indikerer redusert sannsynlighet.

Med utgangspunkt i publiserte studier kan man på tilsvarende måte finne verdier for ProCT som gir økt eller redusert mistanke om andre tilstander.

ProCT kan stige postoperativt, særlig etter større abdominalkirurgi, og ved ARDS, malaria, alvorlig mekanisk traume, alvorlig brannskade og cancer thyreoidea.
ProCT vil være forhøyet hos nyfødte inntil 3. levedøgn.
ProCT kan være falsk negativ tidlig i et sykdomsforløp, ved infeksjon utløst av koagulase negative stafylokokker og subakutt endokarditt.

Analysens tilgjengelighet
ProCT kan rekvireres fra og med 4. september 2006.
I første omgang vil analysering og rapportering kun foregå på dagtid fra mandag - fredag. For å få svar samme dag, må prøven være på LKB senest kl 12.

Prøven merkes ØH dersom kortest mulig svartid er viktig.
Prøver tatt mellom fredag ettermiddag og søndag kveld vil bli oppbevart frosset ved LKB frem til analysering mandag. En økt tilgjengelighet vil etter en tid bli vurdert ut fra klinisk nytteverdi og økonomiske ressurser.

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Hege Aase Sætran
assistentlege

Lab-info: Analyse for genetisk betinget / primær laktoseintoleranse

Thu, 02 Sep 2010 12:53:02

Ved Laboratorium for klinisk biokjemi utføres nå gentest for påvisning av primær laktoseintoleranse. Genetisk analyse av laktasegenet er en sensitiv test som enkelt kan utføres i en blodprøve. Den kan derfor anbefales som en primær test ved mistanke om genetisk betinget laktoseintoleranse hos pasienter over 2 år.

Laktose er det dominerende karbohydratet i melk, og spaltes til glukose og galaktose av enzymet laktase i tynntarmsslimhinnen. Laktaseaktiviteten er høy i ammeperioden, men fra 2-årsalder vil over halvparten av jordens befolkning gradvis utvikle en genetisk betinget laktasemangel. I Nord-Europa har imidlertid flertallet av befolkningen en genvariant som forhindrer nedregulering av laktasegenet. Genetisk betinget laktoseintoleranse forekommer derfor sjeldent her.

Hos de fleste pasientene med genetisk betinget laktasemangel vil laktoseintoleransen være manifest ved 12-årsalderen, men det avhenger av laktoseinntaket. Vanligvis tolererer pasientene små mengder laktose (opptil 2 dL melk/ 12 gram laktose per dag). Enkelte studier har også vist at en tredjedel med primær laktasemangel er symptomfrie. Laktoseintoleranse kan også oppstå sekundært ved forbigående reduksjon av laktaseaktiviteten på grunn av gastrointestinal sykdom, som cøliaki og infeksjon.

Diagnostikk av primær laktoseintoleranse
Ved diagnostikk av primær laktoseintoleranse har man til nå brukt hydrogen pusteprøve og laktosetoleranse test, men disse er begge oppgitt å ha varierende grad av sensitivitet og spesifisitet. Hydrogen pusteprøve er også positiv ved bakteriell overvekst i tarm, og hos barn gir laktosetoleransetesten opptil 30% falske positive prøver. Måling av laktaseaktivitet i tynntarmsbiopsi anses for å være en god test, men den er komplisert på grunn av invasiv teknologi.
Genetisk analyse av laktasegenet anbefales som en primær test ved mistanke om laktoseintoleranse. Analysen kan enkelt utføres i en blodprøve, den er sensitiv og lett å tolke. En enkelt polymorfisme i laktasegenet bestemmer om personen mister laktaseaktiviteten.

Genotypen -13910 C/C er assosiert med utvikling av lav laktaseaktivitet etter småbarnsalderen.
Genotypen -13910 C/T, eller T/T er assosiert med normal laktaseaktivitet.

Prøvemateriale
Analysen krever minimum 3 mL EDTA-blod.

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Anne-Lise Bjørke Monsen
kst. overlege

Lab-info: Gonokokkantistoffer

Thu, 02 Sep 2010 12:55:18

Med virkning fra 12. juni vil Immunologisk seksjon, Avdeling for mikrobiologi og immunologi, ikke lenger utføre undersøkelse for gonokokkantistoffer, GK-KBR.
Analysen har nå utspilt sin rolle, og må vike for andre mer presserende analyser.

Diagnose av gonokokkinfeksjon gjøres nå, som tidligere, ved påvisning av agens i prøve som sendes til Bakteriologisk seksjon, AMI.

Einar Klæboe Kristoffersen
seksjonsoverlege
Immunologisk seksjon

Lab-info: Vurdering av glomerulær filtrasjon ved estimert GFR

Thu, 02 Sep 2010 13:10:18

Fra 26. juni 2006 vil Laboratorium for klinisk biokjemi automatisk rapportere estimert GFR for alle pasienter over 18 år som har fått analysert kreatinin i serum.

Bakgrunn
Kreatinin i serum er en funksjon av en persons muskelmasse og glomerulusfunksjon (GFR). Pga. stor variasjon i friske individers muskelmasse finnes et vidt referanseområde for kreatinin i serum. For å ta hensyn til dette er det utarbeidet formler for å estimere pasientens GFR-verdi. Vi vil benytte MDRD formel*. Denne beregner pasientens GFR som en funksjon av alder, kjønn og kreatininverdi. For pasienter med nyresykdom i stadium 3-5 gir formelen et mer nøyaktig bilde av pasientens nyrefunksjon enn bestemmelse av kreatininclearance.

Tolkning
MDRD formelen er utarbeidet på bakgrunn av data fra nyresyke pasienter og må derfor brukes med forsiktighet ved lett nedsatt eller normal nyrefunksjon. Det vil derfor ikke bli rapportert ut beregnede GFR-verdier når disse overstiger 60 mL/min/1,73m2. Ved høy alder, graviditet, sterkt avvikende kroppsstørrelse, sykdommer som fører til muskelatrofi og ekstreme vegetardietter er resultatene av GFR-estimering usikre. Pasienter av afroamerikansk opprinnelse har i gjennomsnitt større muskelmasse, og en må derfor multiplisere oppgitt verdi med 1,21 for å få korrekt GFR-estimat.
Bestemmelse av GFR ved iohexolclearance er gullstandard og skal benyttes ved behov for eksakte GFR-verdier.

Inndeling av nyresykdom hos voksne

Stadium	Funn	GFR (mL/min/1,73m2)	Utgitt GFR-estimat fra LKB (mL/min/1,73m2)
Stadium 1	Nyreskade og normal GFR	> 90	>60
Stadium 2	Nyreskade og lett nedsatt GFR	60-89	>60
Stadium 3	Moderat nedsatt GFR	30-59	30-59
Stadium 4	Alvorlig nedsatt GFR	15-29	15-29
Stadium 5	Nyresvikt	<15	0-15

Estimert GFR hos barn
GFR hos barn kan estimeres vha Schwartz og Counahan-Barratt metode. Den krever at man kjenner barnets høyde. National Kidney Foundations nettsider har en kalkulator som kan benyttes til å estimere GFR hos barn, se;
www.kidney.org/professionals/kdoqi/gfr_calculatorPed.cfm

*Modification of Diet in Renal Disease

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Kristin Moberg Aakre
lege i spesialisering

Råd fra Nyreseksjonen ved
Haukeland Universitetssykehus:

Anbefalt utredning og behandling av pasienter med redusert GFR (stadium 3-5)
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (stadium 3-5) har økt risiko for alvorlig kardiovaskulær sykdom og progresjon av nyresvikt. Blodtrykksbehandling bør inkludere ACE-hemmer eller angiotensin II reseptorblokker dersom disse tolereres. Obs fare for hyperkalemi og forverring av nyrefunksjon, særlig ved dehydrering og interkurrente sykdommer. Dosene bør initialt være lave.
Pasienter med proteinuri eller albuminuri har også økt risiko. Mengde proteinuri skal monitoreres. Protein/kreatinin-ratio eller albumin/kreatinin-ratio bestilles som u Protein og u Albumin(mikro) ved LKB.
Pasienter med nyoppdaget nyresvikt og samtidig hypertensjon eller proteinuri og samtidig hypertensjon bør utredes i samarbeid med nefrolog. Det samme gjelder for pasienter som har progredierende sykdom over kort tid (uker – få måneder).

Einar Svarstad
seksjonsoverlege
Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling

Lab-info: Ny analyse: gallesyrer i serum

Thu, 02 Sep 2010 13:14:44

En rekke sykdommer i lever og galleveier kan gi øket verdi av gallesyrer i sirkulasjon. Ved graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase er serum gallesyrer forhøyet i 90 % av tilfellene

Fra 2.mai 2006 vil Laboratorium for klinisk biokjemi utføre analysen gallesyrer i serum.

Graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase
Ved graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase, vil mengden av galle-syrer i sirkulasjonen øke. Dette vil kunne gi symptomer i form av generell kløe. Tilstanden oppstår i de fleste tilfellene i løpet av tredje trimester, er mest plagsom om natten og ofte er kløen lokalisert til håndflater og fotsåler. Hos noen få gravide vil økte gallesyrer også gi symptomer i form av steatoré og icterus. Økte gallesyrernivåer medfører øket risiko for tidlig fødsel, mekonium i fostervann, fosterdød og intrakraniell blødning.

Forekomst
I Sverige og Finland er tilstanden påvist hos ca. 1,5 % av gravide kvinner. Risikoen for å utvikle kolestase i et senere svangerskap er 80-90 %.

Indikasjon
Uforklarlig kløe hos gravide. Intrahepatisk kolestase med lignende sykdomsbilde kan også oppstå hos kvinner som står på østrogenholdige antikonsepsjonsmidler.

Tolkninger
En rekke sykdommer i lever og galleveier kan gi øket verdi av gallesyrer i sirkulasjon. Ved graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase er serum gallesyrer forhøyet i 90 % av tilfellene.
Øvrige leverfunksjons- og gallestaseparametre vil være forhøyet i varierende grad ( 25 til 60 % ) av tilfellene.

Referanseområde
< 10 m mol/L (fastende)

Prøvetaking
Prøvemateriale: 0,5 mL serum. Prøven må tas fastende om morgenen

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Kristin Moberg Aakre (sign)
lege i spesialisering

Lab-info: Gentest for alfa-talassemi

Thu, 02 Sep 2010 13:27:55

Ved Laboratorium for klinisk biokjemi utføres nå gentest for alfa-talassemi. Det er en ny analyse ved spørsmål om hemoglobinsyntesesvikt.

Hemoglobinsyntesesvikt omfatter hemoglobinopatier og talassemier. Ved hemoglobintyping (Hb-fraksjoner) påvises β-talassemi og hemoglobinopatier som sigdcelleanemi, HbC, HbD, HbE og bærertilstand for disse, mens diagnosen α–talassemi stilles ved gentest.

Ved rekvirering av hemoglobinsyntesesvikt eller hemoglobinfraksjoner vil LKB gjøre hemoglobin-typing og analyse av hematologiske celleparametre, og basert på en individuell vurdering av disse vil gentest for α-talassemi bli utført.

Ved analyse vil det bli undersøkt for de syv hyppigste α-talassemi-delesjonene, og dette dekker 95% av alle α-talassemier:

α-talassemi er verdens hyppigste enkeltgensykdom med høyest forekomst i tropiske og subtropiske strøk i Europa, Afrika og Asia. Over 95% skyldes delesjoner av hele eller deler av ett a-globin gen (a +-talassemi) eller begge (a 0-talassemi) som resulterer i redusert syntese av a-globin.

Friske individer har fire alleler (a a /a a ). Tap av et allel (-a /a a ) gir vanligvis ingen symptomer. Tap av to (--/a a , -a /-a ) kan gi lett hypokrom microcytær anemi. Tap av tre alleller (--/-a ) gir HbH sykdom med kronisk hemolytisk anemi av varierende alvorlighetsgrad. Tap av alle fire alleler (--/--) gir Hb Bart's hydrops foetalis med død intrauterint eller like postnatalt.

Enkelte, sjeldne punktmutasjoner eller mindre delesjoner vil ikke kunne påvises ved denne metoden, og tilstedeværelse av disse kan ikke utelukkes til tross for påvisning av normalt a-gen.

Indikasjon for utredning av hemoglobinsyntesesvikt
1) Mikrocytær anemi hos pasienter der jernmangel er utelukket
2) Hemolytisk anemi hvor andre årsaker til hemolyse er utelukket

Kliniske opplysninger inklusiv etnisk opprinnelse og jernstatus må oppgis.

Prøvemateriale: 2 x 3 mL EDTA-blod

Sverre Sandberg Aasne K. Aarsand
avdelingsleder konst. overlege

Lab-info: Nye referanseområder for tyroideaprøver

Thu, 02 Sep 2010 13:32:59

Fra 13.03. 2006 vil Hormonlaboratoriet gå over til en ny analysemetode og rutinemessig analysere Fritt tyroksin (FT4), Total tyroksin (T4), Total trijodtyronin (T3) og Thyroideastimulerende hormon (TSH) med Immulite 2000 fra Diagnostic Products Corporation.

Dette vil medføre en del mindre endringer i forhold til våre nåværende referanseområder for disse hormonanalysene.

Nye referanseområder vil være

Alder fom - tom	FT4, pmol/L	T4, nmol/L	T3, nmol/L	TSH, mIU/L
1 - 7 dager	29,6 - 79,2	115 - 399	2,7 - 8,0	1,8 - 9,7
8 - 21 dager	18,0 - 63,6	179 - 534	2,4 - 5,1	1,8 - 8,0
22 dager - 3 år	11,1 - 27,3	75 - 156	1,9 - 3,4	0,6 - 4,1
4 år - 10 år	10,3 - 24,5	78 - 151	1,8 - 3,5	0,5 - 3,5
11 år - 18 år	8,5 - 23,4	65 - 128	1,3 - 2,9	0,6 - 3,3
> 19 år	10,3 - 24,5	58 - 161	1,3 - 2,6	0,4 - 4,0

Referanseområdene for barn er basert på publisert litteratur (Elmlinger et al. Clin Chem Lab Med 2001; 39:973-9) og for voksne på produsentens angivelser.

Ernst A. Lien
avdelingsoverlege

Lab-info: Albumin kreatinin ratio og protein kreatinin ratio for kvantitering av albumin og protein i urin

Thu, 02 Sep 2010 13:39:19

Fra 19. 02. 06 vil Laboratorium for klinisk biokjemi oppgi mengden av albumin og protein i urin i forhold til mengde kreatinin. Analysene utføres i en enkel urinprøve (spoturin), og det er anbefalt å bruke morgenurin. Denne omleggingen medfører at det ikke lenger er nødvendig med urinsamling
for å kunne diagnostisere en patologisk proteinmengde i urinen.

Ved kvantitering av albumin og protein i spoturin finnes store døgnvariasjoner. Dette skyldes blant annet varierende fortynningsgrad av urinen. Ved samtidig måling av urin kreatinin og beregning av ratio, vil dette kompenseres. Bestemmelse av albumin kreatinin ratio og protein kreatinin ratio korrelerer godt med albumin og protein kvantiteringer gjort i samleurin.

Referanseområde og inndeling av unormal proteinmengde i urin

Referanseområde	0 – 2,5 mg albumin / mmol kreatinin
Mikroalbuminuri	2,5 – 30 mg albumin / mmol kreatinin
Proteinuri	> 30 mg protein / mmol kreatinin

Tolkning av analyseresultat
Pasienter med lav muskelmasse har lavere kreatinin utskillelse i urinen enn normalt, og hos disse kan en få overestimert albumin og protein kreatinin ratio.

Hvis en ønsker et estimat av døgnutskillelsen av protein i urinen hos voksne, kan en multiplisere analyseresultatet (angitt som mg albumin eller protein / mmol kreatinin) med en faktor på 10.
Nyrefriske kan få påvist falsk mikroalbuminuri etter fysisk aktivitet og ved hyperglykemi, urinveisinfeksjon, hematuri, feber, dehydrering og hjertesvikt.

Ved måling i en tilfeldig dagurin vil mengde albumin pr kreatinin oftest være høyere enn i morgenurin, og verdier på 5 mg/mmol vil derfor i mange tilfeller være normalt.

Rekvirering av albumin og protein samleurin
Kvantitativ måling av albumin eller protein i samleurin kan fortsatt rekvireres. "Albumin per tidsenhet" og "Protein i døgnurin" påføres under rubrikken "ANDRE ANALYSER". Urinvolum og samletid må oppgis.

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Lab-info: Ny analyse: Makroprolaktin

Thu, 02 Sep 2010 13:44:46

Fra 13.02.2006 vil Hormonlaboratoriet innføre ny metode for deteksjon av makroprolaktin i prøver som viser forhøyete verdier av prolaktin.

Prolaktin (PRL) finnes i serum i flere molekylære varianter, hvorav det meste foreligger i monomer form. Makroprolaktin karakteriseres som høymolekylære komplekser av PRL og IgG. Denne formen har antakelig liten eller ingen biologisk aktivitet, og den kliniske betydningen er uklar.

Forhøyete immunologisk målte verdier for PRL, som indikerer hyperprolaktinemi, er i ca 25 % av tilfellene funnet å skyldes økte nivåer av makroprolaktin. For å identifisere pasienter med forhøyete verdier av biologisk aktivt PRL, utføres polyetylenglykol (PEG)-felling av prøver med PRL-verdier over 1000 mIE/L.

Metode
PEG presipiterer IgG komplekser, deriblant makroprolaktin. Differansen mellom målt prolaktin i nativ prøve og i prøve etter PEG-felling indikerer mengden av høymolekylære prolaktinformer.

Analyseresultat
Prøver med prolaktinkonsentrasjon over 1000 mIE/L blir PEG-felt og reanalysert. Dersom analyseresultatet etter felling fortsatt er forhøyet, ansees å foreligge reell hyperprolaktinemi. Er analyseresultatet i normalområdet etter felling, foreligger makroprolaktinemi.

Hvis pasienten tidligere har fått påvist makroprolaktinemi, vil analysen ikke bli utført med mindre det ønskes av rekvirenten eller det foreligger spesielle problemstillinger.

Rekvirenten blir underrettet om resultatet av reanalysen 1-2 uker etter opprinnelig besvarelse.

Referanseområde for Prolaktin
Voksne menn: 53 - 360 mIE/L
Kvinner i fertil alder: 95 - 975 mIE/L
Postmenopausalt: 40 - 530 mIE/L

Ernst A. Lien
avdelingsoverlege

Endringar for å utvikle pasienttilbodet

Thu, 02 Sep 2010 14:48:46

Det går mot endringar i Kronstad DPS. Målet er å vidareutvikle pasienttilbodet slik at innbyggarane får eit tenestetilbod som er meir i tråd med dei behova befolkninga i opptaksområdet har.

- Målet er at Kronstad skal bli eit av dei beste storby-DPSa i landet! seier Kirsten Irene Stordal, klinikkdirektør for Kronstad DPS.

Ho understrekar at det også i dag blir arbeidd godt i dei ulike einingane i DPS’et.

- Men det må endringar til for å utvikle Kronstad til eit moderne lokalsjukehus innan psykisk helsevern, i tråd med dei føringane vi har fått frå staten og dei faglege endringane som skjer i resten av landet, seier Stordal.

Utviklinga av Kronstad DPS skal skje i samarbeid med brukarar, pårørande og samarbeidspartnarar.

Utfordringa for Kronstad DPS er mellom anna at tenestene ikkje er lokaliserte på same stad. Vidare har vi eit for omfattande tilbod innan delar av tenestene samstundes som vi manglar tilbod vi veit pasientane treng.

-Eg har stor forståing for at det kan opplevast vanskeleg for mange tilsette når vi no skal gå i gang med store endringar i organisasjonen, men målet er å vidareutvikle pasienttilbodet. Det er ein avgjerande premiss for det vidare arbeidet at dei faglege prioriteringane skal styre organiseringa, seier Stordal.

Pasientar og pårørande vil kunne merke at det blir endringar i tilbodet.

-Pasientane vil bli godt ivaretatt og få eit tilpassa behandlingstilbod. Det er utarbeidd eit informasjonsskriv til pasientar og pårørande.

Våren 2013 skal Kronstad DPS flytte inn i nytt bygg på Danmarksplass, og målet er at den nye organisasjonen skal være på plass før innflyttinga.
-Vi må bruke tida godt for å sikre ei god vidareutvikling av tenestetilbodet til alle pasientane våre, seier Stordal.

Kreftlege fekk PROFO-prisen 2010

Tue, 26 Feb 2013 10:12:19

Prostatakreftforeininga (PROFO) ga prisen til Rune Kvåle på grunn av hans arbeid med å belyse viktige sider ved prostatakreft.

Rune Kvåle er lege ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Haukeland universitetssjukehus.

Les meir her om tildelinga her.

Korleis blir vi påverka av årstidene?

Mon, 06 Sep 2010 09:24:41

Befolkingsstudiar har vist at humøret og åtferda til dei fleste menneske vert påverka av årstidene. Depresjon er ofte vanlegere om vinteren enn om sumaren i vestlege land. Vinterdepresjon vart beskrive for 25 år sidan, og kjenneteiknar tilbakevendande depresjon som fell saman med ei bestemt årstid.
Nicolas Øyane disputerer fredag 10. september ved Universitetet i Bergen med avhandlinga «Seasonal Changes in mood and behaviour in the general population - associations with mood, sleep and health risk factors». Dipsutasen går føre seg i auditorium 4 på Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91 kl 10.30.

Han har ved å sjå på data frå Helseundersøkinga i Hordaland (HUSK) mellom anna funne at store årstidsvariasjonar kan vera eit personlegdomstrekk som kan disponere for tilbakevendande depresjonar hos personar som samstundes er sårbare for depresjon.

Øyane vil og halde prøveforelesing torsdag 09. september kl 14.15 med temaet "Årstidsvariasjon i somatisk sykelighet, sykdomsforløp og død." Prøveforeleinga vert halde i auditorium 2 i same bygg.

Meir informasjon om avhandlinga kan ein finne i pressemeldinga frå UiB.

Helseeffektar av ekstrem skiftarbeidstid blant tunellarbeidarar

Mon, 06 Sep 2010 11:31:12

Forskarar ved mellom anna Universitetet i Bergen har undersøkt sjølvrapporterte helseeffektar av utvida arbeidstid hjå tunellarbeidarar på Spitsbergen.
Tunellarbeidarane arbeidde tre vekers skift med 10 timars arbeidsdag (21 dagar på, 21 dagar av og 10 timar på, 14 timar av). Arbeidarane fylte ut spørjeskjema med spørsmål om subjektive helseplager og sjølvrapporterte jobbkrav, jobbkontroll og meistring. Utfyllinga av skjema vart gjenteke tre gongar i løpet av ni månader. Studien syner at tunellarbeidarane hadde mindre eller same nivå av helseplager som normalbefolkinga i Noreg. Helseplagene auka ikkje utover i observasjonsperioden og det var ei lita auke i selvrapportert jobbkrav i undersøkingsperioden. Jobbkontroll og mestring var høg og endra seg ikkje. Dette tyder på at arbeidarane tolte denne krevjande skiftordninga godt, men gruppa kan ha vore selektert og soleis kan ein tenkje at resultata kan vera annleis i ein annan arbeidspopulasjon.

Studien er publisert i Industrial Health

Lab-info: Ny metode for Ciklosporin A

Mon, 06 Sep 2010 12:21:48

16. januar 2006 vil Laboratorium for klinisk biokjemi gå over til en ny analysemetode for konsentrasjonsbestemmelse av Ciklosporin A. Den nye analysemetoden, CEDIA plus, er mer spesifikk enn vår tidligere metode.

Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus bruker også denne metoden for måling av Ciklosporin A.

Referanseområde: Som tidligere 75 – 400 μg/L.

I forhold til vår tidligere analysemetode vil den nye metoden gi ca 20% lavere analyseresultat ved konsentrasjon < 450 μg/L og mindre endring ved konsentrasjon > 450 μg/L.

Laboratoriet utgir ikke analyseresultater < 40 μg/L (tidligere < 25 μg/L).

Prøvemateriale: 1 mL EDTA-blod
Utføres: Mandag til lørdag, kl 08 – 15

Sverre Sandberg
avdelingsleder

Jan Schjøtt
seksjonsoverlege
Seksjon for klinisk farmakologi

Lab-info: Falskt forhøyede glukoseverdier ved bruk av Ascensia Contour

Mon, 06 Sep 2010 12:46:38

Falskt forhøyede glukoseverdier ved bruk av Ascensia Contour hos pasienter som gjennomfører peritoneal dialysebehandling med dialysevæsken EXTRANEAL.

Ved bruk av Extraneal (Baxter, USA) passerer Icodextrin over i pasientens blod og metaboliseres til maltose. Pasienter som behandles med Extraneal, får falsk forhøyet glukoseverdi i blod ved måling på noen typer "små-apparater".
Apparater med dehydrogenase pyrroloquinolinequinone (GDH PQQ) som måleprinsipp, vil måle opptil 50-60% falskt forhøyede verdier.
Dette gjelder apparatet ASCENSIA CONTOUR (Bayer HealthCare) som i dag befinner seg ved alle sengeposter, operasjonsstuer, sykebiler og andre enheter ved Haukeland Universitetssykehus.

Glukosemåling som utføres ved Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB), enten ved Modular eller ved syrebaseapparatet ABL 725, påvirkes ikke av denne behandlingen.

For andre pasienter er ASCENSIA CONTOUR et godt egnet glukoseinstrument.

Må IKKE brukes hos pasienter som behandles med Extraneal peritoneal dialyse pga falskt forhøyede resultater.

Lab-info: Forandringer i analyse av glukose og ketoner i urin

Mon, 06 Sep 2010 12:30:52

Laboratorium for Klinisk Biokjemi vil fra 21.12.05 analysere glukose og ketoner i urin kun med en type urinstrimmel: Combur¹⁰ TestÒ M.

Denne testen utføres på alle uriner der analysen "U Strimmel" er rekvirert. Det er den samme type strimmel som brukes på sengepostene.

Strimmelen måler glukose og ketoner semikvantitativt. Begge målingene har en skala med negativ, +1, +2 og +3. For glukose tilsvarer + 3 en konsentrasjon på > 55 mmol/L.

Ved positiv glukose i urin har en tidligere også analysert prøven med en annen strimmel (Keto–Diabur test) som måler glukosekonsentrasjoner opp til 278 mmo/L. Å bruke en slik tilleggsundersøkelse vurderes nå som unødvendig. Glukose i urin blir for det meste undersøkt hos pasienter med diabetes, eller som screening av andre pasienter, og en er da mest interessert i om prøven inneholder glukose eller ikke.

Blodprøver til måling av serum glukose og HbA1C er mye bedre egnet til å følge opp diabetes pasienter. En nøyaktig konsentrasjonsmåling av glukose i urin er derfor ikke nødvendig.

Konklusjon

For måling av glukose og ketoner i urin rekvireres kun "U Strimmel"

Den tidligere analysen "U Diabetes: Glukose Ketoner" utgår fra LKBs repertoar.

Forandringene gjennomføres fra 21.12.05

Sverre Sandberg
avdelingsoverlege

Lab-info: Anti-LKM1

Mon, 06 Sep 2010 12:35:30

Anti-LKM1, til hjelp for diagnose og subtyping av autoimmun hepatitt.

Autoimmun hepatitt (AIH) inndeles i type 1 og 2, noe som blant annet bygger på påvisning av ulike typer autoantistoff. Type 1 er vanligst. Prevalensen av AIH type 2 er t til 5-30 per million. 80% av pasientene er kvinner og unge jenter. AIH type 2 er mer aggressiv enn type 1, og med raskere progresjon til cirrhose.

Ved AIH type 1 ses typisk ANA og/eller antistoff mot glatt muskulatur. Ved AIH type 2 ses typisk antistoff mot LKM (liver-kidney microsomes) type 1. Det er vist at anti-LKM1 oftest reagerer med cytokrom P450 2D6. Det kan se ut til at dette proteinet uttrykkes på overflaten av levercellene. Anti-LKM1 kan derfor være direkte involvert i patogenesen.

Anti-LKM1 kan også ses hos noen pasienter med HCV-infeksjon. Ved interferon-α behandling av disse overlappende tilfellene må det overvåkes nøye for autoimmun reaksjon mot leverceller. Omvendt kan immunosuppressiv behandling føre til forverring av HCV-hepatitt.

Metode: ELISA for påvisning av IgG-antistoff mot rekombinant humant cytokrom P450 2D6

Indikasjon: Mistanke om AIH type 2. Før interferon-α behandling av HCV-infeksjon

Prøvemateriale: 0,5 mL serum

Analyseresultat: Ratio <1,0       Negativ
                            Ratio 1,0 –1,4 Grenseområde
                            Ratio >1,4       Positiv

Diagnosen kan ikke fastsettes bare på grunnlag av antistoffundersøkelse, men kun etter samlet vurdering av klinikk og laboratoriefunn.

Einar K. Kristoffersen
Seksjonsoverlege ved Immunologisk seksjon

Lab-info: Anti-CCP (Cyclic Citrullinated Peptide)

Mon, 06 Sep 2010 12:43:41

nalyse av anti-CCP gir sammen med undersøkelse av reumatoid faktor (Latex-RF) høyere spesifisitet for diagnosen reumatoid artritt enn undersøkelse av reumatoid faktor alene. Dette gir muligheter å stille diagnosen reumatoid artritt tidligere i sykdomsforløpet.

Diagnosen reumatoid artritt (RA) forutsetter en samlet vurdering av kliniske, radiologiske og serologiske funn. Tidlig diagnose kan forbygge leddskade hos pasienter med reumatoid artritt.
Antistoff mot citrullinerte proteiner synes å spille en rolle i initiering og progresjon av reumatoid artritt.

Tilstedeværelse av antistoff mot citrullinerte proteiner er korrelert til erosiv leddsykdom og vil, særlig i høye titer, kunne tjene som prediktor for erosiv sykdom. Positiv anti-CCP er også observert hos pasienter med psoriasis artritt assosiert med erosiv arteritt og multippel ledd-affeksjon.

Prevalens av anti-CCP antistoff i juvenil reumatoid artritt (JRA) er lav. Tilstedeværelse av anti-CCP i JRA er assosiert med affeksjon av flere ledd og erosiv sykdom.

Metode: Anti-CCP påvises ved hjelp av ELISA teknikk. Som antigen                benyttes et syntetisk fremstilt syklisk citrullinert peptid

Indikasjon: Mistanke om reumatoid artritt

Prøvemateriale: 0,5 mL serum

Analyseresultat:    < 20 Negativ
                            20-39 Svak positiv
                            40-59 Moderat positiv
                              ≥ 60 Sterk positiv

Einar K. Kristoffersen
Seksjonsoverlege ved Immunologisk seksjon

Lab-info: Ny analyse: Cøliakiassosiert vevstyping (HLA-DR/DQ)

Mon, 06 Sep 2010 12:18:18

Immunologisk seksjon påviser nå vevstyper assosiert med cøliaki.

Cøliaki er en underdiagnostisert kronisk inflammatorisk tynntarmssykdom forårsaket av permanent hypersensitivitet for gluten. Sykdommen har multifaktoriell etiologi. Den har også en sterk genetisk komponent. Immunresponsen medieres trolig av T-lymfocytter, som gjenkjenner glutenproteiner presentert av spesielle vevstypemolekyler på tarmepitelet, nærmere bestemt av HLA-klasse II-molekylene HLA-DQ2 eller -DQ8.

Over 95 % av cøliakipasienter uttrykker DQ2 enten ved å ha haplotypen HLA DR3-DQ2, eller ved å være heterozygote for HLA DR5-DQ7/DR7-DQ2.
1-5 % av cøliakipasienter har haplotypen HLA DR4-DQ8.

Indikasjon:
Testen er et supplement til etablert cøliakidiagnostikk, og er spesielt nyttig i vanskelige tilfeller der undersøkelse av tynntarmsbiopsi og analyse av antistoff mot vevstransglutaminase (anti-TG2) ikke har gitt diagnostisk avklaring.

Analyse av cøliakidisponerende HLA-gener kan anbefales som ledd i screening av asymptom-atiske individer som tilhører en risikogruppe for utvikling av cøliaki: førstegradsslektninger av pasienter med verifisert cøliaki, pasienter med diabetes mellitus type I, osteoporose, dermatitis herpetiformis, autoimmune thyroideasykdommer, selektiv IgA-mangel, Downs syndrom og Turners syndrom.

Analyseresultat:

	Resultat av HLA-analyse
	DQ2-positiv	DQ-8 positiv	*DQ2- og DQ8-negativ*
anti-TG2 positiv	Cøliaki svært sannsynlig	Cøliaki svært sannsynlig	Cøliaki lite sannsynlig
anti-TG2 negativ	Cøliaki mulig	Cøliaki lite sannsynlig	Cøliaki svært lite sannsynlig

Tolkning:
Sannsynligheten for cøliaki etter analyser av IgA-antistoff mot vevstransglutaminase (TG2) og cøliakidisponerende HLA-gener.
DQ2 og DQ8 er utbredt i normalbefolkningen. Påvisning av en vevstype som er assosiert med cøliaki har derfor lav positiv prediktiv verdi.

Om man derimot ikke påviser en slik vevstype, er det et funn som har en negativ prediktiv verdi på over 95 %, da cøliaki sjelden påvises hos individer som ikke uttrykker DQ2 og/eller DQ8. Dette betyr at en positiv test alene aldri er diagnostisk for cøliaki, mens en negativ test utelukker cøliaki med så stor grad av sikkerhet at pasienten i en del tilfeller kan spares for videre utredning.

Prøvemateriale: 3 mL EDTA-blod

Einar K. Kristoffersen
Seksjonsoverlege ved Immunologisk seksjon

Lab-info: Nye referanseområder for hematologiske analyser

Mon, 06 Sep 2010 12:14:24

Basert på et nordisk samarbeid blir det fra 13. november 2005 etablert nye felles referanseområder for hematologiske analyser for voksne.
Vi gjør oppmerksom på at endringene er små, og vil neppe ha noen klinisk betydning.

Blod	Kjønn	Nye referanseområder	Enhet
B-Erytrocytter	kvinner	3,9 – 5,2	10¹²/L
	menn	4,3 – 5,7	10¹²/L
B-Hemoglobin	kvinner	11,7 – 15,3	g/dL
	menn	13,4 – 17,0	g/dL
B-EVF	kvinner	0,35 – 0,46
	menn	0,40 – 0,50
B-Trombocytter	kvinner	165 – 387	10⁹/L
	menn	145 – 348	10⁹/L
B-MCV		82 – 98	fL
B-MCH		27 – 33	pg
B-MCHC		32 – 36	g/dL

Det er foreløpig ingen endring i referanseområdet for B-Leukocytter og det samme gjelder referanseområder for barn.
Mer informasjon om de fellesnordiske referanseområdene kan hentes på: www.furst.no/norip/, eller Nordin et al, Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 385 – 398.

Lab-info: Vitamin D - ikke fryseprøve

Mon, 06 Sep 2010 13:05:16

Prøver til måling av 25(OH)Vit D og 1.25(OH)2Vit D
behøver ikke lengre fryses før forsendelse.
Analysen utføres i serum og 1 mL serum er tilstrekkelig for begge målingene.

NYTT REFERANSEOMRÅDE

25(OH)Vit D: 50 - 113 nmol/L
1.25(OH)2Vit D: 50 - 110 pmol/L

Øvre referansegrense er nedjustert i henhold til leverandørens opplysninger.

Vitamin D er et sentralt hormon i kalsium-metabolismen. Det har i tillegg en viktig rolle i mange andre prosesser i kroppen.
Mange anbefaler kosttilskudd av Vitamin D dersom serum-konsentrasjonen av 25(OH)Vit D er lavere enn 50 nmol/L.
Den øvre grensen for referanseområdet er "uskarp" og rikelig inntak av Vitamin D som kosttilskudd kan gi høyere verdier uten at dette er forbundet med sykdom.

Den biologisk aktive substansen,1.25(OH)2Vit D, dannes i nyrene ved 1α-hydroxylering av 25(OH)Vit D.
1α-hydroxyleringsreaksjonen påvirkes av kalsium og fosfat i serum og parathyroideahormon (PTH). 25(OH)Vit D dannes i leverceller fra forstadier/previtaminer som er tilført gjennom kosten eller dannet i huden ved hjelp av UVB-stråler.
25(OH)Vit D forekommer i vesentlig høyere konsentrasjon i serum enn 1.25(OH)2Vit D, og kan betraktes som kroppens lager av Vit D. Imidlertid har 25(OH)Vit D liten biologisk aktivitet (1/500 del av aktiviteten til 1.25(OH)2Vit D).

Måling av 1.25(OH)2Vit D og 25(OH)Vit D kan være indisert ved utredning av en rekke sykdommer: tarmlidelser, leversykdommer, nyresykdommer, osteoporose/osteomalasi
og ved sviktende kosthold. Mangel på 1.25(OH)2Vit D kan føre til sekundær hyperparathyroidisme.

Serumkonsentrasjon av 1.25(OH)2Vit D og 25(OH)Vit D er avhengig av:

Sollys, ultraviolett lys med bølgelengde 290-315 nm
Inntak av de fettløslige Vit D-forstadiene gjennom kosten
Resorpsjon fra tarmen er blant annet avhengig av tarm-
funksjon, alder og hormonell styring gjennom PTH og
østradiol
Leverfunksjon (25-hydroxylering)
Nyrefunksjon (1α-hydroxylering)
Bindingsproteiner. Vitamin D og de hydroxylerte formene er fettløselige. Mer enn 99% er bundet til transport-proteiner i serum

Lab-info: Ny analyse - Erytropoietin, EPO

Mon, 06 Sep 2010 12:10:15

Hormonlaboratoriet vil fra 24. oktober 2005 ta i bruk en immunometrisk metode for å måle erytropoietin.

Erytropoietin er et glukoproteinhormon. Det regulerer differensiering og proliferasjon av stamcellene i benmargen slik at disse utvikler seg videre til erytroblaster og erytrocytter. Erytropoietin produseres i hovedsak i nyrene og i en liten grad (<10%) i leveren. Redusert oksygentilførsel, som oftest pga anemi og hypoxi, stimulerer frisetting av erytropoietin.

Indikasjoner
Ved utredning av uklare anemitilstander og ved erytrocytær polycytemi er det aktuelt å måle erytropoietin.

Tolkninger
Forhøyet erytropoietin ses blant annet ved jernmangelanemi, redusert blodtilførsel til nyrene (for eksempel etter blodtap) og hemoglobinopatier med redusert affinitet til oksygen. Ved sekundær polycytemi, som skyldes hypoxi grunnet bl.a. røyking, tumor, lungefibrose og andre kroniske lunge- og hjertesykdommer, kan en finne forhøyete erytropoietinverdier som årsak til økt erytropoese.

Lave erytropoietinverdier kan ses ved nyresvikt og myeloproliferative sykdommer som forårsaker økt erytropoese.

Referanseområdet
Kvinner og menn: 3,7-31,5 IE/L.

Prøvetaking
Prøvemateriale: 0,5 mL serum.
Det er døgnvariasjon i utskillelsen av erytropoietin, derfor anbefales det at prøven tas om morgenen, mellom kl 07.30 og 12.00. Hemolyse kan gi feile måleresultat.

Lab-info: Waalers reaksjon

Mon, 06 Sep 2010 12:39:28

Fra og med 1. mai 2005 vil Immunologisk seksjon ikke utføre Waalers reaksjon for påvisning av reumatoid faktor.

Reumatoid faktor blir fortsatt undersøkt med latex partikler dekket av humant IgG, (Latex RA test). Verdier større enn 25 IU/mL er å betrakte som positiv.

I tillegg vil seksjonen utføre undersøkelsen Anti-CCP, som påviser antistoffer mot cyclisk citrullinert peptid. Det er hevdet at Anti-CCP er mer spesifikt for diagnosen reumatoid artritt enn påvisning av reumatoid faktor.

Anti-CCP utføres i serum.

Analyseresultatet blir utgitt som en absorbans ratio med følgende referanseområde:

Negativ: <0,95
Grenseområde: 0,95 – 1,0
Positiv: >1,0

Latex RA test og Anti-CCP utføres med teknikker som er mindre arbeidskrevende enn Waalers reaksjon. Det vil frigjøre tid til å utføre andre viktige immunologiske undersøkelser.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Immunologisk seksjon,
telefon 55 97 46 38.

Lab-info: Ny metode for måling av Gastrin

Mon, 06 Sep 2010 11:59:29

I humant plasma forekommer flere varianter av gastrin med ulik molekylvekt (blant annet G17 og G34). Mengdeforholdet mellom de ulike gastrinformene kan variere mellom pasienter, og av den grunn er det best å gi opp mengde gastrin i vektenheter, ikke i molare enheter.

7. mars 2005 vil Hormonlaboratoriet gå over til en ny metode for måling av gastrin i serum. Hormonlaboratoriet vil derfor etter overgangen til ny metode oppgi resultatet i pg/mL.

Nytt referanseområde for gastrin i serum er: 13 - 115 pg/mL (4,8 - 54,8 pmol/L)

Referanseområdet for den tidligere brukte metoden < 50 pmol/L. Omregning kan skje etter formelen: pg/mL x 0,47664 ≈ pmol/L, basert på molekylvekten for gastrin G17. Intra-assay CV er <5 % og total CV <10% for den nye målemetoden for gastrin.

Spesielle forhold ved prøvetaking
Volum: 0,5 mL serum. Prøven tas fastende og sentrifugeres innen 1 time. Serum overføres til plastrør, fryses og sendes frosset på tørris.

Tolkninger
Hovedindikasjonen for måling av gastrin er mistanke om gastrinom eller Zollinger-Ellison syndrom. Høy gastrin kan også forekomme ved cancer eller ulcus i magesekken. Ved behandling med H2-reseptorblokkere eller protonpumpeinhibitorer er hypergastrinemi et svært vanlig funn.

For høye verdier forekommer også ved atrofisk gastritt, ved nyresvikt og etter vagotomi. Måltider og stress øker også gastrinutskillingen. Lave verdier forekommer etter operativ fjerning av antrumdelen av magesekken, som for eksempel etter Whipples operasjon, og ved hypothyreose.

Lab-info: Fibrinmonomerer utgår av analyserepertoaret

Mon, 06 Sep 2010 12:02:47

Analyse av fibrinmonomerer har begrenset diagnostisk nytteverdi.
Fibrinmonomerer utgår av analyserepertoaret fra og med 14. februar.

Analyse av fibrinmonomerer (etanolgeltest) er en manuell, semikvantitativ metode for påvisning av fibrinmonomerer/løselig fibrin i citratplasma. Måling av fibrinmonomerer har vært brukt for å påvise DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon og fibrinolyse). Det er ikke dokumentert i kliniske studier at påvisning av fibrinmonomerer gir noen tilleggsinformasjon ved mistanke om aktivert koagulasjons-system sammenlignet med D-dimer. Den kliniske nytteverdien er derfor omdiskutert.

Fibrinmonomerer påvises ikke direkte i plasma, men tilsetting av etanol gir en utfelling av fibrin i plasma med dannelse av gel/koagel som bedømmes visuelt. Analysen har dårlig spesifisitet og påvirkes blant annet av akuttfasereaksjoner. Den er lite sensitiv og svært følsom for prøvetaking og andre preanalytiske forhold. Mengden fibrinogen og fibrindegraderingsprodukter kan påvirke analyseresultatet.

Konklusjon:

Analyse av fibrinmonomerer har begrenset diagnostisk nytteverdi. Fibrinmonomerer utgår av analyserepertoaret fra og med 14. februar

Folia Haematol Int Mag Klin Morphol Blutforsch. 1988;115(3):278-83
Scand J Haematol 1975; 15:153-60 og
Breen FA Jr. Am J Med 1977; 62:795.
Thromb Haemost 2001; 86:1204-9

Lab-info: Ny metode for analyse av CRP

Mon, 06 Sep 2010 12:06:10

Endring av nedre måleområde fra 10 mg/L til 1 mg/L. Nytt referanseområde: < 5 mg/L.

Analyse av C-reaktivt protein, CRP, har hittil vært utført med to analysemetoder:

Mikro-CRP med måleområdet 0,5 - 10 mg/L,
CRP med måleområdet > 10 mg/L.

Fra og med 31. 01. vil de to metodene bli erstattet av én CRP-metode med utvidet måleområde > 1 mg/L.

Endringen fører til at analyseresultat som tidligere er oppgitt i området 0,5 - 1 mg/L etter analyse med mikro-CRP-metoden, heretter blir oppgitt som < 1 mg/L.

Analyseresultater for CRP som tidligere ble oppgitt som < 10 mg/L, vil heretter bli tallfestet ned til 1 mg/L.

Nytt referanseområde: < 5 mg/L

Indikasjoner for å utføre analysen er ikke endret. Den nye metoden medfører ingen endring av prøvematerialet eller prøvevolum.

Lab-info: Testosteron i serum

Mon, 06 Sep 2010 11:56:32

Fra 10. januar 2005 vil (total) testosteron i serum bli analysert med en ny automatisert antistoffbasert metode. Det blir gjort noen mindre justeringer i referanseområdet.

Den nye metoden medfører ingen endringer for prøvetaking eller analysematerialet. Testosteron i serum vil nå bli analysert daglig.

Vi vil anbefale at det samtidig rekvireres seksualhormonbindende globulin (SHBG) fordi hoveddelen av testosteron i plasma er bundet til SHBG (ca 60%), og SHBG- nivået viser stor interindividuell variasjon. Voksne menn har normalt kun ca 2% av testosteronet ubundet (fritt).

Anbefaling ved rekvirering og tolking av analyseresultatet

Normalområdene som angis for barn rundt puberteten er kun veiledende. Ved vurdering må det tas hensyn til hvor langt pasienten er kommet i sin pubertetsutviklingen.
Ved mistanke om hypogonadisme hos menn anbefales det å rekvirere testosteron, SHBG, LH, FSH og prolaktin (+ østradiol hvis gynekomasti).
Hos menn anbefales å måle testosteron i morgenprøver fordi testosteron-nivået viser en klar døgnvariasjon, med inntil 50 % høyere morgenverdi. Testosteron/SHBG - ratio mindre enn 0,2, vil som oftest indikere mangel på testosteron.
Hos kvinner med menstruasjonsforstyrrelser med hirsutisme / virilisering anbefales prøve i tidlig folikkelfase, dvs. dag 2 - 5 i menstruasjonssyklus.

LH, FSH, testosteron, SHBG, androstendion og DHEA-sulfat er aktuelleanalyser som første ledd i utredning.

Lab-info: Erytrocytt-folat utgår av analyserepertoaret

Mon, 06 Sep 2010 11:21:41

Ved utredning av folatmangel har folat i erytrocyttene (E-Folat) vært sett på som beste mål på folatstatus.
Den diagnostiske verdien av E-Folat-test vurderes å være for dårlig med dagens tilgjengelige metoder.

Ved utredning av folatmangel har folat i erytrocyttene (E-Folat) vært sett på som beste mål på folatstatus.

Den diagnostiske verdien av E-Folat-test vurderes å være for dårlig med dagens tilgjengelige metoder.

For analyse av folat i serum (S-Folat) har vi målemetoder med god analytisk presisjon og riktighet.
Korttidsvariasjon i folatstatus fanges bedre opp av S-Folat enn av E-Folat.

Homocystein i plasma (P-Homocystein) er en god indikator for folatstatus i celler og vev.

Konklusjon:

For undersøkelse av folatstatus har analysen E-Folat en usikker diagnostisk verdi
E-Folat utgår derfor av analyserepertoaret fra og med 10. 01. 2005
S-Folat sammen med P-Homocystein er tilstrekkelig for diagnostikk av folatmangel

Dersom vi mottar prøver til analyse av E-Folat vil rekvirenten få tilbakemelding om at E-Folat av medisinske grunner ikke lenger blir analysert.

Fantasifull makeover

Tekst og foto: Anette Hellstrøm — Wed, 08 Sep 2010 15:36:50

I tunnel 67 på Haukeland universitetssjukehus, omgitt av nakne, kvite veggar, står sju oppslukte kunstnarar og dekorerer. – Det gir ei god kjensle å få lov til å bidra, seier primus motor Siv Gørbitz.

PGVtYmVkIGhlaWdodD0iMzgzIiB0eXBlPSJhcHBsaWNhdGlvbi94LXNob2Nrd2F2ZS1mbGFzaCIgd2lkdGg9IjUxMCIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3LmZsaWNrci5jb20vYXBwcy9zbGlkZXNob3cvc2hvdy5zd2Y/dj03MTY0OSIgZmxhc2h2YXJzPSJvZmZzaXRlPXRydWUmYW1wO2xhbmc9ZW4tdXMmYW1wO3BhZ2Vfc2hvd191cmw9JTJGcGhvdG9zJTJGaGF1a2VsYW5kJTJGc2V0cyUyRjcyMTU3NjI0NzY2MDYyMjU5JTJGc2hvdyUyRiZhbXA7cGFnZV9zaG93X2JhY2tfdXJsPSUyRnBob3RvcyUyRmhhdWtlbGFuZCUyRnNldHMlMkY3MjE1NzYyNDc2NjA2MjI1OSUyRiZhbXA7c2V0X2lkPTcyMTU3NjI0NzY2MDYyMjU5JmFtcDtqdW1wX3RvPSIgYWxsb3dGdWxsU2NyZWVuPSJ0cnVlIiBvcmlnaW5hbFBhdGg9Imh0dHA6Ly93d3cuZmxpY2tyLmNvbS9hcHBzL3NsaWRlc2hvdy9zaG93LnN3Zj92PTcxNjQ5IiBvcmlnaW5hbEF0dHJpYnV0ZT0ic3JjIiAvPg==

Det var eit besøk på sjukehuset for to år sidan som gav grobotn for Gørbitz sin idé;

– Eg gjekk gjennom korridorane og syntes det såg stusseleg ut. Her må det kunne gå an å gjere noko, tenkte eg, og fekk for meg at dugnad ikkje berre må gjelde for idrettslag, men at det kan brukast på andre arenaer og, seier ho.

Gørbitz sitter til vanleg som bystyremedlem for FrP, men understrekar at oppussingstiltaket er utan politiske undertonar. Med seg på laget har ho samla seks vener som deler same dugnadsfilosofi, og med litt hjelp i frå Clas Ohlson og Flügger Farve har dei utstyr på plass til å få gjennomført planen deira.

Eldsjeler
Kalde, kvite veggar blir dekt av turkis, grønt, blått og gult. Kjente og kjære figurar som Tingeling, Bambi og Super Mario kommer til liv, samstundes som nye karakterar blir introdusert.

- Her har du ein fisk som steiker boblar under vatn, ler Tove Christoffersen. Ho har tatt med seg mannen sin Øistein og sonen Jan Egil på måledugnad. Til vanleg jobbar ho som spesialist sjukepleiar på Kvinneklinikken, og har lenge vore venninne med Gørbitz.

- Det er klart vi må stille opp på slike prosjekt. Når vi er på jobb har vi så mykje å henge fingrane i at vi har nok med arbeidet vi gjer der. Men det er viktig å sette av litt tid på å hjelpe til andre plasser også, forklarar Christoffersen.

Utfordrar andre til dugnad
Det er ein uoverkommeleg oppgåve å måle heile tunnel 67, for ikkje å snakke om alle dei andre triste korridorane som går under Sentralblokka. Gørbitz håper difor å kunne utfordre andre til å måle eit strøk.

- Viss eg, som er ein av 250 000 menneskjer i denne byen, kan få dette til – så kan alle få det til, seier Gørbitz.

Ønskjer du å gjere ein innsats kan du kontakte Siv Gørbitz for meir informasjon: 98 400 284.

Korleis behandle tidleg psykose?

Linda Hilland — Thu, 09 Jun 2011 10:49:38

- Det vanskeleg for oss behandlarar å skilje kva som er rus og kva som er psykose. Vi er stadig på jakt etter kva som er den underliggjande årsaka. Fører rus til psykose eller omvendt, spør psykologspesialist Else-Marie Løberg.
9. og 10.september blir det arrangert ein nasjonal arbeidskonferanse i Bergen om korleis ein skal behandle pasientar med tidleg psykose.

- Det er særs utfordrande å behandle pasientar som både har psykose- og rusproblem, fortel Løberg som jobbar ved Forskingsavdelinga og Bup Fana i Psykiatrisk divisjon ved Haukeland universitetssjukehus.

Forskarar i verdstoppen
Derfor har ein invitert professorar i verdstoppen innan psykosefeltet, som australske David Kavanagh, for å få oppdaterte innspel knytt til behandling og oppfølging av denne pasientgruppa.

- Det er viktig for oss å få ein god fagleg diskusjon rundt dette temaet, og vi har derfor ein plenumsdebatt under konferansen med tittelen " Korleis forstå og behandle samtidig rus og psykose?"

- Vi som behandlarar har dagleg vanskar med å behandle og diagnostisere pasientar med psykose- og rusproblem. Vi ser at ein høg del av pasientane som kjem inn på psykiatrisk akuttmottak med psykose også har rusproblem som er knytt til blant anna amfetamin og cannabis, seier Løberg.

Heilskapeleg behandling
Ho seier at målet er å få til ein god og heilskapeleg behandling for denne pasientgruppa.
- Mange pågåande forskingsprosjekt har akkurat denne pasientgruppa i søkelyset, og vi håper at resultata av desse prosjekta kan gje oss den kunnskapen vi treng for å gi pasientane optimal behandling, seier Løberg.

Eit anna tema som blir tatt opp på konferansen er bipolare lidingar, som Michael Berk skal snakke om. Den australske professoren har publisert over 200 vitskapelege artiklar om den psykiske lidinga. Fagfolk og ledere innan psykisk helsevern frå heile landet skal også bruke konferansen til å dele erfaringar med korleis ein har følgt opp pasientar med tidleg psykose.

250 deltakarar
Over 250 deltakar frå både psykiatrien og rusfeltet deltek på konferansen som vert arrangert av Avdeling for psykose, Psykiatrisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, TIPS Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus og TIPS - Regionalt Nettverk Klinisk Psykoseforskning HelseVest ved Stavanger Universitetssjukehus.

Første spadestikk for nye Kronstad DPS

Linda Hilland — Fri, 10 Sep 2010 10:21:31

No startar bygginga av eit nytt moderne psykiatrisk lokalsjukehus på Danmarksplass.

– Målet vårt er å gje pasientane eit betre og meir individuelt tilpassa behandlingstilbod i nærleiken av der dei bur, seier Kirsten Stordal, klinikkdirektør ved Kronstad DPS.

I strålande solskinn sette administrerande direktør Stener Kvinnsland spaden i jorda for å markere at bygginga av eit nytt psykiatrisk lokalsjukehus er i gang.

- Vi gler oss veldig til å få samla heile Kronstad DPS i eit felles bygg som skal stå ferdig sommaren 2013, sier klinikkdirektør Kirsten Stordal her saman med Kvinnsland på byggeplassen like ved Bybanestoppet ved Danmarksplass.

Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) er i dag spreidd på ulike stader i Bergen og omegn. I løpet av sommaren 2013 skal heile Kronstad DPS samlast i det nye bygget på Danmarksplass.
- Nye Kronstad DPS skal innehalde psykiatrisk døgntilbod, dagtilbod, poliklinikk og ambulant verksemd til 80.000 vaksne over 18 år, seier Stordal.

Lett tilgjengeleg
I tråd med føringar i frå staten skal eit DPS lokaliserast lett tilgjengeleg for befolkninga i opptaksområdet. Tomta på Krohnsminde er sentralt plassert og lokalsjukehuset er lett å nå med bybanestopp like utanfor inngangsdøra både for pasientar, pårørande, tilsette og samarbeidspartnarar.

Omtrent slik kjem bygget til å sjå ut. Her kan du sjå fleire bilete av nye Kronstad DPS som er det største byggeprosjektet til Haukeland universitetssjukehus etter Sentralblokka og Laboratoriebygget.

Samarbeid mellom rus og psykiatri
I tillegg til Kronstad DPS skal det nye bygget også innehalde einingar frå Avdeling for Rusmedisin.
- Fire poliklinikkar pluss ein dagavdeling skal inn i bygget. Dette er einingar som tidlegare har vore spreidd. Det vil bety mykje for oss å få eit stort og samla fagmiljø og det er særs viktig i forhold til samarbeidet mellom rus og psykiatri, seier Ola Jøsendal, leiar ved Avdeling for rusmedisin.

På storleik med Bergen tinghus
Nybygget på Danmarksplass blir på om lag 11.700 kvadratmeter fortdelt på seks etasjar. Det vil seie på storleik med Bergen tinghus.
– Vi har lagt stor vekt på at nybygget skal få ei utforming som tar omsyn til å redusere støy frå trafikken. Alle pasientrom er plassert med fasaden vendt bort frå Fjøsangervegen, fortel prosjektleiar Halfdan Wiberg.

Vektlegg godt inneklima
Altanar, verandaer og takterrasser vert bygd for å kompensere for eit avgrensa uteområde for pasientane. I tillegg vert det bygd ein bakhage og Nord for bygget vil ein etablere eit større offentleg torg i samråd med Grøn etat i Bergen kommune. Torget er på storleik med Tårnplass.

- Det er svært viktig for oss å skape eit inneklima som kompenserer for den luftforureininga som spesielt biltrafikken på Danmarksplass lager. Derfor har vi stort fokus på å reinse lufta, seier Wiberg.