Intervju med to einingsleiarar 

Tekst og foto: Jarle Pedersen 

Hvordan er det egentlig å gå fra det private næringsliv til Helse Bergen? To av våre enhetsledere har litt over ett års fartstid i Helse Bergen og Hospitaldrift etter at de meldte overgang fra det private næringsliv til sykehussektoren. Sørvisen har hatt en samtale med dem om forskjeller og likheter mellom det de kom fra og det de kom til.

Vi innleder med å spørre om på hvilken måte de opplever overgangen fra det private næringsliv til å jobbe i offentlig sektor. Begge peker på at konkurranseelementet som drivkraft ikke er til stede på samme måte her. Konkurransen om kundene krever en kontinuerlig endring og en stadig benchmarking mot de viktigste konkurrentene. Jørn nevner overgangen fra en fl at organisasjonsstruktur, med liten ledelse og sentraliserte fellesfunksjoner, som en vesentlig forskjell.

Ledelsesmessig synes Frode at overgangen er merkbar i forhold til at kravet om økt inntjening er erstattet med kravet om å holde budsjett. For Jørn er fagets posisjon også en viktig endring. Sikkerhet som fag er grunnlaget for virksomheten i Securitas, i Helse Bergen er det viktig nok, men likevel en støttefunksjon for Helse Bergens hovedoppgave.

Hva har overrasket deg mest ved å jobbe i Helse Bergen? Vi er åpne for både det positive og det negative.

Jørn er klar på at vaktkulturen, det vil si hvordan man forholder seg til personer som det er nødvendig å gripe inn overfor, er mye “mykere” i Helse Bergen. Han synes det er fl ott at vekterne er i stand til å erkjenne at de personene du møter på et sykehus som regel er i en svært spesiell og ofte vanskelig situasjon, og at de avpasser reaksjonsformen til det.

Frode synes opplevelsen av at Helse Bergen ikke bare er en arbeidsplass, men nærmest et selvstendig samfunn, var overraskende, og det positive er at dette store komplekse systemet stort sett er velfungerende. Litt malurt i begeret heller Frode når han påpeker at båstenkningen fortsatt eksisterer i for stor grad, og at man er for lite opptatt av å “spille hverandre gode”.

Kan vi lære noe av måten man tenker og jobber på i det private næringsliv? Frode nevner den før omtalte båstenkningen, og den innadvendte holdningen som knytter seg til dette, som noe du ser lite av i det private næringsliv. De retter blikket mot brukerne, og det burde nok vi også gjøre i større grad. Jørn har erfaring med at det i det private næringsliv tenkes effektivitet i alle ledd, og at beslutningsprosesser er mindre omstendelig enn det han opplever i Helse Bergen. Samtidig ser han at sykehus som system har behov for å være mer robust, og mer forberedt på å håndtere krisesituasjoner, enn en privat virksomhet, og slik sett kanskje må tåle noe manglende effektivitet i en ordinær driftssituasjon.

Temaet sørvis er allerede nevnt, er vi flinke nok på dette området? Her er Jørn og Frode enige om at de helst vil uttale seg om egen enhet, og at de opplever at både Telefoni og Sikkerhet yter god sørvis.

Avslutningsvis spør vi hvilke utfordringer de ser for seg videre framover, i egen enhet og ellers i Helse Bergen? Frode er fort tilbake til sørvis, som han mener har et stort forbedringspotensiale i Helse Bergen. Vi er ikke avhengige av å vinne kunder, slik man er i det private næringsliv, derfor ser vi ofte at det ytes god sørvis i en del av organisasjonen, men så stopper det hele i neste ledd. Da blir ikke brukernes totalopplevelse av Helse Bergen særlig god.

Jørn er opptatt av holdningen i forhold til sikkerhet hos de ansatte i Helse Bergen. Han ser behovet for å ha fokus på holdningsskapende arbeid, som han også erkjenner er en evigvarende prosess. Målet er et tryggere sykehus, og det er de ansatte selv gjennom sine holdninger som bestemmer hvor trygt sykehuset skal være.